Dagsavisen slår alarm om kamera-overvåkning på jobben, uten å nevne at bare noen få føler seg krenket sammenlignet med de mange som føler seg tryggere.
Torsdag 23. september skrev Dagsavisen på sin forside og i et tosiders oppslag inne i avisen om overvåkning på jobben. Artikkelen er også distribuert via ANB og fulgt opp fredag. Oppslaget baserer seg på en Fafo-rapport som LO har bestilt.
Dagsavisens forside slår fast at ”hver fjerde arbeidstaker blir kameraovervåket på jobb”. Det er dekning for denne påstanden i rapporten (s. 58), selv om ”blir kameraovervåket” er litt tvetydig. Arbeidstakerne er spurt om kameraovervåkning finnes på deres arbeidsplass. Det er ikke nødvendigvis det samme som at de selv er overvåket, i hvert fall ikke hele tiden, men Fafo-rapporten gir ingen ytterligere opplysninger om denne sammenhengen.
Dagsavisen og LO presenterer et ensidig negativt bilde av kameraovervåkning og andre former for overvåkning. Fafo-rapporten inneholder imidlertid også andre opplysninger. For eksempel at bare 8 prosent av dem som har kameraovervåkning på jobben helt eller delvis er enig i at dette oppleves som krenkende, mens hele 60 prosent føler seg tryggere på jobben. Når det gjelder kvinner er utslaget enda mer ekstremt. Bare 4 prosent føler seg krenket, mens hele 72 prosent føler seg tryggere. Fra rapporten:
Kvinner jobber ofte i næringer og yrker hvor de har direkte kontakt med brukere og klienter som kan opptre truende og være en trussel for de ansattes sikkerhet. Typiske eksempler er førstelinje-tjenesten i helse- og sosialomsorgen. Vi finner også at en svært høy andel innenfor varehandelen og hotell- og restaurantnæringen opplever kameraovervåkning som positivt – også i disse næringene er et flertall av de ansatte kvinner.
Etter mitt skjønn er det en alvorlig utelatelse av Dagsavisens journalist Heidi Taksdal Skjeseth å bare presentere den negative delen av bildet. Dette er jo selve kjernen i dilemmaet rundt kameraovervåkning: Hvor mye inngripen i vår privatsfære vil vi akseptere i bytte mot større trygghet?
For andre former for overvåkning, som kontroll av e-post, telefon- og nettsidebruk er andelen av dem som har dette på jobben og føler det krenkende større. Den varierer mellom 19 og 27 prosent. Det er etter min mening interessante tall, og leseren burde få tilgang til slike opplysninger for selv om å kunne vurdere om dette er mye eller lite. Dagsavisen har ikke funnet det relevant.
Godt poeng. Men dette er jo typisk for mange av de sakene som blir skrevet på bakgrunn av statistikk – at den blir misbrukt. Vi får trøste oss med at D-avisene (Dagbladet og Dagsavisen) sjelden blir tatt seriøst.
Jobben er slett ikke privatsfæren til _arbeidstager_, selv om den kan være arbeidsgiverens privatsfære. Arbeidsplassen er et sted der man har en kontrakt om å befinne seg på visse kontraktsfestede betingelser. Alle som opplever sin egen kontrakt som krenkende kan enkelt si opp stilling, og dermed slippe krenkelsene.