Visepresidentskapet har etter hvert blitt til en viktig maktbase i amerikansk politikk. I boken The Warm Bucket Brigade får vi et underholdende innblikk i historien til dette embetet. Lene Johansen har møtt forfatteren Jeremy Lott i Washington.
En av de viktigste grunnene til at Demokratene ikke satte i gang riksrettssak mot President George W. Bush, er at mannen som ville tatt over embetet var Dick Cheney, i henhold til Jeremy Lott. Lott er forfatteren bak boka The Warm Bucket Brigade som kom ut nylig. Boken tar et letthjertet skråblikk på det amerikanske visepresident-embetet og de uvanlige, og iblant tvilsomme, karakterene som har hatt embetet opp igjennom årene.
Bokens tittel, The Warm Bucket Brigade, kommer fra det velkjente sitatet Franklin Roosevelts visepresident John Nance Garner kom med da han hevdet at hans eget embete ikke var verdt en bøtte med varmt spytt. Lott avslører at det er en forfinet versjon av sitatet, Garner mente at det ikke var verdt en bøtte med varm piss.-Visepresidentskapet har etter hvert blitt til en viktig maktbase i amerikansk politikk, sier Lott. Hele 14 av de 43 visepresidentene har gått videre til å bli presidenter, og 8 av dem fikk embetet fordi presidenten døde under valgperioden. Mange av dem har også blitt ledere av sine respektive partier.
Lott mener at visepresidentene har formet amerikansk historie nesten like mye som presidentene. Siden visepresidentene ofte blir valgt fordi de når ut til en annen del av velgermassen enn presidentkandidaten, er det ikke uvanlig at det er svært stor forskjell på de politiske standpunktene mellom de to.
Et eksempel på dette er John Tyler, som var den første visepresident som tok over presidentembetet da President William Harrison døde etter bare en måned i embetet. Tyler brøt umiddelbart med det partiet som hadde satt ham på valgseddelen, og returnerte all post som ikke var adressert til President Tyler.
Et annet eksempel er Abraham Lincolns andre visepresident, Andrew Johnson. Etter mordet på Lincoln ble Johnson prøvd i en riksrettsak da han insisterte på retten til å sparke embetsmenn som var utpekt av presidenten uten å behøve tillatelse fra Kongressen. Johnson ble frikjent med en stemmes overvekt og loven han ble prøvet etter har senere blitt gjort ugyldig. Hans arbeid med å få reintegrert sydstatene gjorde at han overprøvde flere lover om sivile rettigheter, hvilket gjorde at han var i konstant konflikt med sitt eget parti.
Lojalitet har ikke alltid vært en av dydene til visepresidentene. Charles Dawes, som var visepresident under Calvin Coolidge informerte presidenten om at han ikke kom til å delta på regjeringsmøtene, og hans hilsningstale til Senatet var så kontroversiell at den overskygget presidentens innvielsesseremoni som tradisjonen tro begynte like etter visepresidentens hilsningstale.
I nyere tid har visepresidentene vist seg å være svært lojale, et eksempel er President George H. W. Bush. Da President Ronald Reagan ble skutt nektet daværende visepresident Bush å la dem lande ham på plenen foran det Hvite Hus.
-Det er bare presidenten som lander på plenen foran det Hvite Hus, sa Bush. Det hører med til historien at daværende utenriksminister, Alexander Haig ble sparket etter at han utalte at han hadde kontrollen i påvente av Bush sin ankomst til det Hvite Hus. Det ble oppfattet som at han forsøkte å ta over roret uten å ha autoritet til det.
En av de mer tvilsomme karakterene som hadde embetet er Aaron Burr. Ikke bare skjøt han Alexander Hamilton i en duell, men han ble senere tiltalt for forræderi. Han ledet nemlig en gruppe som krevde råderetten over land som var en del av Louisiana-kjøpet. Landet skulle ha Burr selv som keiser. De erklærte også krig mot en spansk del av Mexico. Selv om han gikk så langt som å ha en egen militær enhet med over 200 mann ble han til slutt frikjent.
Lotts bok er det første forsøk på å skrive en historie om visepresidentembetet. Han har en muntlig fortellerstil full av anekdoter og sidespor som kanskje kan irritere de som liker “seriøse” historiske fremstillinger. Det er dog ingen tvil om at The Warm Bucket Brigade er en grundig bok og at forfatteren har gjort forskningsarbeidet sitt med stor omhu. Denne boken bør være på leselisten til alle som er interessert i amerikansk politikk og historie.
-Prosjektet vokste seg fort større enn jeg hadde trodd, sier Lott. Jeg mente å skrive en historie over visepresidentene, men det var umulig å gjøre det uten å ha amerikansk historie som bakgrunnsteppe. Jeg lærte mange nye ting mens jeg gjorde forarbeidet til boken.
En av de mer ukjente historiene som Lott plukket opp er om daværende visepresident Richard Nixons uheldige tur til Venezuela. Ved to anledninger under turen ble han nesten drept av en sint mobb, og måtte til slutt søke tilflukt på den amerikanske ambassaden i Caracas. Regjeringen i Venezuela måtte rydde byen med tåregass for at Nixon skulle få fritt leide tilbake til flyplassen. Episoden førte til at USA var på nippet til å invadere Venezuela for å redde presidenten.
Lott sier at han ikke er dum nok til å forsøke å gjette hvem som blir visepresidentkandidater i høstens valg.
-Ingen kunne noensinne ha gjettet George H. W. Bush eller Dan Quale, sier han. Demokratenes drømmeteam med Obama og Hillary er et dumt valg fordi uansett hvem av dem som får rollen som andrebanan så kommer de til å være bitre med utfallet.
- Lene Johansen (www.lenejohansen.com) er bosatt i Washington DC. Hun jobber som journalist, og er Warren T. Brookes Journalism Fellow i tankesmien Competitive Enterprise Institute.
Al Haig gikk av i juli ‘82, fordi han følte at han ikke hadde nok innflytelse over utenrikspolitikken. Det hadde ingenting med kommentaren etter attentatforsøket 30.mars 1981 å gjøre.