Ingen kan med god samvittighet be Israel om satse sin overlevelse på det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og det dobbeltmoralske og fiendtlige FN, sier David Frum til Minerva.
Minerva har tidligere referert fra David Frums foredrag på Civitas frokostseminar denne uken. Minerva rakk også å stille Frum noen spørsmål.
Den 11. oktober offentliggjorde den fremtredende neokonservative at han hadde sluttet seg til Rudy Giulianis presidentvalgkampanje som rådgiver. Slik det nå ser ut, tyder mye på en duell mellom Giuliani og Hillary Clinton neste høst. I sitt foredrag hos Civita pekte Frum på at Hillary Clintons egne utenrikspolitiske overbevisninger ikke ligger så langt unna republikanernes.
Vil europeere som forventer store endringer i utenrikspolitikken fra en ny president Clinton bli skuffet?
- Europeere bør huske at mange av de sakene som europeiske regjeringer har vært særlig opptatt av, som Kyoto og International Criminal Court, var politisk umulig å gjennomføre for Bill Clintons administrasjon. De bør vokte seg for å gå ut ifra at den politisk langt mindre drevne Hillary Clinton kan få til det som hennes mann ikke klarte. En ting som europeiske regjeringer burde sette pris på ved en Giuliani-administrasjon er hans langt større klarhet. Ingen er helt sikre på hva Hillary Clinton vil gjøre eller si om en rekke saker – fra Taiwan og Iran til å utbre demokratiet. Rudy Giuliani har på sin side lagt frem noen av de mest eksplisitte utenrikspolitiske erklæringene som noen presidentkandidat har gjort siden Ronald Reagan i 1980.
Du er opphavsmannen til uttrykket ”ondskapens akse”, og Iran er en av de opprinnelige tre medlemmene av denne aksen (samt Irak og Nord-Korea). Etter Irak, har USA viljen og evnen til å gå til angrep mot iranske atomanlegg dersom diplomatiske virkemidler ikke strekker til?
- Enhver militær aksjon mot Iran må ses på som et veldig farlig og lite ønskelig alternativ. De som håper på å hindre en slik utvikling bør slutte seg til USA i å benytte seg av alle mulige pressmidler mot Iran. Isteden motsetter mange i Europa seg effektive sanksjoner, og behandler til og med et våpensøkende, krigstruende Iran som en akseptabel dialogpartner. Dette vil bare oppmuntre Iran til å fortsette med sin våpenutvikling i den falske tro at et slikt spor ikke vil få konsekvenser. Jo sterkere du motsetter deg militære tiltak mot Iran, desto sterkere burde du arbeide for å isolere og straffe Iran.
Israel bombet nylig et eller annet relatert til atomvåpen i Syria, og det synes som om nord-koreanerne og muligens iranerne var involvert.
- Det israelske angrepet viser hvor dramatisk det gjeldende ikke-spredningsprogrammet har feilet. Hvem kan med god samvittighet be Israel om satse sin overlevelse på det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og det dobbeltmoralske og fiendtlige FN? Jeg vet at mange nordmenn legger voldsom vekt på multilaterale organisasjoner og formelle dialoger og forhandlinger. Men når et lands overlevelse er truet, blir det mer opptatt av resultater enn prosesser, mer av sikkerhet enn av dialog.
Du har vært en sterk tilhenger av Irak-krigen, og er det fremdeles. Er det noe du angrer på? Kunne en annen strategi ha gjort vesentlig forskjell?
- Selvsagt har enhver som støttet krigen noe å beklage seg over. Jeg tror virkelig at andre strategier kunne ha gitt bedre resultater. Først og fremst burde koalisjonen aldri ha forsøkt å styre Irak. Vi burde på forhånd ha etablert en irakisk overgangsregjering som representerte et bredt spektrum av irakiske synsmåter.
Kunne det ha hjulpet å la være å oppløse den irakiske hæren?
- Mange sier at vi gjorde en stor feil i å formelt oppløse hæren, men i praksis hadde den allerede gått i oppløsning. Det å ha beholdt hæren kunne også ha vist seg å være feil. Vi må huske at hæren tross alt ble sett på som undertrykkende av et flertall av iraksk befolkning. Den eneste måten man kunne ha kommet frem til et resultat som stort sett var akseptabelt for irakerne, ville ha vært gjennom å la dem selv ta denne avgjørelsen.
Irak om fem år: Hva ser du for deg?
- Økende stabilitet, svekket sentralregjering, reduserte amerikanske styrker, kronisk uro ved Iraks grenser.
I Aftenposten kalte Frum Al Gore en klimahysteriker, og fredsprisen til ham bare litt bedre enn den til Jimmy Carter og Yassir Arafat. I løpet av de siste syv år har Nobelkomiteen gitt prisen til fire som alle er sterkt mislikt på amerikansk høyreside – Kofi Annan/FN, Jimmy Carter, IAEA og Gore.
Har Nobelprisen blitt et politisk korrekt partsinnlegg i øynene til den republikanske halvparten av amerikansk opinion?
- En utmerkelse som Nobelprisen er bare så prestisjefylt som listen over dens vinnere. Dersom prisen brukes som et politisk redskap, vil den bli sett på som et politisk redskap og dens prestisje vil etter hvert reduseres.
**
Frum har forøvrig en svært lesverdig blogg hos National Review.
Israel har 2-300 atomvåpen. Hvilken militærmakt har de å frykte?
Kjetil… Israel frykter Palestinerne, selv om de har atomvåpen. Man blir ikke fryktløs av den grunn. Det er vel også forståelig at Israel ikke ønsker å bruke denne typen våpen, eller hva? Men når Iran sender ut noen atomstridshoder, så kan det hende at de henter frem atomteknologien. Tanken har slått meg at når den Iranske presidenten sier at det ikke er lenge til Israel er jevnet med jorden, så tenker han på bruk av atomvåpen.