Ny Alliance ligger an til å komme på vippen ved det nært forestående danske valget. Det vil redusere Dansk Folkepartis innflytelse i dansk politikk.
Statsminister Anders Fogh Rasmussen, med tilhørighet i partiet med det misvisende navnet Venstre, har bare to år etter det forrige parlamentsvalget, benyttet sin konstitusjonelle rett til å skrive ut nyvalg i en situasjon der det er et stabilt borgerlig flertall på målingene. Den type taktikkeri som Fogh utviste, er etter mitt skjønn ett av de viktigste argumentene mot innføring av oppløsningsrett her til lands.
Klart borgerlig flertall på målingene
Nå blir det et par uker med intens valgkamp i vårt naboland. De første målingene etter at de danske velgerne fikk beskjeden om nytt valg, viser et fortsatt klokkeklart borgerlig flertall. Den sittende regjeringskoalisjonen av Venstre og Konservative ligger an til å kapre 35-36 prosent av velgermassen, mens støttepartiet Dansk Folkeparti (DF) har pr i dag et nivå på 12-13 prosent. Samlet er dette akkurat ikke nok til å beholde flertallet i Folketinget, man er dermed også avhengig av det nystartede Ny Alliance (NA).
NA, med Radikale Venstre (RV)-avhopper Naser Kader i spissen, ligger på en oppslutning på 5-6 prosent, noe som vil skaffe det nye partiet om lag 10 mandater. Disse mandatene vil i så fall utgjøre vippepunktet mellom blokkene. Blir dette valgresultatet, vil det innebære en liberal dreining av den meget restriktive danske innvandringspolitikken. NA har, i motsetning til moderpartiet, plassert seg på borgerlig side – selv om partilederen utad foreløpig gjør seg hakket mer kostbar enn hva han strengt tatt er i regjeringsspørsmålet. Samtidig har partiet klargjort en sterk brodd mot DF. Parallellen til norske Venstre er derfor meget nærliggende.
Socialdemokratiets dype problemer
”Jeg kan slå Fogh”, sa den selvsikre, nye sosialdemokratiske lederen Helle Thorning-Schmidt under sin tiltredelse i kjølvannet av fiaskovalget sist. Punchlinen ble etter hvert til den mer ydmyke ”Vi kan slå Fogh”-varianten. Men ingen ting tyder i dag på at Thorning-Schmidt, med det tidvis foraktelige kallenavnet Gucci, kommer til å slå Fogh. 25-26 prosents oppslutning for Socialdemokratiet er milevis unna gamle høyder, og det er langt i fra nok til å endre blokkbalansen i Danmark. Og slagordet må antagelig endres nok en gang, muligens til ”Vi kan kanskje slå Fogh neste gang”.
Dette illustrerer at partiet sliter med grunnleggende problemer som stikker langt dypere enn hva et partilederskifte kan bøte på. For de sosialdemokratiske problemene handler først og fremst om politikk, ikke personer. Partiet har lekket i alle mulige ender. Den ferske framgangen til det meget røde Socialistisk Folkeparti er en klar indikasjon på at Socialdemokratiet særlig sliter med å appellere til venstreorienterte danske velgere – velgere som et sosialdemokratisk parti er helt avhengig av å kapre.
Økt gjennomslag for Fogh og co?
Spenningsmomentet ved det danske valget er således ikke om det blir et borgerlig eller sosialistisk flertall, men hva slags borgerlig flertall det vil bli. Kommer Venstre+Kons+DF til å beholde flertallet eller kommer NA på vippen? Jeg tror det siste vil skje, fordi partiet, i tillegg til å ta en del velgere fra RV, også har potensial til bl.a. å kapre Venstre-velgere som synes sitt parti i regjeringsposisjon har gått for langt i å tekkes DF.
Et NA på vippen vil tilsynelatende kunne bety vesentlig større styringsproblemer for Fogh all den tid regjeringen i mange saker da vil være avhengig av støtte både fra NA og fra DF. Samtidig ligger det i en slik situasjon innbakte muligheter for regjeringen til å spille de to støttepartiene ut mot hverandre – hvilket totalt sett faktisk kan gi regjeringspartiene større gjennomslag for sin politikk.
Klart borgerlig flertall på målingene
Nå blir det et par uker med intens valgkamp i vårt naboland. De første målingene etter at de danske velgerne fikk beskjeden om nytt valg, viser et fortsatt klokkeklart borgerlig flertall. Den sittende regjeringskoalisjonen av Venstre og Konservative ligger an til å kapre 35-36 prosent av velgermassen, mens støttepartiet Dansk Folkeparti (DF) har pr i dag et nivå på 12-13 prosent. Samlet er dette akkurat ikke nok til å beholde flertallet i Folketinget, man er dermed også avhengig av det nystartede Ny Alliance (NA).
NA, med Radikale Venstre (RV)-avhopper Naser Kader i spissen, ligger på en oppslutning på 5-6 prosent, noe som vil skaffe det nye partiet om lag 10 mandater. Disse mandatene vil i så fall utgjøre vippepunktet mellom blokkene. Blir dette valgresultatet, vil det innebære en liberal dreining av den meget restriktive danske innvandringspolitikken. NA har, i motsetning til moderpartiet, plassert seg på borgerlig side – selv om partilederen utad foreløpig gjør seg hakket mer kostbar enn hva han strengt tatt er i regjeringsspørsmålet. Samtidig har partiet klargjort en sterk brodd mot DF. Parallellen til norske Venstre er derfor meget nærliggende.
Socialdemokratiets dype problemer
”Jeg kan slå Fogh”, sa den selvsikre, nye sosialdemokratiske lederen Helle Thorning-Schmidt under sin tiltredelse i kjølvannet av fiaskovalget sist. Punchlinen ble etter hvert til den mer ydmyke ”Vi kan slå Fogh”-varianten. Men ingen ting tyder i dag på at Thorning-Schmidt, med det tidvis foraktelige kallenavnet Gucci, kommer til å slå Fogh. 25-26 prosents oppslutning for Socialdemokratiet er milevis unna gamle høyder, og det er langt i fra nok til å endre blokkbalansen i Danmark. Og slagordet må antagelig endres nok en gang, muligens til ”Vi kan kanskje slå Fogh neste gang”.
Dette illustrerer at partiet sliter med grunnleggende problemer som stikker langt dypere enn hva et partilederskifte kan bøte på. For de sosialdemokratiske problemene handler først og fremst om politikk, ikke personer. Partiet har lekket i alle mulige ender. Den ferske framgangen til det meget røde Socialistisk Folkeparti er en klar indikasjon på at Socialdemokratiet særlig sliter med å appellere til venstreorienterte danske velgere – velgere som et sosialdemokratisk parti er helt avhengig av å kapre.
Økt gjennomslag for Fogh og co?
Spenningsmomentet ved det danske valget er således ikke om det blir et borgerlig eller sosialistisk flertall, men hva slags borgerlig flertall det vil bli. Kommer Venstre+Kons+DF til å beholde flertallet eller kommer NA på vippen? Jeg tror det siste vil skje, fordi partiet, i tillegg til å ta en del velgere fra RV, også har potensial til bl.a. å kapre Venstre-velgere som synes sitt parti i regjeringsposisjon har gått for langt i å tekkes DF.
Et NA på vippen vil tilsynelatende kunne bety vesentlig større styringsproblemer for Fogh all den tid regjeringen i mange saker da vil være avhengig av støtte både fra NA og fra DF. Samtidig ligger det i en slik situasjon innbakte muligheter for regjeringen til å spille de to støttepartiene ut mot hverandre – hvilket totalt sett faktisk kan gi regjeringspartiene større gjennomslag for sin politikk.
“Bare to år etter det forrige parlamentsvalget” er en smule misvisende. Det forrige valget var i begynnelsen av februar 2005, så det blir nesten tre år.