VALGKOMMENTAR: Det er lav temperatur i valgkampen, og mange er bekymret for lav valgdeltakelse. Ikke stem fordi noen forteller deg at det er en forbasket plikt. Stem dersom du tror det kan gjøre bygda di til et bedre sted å bo.
- Her er det tamt, gitt. Det er nesten ingen forskjell på partiene, forteller en lokalpolitiker i Nord-Trøndelag. Selv kunne han tenke seg raskere fremdrift i utredningen av flomfaren i kommunen, men kan ikke på sparket komme på andre kontroverser.
Lytterne til NRK Hedmark Oppland fikk kanskje med seg ordføreren i Elverum denne uken: — Alle partiene er jo enige om hva som er viktig, sa han.
Det borger ikke godt for kraftutvekslinger på det lokale torget de neste par ukene.
“Kanonene dundret” imidlertid under den partipolitiske debatten på Jessheim, melder Romerikes Blad, som refererte til både “hete poteter” og “tungskyts” mellom Aps og FrPs representanter. Vel, vel: Debatten var ikke saftigere enn at alle var enige om at Mogreina skole ikke skal nedlegges, og ingen kunne si hva slags etasjehøyde som blir normen i Ullensaker fremover.
Minerva peker på at valgdeltagelsen lå under 60 prosent for fire år siden. En liten sveip over valgkampstarten Norge rundt lover ikke godt for alle dem som fabler om en oppblomstring av partistands, grendehus stappfulle av yre debattilhørere og kulminasjonen: køtilstander i valglokalene den 10. september.
Den gjengse forklaringen på at kommunevalgkamper er lunkne affærer er at kommunestyrene ikke har nok formell makt eller tilstrekkelig klingende mynt til at velgerne engasjerer seg. Og den gjengse oppfatning er at dette er ytterst beklagelig.
”Høy valgdeltagelse” har samme valør som “stort mangfold” og “omfattende papirinnsamling”. Disse begrepene er uomtvistelige goder, de kan kanskje betegnes som verdier i seg selv. Og når en metode eller en prosess oppnår status som en verdi, da blir resultater uvedkommende.(Se f.eks. Chris Caldwells kommentar om mangfold og dets effekter.)
— Jeg er flau når jeg ser hvor få som bruker stemmeretten sin. Det viktigste er at så mange som mulig deltar på valgdagen – det er dette demokratiet er tuftet på, sa Høyres Steinar Ørum, og fikk applaus fra tilhørerne på Jessheim, skriver Romerikes Blad.
Mener Ørum at det er viktigere at mange avgir stemmer enn at Ullensaker får et handlekraftig og fornuftig kommunestyre, som gjør kommunen til et attraktivt sted å bo? Eller mener han at jo større valgdeltagelsen er, jo bedre blir valgresultatet for innbyggerne? Eller snakker han om en slags overordnet legitimitet for valgresultatet, en oppslutning om demokratiet som befester den moralitet som vi faktisk legger i styresettet vårt?
På et visst tidspunkt under annen verdenskrig ble det betimelig for de vestlige allierte å beskrive krigen som en kamp for demokratiet. I vår del av verden har denne kampen, ihvertfall nominelt, vært dominerende. Så lenge diktaturene faller og demokratiene etableres, går det fremover her i verden.
Det demokratiske eksperimentet har nå rullet og gått så lenge at det ikke lenger er mulig å si kategorisk at stemmerett bereder grunnen for velferd og fred. Dette er et smertelig tap for vår virkelighetsforståelse. Men slik er det. Ingen har gjort mer for sin befolkning de siste tyve årene enn det grovt undertrykkende regimet i Kina. Demokratiske (og sosialistdominerte) India tilbyr sine innbyggere langt dårligere offentlige tjenester (se undersøkelsen til Asian Development Bank). Irak og kanskje Afghanistan vil ende som fryktelige eksempler på katastrofal innføring av folkestyre.
Og så er det alle de i beste fall besynderlige valgresultatene som selv korrekt gjennomførte avstemninger gir: Tyrkerne har nettopp øket sin oppslutning om AKP, som ikke kan få bragt landets sosiale normer raskt nok tilbake til forrige århundreskifte. Så er det USA og dets lave valgdeltagelse. Er det holdbart, som europeiske medier gjør, å konstant latterliggjøre amerikanernes opplysningsnivå, bibeltro og navlebeskuelse og samtidig mene at de siste 45 prosent av de stemmeberettigede i USA ville gitt landet en bedre president? Det er ikke Stanford-professorene i politisk filosofi som holder seg hjemme når det er presidentvalg over dammen.
Gå og stem den 10. september, hvis du tror enkelte av politikerne som stiller kan gjøre bygda di til et bedre sted å bo. Men ikke stem fordi noen forteller deg at det er en forbasket plikt.
Litt usikker på hva budskapet ditt er her. Siden diktatur i noen tilfeller funker bedre enn demokrati – du trekker frem Kina(!) som et eksempel – så er ikke høy valgdeltakelse et gode?
Jeg kan heller ikke, om jeg så legger all godviljen til, forestille meg hva innførigen av demokrati i Irak har med det norske lokaldemokratiet å gjøre. Og eksempelet med Tyrkia er beint frem galt: AKP gjennomfører sosiale reformer snarere enn å sende dem tilbake til forrige århundreskifte, og de har ført landet langt nærmere EU. (Hvilket eksplisitt betyr at de demokratiske forholdene har blitt bedre – ikke værre.)
Jeg skal ikke si meg uenig i at det er unødvendig å stemme på grunn av pliktfølelse. Hvis man ikke sympatiserer med politikken til et bestemt parti, vil det jo være bortkastet å gi noen sin stemme.
For høy valgdeltakelse har ingen verdi hvis alle stemmer på grunn av en pliktfølelse – derfor er nok de fleste enige i konklusjonen din. Det merkelige er at du argumenterer for at høy valgdeltakelse ikke er et gode – fordi det ikke er sikkert demokrati er bedre enn diktatur.
Hvor har du det fra at India er “sosialist-dominert”? INC sitter riktignok basert på en venstre-koalisjon mot nasjonalistene, men sosialistisk? Tyrkia-eksemplet er direkte feil, konflikten mellom kemalismen og de “sekulære” muslimene er mye mer komplisert en som så. Og Irak/Afghanistan som argument mot demokrati? Bush administrasjonen har jo vist nettop at man trenger mer demokrati, mer opplysning i folkemassen, høyrere dannelsesnivå politisk om du vil. Med et oppegående folk hadde Bush aldri kunne ha dratt sånne PR-stunts som han har basert hele sin politikk på.
Selvfølgelig er det viktig at så mange som mulig setter seg inn i politikk nok til å stemme. Og selvfølgelig er det en plikt å holde seg selv såpass opplyst at man vet hva man stemmer på. Det er det elitistene ikke forstår, at et folk fungerer som en organisme, ikke som en kamparena.