Har NTB lest den nye UNEP-rapporten de skremmer oss med?
NTB presenterte i ettermiddag UNEPs nye store miljørapport under overskriften ”Alle miljøproblemer akselererer”. Og videre: ”Rapporten slår fast at alt fra tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter, til ørkenspredning og problemer knyttet til forurensning av hav og luft går langt raskere enn forskerne hadde trodd.”
Dette er ikke riktig. Rapporten tegner et sammensatt og nyansert bilde av utviklingen i de senere år. Det er fremgang når det gjelder noen miljøproblemer, tilbakegang på andre. Rapporten er også full av advarsler for fremtiden, som slike rapporter gjerne er. Men det er altså det vi kan observere til nå som er NTBs fokus, og her er presentasjonen så grovt misvisende at det er nærliggende å tro at journalisten ikke har lest den, og da mener jeg ikke finlest alle de 540 sidene. Jeg nøyer meg med noen eksempler nedenfor.
Luftforurensningen
Når det gjelder klimagasser er det ikke noe vesentlig nytt i UNEP-rapporten, verken når det gjelder beskrivelsen av økningen i utslippene eller følgene av dette.
For andre utslipp er trenden veldig sammensatt, og snarere positiv enn det bildet av stadig akselererende forverringer som NTB gir.
- Sur nedbør er redusert i Europa og Nord-Amerika, men økt i Asia. Globalt er utslippene av SO2 litt redusert på 90-tallet, mens NOx-utslippene økte noe (side 52.)
- Trenden i konsentrasjon av ulike former for luftforurensning i utvalgte byer viser ulik utvikling, men generelt er tendensen fra 1990 til 2004 fallende for bly, partikler og SO2, og ganske flat for NO2 (53).
- Når det gjelder innendørs forurensning, et stort helseproblem i fattige land som skyldes forbrenning av biomasse og kull, noterer UNEP seg en moderat fremgang i overgang til renere brensler (59).
”Stadig flere mennesker opplever en knapphet på drikkevann”.
UNEP oppgir ikke historiske data her, men derimot prognoser som tilsier at flere vil oppleve knapphet i 2025. Vi får se. Enn så lenge kan vi observere et stadig synkende antall, for å ikke å si andel av verdens befolkning, som ikke har tilgang til godt drikkevann eller tilfredsstillende toaletter og avløpssystemer. I sin oppfølgningsrapport til Tusenårsmålene fra 2005, anslo UNDP at andelen av befolkningen som drakk sikkert vann hadde økt fra 71% i 1990 til 79% i 2002. Sagt på en annen måte var andelen uten slik tilgang redusert med mer enn en fjerdepart på bare 12 år. I samme periode økte andelen med tilgang til tilfredsstillende avløpssystemer fra 34% til 49%.
”Hullet i ozon-laget har aldri vært større”
Det er riktig at UNEP viser til at hullet nådde et toppunkt 25. september 2006. Det er ikke akkurat noen nyhet. I år var hullet nede igjen rundt normalen for det siste tiåret. September er den tiden på året med størst hull.
UNEP (69) presenterer også en figur som viser gjennomsnittstørrelsen over den 30 dagers periode i året med størst hull. Det virker for meg som et mer relevant mål enn enkeltdager. Da er det ikke mulig å se noen trend etter 1994, da tiltakene mot KFK-utslippene hadde begynt å bite. Etter denne måten å måle på var hullet størst i 2001, etterfulgt at 2004 og 1999. Utslippene som forårsaker uttynningen er nå sterkt redusert, men det tar lang tid for ozonlaget vender tilbake til normalen.
”Verden blir tørrere” og som nevnt ovenfor er ørkenspredningen blant de tingene som ”går raskere enn forskerne hadde trodd”
UNEP peker på at nedbøren globalt øker (126), og skriver (108) at det ikke finnes gode trenddata for ørkenspredning, og viser til at områder som tidligere var ansett som tapt, senere har blitt grønne igjen. Det beste eksemplet er Sahel – grenseområdet til Sahara, som har blitt vesentlig grønnere siden den mye omtalte tørken på begynnelsen av 1980-tallet.
”Jorden blir mindre fruktbar”
Det spørs hva NTB mener med det. Det vi vet er at matproduksjonen fortsetter å stige år for år, og at klodens dyrkbare areal har økt svakt de senere år (110).
Jeg er imponert over hvorledes Jan Arild Snoen finner frem alle referansene på Internett, både når det gjelder nyhetsartikler og dokumentasjonssider. For den jevne nettbruker (som meg) er det litt vanskelig å organisere alle de ulike Internett-sidene og få tak i nyhetene når de dukker opp. I denne artikkelen regner jeg med at linken til Akershus Amtstidende skyldes NTB-artikkelen, og ikke at Snoen følger med på alle landets lokalaviser. Ikke desto mindre, hvorledes finner han frem til alle Internett-sidene? Undertegnede og formodentlig en del andre av Minervas lesere ville hatt glede av noen innblikk i hvorledes Snoen arbeider med Internett.
Ingen tvil om det. Jeg og mange lesere med meg ville nok hatt enda større glede av at NTB og for den del andre medier i det hele tatt brukte internett.
Men journalistisk metode handler vel i stor grad om å bekrefte sine egne fordommer, straks det er gjort stopper de journalistiske bestrebelser.
Time: Takk for ros. En god del er akkumulert kunnskap og erfaring, og dreier seg mindre om søketeknikk. Men gode nettsteder er selvsagt også viktig. Her er noen:
- Norsk nyheter løpende: nyheter.no (det er ofte her jeg først blir oppmerksom på saker)
- Nyhetssøk i norske aviser: sesam.no (her kan jeg sjekke om flere har skrevet om noe lignende, hva som er skrevet før)
- Nyhetssøk i engelskspråklig presse: http://news.yahoo.com/
- Portal amerikansk politikk: realclearpolitics.com
Jan Arild Snoen gjør en uvurderlig samfunnstjeneste, og det dreier seg ikke bare om klimasaken. Vår presse og akademia har blitt kapret av en klasse mennesker, som ikke har til hensikt å fremme vitenskap og opplysning. Dette har blitt en politisk arm, bestående av mennesker, som ikke er villig til å stille til valg, fordi de får bare promiller, som den norske velgeren bør være stolt av, de er faktisk meget smarte. Klimasaken med Gore i spissen blir brukt som et politisk virkemiddel, for å fremme en ønsket adferd, som de ikke klarer å få til via demokratisk lovgivning. Klimaet er bare ett påskudd, som omsorgen for den undertrykte arbeideren, som de muret inne, til han klatret over muren, så hev de seg på miljøet/ klima, som de også skal redde, som om NATUREN ER DUM.
Slik ble vår Grunnlover formet, fordi samfunnet ikke skulle bli angrepet av politiske eventyrere. De skulle ikke kunne regulere vår adferd uten ved lov, og derfor lever VI i relativ rettsikkerhet, frihet og velstand, i den vestlige verden. Dette ønsker noen å rive ned, og derfor hater de USA, de har stoppet dem. Så nå har de fått en ”American liberal” de har gitt fredspris til.
Alt omkring vår Grunnlov av 17ende mai 1814 er glemt, vi styres (delvis) i dag aV pressgrupper, som gies full dekning i våre media. Får de ikke sin vilje moraliserer de, presenterer ren løgn, kvasivitenskap, trusler, ”charater assiantions” og leser det de kommer over, som fanden leser bibelen.
Jeg håper flere unge journalister følger Snoens eksempel, går inn i materien, og studerer vitenskapelig hva norsk presse og akademia har begått de siste 30 år. Jeg er sikker disse løgnerne takker ”Ham” de tilber; for folks dårlige hukommelse, og at de ikke leser gamle aviser, eller spiller gamle Dagsrevyinnslag. Gjør de det skal de få seg ett skikkelig sjokk.Visste dere at gamle filmaviser sensureres for at “DE” skal slippe å miste sin autoritet. De sender bare saker med unger som drar på feriekoloni.
Vitenskap skal kunne etterprøves, for eksempel at to atomer Hydrogen og et atom oksygen bli vann (H2O) hver eneste gang. Noen burde etterprøve doktoravhandlingene til våre ”forskere” innen sosiologi, og da skal jeg love at forskningsjuks vil bli avdekket på en helt annen skala, langt verre enn det en lege begikk nylig på Radiumhospitalet. En slags lekmann (kvinne, søstra til Statsministeren) avslørte ham, fordi kildebruken var totalt ulogisk, ut fra et tidsperspektiv. Det så hun umiddelbart, men ikke sensorene eller ”the co-authors” av artikkelen. Doktorgradere får de, bare ikke fornærmer sensorene. Så for å ta ett oppgjør med dette trenger vi en helt ny generasjon, som ikke kompromittert av systemet.
Liker det Jan Arild Snoen skriver om miljø og klima. Og for å rydde av veien en mulig skammelig misforståelse. De svartmalende miljøhysterikerne
må få det prentet inn at det er alltid minst 2 sider ved en sak – miljø og klima er intet unntak.
Og så har jeg en inngrodd teft av at den politiske venstreside bruker argumenter fra klima- og miljøutviklingen til å påføre den vestlige
verdens markedsøkonomi et sviende nederlag tilsvarende den som ble påført Østblokklandenes og Sovjets planøkonomi i tiden 1989 til 1991.
test