Jevnt over tror jeg skolevalgene øker interessen for politikk, snarere enn motsatt.
Av Kapitalismus aka Eirik Løkke
Tirsdag ble resultatene av det mye omtalte skolevalget offentliggjort, hvor Ap ble størst (så vidt foran FRP), Høyre hadde størst fremgang og SV størst tilbakegang. Leder i KRFU, Kjell Ingolf Ropstad mener skolevalgene bør avskaffes fordi de bærer for mye preg av sirkus. Unge Høyre leder Torbjørn R. Isaksen er ikke enig.
Selv har jeg et noe ambivalent forhold til skolevalgene, til tross for at skolevalget visste at Unge Høyre ble den store vinneren og jeg selv fikk glimrende resultater på de skolene jeg selv deltok på.
Skolevalgene er, i hvert fall ment å fungere som, en opplæring i demokrati, hvor elever får møte partiene, anledning til å stille spørsmål og utfordre politikerne. Med andre ord er det elevene og skolene som setter premissene for den politiske diskusjonen, ikke politikerne.
Det siste er et viktig poeng, når en skal vurdere den sedvanlige kritikken om at skolevalg er for mye sirkus, og lite innhold. Riktignok er det politikerne som fremfører budskapet, men det er skolene og elevene som leder debatten, stiller spørsmål og setter premissene. Dermed er den negative kritikken enda mer enn pekefinger mot skolene, enn mot ungdomspolitikerne.
Skolevalgene er de politiske ungdomsorganisasjonenes kanskje største begivenhet. Her får vi debattere, rekruttere og markere oss i et monn vi aldri ellers får muligheten til. Og selvsagt forbereder vi oss deretter. I hvert fall er det tilfelle med Unge Høyre, hvor vi denne sommeren satset knallhardt på skolering, der over 100 debattanter var samlet i 5 dager på Hove leir for å møte forberedt til skolevalgene. I følge Ny Tid brukte FPU over en million på forberedelser/skoleringer.
Det kommer muligens som en overraskelse på noen, men selvsagt forbereder vi oss på det forumet skolevalg faktisk er, ikke hva vi eller noen skulle ønske at det var. Det er selvsagt krav til innhold på disse debattene, men måten budskapet fremføres på er viktigere, hvor humor og “oneliners” er en meget viktig ingrediens – i betydelig grad hva mange vil anse som usakligheter. Noen mener debattens form totalt overskygger innholdet, og således bidrar til politikerforakt, som igjen undergraver den demokratiopplæring som skolevalgene er ment til å gi.
Det er klart at utsagn som “det er ikke en dialekt, det er en sykdom” (om nynorsk) ikke er det mest saklige innlegget men jeg er fremdeles ikke enig i at det undergraver debatten, selv om skal jeg være ærlig (og det hender det jo at en skal) så kom jeg til den konklusjon at skulle jeg delta på leken, så måtte en forberede seg på steken. Og ja, da ble det mye fokus på billigere alkohol, sprit til 18- åringer, skjenking døgnet rundt, bevisste misforståelser av motstanderens
synspunkter, i betydning argumentere mot stråmenn, til egen fordel. Men noe av det som slo mest an var fokuset på innholdet i skolen, retten til fritt skolevalg, karakterer og gode lærere. Skolevalg dreier seg ikke om intellektuell redelighet, som det dreier seg om retorisk demagogi. I så måte har skolevalgene mye til felles med det vanlige valget – det er rom for forbedringer.
Mye kan sies om skolevalgene, også negativt. Men jevnt over tror jeg skolevalgene øker interessen for politikk snarere enn motsatt, videre tror jeg det bidrar til å øke deltakelsen blant førstegangsvelgere, et større fokus på innhold vil naturlig nok kunne skape enda større interesse, og om ikke annet større saklighet i norsk politikk. Likefullt kan jeg ikke la være å se en del av kritikken som sutring for manglende oppslutning. Skoleelever er et nådeløst publikum og gir tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker.
Unge Høyre og Høyre ble den store vinneren i årets skolevalg, måtte elevene benytte stemmeretten på mandag, og alle andre for den del! Rødt er søtt, men skal du ha det godt må du stemme blått! Godt valg!
Selv har jeg et noe ambivalent forhold til skolevalgene, til tross for at skolevalget visste at Unge Høyre ble den store vinneren og jeg selv fikk glimrende resultater på de skolene jeg selv deltok på.
Skolevalgene er, i hvert fall ment å fungere som, en opplæring i demokrati, hvor elever får møte partiene, anledning til å stille spørsmål og utfordre politikerne. Med andre ord er det elevene og skolene som setter premissene for den politiske diskusjonen, ikke politikerne.
Det siste er et viktig poeng, når en skal vurdere den sedvanlige kritikken om at skolevalg er for mye sirkus, og lite innhold. Riktignok er det politikerne som fremfører budskapet, men det er skolene og elevene som leder debatten, stiller spørsmål og setter premissene. Dermed er den negative kritikken enda mer enn pekefinger mot skolene, enn mot ungdomspolitikerne.
Skolevalgene er de politiske ungdomsorganisasjonenes kanskje største begivenhet. Her får vi debattere, rekruttere og markere oss i et monn vi aldri ellers får muligheten til. Og selvsagt forbereder vi oss deretter. I hvert fall er det tilfelle med Unge Høyre, hvor vi denne sommeren satset knallhardt på skolering, der over 100 debattanter var samlet i 5 dager på Hove leir for å møte forberedt til skolevalgene. I følge Ny Tid brukte FPU over en million på forberedelser/skoleringer.
Det kommer muligens som en overraskelse på noen, men selvsagt forbereder vi oss på det forumet skolevalg faktisk er, ikke hva vi eller noen skulle ønske at det var. Det er selvsagt krav til innhold på disse debattene, men måten budskapet fremføres på er viktigere, hvor humor og “oneliners” er en meget viktig ingrediens – i betydelig grad hva mange vil anse som usakligheter. Noen mener debattens form totalt overskygger innholdet, og således bidrar til politikerforakt, som igjen undergraver den demokratiopplæring som skolevalgene er ment til å gi.
Det er klart at utsagn som “det er ikke en dialekt, det er en sykdom” (om nynorsk) ikke er det mest saklige innlegget men jeg er fremdeles ikke enig i at det undergraver debatten, selv om skal jeg være ærlig (og det hender det jo at en skal) så kom jeg til den konklusjon at skulle jeg delta på leken, så måtte en forberede seg på steken. Og ja, da ble det mye fokus på billigere alkohol, sprit til 18- åringer, skjenking døgnet rundt, bevisste misforståelser av motstanderens
synspunkter, i betydning argumentere mot stråmenn, til egen fordel. Men noe av det som slo mest an var fokuset på innholdet i skolen, retten til fritt skolevalg, karakterer og gode lærere. Skolevalg dreier seg ikke om intellektuell redelighet, som det dreier seg om retorisk demagogi. I så måte har skolevalgene mye til felles med det vanlige valget – det er rom for forbedringer.
Mye kan sies om skolevalgene, også negativt. Men jevnt over tror jeg skolevalgene øker interessen for politikk snarere enn motsatt, videre tror jeg det bidrar til å øke deltakelsen blant førstegangsvelgere, et større fokus på innhold vil naturlig nok kunne skape enda større interesse, og om ikke annet større saklighet i norsk politikk. Likefullt kan jeg ikke la være å se en del av kritikken som sutring for manglende oppslutning. Skoleelever er et nådeløst publikum og gir tydelig uttrykk for hva de liker og ikke liker.
Unge Høyre og Høyre ble den store vinneren i årets skolevalg, måtte elevene benytte stemmeretten på mandag, og alle andre for den del! Rødt er søtt, men skal du ha det godt må du stemme blått! Godt valg!
