POLITISK ANALYSE: Et gjennomsnitt av meningsmålingene i september viser at sommerens FrP-bølge synes å ha nådd toppen. Men de rødgrønne er fortsatt milevidt unna flertall.
Det hagler med ulike politiske meningsmålinger fra uke til uke og fra medium til medium. Infact lager målinger for VG. Respons utarbeider tall for Aftenposten. Synovate utfører målinger for Dagbladet. TV2 publiserer tall fra Gallup. Norstat leverer både til Vårt Land og NRK. Sentios målinger publiseres både i Dagens Næringsliv og Bergens Tidende. Opinion har Avisenes Nyhetsbyrå som sin oppdragsgiver.
Måleinstituttene bruker noe ulike metoder for å komme fram til tallene, og derfor blir ofte tallene også ganske ulike. For seere og lesere er det lett å bli totalt forvirret i denne jungelen av tall, ett parti kan fyke i været på en måling og falle tilbake på en annen måling. Valgforsker Bernt Aardal har sammenlignet disse jojo-målingene med å skyte på løpende hjort, hvilket ikke er noen ueffen sammenligning.
Måleinstituttene bruker noe ulike metoder for å komme fram til tallene, og derfor blir ofte tallene også ganske ulike. For seere og lesere er det lett å bli totalt forvirret i denne jungelen av tall, ett parti kan fyke i været på en måling og falle tilbake på en annen måling. Valgforsker Bernt Aardal har sammenlignet disse jojo-målingene med å skyte på løpende hjort, hvilket ikke er noen ueffen sammenligning.
Gjennomsnitt er det beste
Forvirringen dempes ikke akkurat av at hvert medium presenterer sine tall som om de er den eneste og fulle sannhet for hvilken vei den politiske vinden blåser blant velgerne. Dette blir fort veldig misvisende. Også fordi ett eller to prosentpoengs endring den ene eller andre veien, kan være en konsekvens av statistiske feilmarginer, i stedet for å være et resultat av reelle endringer i velgerpreferansene. Derfor er det meget viktig å ikke stirre seg blind på en enkeltstående måling, men heller sammenligne dem for å kunne se tendenser og sammenhenger.
I så måte gir gjennomsnittstallene fra alle de ovennevnte målebyråene et mye bedre analysegrunnlag. Da blir utslagene mindre spektakulære, men antagelig riktigere fordi de tilfeldige utslagene dempes. Som et bidrag for å rydde litt opp i denne målingjungelen, skal jeg derfor her på www.minerva.as månedlig analysere gjennomsnittallene for å se om det er mulig å identifisere endringstrekk blant norske velgere, samt gjøre mandatberegninger på basis av disse snitttallene.
Tallene fra de ni utførte partimålingene i september ser tidsmessig kronologisk ordnet slik ut:
Parti | Gallup TV2 03.09. | Norstat NRK 04.09. | Infact VG 05.09. | Sentio DN 12.09. | Norstat VL 19.09. | Respons AFT 19.09. | Norstat NRK 24.09. | Opinion ANB 25.09. | Synovate DB 28.09. | Avvik |
Rødt | 2,3 | 1,7 | 2,1 | 1,6 | 2,0 | 1,7 | 1,3 | 2,2 | 1,0 | 1,3 |
SV | 5,7 | 6,0 | 5,4 | 5,8 | 7,2 | 6,1 | 8,4 | 6,3 | 6,1 | 3,0 |
Ap | 30,4 | 29,3 | 28,8 | 28,6 | 29,4 | 27,9 | 29,5 | 26,2 | 30,0 | 4,2 |
Sp | 4,8 | 5,5 | 5,3 | 4,5 | 5,4 | 5,6 | 5,3 | 3,7 | 5,1 | 1,9 |
KrF | 4,2 | 6,5 | 5,2 | 5,7 | 5,8 | 5,8 | 5,8 | 6,3 | 5,9 | 2,3 |
V | 6,3 | 5,4 | 5,8 | 5,5 | 5,5 | 5,9 | 4,5 | 6,6 | 7,4 | 2,9 |
H | 15,4 | 13,8 | 18,5 | 15,5 | 14,8 | 14,6 | 13,3 | 14,9 | 15,7 | 5,2 |
FrP | 29,2 | 30,7 | 27,9 | 31,3 | 28,2 | 31,7 | 29,2 | 32,8 | 27,9 | 4,9 |
Andre | 1,7 | 1,1 | 0,9 | 1,7 | 1,2 | 0,7 | 2,6 | 1,0 | 0,9 | 1,9 |
Synovates erindringskorrigering
Avviket mellom høyest og lavest målte oppslutning i september måned var, som vi ser, faktisk størst for Høyres vedkommende noe som trolig henger sammen med at Infacts 18,5 var noe for høyt. Avvikene har ellers i det siste hatt en tendens til å være størst for FrPs vedkommende. Årsaken er bl.a. at Synovate, i motsetning til de andre, bruker såkalt erindringskorrigering, utviklet av forskningsleder Ottar Hellevik, når de vekter partipreferansene. D.v.s. at det korrigeres for velgere som ”husker feil” angående hva de stemte sist. Denne korrigeringen går åpenbart i FrPs disfavør fordi Synovates målinger av FrPs oppslutning konsekvent har ligget langt under hva andre byråer har målt.
Synovate begrunner denne vektingen med at ”Det at velgerne oppgir korrekt parti for forrige valg er viktig, fordi denne informasjonen brukes som vektegrunnlag når man skal beregne partienes oppslutning i dag. Jo lenger tid det har gått siden forrige stortingsvalg, desto flere er det som husker feil for hva de stemte sist, og det er viktig å ta hensyn til dette i estimeringen av partienes oppslutning” på sine hjemmesider. Her kan en velge to tilnærminger: Enten at alle de andre tar feil og Synovate har rett. Eller at Synovate bommer og de andre rett. Selv tror jeg mest på det siste.
FrPs langtidsframgang
Avviket mellom høyest og lavest målte oppslutning i september måned var, som vi ser, faktisk størst for Høyres vedkommende noe som trolig henger sammen med at Infacts 18,5 var noe for høyt. Avvikene har ellers i det siste hatt en tendens til å være størst for FrPs vedkommende. Årsaken er bl.a. at Synovate, i motsetning til de andre, bruker såkalt erindringskorrigering, utviklet av forskningsleder Ottar Hellevik, når de vekter partipreferansene. D.v.s. at det korrigeres for velgere som ”husker feil” angående hva de stemte sist. Denne korrigeringen går åpenbart i FrPs disfavør fordi Synovates målinger av FrPs oppslutning konsekvent har ligget langt under hva andre byråer har målt.
Synovate begrunner denne vektingen med at ”Det at velgerne oppgir korrekt parti for forrige valg er viktig, fordi denne informasjonen brukes som vektegrunnlag når man skal beregne partienes oppslutning i dag. Jo lenger tid det har gått siden forrige stortingsvalg, desto flere er det som husker feil for hva de stemte sist, og det er viktig å ta hensyn til dette i estimeringen av partienes oppslutning” på sine hjemmesider. Her kan en velge to tilnærminger: Enten at alle de andre tar feil og Synovate har rett. Eller at Synovate bommer og de andre rett. Selv tror jeg mest på det siste.
FrPs langtidsframgang
Ser man på partienes oppslutning, så er det verdt å merke seg at både Høyre og FrP gikk tilbake i september, mens Ap hentet seg noe inn etter sommerens elendige nivåer. SV, Venstre, KrF og Sp fortsetter å bevege seg sidelengs og er om lag jevnstore, samtidig som alle fire har brukbar margin ned til sperregrensen.
Parti | Snitt sept | Endring fra aug | Endring fra sept 07 | Endring fra valg 05 |
Rødt | 1,8 | +0,3 | +0,6 | |
SV | 6,3 | -0,4 | -0,3 | -2,5 |
Ap | 28,9 | +2,4 | -2,3 | -3,8 |
Sp | 5,0 | -0,2 | -2,4 | -1,5 |
KrF | 5,7 | +0,2 | -0,9 | -1,1 |
V | 5,9 | -0,2 | +0,4 | |
H | 15,2 | -1,1 | -3,2 | +1,1 |
FrP | 29,9 | -0,9 | +10,6 | +7,8 |
Andre | 1,3 | +0,5 | -0,1 | -0,6 |
I det noe lengre tidsperspektivet, er og blir det likevel FrPs store framgang som påkaller interesse. Partiet ligger pr tid bortimot åtte prosentpoeng over jubelvalget i 2005. Mens de øvrige partiene enten står på stedet hvil eller har tilbakegang. For alle de tre rødgrønne regjeringspartiene er tilbakegangen både det siste året, og de tre siste årene sett under ett, massiv. Hundretusener av rødgrønne velgere fra 2005 er åpenbart ikke fornøyd med hva regjeringen leverer.
Jeg har fått tilgang til overgangsmatriser fra Opinion. Disse viser at særlig Ap, men faktisk og overraskende nok også SV, mister mange velgere direkte til FrP. FrP tiltrekker seg velgere fra alle partier, og i tillegg er det nesten ingen av FrP-velgerne fra 2005 som forlater partiet. Velgerlojaliteten er på imponerende 90 prosent. I den andre enden av lojalitetsskalaen ligger SV og Sp hvor under halvparten av partienes velgere fra 2005 oppgir at de kommer til å stemme på SV og Sp igjen.
Jeg har fått tilgang til overgangsmatriser fra Opinion. Disse viser at særlig Ap, men faktisk og overraskende nok også SV, mister mange velgere direkte til FrP. FrP tiltrekker seg velgere fra alle partier, og i tillegg er det nesten ingen av FrP-velgerne fra 2005 som forlater partiet. Velgerlojaliteten er på imponerende 90 prosent. I den andre enden av lojalitetsskalaen ligger SV og Sp hvor under halvparten av partienes velgere fra 2005 oppgir at de kommer til å stemme på SV og Sp igjen.
Legger vi de ovennevnte snittallene til grunn og tenker oss at dette blir valgresultatet neste år, så viser det utmerkede mandatberegningsprogrammet Celius at mandatfordelingen for stortingsperioden 2009-13 blir som følger:
Parti | Mandater | Endring fra aug | Endring fra sept 07 | Endring fra valg 05 |
Rødt | 2 | +1 | +2 | +2 |
SV | 10 | -1 | -1 | -5 |
Ap | 51 | +3 | -8 | -10 |
Sp | 8 | -5 | -3 | |
KrF | 9 | -2 | -2 | |
V | 10 | |||
H | 25 | -2 | -7 | +2 |
FrP | 54 | -1 | +21 | +16 |
Antagelig oppmuntrende nok for Rødt, så ligger partiet nå inne med ett mandat fra både Oslo og Hordaland. SVs høyredreining i regjering burde føre til at tomrommet til venstre gir Rødt tidenes mulighet, en mulighet som de er i ferd med å skusle bort. Rødts framgang er imidlertid også et symptom på de rødgrønne regjeringspartienes tilbakegang. De tre regjeringskameratene ligger an til å miste ikke mindre enn 18 mandater sammenlignet med inneværende stortingsperiode.
FrP-regjering mulig
Enkelte meningsmålinger viste i sommer at Høyre og FrP kunne ligge an til å kapre et knapt flertall og dermed kanskje danne toparti flertallsregjering. Jeg tilhører dem som mener at et slikt flertall er helt urealistisk. Skal det bli noe alternativ på borgerlig side, så må KrF og/eller Venstre også med. Septembertallene viser at Høyre og FrP kan komme til å få 79 mandater, d.v.s. at de vil mangle seks mandater på flertall. Styrkeforholdet mellom de to, med FrP over dobbelt så stort som Høyre, bidrar ei heller til å øke Høyre-lysten på et topartisamarbeid.
Fortsetter KrF og Venstre å være kategorisk avvisende til FrP, så kan det komme til å spille en rolle hvilket av de mulige mindretallsalternativene Ap, FrP og H+KrF+V som blir størst. Foreløpig er stillingen 54-51-44 i FrPs favør hvilket indikerer at man ikke kan utelukke en ren FrP-regjering etter valget. Vi praktiserer negativ parlamentarisme her i landet, noe som innebærer at regjeringen ikke trenger å ha noen uttrykt tillit fra et stortingsflertall bak seg når den tiltrer. Dette er en fordel for FrP. Mest sannsynlig vil dog en slik regjering bli et kortvarig intermezzo fordi den raskt vil bli felt på sin egen politikk. Med mindre den ønsker å praktisere Hagens noe snodige parlamentarismevariant: å klamre seg til makten og gjøre regjeringen til et rendyrket iverksettende redskap for Stortinget.
Jeg holder imidlertid både en ren Ap-regjering og en H+KrF+V-variant som mer sannsynlig enn en ren FrP-regjering. Det er heller ikke grunn til å utelukke at særlig KrF, men kanskje også Venstre, vil se på FrP med noe mildere øyne etter valget slik at det vil komme til en form for enighet som gjør at et borgerlig (i den grad dette er et brukbart begrep) flertall fører til en borgerlig regjering.
Høyre og Ap vil tjene på finanskrisen
Hva nå? På kort sikt tror jeg at Ap, hjulpet av finanskrisen og velgernes trygghetssøken i krisetider, skal noe mer opp – kanskje opp til 30-31 prosent. FrP kan fort få en dipp ned i mot 26-27 prosent. Mens Høyre, som normalt er et parti som velgerne har tiltro til i økonomiske spørsmål, bør kunne karre seg opp til 17-18 prosent. KrF, SV, Venstre og Sp vil trolig fortsette sine bevegelser sidelengs på pluss minus fem-seks prosent. Venstre har det største vekstpotensialet av disse fire etter min vurdering, noe som kan komme til syne ved valget om ett år.
Hva nå? På kort sikt tror jeg at Ap, hjulpet av finanskrisen og velgernes trygghetssøken i krisetider, skal noe mer opp – kanskje opp til 30-31 prosent. FrP kan fort få en dipp ned i mot 26-27 prosent. Mens Høyre, som normalt er et parti som velgerne har tiltro til i økonomiske spørsmål, bør kunne karre seg opp til 17-18 prosent. KrF, SV, Venstre og Sp vil trolig fortsette sine bevegelser sidelengs på pluss minus fem-seks prosent. Venstre har det største vekstpotensialet av disse fire etter min vurdering, noe som kan komme til syne ved valget om ett år.
- Svein Tore Marthinsen er statsviter og skribent.
Umiddelbart etter presentasjon av Statsbudsjettet 2009 sto Siv Jensen frem i Tingets vandrehall og påpekte det økende etterslep i helsetjenester GENERELT og stillstanden i rehabilitering/attføring SPESIELT.
Omsorgs-+ helsektoren har vært FrPs sterkeste kort i årevis…
Bli ikke forbauset hvis partiet nå øker sin oppslutning på meningsmålingene til trettifem-35 prosent!!
Et mulig samarbeid med Senterpartiet(!) gjør dette tallet enda mer sannsynlig, kfr. Lundteigens dårlig skjulte interesse for hva Jensen MENER og SIER…
Hva er grunnen til at Venstre har det største vekstpotensialet fram mot neste valg?
35 prosent for FrP på målingene som nå kommer og et FrP+Sp-samarbeid vil være mer enn forbausende, Johan.
Andreas:
Venstre har taket på storbyvelgerne, som det blir flere og flere av. (Sosial)liberale verdier synes å være på frammarsj blant velgerne. SVs regjeringsdeltakelse og påfølgende kamelsluking, skaper et miljørom som Venstre bør kunne utnytte. Innstramningene i asylpolitikken skaper rom for liberale Venstre på innvandringsområdet.
Et stort FrP skaper et behov for en slags motpol på borgerlig side som moderate, borgerlige anti-FrP-velgere kan søke til.
En rød regjering og en blåblå opposisjon innebærer en polarisering som en del føler seg ubekvem med. Venstre er det sanneste sentrumspartiet det politiske landskapet, og det bør være mange sentrumsorienterte velgere å hente.
Jeg gjorde en analyse av årsakene til Venstre framgang på Minerva for et snaut år siden, den bør forstatt være aktuell: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3016&id=0312200710052110146&magasin=ja
Synes ikke det er overraskende at Ap og Sv mister velgere til Frp. Mye kan sies om Frps politikk og utspill, men partiet er utvilsomt det partiet som er mest opptatt av vanlige menneskers bekymringer. Frp har en særegen teft for tidsånden. Kritikerne kaller det gjerne å snu kappen etter vinden, mange velgere oppfatter det derimot som et utslag av praktisk sans.
Praktisk sans må et parti som tar sikte på å bli statsbærende ha.