Nytt, monumentalt verk avviser at kultur- og institusjonsfortrinn forklarer Vestens rikdom, og peker på realpolitikk og samfunnssjokk. Er makt veien til vekst?
Power and Plenty: Trade, War, and the World Economy in the Second Millennium
Ronald Findlay og Kevin O’Rourke
Princeton University Press 2008, 624 sider
Hva var årsaken til at Vesten ble rikt og inntok sin globale lederposisjon økonomisk og politisk – “the rise of the West”? Hvorfor fant den industrielle revolusjon sted i Storbritannia og ikke i Kina eller India? Hva forklarer det enorme gapet i inntekt og velstand mellom ulike regioner, som vi har sett i moderne tid? Hva har ført til dagens internasjonale handelsmønstre og geopolitiske maktstrukturer? Kort sagt, hva er opphavet til den moderne verden?
Dette er blant de spørsmålene det svært aktive forskningsfeltet globalhistorie søker å gi svar på. Tidligere forklaringer har vektlagt en unik vestlig kultur og ”rasjonalitet” (Weber), ”primitiv akkumulasjon” (Marx) og unike ”institusjoner” (Smith), posisjoner som gjenspeiles i dagens fagdebatt.[1]
Imperiemakt
Et nytt innlegg i debatten kommer fra økonomene Ronald Findlay og Kevin O’Rourke. Den historiske bakgrunnen for den industrielle revolusjonen og vestens hegemoniske posisjon i moderne tid, er i følge dem å finne i Power and Plenty, som er tittelen på deres nylig utgitte globalhistoriske storverk. Forfatterne mener vi må se på samspillet mellom økonomi og politikk, internasjonal handel og geopolitisk maktkamp, for å forklare utviklingen og dermed hvorfor verden ser ut økonomisk som den gjør i dag.
Med utgangspunkt i dette globale og politisk-økonomiske perspektivet, går forfatterne gjennom den internasjonale handelens historie de siste 1000 år. Denne kan i grove trekk beskrives ut fra fire store globaliseringsbølger drevet fram av geopolitiske endringer: konsekvensene av Gjengis Khans erobringer (Pax Mongolica), Europas oversjøiske ekspansjon og stormaktsrivalisering (oppdagelsenes og merkantilismens tidsalder), britenes verdensherredømme (Pax Britannica) og amerikanernes lederrolle i gjenopprettelsen av den internasjonale handelen etter krigen (Pax Americana).
Katalysatorer for utviklingen er sjokk – kriger, pest og den industrielle revolusjon – som har forårsaket brudd i det internasjonale økonomiske systemet og dermed ført til nye handels- og produksjonsmønstre og internasjonal maktfordeling. I moderne tid har tre store kriger – revolusjons- og Napoleonskrigene (1792-1815), første verdenskrig (1914-1918) og andre verdenskrig (1939-1945) – forårsaket slike endringer og skapt langsiktige virkninger som fortsatt lever med oss i dag.
Globalisten Gjengis Khan
Forfatterne mener at handelsmønsteret opp gjennom historien kun kan forstås som resultatet av maktbalansen mellom rivaliserende stater. Inntektene fra handel kunne i sin tur finansiere krigsmakten som sikret handelsrutene. Dermed ser vi en historisk gjensidig avhengighet mellom makt og mammon.
Et godt eksempel er resultatet av mongolenes herjing og plyndring på 1200-tallet. Paradoksalt nok førte dette til en kraftig ekspansjon av internasjonal handel og økonomisk integrering på tvers av den eurasiske landmassen. I likhet med romerne, men i langt større omfang, sikret det mongolske imperiet sammenhengende handelsveier på tvers av et stort geografisk område – Pax Mongolica. Forfatterne mener dette muligens kan regnes som starten på globaliseringsprosessen, ettersom mongolenes våpenmakt la grunnen for et mer integrert eurasisk økonomisk system.
Pax Mongolica førte også til globalisering av mikrober, som den franske historikeren Le Roy Ladurie har kalt ”det mikrobiske fellesmarkedet”. Mongolske tropper brakte Svartedauden med seg fra det østlige Kina til Svartehavet. Her ble de livsfarlige mikrobene overført til europeiske handelsmenn gjennom et av historiens først dokumenterte tilfeller av biologisk krigføring. Mongolene la råtnende lik infisert med pest i katapulter som de skjøt inn i den italienske handelsstasjonen Kaffa på Krim-halvøya. Disse tok så med seg pesten til Italia der den spredde seg til resten av Europa.
Det merkantile dilemma
Svartedauden representerte på sin side et nytt ”sjokk” som forårsaket enorme demografiske og økonomiske endringer i Europa, Nord-Afrika og Asia. Dette la i sin tur grunnen for europeernes ekspansjon. ”Pestens velsignelse”, at økt dødelighet på sikt førte til økt europeisk levestandard, bidro til økt urbanisering, kommersialisering og økonomisk ekspansjon. Samtidig ekspanderte europeerne geografisk.
”Oppdagelsen av Amerika og sjøveien til India via Kapp det Gode Håp er de to største og viktigste nedtegnede hendelsene i menneskehetens historie”, skrev Adam Smith i 1776. Men han påpekte også at de europeiske landene hadde tjent lite på dette som følge av den økonomiske politikken som hadde blitt ført fram til hans egen tid (merkantilismen).
Ifølge Findlay og O’Rourke tok Smith feil. Perioden fra Columbus til Smith var preget av en intens maktkamp mellom de fremvoksende atlantiske nasjonalstatene. Dette var i stor grad en kamp om å sikre nasjonale monopoler på handelsruter og kolonier, mest kjent representert ved de ostindiske kompaniene. Rivaliseringen førte til stadige kriger – fra 1689 til 1815 var Frankrike og Storbritannia i krig med hverandre mer enn halvparten av tiden.
Det å tenke seg at Storbritannia eller noe annet europeisk land skulle basere seg på frihandel i denne perioden, er ifølge forfatterne en kontrafaktisk hypotese som gir lite mening. I en merkantilistisk verden der handel var et null-sum-spill, dikterte spillets regler merkantilistiske virkemidler.
Pax Britannica
En viktig del av opphavet til den moderne verden er altså å finne i den beinharde realpolitikken som ble ført i tidlig moderne tid (1500-1789). Landet som kom seirende ut av denne kampen var utvilsomt Storbritannia som dermed etablerte et verdensomspennende imperium og en formidabel sjømakt.
Kombinasjonen av Storbritannias internasjonale hegemoni og den industrielle revolusjonen la igjen grunnen for enda tettere økonomiske forbindelser – globaliseringen på 1800-tallet. Britenes overlegne sjømakt sikret åpne handelsveier – Pax Britannica – samtidig som den teknologiske og økonomiske utviklingen knyttet til industrialiseringen førte til stadig bedre og rimeligere kommunikasjon mellom og innen kontinentene. Resultatet var fallende fraktrater og en eksplosiv vekst i den internasjonale handelen og dermed økt internasjonal arbeidsdeling og globalisering.
Dermed oppsto en ny internasjonal likevekt der frihandel, med Storbritannia som garantist, var mulig. Friere handel førte til økonomisk ekspansjon og en langt hurtigere globalisering enn det man hadde sett tidligere. Den vellykkede globaliseringen satte i sin tur i gang de politiske og økonomiske krefter som gjorde at den undergravde seg selv. I det øyeblikk det var mulig å frakte bulkvarer over store avstander til lave transportkostnader, fikk dette store konsekvenser for lokale produsenter som organiserte seg i proteksjonistiske interessegrupper.
Med første verdenskrig ble 1800-tallets internasjonale økonomiske system brutt og verden henfalt tilbake til økonomisk nasjonalisme (nymerkantilisme). Dette førte til handelskriger og avglobalisering i mellomkrigstiden og la grunnen for krise i verdensøkonomien og en ny krig. Etter andre verdenskrig inntok USA som den ubestridte stormakt i ”den frie verden” en tilsvarende hegemonisk lederrolle som det britene hadde hatt fram til 1914, men handelsliberaliseringen omfattet nå først og fremst de nordatlantiske landene, mens Østblokken og ”den tredje verden” etter eget ønske ble stående utenfor. Det er først de siste tiårene at globaliseringen virkelig har tatt seg opp igjen.
Globalhistorisk gullgruve
Dette er unektelig en svært spennende historie, kanskje den mest spennende av dem alle. Det er vel verdt å pløye seg gjennom denne mursteinen av en 600-siders bok for å få en bedre forståelse av viktige aspekter ved opphavet til den moderne verden. Boken inneholder også mange små historier og interessante enkeltemner. Spesielt interessant er det å merke seg hvordan skiftende økonomisk politikk og ulike grader av åpenhet har ført til økonomisk ekspansjon og kontraksjon og staters og imperiers vekst og fall.
Den muslimske verden, for eksempel, startet det forrige årtusenet med sin ”gullalder”. Monetær stabilitet og et omfattende muslimsk ”fellesmarked” der arbeid, kapital, varer, tjenester, teknologi og ideer fikk flyte fritt, lå til grunn for muslimenes lange oppgangstid. Denne ble avløst av forfall, både økonomisk og politisk, da det politiskøkonomiske klimaet endret seg i stadig mer antiliberal retning.
Boken gir også et godt bilde av de utfordringer globaliseringsprosessen har stått ovenfor og hvilke problemer den står ovenfor i dag, en situasjon som på mange vis kan minne om tiårene fram til første verdenskrig. Som forfatterne skriver: ”historien antyder at globalisering er en sårbar og reversibel prosess”. Derfor er det viktig å kjenne til dens historie.
Man trenger ikke å være enige med forfatterne i alt for å se at Power and Plenty er en uvurderlig kilde til kunnskap om økonomisk globalhistorie. Foruten en svært detaljert beretning, gir boken deg også de mest oppdaterte akademiske referansene innen feltet. Den gir også god innsikt i globaliseringsprosessen og viser at denne er langt mindre friksjonsløs enn det enkle teoretiske modeller om internasjonal handel ofte kan gi inntrykk av. Historie handler tross alt om virkelige mennesker, deres ambisjoner og konflikter, og deres forsøk på å overkomme hindringer og løse problemer. Det er det som gjør historien spennende å lese, og spesielt denne.
- Marius Gustavson er masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo.
[1] For et kulturelt og weberiansk perspektiv, se Landes, D., The Wealth and Poverty of Nations (1998). Det institusjonelle perspektivet har blitt særlig utviklet av Douglass North som fikk nobelprisen i økonomi for sitt arbeide innen institusjonell økonomi. Se for eksempel North, D. og Thomas, R.P., The Rise of the Western World (1973). Det marxistiske perspektivet har blitt videreutviklet av blant annet Immanuel Wallerstein.
Denne boka heter Power and Plenty ser jeg.
Ligner boka litt på The Birth of Plenty, skrevet av William J. Bernstein i 2004? hvor han legger frem sine teorier om hva som skal til for å skape økonomisk vekst. Den går gjennom mange av de samme emnene forstår jeg, men starter med Holland i år 1600 og beveger seg derfra til dagens verden.
Som et tillegg til fotnoten kan man jo også nevne det innledende kapitlet til klassikeren The Rise and Fall of the Great Powers av Paul Kennedy. Den forklarer godt den dynamikken som ble skapt av Europas fragmenterte politiske system – i sterk motsetning til de mer sentraliserte imperiene mot øst, som ikke hadde incentiv til å utvikle seg på samme måte.
til Yosh:
Det har kommet en ny bok av William J. Bernstein: A Splendid Exchange – How Trade Shaped the World
http://www.amazon.com/Splendid-Exchange-Trade-Shaped-World/dp/0871139790/ref=pd_bbs_sr_1?ie=UTF8&s=books&qid=1210281713&sr=8-1
Intervju med forfatteren om boka på EconTalk:
http://www.econtalk.org/archives/_featuring/william_bernstein/index.html
Ellers er overskriften “Sjokk gir vekst” noe misvisende (Minerva red. sin overskrift). Poenget er at sjokk skaper endringer i det internasjonale handelsmønsteret. Kriger kan både føre til vekst og nedgang i den internasjonale handelen.
Til Magnus:
Tesen om at Europas fragmenterte statssystem er en viktig del av forklaringen på “the rise of the West” kommer fra den økonomiske historikeren Eric L. Jones og hans klassiker The European Miracle.
Boka til paul Kennedy er også en klassiker som alle bør lese. En annen svært god bok er Bruce Porter: War and the Rise of the State som tar for seg de europeiske statsdannelsene fra senmiddelalderen til i dag.
Melding Tak til Marius: Makt og mammon ville vaere en glimrende titel hvis bogen bliver oversat en dag til norsk, dansk, svenk osv!
Takk for det. Makt og mammon var forslaget mitt til overskrift på artikkelen.
m
Jeg synes det blir galt å tillegge mongolriket så stor innflytelse direkte, siden det tross alt var et kortvarig fenomen. Når svartedauen kom, så kan man vel strengt tatt ikke lenger snakke om et mongolrike, da det var fragmentert i flere helt selvstendige riker. Det som nok var viktigere var at mongolriket ga Europa en kort smak på globaliseringen. Det var denne korte smaken på luksusgoder fra Øst og kunnskapen om de rike landene i øst som inspirerte europeerne til å utforske Afrika, Asia og senere Amerika.
Slike bøker blir veldig generaliserende, og ser ikke på mekanismene som ligger under veksten – investeringsbeslutninger, innovasjonsprosesser osv. Begynner man å se på mikronivået, fremstår institusjoner, og kanskje kultur, som mer relevant igjen. O’Rourkes bok kan sikkert ha mye vettugt i seg, men når man velger en type forklaringsvariabel og tar et stort sveip over hele verden i et tidsspenn på 1000 år, virker det som de gjør det i overkant lett for seg selv.
Dere bør kansakje heller lese boka…
Den handler ikke spesifikt om vekst, men er en bok om handelshistorie og globalisering. Den ser på forbindelsene mellom ulike regioner, økonomisk og maktpolitisk. Dette er et viktig aspekt for å skjønne den historiske utviklingen. Hvis man i tillegg vil se på indre årsaker til økonomisk vekst innen enkelt land, bør man selvsagt se på den institusjonelle utviklingen. Men det er altså ikke tema for denne boka.
Når det gjelder det kulturelle perspektivet til David Landes – som igjen baserer seg på Weber – så har dette blitt grundig tilbakevist av nyere historiografi. Dermed ser vi også at kapitalismen og kapitalismens institusjoner og instrumenter ikke er et særegent vestlig fenomen, men noe som vokser frem etter hvert som samfunnet og økonomien blir mer kompleks. Dette er noe av det vi kan lære av globalhistorien.
Problemet med denne fagdebatten er at den har vært polarisert mellom eurosentrikere som fremhever unike vestlige kulturelle trekk (WASP-ideologien) og antieurosentrikere med et marxistisk perspektiv. Boka til Findlay unngår begge fallgruver.
Til PeeWee:
Forfatterne gjør selv et poeng av dette – at den viktigste langsiktige virkningen ved Pax Mongolica var at det gjorde europeerne oppmerksomme på at det var en verden der ute å erobre, at det var luksusvarer man ønsket tilgang på – altså “en kort smak på globaliseringen” som du skriver.
Selv om Mongolriket var fragmentert så var det formelt sett underordnet en hersker – selv om det ikke fungerte slik i praksis. Uansett sikret de åpne handelsruter og en viss grad av politisk stabilitet fram til Svartedauden.
Litt på siden av boken, kanskje, men synes debatten om forholdet mellom kultur og institusjoner er interessant, og selv om mange mainstream økonomer er skeptiske til Landes (det må de være, siden kultur normalt ikke er en variabel – eller en problematisk variabel – i økonomiske modeller), og selv om Landes på mange måter både selv generaliserer over evne og er utdatert, går debatten relativt friskt mange steder.
Problemet fra et metodologiske ståsted er at den kapitalismen vokste frem i Europa først, og nærmere bestemt Nordvest-Europa. Noen nødvendige elementer – det sivile samfunnets relative økonomi, i hvert fall elementer av en stabil rettsstat, i noe utstrekning patentrettigheter osv. – var også endel av kulturelle trekk som, om ikke særegent europeisk, så i hvert fall langt fra universelle.
Kapitalistiske institusjoner som siden har oppstått i ikke-vestlige land, har alle gjort det i relasjon til Vesten. Japan er tydeligst, men de senere asiatiske tigrene, India, Kina og andre forholder seg også intenst til vestlige institusjoner og vestlig kultur, samtidig som landene har en rekke ideografiske særtrekk.
Poenget er altså ikke at ikke-vestlige kulturer ikke kan utvikle kapitalistiske kulturer. Kulturer er jo heller ikke statiske, og vestlig kultur i 1650 ville tross alt virke ganske fremmed for oss idag. Det interessante spørsmålet er hvilke kulturelle komponenter som påvirker de institusjonene som skal til for at kapitalismen skal blomstre. Med fare for å velge karikerte eksempler kan det være interessant å se på forskjeller mellom Estland og Russland (eller Turkmenistan) etter Sovjetunionens fall – selv om det er mange andre forskjeller enn kultur – og det kan være interessant å tenke rundt betydningen av kvasiføydale strukturer på markedsøkonomiens utforming i Latin-Amerika.
Douglass North har vel for øvrig blitt stadig mer opptatt av den kulturelle betydningen for utviklingen av institusjoner, hvilket også er i tråd med konservativ politisk tenkning.
Tormod
Til Tormod: jeg er helt enig med dig at monokausalsk forklaringer af
verden er altid forkert. Saadan er vores bog ikke.
Ron og jeg har snakket om det, og er blevet enig om at vores bog er ikke ‘big history’, netop fordi vi har ikke en ‘forklaringsvariabel’ som du siger.
Verden er mere komplicert en det…(og kultur duer heller ikke som
eneste forklaringsvariabel…)
For de som er interessert i forholdet mellom institusjoner og økonomisk utvikling, vil jeg anbefale introduksjonsboka Institutional Economics av de tyske økonomene Wolfgang Kasper og Manfred Streit som drar veksler på den tysktalende tradisjonen innen økonomisk tenkning – spesifikt Friedrich Hayek og den tyske ordo-liberalismen:
http://www.amazon.com/Institutional-Economics-Social-Public-Institute/dp/1840642459
Det er også vel verdt å lese bøkene til Douglass North og Hayeks Constitution of Liberty. Ellers har økonomen og “hayekianeren” Peter Boettke (George Mason University) skrevet mange interessante artikler om økonomisk utvikling og institusjoner, for eksempel denne:
http://economics.gmu.edu/pboettke/pubs/2006/Role_of_the_Economist_-_Final.pdf
Institusjonalisme er en langt mer fruktbar tilnærming til økonomisk utvikling enn “kultur” som ofte får et statisk meningsinnhold og som lett kan bli stereotyp. Som antropologen Jack Goody skriver i Capitalism and Modernity: “Hvis kultur endrer seg, som den jo må, hvordan kan den da være en forklaringsvariabel? [...] Fra mitt ståsted, er ‘kultur’ en meningsløs variabel, fordi det er altomfattende og bruken [av begrepet] forhindrer at man ser på mer spesifikke faktorer.”
Tanken om unike og vedvarende kulturelle trekk gjør også at vi har lett for å se verden som oppdelt i atskilte kulturelle “øyer”. Globalhistorien viser hvordan kulturell og økonomisk utveksling har pågått i tusener av år, og hvordan verden er knyttet sammen. Se for eksempel essayet mitt om globaliseringsboka Bound Together av Nayan Chanda her på Minervas sider:
http://www.minerva.as/Default.asp?vis=artikkel&fid=2138&id=2410200709525026452&magasin=ja
Det er vel verdt å få med seg at både Kina og India hadde utviklet ganske sofistikerte markedsinstitusjoner for flere hundre år siden. Tanken om Kina som stagnerende og døende – slik vi finner det gjenfortalt hos blant annet Landes – kommer blant annet fra Weber og Marx. Men disse 1800-tallstenkerne hadde ikke tilgang på dagens historieforskning som har vist at vårt tradisjonelle bilde av Kina er galt. Jack Goody og en rekke globalhistorikere har også påvist at den type “rasjonalitet” som Weber trodde var unikt for Vesten er å finne i Østen. Ergo: Østen var godt utviklet økonomisk og institusjonelt i tidlig nytid med protoindustri, kommersialisering, markedsinstrumenter, eiendomsrett etc. etc. Vi må derfor også se på andre forklaringsvariabler.
Men vi bør vel også se mer spesifikt på den faktiske politiskøkonomiske utviklingen og mer detaljert på utviklingen av institusjoner. Her har globalihistorikere en tendens til å generalisere og overforenkle. Dette er imidlertid ikke en så treffende kritikk av boka til O’Rourke og Findlay, fordi den handler om forbindelsene mellom regioner (handel og maktkamp) og ikke den spesifikke utviklingen innen enkeltland – selv om de kommer noe innpå dette i kapittelet om den industrielle revolusjonen.
Det at vesten utviklet seg slik det gjorde på det tidspunktet det gjorde, er altså både et resultat av institusjoner (som er foranderlige/utvikler seg over tid) og et sett med historiske “tilfeldigheter” (eller kanskje mer riktig – sammenstilling av faktorer) og det historikere gjerne kaller “path dependency”.
For eksempel fikk Svartedauden stor betydning for Europas senere økonomiske utvikling. Likeledes fikk det faktum at det tyskromerske imperiet aldri ble sentralisert, men kun var et imperium i navnet stor betydning – fordi det sikret et desentralisert politisk system med økonomisk og militær rivalisering mellom framvoksende nasjonalstater (tesen til Eric Jones i The European Miracle).
I det hele tatt er forklaringen på “the Rise of the West” svært kompleks – og det finnes sjelden enkle svar på historiske spørsmål. Et annet interessant spørsmål er imidlertid: Hvorfor var det noen land som fulgte i Storbritannias fotspor og industrialiserte og oppnådde “moderne vekst”, mens andre ikke gjorde det? Her er det interessant å se nærmere på økonomisk politikk, langsiktig institusjonell utvikling og hvordan dette igjen henger sammen med path dependency.