Obama valgte å kompensere for sitt eget svake punkt fremfor å forsterke budskapet om endring.
Obama valgte å balansere sin egen mangel på erfaring, særlig utenrikspolitisk. Da var Biden det naturlige valget, siden han er leder i utenrikskomiteen, der han har sittet siden 1997. Trolig ble krigen i Georgia utslagsgivende. I hvert fall var det da Biden seilte opp som favoritt, både blant synsere og i betting markedene.
Men Bidens erfaring er et tveegget sverd ved at den retter søkelyset mot Obamas mangel på sådan. Skal unge Obama holde de fine talene, mens ”far” sitter på kontoret og tar seg av de viktige tingene? Det har lenge vært en utbredt oppfatning på venstresiden, etter min mening svært overdrevet, at det i virkeligheten var og er den erfarne visepresidenten Dick Cheney som styrer i Det Hvite Hus, særlig i utenrikspolitikken, der George W. Bush var temmelig blank. Nå kan samme mistanke rettes mot demokratene.
Obama kunne ha gått i en annen retning og satset på å forsterke sitt sterkeste kort, nemlig budskapet om endring. Da hadde han flere kandidater å velge imellom, blant annet Tim Kaine, den ferske guvernøren i vippestaten Virginia, eller en kvinne som guvernør Kathleen Sebelius fra Kansas. Hvis det er noe Biden IKKE representerer så er det endring. Han er 65 år gammel og inne i sitt 36. år som senator. For å markere endring og et oppgjør med ”Washington-kulturen”, alltid et populært tema i valgkamper, har Obama nektet å ta imot pengestøtte fra registrerte lobbyister. Disse er blant Bidens viktigste støttespillere og hans egen sønn er registrert lobbyist i Washington.
Obama kunne ha valgt noen fra en viktig vippestat. Nå tilhører jeg dem som mener at visepresidentkandidater normalt bidrar lite til å vippe sine hjemstater. Uansett er Bidens Delaware solid demokratisk. Men kanskje kan han ha et liten effekt i nabostaten Pennsylvania, der han vokste opp. Det skal uansett mye til at McCain vinner her. Kanskje kan han også, med sin katolske arbeiderklassebakgrunn og litt uvørne stil appellere til den viktige vippegruppen hvit arbeiderklasse i andre ”rustbeltestater” som Ohio, Michigan og Wisconsin.
Obama kunne ha valgt noen som balanserte sin egen plassering relativt langt ute på demokratenes venstreside. Sebelius eller senator Evan Bayh fra Indiana hadde varslet en tydeligere sentrumskurs og ønske om å samarbeide over partigrensene. Biden var den tredje mest venstreorienterte av senatorene i National Journals kåring for 2007, den der Obama lå aller lengst ute. Dette er imidlertid ikke representativt for Bidens karriere. Han la seg langt til venstre også forrige gang han forsøkte å bli president, i 1988, men har ellers plassert seg omkring sentrum i det demokratiske partiet.
Biden stemte for Irak-krigen, men har senere vært en sterk kritiker av den, slik at dette ikke skulle utgjøre noe problem for Obamas mobilisering av venstresiden. Biden, som i likhet med McCain har en soldatsønn som skal til Irak, var imot The Surge fra 2007, men hadde tidligere gått inn for å sende flere soldater: I programmet Meet the Press, den 27. november 2005 sa han: “I’ve been calling for more troops for over two years, along with John McCain and others subsequent to my saying that.”.
Biden er likt av mange, men han er også kjent for sin sleivete kjeft. Dette representerer både muligheter og farer i en intens valgkamp. I 2006 fikk han mye kritikk for å ha sagt at “you cannot go to a 7-Eleven or a Dunkin’ Donuts unless you have a slight Indian accent.” Alt som smaker av rasemessig stigmatisering er farlig territorium i USA. Tidlig i nominasjonskampen sa han følgende om Obama: “I mean, you got the first mainstream African-American who is articulate and bright and clean and a nice-looking guy.”
Republikanerne kommer også til å trekke frem Bidens tidligere forsøk på å bli president. I 1988 avbrøt han sin valgkamp da de ble kjent at han hadde rappa i overkant mye fra en tale av den kjente britiske folketaleren Neil Kinnock, og løyet på seg gode skoleresultater. Dette er imidlertid såpass lenge siden at velgerne trolig har tilgitt ham. McCain har også ting i sin fortid han helst ikke vil rippe opp i, særlig sin rolle i korrupsjonssaken rundt Charles Keating omkring 1990.
Kan Biden gi Obama flere velgere? Jeg tviler på det. For det første var hans egen valgkamp i år ganske mislykket. Han trakk seg allerede etter Iowa, der han fikk omkring 1 prosent av stemmene. Ferske Rasmussen-målinger viser at et knapt flertall har et positivt inntrykk av ham og at et flertall som mener at han var det rette valget.
Siden valget av ham ble kjent er det tatt opp og publisert tre nasjonale målinger. Gallups og Rasmussens tredagers målinger omfattet i går en dag etter offentliggjøringen. Her kan vi ikke lese noen tendens. CNN har en måling som i sin helhet er tatt opp etter offentliggjørelsen, og der er det dødt løp, mens Obama ledet med 7 prosent forrige måned.
Siden Biden-offentliggjøringen faller sammen med demokratenes konvent, blir det veldig vanskelig å skille effekten av disse to begivenhetene fra hverandre.
“den kjente britiske folketaleren Neil Kinnock”
Ville det ikke vært bedre å beskrive det som Labour-lederen Neil Kinnock?
Jonathan Weisman om mye det samme:
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/08/24/AR2008082402149.html
Det var et (tydeligvis mislykket) forsøk på ironi, Mats! Kinnock var ikke akkurat kjent som ordsmed, og derfor var det et litt pussig valg å rappe fra en av hans taler.
Jeg får bare skylde på at jeg var relativt trett. Dessuten fikk akkurat det talen (som Biden stjal) relativt god respons!