Økologisk jordbruk er luksus for nyrike japper og kan ikke fø planeten. Det kan derimot en ny grønn revolusjon basert på bedre frø, kunstgjødsel, genmodifisering og nye avlingsmetoder.
Økologisk mat og drikke utgjorde nesten 3 prosent av det amerikanske matmarkedet i 2006, og Organic Trade Association forventer 18 prosent økning i totalverdien av det økologiske markedet i 2008.
- Det er viktig å legge vekt på at dette er en luksus som bare velstående personer har råd til. Det er en landbruksmetode med katastrofale økologiske og sosiale virkninger. En ting er å la bønder velge å fylle denne lille markedsnisjen frivillig, en helt annen ting er å gjøre det til en internasjonal standard for jordbruk, sier Stephen Davies.
Davies er professor i historie ved Manchester Metropolitan University i England, forfatter av Empiricism and History og medredaktør for The Dictionary of Conservative and Libertarian Thought.
Økologiske produkter er i allmennhet produsert uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske midler for å bekjempe insekter, sykdommer, og ugress. Det finnes hundrevis av private tredjepartssertifiseringer og nasjonale regler som har begrenset eller ikke eksisterende overlapping i følge International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM).
Økologisk mat er en tilsynelatende moderne trend, men ved nærmere ettersyn viser det seg å være en fundamentalt reaksjonær kulturtradisjon med dype historiske røtter.
- Den nåværende inkarnasjonen er preget av motstand mot den grønne revolusjonen, frihandel og arbeidsdeling. De dyrker den romantiske myten om bondestanden og at høyeffektivitetsjordbruk ødelegger det tradisjonelle, rurale samfunnet, sier Davies.
Revolusjonen
Den grønne revolusjonen er navnet på utviklingen som startet i Mexico rundt 1960. Deretter spredde den seg til India og senere Kina. Rockefeller Foundation og den nyvalgte Mateos-regjeringen i Mexico startet prosjektet for å forhindre sultkatastrofen som Mexico sto ovenfor. Norman Borlaug var en av de fire vitenskapsmennene som ble rekruttert.
Det første fokuset var på hveterust, som ødela store deler av hveteavlingene. Senere ble fokuset rettet mot utvikling av dverghvetesorter. Det bidro til at mer planteenergi kunne bli brukt på frøutvikling, samtidig som færre av stråene brakk. Forskningsteamet var det første til å bruke to generasjoner per år, noe som halverer avlingsperioden for nye sorter. I dag er dette standard innen planteavling.
Bedre planter mikset med bruk av kunstgjødsel, sprøyting og moderne vanningsmetoder ga kjappe resultater i Mexico, og de fire forskerne begynte å få oppmerksomhet fra resten av verden. Bare tre år etter at Borlaug begynte arbeidet i Mexico ble han invitert til India for å gjenta resultatene der. Nobelkomiteen belønnet Borlaug med Nobels Fredspris i 1970.
“Dersom vi går over til økologisk produksjon kan vi bare fore 4 milliarder mennesker.”
- Det er ikke enkelt å produsere nok mat til 6.6 milliarder mennesker. Det kommer 60 millioner flere hvert eneste år. Vi bør bruke bedre vitenskap og teknologi, inkludert genteknologi, for å produsere nok mat til verden i dag. Dersom vi går over til økologisk produksjon kan vi bare fore 4 milliarder mennesker. Jeg ser ikke helt at 2,6 milliarder påtar seg å sulte frivillig, sier Borlaug.
Den indiske aktivisten Vandana Shiva er blant de fremste kritikerne av den grønne revolusjonen internasjonalt. Hun har lenge vært en forkjemper for økologisk landbruk, og bruker nå det meste av sin tid på å kjempe mot molekylær planteavling.
- Den grønne revolusjonen har vært en fiasko. Den har ført til forurensning, vannmangel og nedbryting av matjord gjennom erosjon og utarming av næringsstoffer. Bare store petrokjemiske firmaer, agrokjemiske firmaer, firmaer som lager landbruksmaskiner, demningsfirmaer og store landeiere har tjent på dette, sier Shiva.
Mindre bruk av kjemikalier
Shiva har rett i at utarming og erosjon var problemer i den tidlige fasen, men de senere årene har bruk av insekt- og sykdoms-resistente planter sammen med avlingsmetoder som gjør pløying unødvendig, ført til en drastisk reduksjon i bruken av landbrukskjemikalier og i erosjon. Dette er i motsetning til økologisk planteavling som er avhengig av husdyrmøkk og pløying, noe som fører til næringslekkasjer og erosjon.
I en forskningsartikkel fra AgBioForum anslår Graham Brookes og Peter Barfot at de første 10 årene med kommersiell dyrking av planter avlet med molekylær planteavlingsmetoder har ført til 224 millioner kg reduksjon i bruk av insektmidler. De nye plantesortene som er under utvikling fokuserer på mer effektiv utnyttelse av næringsstoffer og tørketoleranse.
Afrika står utenfor
Den mest hardtslående kritikken mot Borlaugs arbeid er at Afrika atter en gang ble stående utenfor det internasjonale utviklingsarbeidet. Dette skyldes både politiske og økologiske forhold lokalt. Kofi Annan har nylig lansert AGRA, Alliansen for en Grønn Revolusjon i Afrika, i samarbeide med Rockefeller Foundation og Bill & Melinda Gates Foundation. Blant tiltakene AGRA anbefaler er tilgang til bedre frø, kunstgjødsel og andre innsatsmidler.
- Vårt mål er å ende Afrikas evige matkrise. Vi kan klare det gjennom å utvikle metoder som gjør at Afrikas småbrukere kan øke matproduksjonen eksponentielt, sier Namanga Ngongi, president for AGRA.
“Det bærekraftige med afrikansk landbruk er dets evne til å opprettholde fattigdom.”
Robert Paarlberg på Weatherhead Center for International Affairs ved Harvard påpekte nylig at dersom man ville se en fungerende modell for det idealiserte “økologisk mat fra lokale småbrukere” er Afrika den åpenbare kandidaten. To tredjedeler av alle afrikanere er avhengig av landbruk og husdyrhold for mat og inntekt. De fleste av disse er små, arbeidsintensive bondegårder med minimal bruk av kunstgjødsel og andre landbrukskjemikalier.
Inntekten fra gårdene er så liten at menn søker arbeid utenfor gården, mens kvinner og barn står for tungarbeid som pløying, planting og høsting. I en verden der det bare finnes to traktorer per tusen landbruksarbeidere er ikke dette det samme som luking i urtehagen.
Bare fire prosent av Afrikas avlinger kommer fra irrigerte åkre, og to tredjedeler av det som blir plantet er lokale varianter som er urørt av moderne avlingsmetoder som hybridisering, krysspollinering eller molekylær planteavling. Geiter og kyr er de viktigste husdyrene, og de er avhengig av å finne sitt eget fôr i områder som ikke blir brukt til åkre.
- Det “bærekraftige” med afrikansk landbruk er dets evne til å opprettholde fattigdom, sier C.S. Prakash fra Tuskegee University i Alabama.
IFOAM er en av mange miljøverngrupper som mottar penger fra FN for å delta på internasjonale møter som representanter for det “sivile samfunnet”. På disse møtene lobber IFOAM for at økologisk landbruk skal være grunnlaget for økonomisk utvikling i u-landene, sammen med grupper som Greenpeace og Friends of the Earth. Borlaug er kritisk til det aktivistarbeidet organisasjoner som IFOAM gjør i tredje verden, og sier gruppene bare lager kaos og forvirring med sine råd.
- Vi kan ikke bygge en fredelig verden på tomme mager og menneskelig lidelse, sier Borlaug.
Politisert forskning
FN avsluttet nylig en gjennomgang av forskning på landbruk og økonomisk utvikling. Dette var et forsøk på skape en politisk konsensus i samme stil som IPCC forsøkte med klimaendring. Lederen for arbeidet, Robert Watson fra UK Department for Environment, Food and Rural Affairs, var for øvrig også formann for en av IPCCs arbeidsgrupper.
- Å forsette som før er ikke et mulig valg. Landbruk må gjøre mer enn bare å fokusere på produksjonsvolum, sa Watson da rapporten ble presentert.
Rapporten anbefalte subsidier til økologisk landbruk, og skapte umiddelbart rabalder innenfor forskningsmiljøene i Washington som jobber med landbruk og økonomisk utvikling i tredje verden. USA, Storbritannia, og Canada nektet å underskrive dokumentet.
2008-utgaven av Verdensbankens utviklingsrapport har tittelen “Landbruk for Utvikling” og den vektlegger hvor viktig det er å øke produktiviteten i landbruket for å skape velstand i utviklingsland. Peter Timmer som jobber på Program in Food Security and the Environment ved Stanford-universitetet i California var med på å utarbeide rapporten.
- Rundt 85 prosent av effekten som ble skapt av den grønne revolusjonen kom fra lavere matpriser og den effekten det hadde for forbrukere. Fattige mennesker bruker rundt 60 prosent av inntekten sin på mat, og hvis matprisen halveres har det en enorm effekt på velstanden deres uten at du har økt inntekten deres et øre. Det er det som er den viktige effekten av et mer produktivt landbruk på ¸konomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse, sier Timmer.
Forskere fra internasjonale landbruksforskningsnettverk som CGIAR og CIMMYT snakker om behovet for “den andre grønne revolusjonen”. Dennis Avery fra Hudson Institutes Center for Global Food Issues anslår at vi trenger å doble matproduksjonen over de neste 40 år for å holde tritt med befolkningsveksten.
Forskerne mener at molekylær planteavling vil være kilden til denne produktivitetsøkningen.
Dette ble totalt forkastet av de som deltok på den siste runden av FNs landbruksgjennomgang. Forskere fra internasjonale agribio-firmaer som Syngenta hadde allerede trukket seg fra forhandlingene, etter at det var åpenbart at holdningen til molekylær planteavling og bruk av landbrukskjemikalier var politisk styrt, snarere enn vitenskaplig styrt.
- Jeg så meg til slutt nødt til å trekke meg fra forfatterskapet for rapporten fordi utkastet la frem påstander som ikke hadde støtte i underliggende forskning. Utkastet behandlet fordommer mot teknologi og foretningsvirksomhet som fakta. Resultatet er et dokument som de fleste forskere vil ha problemer med å akseptere, og som det ville være uærlig og uproduktivt for meg å sette navnet mitt på, skriver Deborah Keith fra Syngenta i et brev til New Scientist.
IFOAM var sentrale i å skape koalisjonen som skjøv vitenskaplig forskning til side til fordel for en konsensus skapt av aktivisme.
- Som du kan tenkte deg – det er hevdvunnen interesse fra agribio-firmaene som lobber for en “ny grønn revolusjon” og arbeider for mer forskning på kjemiske gjødsler og molekylær planteavling, skriver IFOAMs leder for strategiske forbindelser, Louise Luttikholt, i et brev til medlemsorganisasjonene et halvt år før rapporten ble lagt frem.
Er økologiske storskalabruk mulig?
Et av de største problemene med økologisk mat kommer når man forsøker å dyrke det i stor skala. Gene Kahn er en av pionerene i den moderne økologiske bevegelsen i USA. I 1972 startet han det økologiske jordbrukskollektivet Cascadian Farms. Han var en av byungdommene som ville tilbake til røttene etter at han var ferdig på universitet.
“Med mindre økologisk mat kan produseres i stor skala kommer
det aldri til å være noe annet enn mat for nyrike japper.”
Etter år med selvlært eksperimentering fant han ut at det er vanskelig å tjene penger på dyrking av mat. Verdien ligger i videreforedling. Han solgte til slutt Cascadian Farms, som ble det økologiske varemerket til General Mills, et av USAs største matforedlingsfirmaer. Han var med på å utvikle de føderale retningslinjene for økologisk matproduksjon i USA, som tillater kunstige tilsetningsstoffer. Kahn er visepresident for General Mills’ økologiske divisjon, og han har ansvaret for å gjøre økologisk mat tilgjengelig for vanlige mennesker.
- Med mindre økologisk mat kan produseres i stor skala kommer det aldri til å være noe annet enn mat for nyrike japper. Dersom vi hadde tapt dragkampen om syntetiske tilsetningsstoffer i videreforedlet økologisk mat da det amerikanske landbruksdepartementet forhandlet frem retningslinjene, ville det ikke vært mulig å produsere økologisk mat i stor skala, sier Khan til Pollan (se nedenfor).
Kampen om retningslinjene for hva som er økologisk innenfor videreforedlet mat var tøff og tok mange år. Paradokset i retningslinjene ble tydeliggjort i en artikkel som viste at det var mulig å produsere en økologisk Twinkie. Twinkies er kremfylte rullebrød som er vakuumpakket i individuell størrelse. Den er mest kjent for å være så full av kjemikalier at den fortsatt er spiselig etter 15 år, uten å ha vært lagret i kjølerom.
Etter hvert som økologisk mat har blitt mer trendy, jobber matvarekjedene for å tilby produkter i dette nisjemarkedet. Prior forventet en økning i etterspørselen etter økologisk kylling fra 7.5 tonn i 2007 til 30 tonn i 2008, på tross av at den økologiske maten kan være opptil 15 prosent dyrere.
Dette fører både til logistiske og filosofiske problemer for økologiske matprodusenter. Det er ikke mulig å drive økologisk landbruk og tilfredstille krav til uniformitet og tilgjengelighet året rundt som de store matvarekjedene og -produsentene er avhengige av. Dette har ført til fremveksten av økologisk landbruk på industrielt nivå i USA.
Økokylling i bur
Den amerikanske forfatteren Michael Pollan oppdaget hvordan logistikken hadde ført til filosofiske kompromisser mens han jobbet på boken The Omnivores Dilemma. Konseptet i boken er at han ville følge ulike typer måltider gjennom matkjeden fra begynnelse til slutt. En tur til California viste hvor store kompromisser som var blitt gjort for at forbrukere skal kunne kjøpe organisk uten å legge om forbruksvanene sine.
Pollan begynte å kalle økologisk mat fra de store industrielle bondegårdene for “supermarket pastoral”, noe som best kan oversettes med Rema Idyll. Han handlet kylling, asparges, salat og diverse andre produkter for sin økologiske middag hos helsekostkjeden Whole Foods. Denne kjeden er så stor i USA at den føderale regjeringen vurderte å stoppe kjedens oppkjøp av konkurrenten Wild Oats på grunn av monopolisering av markedet.
Pollans kylling hadde bilde av en liten bondegård med rød låve, og på etiketten lovet han at “Rosie” hadde hatt en trivelig oppvekst som frittgående økologisk kylling. Da han kom til Petaluma Farms, hvor Rosie hadde vokst opp, så ingenting ut som på etiketten.
- Ikke en eneste bondegård jeg har besøkt forberedte meg på det jeg så hos de industrielle økologiske bondegårdene i California. Den økologiske kyllingen Rosie bodde ikke i den idylliske gården på etiketten, men i et skur med 20.000 andre Rosies. Utenom det økologiske foret er ikke livet deres noe annerledes enn for en hvilken som helst kylling, skriver Pollan.
Han syntes også at definisjonen av “frittgående” var strukket litt langt. Det var en smal stripe inngjerdet gress utenfor skuret der Rosie vokste opp. Det tar åtte uker å avle en organisk kylling, og kyllingene fikk bare tilgang til den lille hagen de siste to ukene av deres liv for å beskytte dem mot sykdom, siden de ikke kan behandles med medisiner.
Når kyllingene er seks uker og den lille døren åpnes, er de for redde for lyset og lydene på utsiden til å gå ut. Siden all mat er servert inne i skuret, har de heller ingen grunn til å gå ut.
Aspargesen Pollan kjøpte var fløyet inn fra Chile, siden det ikke var asparges-sesong i California da han kjøpte produktet. Aspargesen bar preg av flyturen, og den var omtrent så smakløs som grønnsaker utenfor sesong pleier å være.
- Det store spørsmålet er om økologisk mat er bedre og verdt den ekstra kostnaden. Det er et enkelt spørsmål. Arbeidet med Omnivores Dilemma har lært meg at svaret er langt fra enkelt.
- Lene Johansen er en vitenskapsskribent og nåværende Warren T. Brookes Journalistikk Fellow hos Competitive Enterprise Institute i Washington, D.C.
