INTERVJU: – Buzz er framtidens politiske analyse, hevder statsviter og analytiker Dag P. Svendsen. Har han rett?
Buzz. Artig ord. Det kan minne om summing. Summing fra en veps. Eller kanskje en humle? Internett har skapt en ny form for summing, også i politisk forstand. 
Det blogges, det diskuteres på nettforumer, det kommenteres under artikler på nettaviser, videoer på YouTube ”tagges” og det dannes sosiale nettverk. Det produseres meninger og skapes stemninger. På nett. Å fange opp disse politiske nettstemningene er hva buzz handler om, i følge buzz-eksperten Dag P. Svendsen.
Det blogges, det diskuteres på nettforumer, det kommenteres under artikler på nettaviser, videoer på YouTube ”tagges” og det dannes sosiale nettverk. Det produseres meninger og skapes stemninger. På nett. Å fange opp disse politiske nettstemningene er hva buzz handler om, i følge buzz-eksperten Dag P. Svendsen. - Buzz er aggregeringen av alle samtalene som kontinuerlig pågår i sosiale media på internett. I buzz-analyser påvises hyppigheten i omtalen av et fenomen, og hyppigheten i omtalen av termer i tilknytning til dette fenomenet. Da kan man påvise retningen i omtalen av fenomenet og påvise negativ og positiv omtale.
Buzz utfordrer meningsmålingene
Hm… jeg er skeptisk. For en analytiker av den noe mer konvensjonelle sorten, som undertegnede, er buzz noe nymotens greier. Selv holder jeg en knapp på trauste, gode og ”gammeldagse” meningsmålinger, og da aller helst et gjennomsnitt av flere, Bernt Aardals valgbøker – basert på det grunnlaget som Stein Rokkan og Henry Valen skapte, historiske valgresultater og egne betraktninger av den aktuelle situasjonen, for å etablere en plattform for å forstå hva som skjer i det politiske landskapet.
“Et økende antall borgere deler sine politiske meninger
i blogger, diskusjonsfora og på YouTube.”
Men min skepsis til tross, Svendsen framholder meget entusiastisk at buzz bør ha en naturlig plass både i nåtidens og ikke minst framtidens politiske analyse.
- Et økende antall borgere deler sine politiske meninger i blogger, diskusjonsfora og på YouTube. I USA er denne utviklingen svært tydelig. I Europa, inklusive Norge, er utbredelsen av ”online-politikk” fortsatt noe begrenset. Ennå er ikke et tilstrekkelig antall borgere politisk aktive på internett i Norge, og teknologien som anvendes er fortsatt prematur. Men i løpet av få år vil kanskje buzz-analyser konkurrere med tradisjonelle meningsmålinger i prediksjonen av valgutfall.
Hurtighet er en viktig styrke
Hva er den viktigste styrken som buzz innehar?
- Tekster på internett er verdens største database, og denne type data utgjør en åpen kilde. Den fantastiske kilden til innsikt og kunnskap som en slik åpen kilde-database representerer, kan utnyttes til fulle via buzz-analyser. Man trekker kunnskap ut av det og påviser tendenser, sier Svendsen.
Han understreker at også hurtighet er et stort buzz-pre.
- Buzz-analyser kan påvise en politisk trend svært tidlig i utviklingen. Eksempelvis ble innvandring som et sentralt tema i den siste spanske valgkampen, buzz-påvist to uker før temaet blomstret i media.
-
“Blant norske statsvitere har nettpolitikk ennå ingen status som interessant studieobjekt.”
Analytikeren er også overbevist om at buzz kan fange opp ting som tradisjonelle meningsmålinger ikke kan.
- Buzz kan påvise politiske holdninger som meningsmålingsinstituttene ikke kan påvise. Enkelte segment, blant annet yngre velgere, vil kanskje ikke svare meningsmålere som ringer og ber om intervju i forbindelse med politiske preferanser. De ytrer seg derimot i stort monn i sosiale medier.
Fare for skjevheter
Fare for skjevheter
Svendsens buzz-entusiasme til tross, det er noe her som gjør meg betenkt. Og det noe er hensynet til representativitet. For faren for systematiske skjevheter, som en konsekvens av at buzz-analyser ikke baserer seg på tilfeldige, representative utvalg slik meningsmålinger gjør, må være overhengende. Svendsen innrømmer at dette er en betydelig svakhet.
- Et lite antall bloggere, forumdeltakere eller Youtubere vil kunne skape ensrettede og skjeve buzz-trender. Det er derfor viktig å ”crawle”.
Hva innebærer det?
- Det betyr at tekstdata samles inn fra et bredere og mer sammensatt spekter av kilder blant sosiale medier. Slik kan skjevhetene forebygges.
FrP-bom
Du/buzz spådde at FrP ville bli nest største parti ved valget i fjor høst. Har du noen formening om hvorfor du tok feil?
- Den mest sannsynlige årsaken til den relativt store mengden buzz om FrP er nok at både negativ og positiv buzz ble summert. Med andre ord bidro både sympatisører og borgere med antipatier overfor FrP til den store mengden buzz gjennom omtale av partiet. Antagelsen her er at FrP er et av de partiene som hyppigst omtales, ikke bare i sosiale medier, men også rundt lunsjbordet på arbeidsplassen eller over ølen på puben. Av den grunn vil mengden aggregert buzz om FrP kunne være større enn for øvrige partier.
Er ikke dette en utmerket eksemplifisering av en åpenbar buzz-svakhet, nemlig at det ikke nytter å bare summere opp omtale for å påvise en trend?
- Jo, men ikke nødvendigvis. Erfaringen blant oss fire kollegene som hittil har dekket valgkampene i Frankrike, USA, Italia, Spania og Norge er at aggregeringen av summingen er en overraskende solid indikator. For alle partier eller kandidater som inkluderes i analysene, vil det eksistere både negativ og positiv omtale. Andelene av slik omtale er omtrent likt fordelt. En stor mengde ”balansert” buzz vil i slike tilfeller indikere at en politiker eller et parti er ”på alles lepper”, og det kan reflektere politiske trender både online og offline.
Men omtalen er da slett ikke alltid balansert?
- Nei, enkelte fenomener omtales i all hovedsak med negative termer. En stor mengde negativ buzz vil i slike tilfeller kunne tolkes som popularitet. Med tid og stunder vil sentiment-analyser kunne gjøres også på norsk språk. Da vil vi bedre vite hvilken retning buzzen har. Grunnen til at det ikke gjøres analyser av negative og positive termer for norsk ennå er kostnaden for å få dette til.
Tusenvis av variabler
Hvordan plukker du ut hvilke blogger og diskusjonsfora som skal utgjøre det empiriske grunnlaget for analysen?
Hvordan plukker du ut hvilke blogger og diskusjonsfora som skal utgjøre det empiriske grunnlaget for analysen?
- Mitt fokus er Norge og spansktalende land. Blogger og diskusjonsfora identifiseres av utviklerne av teknologien jeg anvender i analysene. Utviklerne består av et team sammensatt av en rekke Ph.D-er innenfor informatikk, lingvistikk og øvrige eksperter innenfor nevnte fagområder. Identifiseringen av kilder gjøres i samarbeid med nasjonale eksperter som vet hvilke kilder som må inkluderes for å fange opp flest mulig ”samtaler” eller politiske ytringer.
“Analytikeren er kun en del av et større bilde.”
I motsetning til analytikere som sysler med noen få variabler, forholder Svendsen seg til flere hundre, ja endog et par tusen. Hvilke arbeidsmetoder bruker man da?
- Da må man la induksjonen få råde. Da lar det seg ikke gjøre å teste hypoteser på konvensjonelt vis. Man må overlate jobben med å påvise mønstre og sammenhenger til kombinasjonen av rå computerkraft, algoritmer og store databaser.
Hvor er analytikeren oppi dette?
- Han er der selvfølgelig. Men analytikeren er kun en del av et større bilde, kun en del av dette samspillet. Dette er min virkelighet som analytiker i Komplett.com.
Et spark til norske statsvitere
Svendsen synes at norske statsviteres manglende interesse for buzz er meget bekymringsverdig.
- Blant norske statsvitere har nettpolitikk ennå ingen status som interessant studieobjekt, kanskje snarere tvert imot. Dette er et felt som ikke gir noen som helst prestisje, heller motsatt. Det bør bekymre oss. Det faktum at nettpolitisk holdningsdannelse ikke kan tas tak i via konvensjonelle statistiske analyser, må ikke stanse utforskningen av en ny, gigantisk sosial og politisk atferdsarena.
Han poengterer at dette er et felt som befinner seg langt utenfor det konvensjonelle.
- Når vi beveger oss inn i data som trekkes ut fra internett sysler vi ikke lenger med konvensjonell statistikk. Vi befinner oss i stedet i en ny æra hva angår analyse, avrunder Svendsen.
Oi. En ny æra. Intet mindre. I så fall fortjener buzz åpenbart mer fuzz. Selv er jeg fortsatt noe skeptisk.
Oi. En ny æra. Intet mindre. I så fall fortjener buzz åpenbart mer fuzz. Selv er jeg fortsatt noe skeptisk.
Svendsen anbefaler følgende nettkilder for de av oss som søker mer info om buzz:
http://buzztrend.eu/
http://buzztrend.eu/
http://pewresearch.org/pubs/236/a-blogger-portrait
http://pewresearch.org/pubs/689/the-internets-broader-role-in-campaign-2008 .
http://pewresearch.org/pubs/689/the-internets-broader-role-in-campaign-2008 .
www.newpolitics.net
www.politicsonline.com
http://blog.wired.com/27bstroke6/2007/07/republican-cand.html
www.politicsonline.com
http://blog.wired.com/27bstroke6/2007/07/republican-cand.html
- Svein Tore Marthinsen er statsviter og skribent.
Interessant intervju. Dag P. Svendsen uttaler følgende:
«Blant norske statsvitere har nettpolitikk ennå ingen status som interessant studieobjekt, kanskje snarere tvert imot. Dette er et felt som ikke gir noen som helst prestisje, heller motsatt. Det bør bekymre oss.»
Så kan man jo spørre seg hvorfor det er slik her i Norge i dag. Kan det være fordi disse statsviterne i dag føler de har altfor lite armslag i forhold til dagens norske regime, slik at hvis man slipper til omfattende med buzz-analyser i de norske mediene så kan dagens norske regime være redd for å få ekstra press mot seg på områder de ikke er gode på? Jeg mener for eksempel å observere en altfor liten åpen politisk tankegang i dagens norske regjering, og en nesten helt, eller helt, fraværende omtale, i veletablerte riksmedier, av visse gode samfunnsengasjerte stemmer i det norske nettbildet.
Hvilke nettstemmer savner du i de etablerte riksmediene, Vogt?
Tror manglende statsviterinteresses for buzz har mer å gjøre med at folk er skeptiske til dette. Og at man foretrekker å gjøre ting på den konvensjonelle måten. Eller at man ikke har hørt om det..
Samtidig er det et poeng at en ikke bør gjør ting konvensjonelt hele tiden, for hvordan skal man da utvikle seg og sitt fag? Om buzz er utviklende til det bedre, er for meg dog fortsatt et åpent spørsmål.
Svein Tore, jeg kunne nok ramset opp endel navn på nettstemmer som jeg mener fortjener å få et talerør i de etablerte riksmediene, men siden disse stemmene tydeligvis fremdeles blir regnet for å være svært kontroversielle blant store deler av øvrigheta, (og derved også ofte blant store deler av den offentlige samtalen fordi øvrigheta tydeligvis tildels har makt til å styre den samtalen), så føler jeg meg ganske sikker på at det er lite taktisk lurt av meg å gjøre det her i et åpent debattnettsted.
Ikke det at jeg i særlig grad frykter de som pleier å frekventere minerva.as, men jeg har såpass erfaring med åpne debattnettsteder at jeg vet at omfattende namedropping, og spesielt når en anbefaler kontroversielle navn, kan medføre at mange av de største kritikerne av disse navnene trekkes til kommentarfeltet som magneter, mens forsvarerne av disse ofte nesten uteblir, og det tydeligvis fordi mange føler det er lettere å kritisere kontroversielle navn mens navnene fremdeles er kontroversielle, enn å forsvare dem.
Da kan jeg havne i den situasjonen at jeg blir alene i kommentartråden for å forsvare disse personene, mot en rekke andre kritikere, i en langvarig og svært tidkrevende debatt for å forklare hva jeg støtter opp om hos disse personene, og hva jeg ikke støtter opp om hos disse, og det har jeg langtifra kapasitet til, og jeg ser det også som en lite rasjonell måte å forsvare sakene på. Dette skriver jeg på grunnlag av å ha fulgt med på mange forskjellige norske nettdebatter over en lengre periode.
Så det gjelder utvilsomt å være svært taktisk, og å ha et godt monn med psykologisk innsikt, hvis en mentalt skal kunne klare å holde hodet over vannet over en lengre periode hvis en stadig bringer til torgs kontroversielle spørsmål i åpne debattnettsteder. For det er tydeligvis slik at en kan føle seg svært svertet i en kommentarrekke hvis en ikke er flittig til å følge opp kommentarrekka selv, og da kan en risikere at en bruker timevis, og dagevis, på å prøve å løse opp et rent intrigespill. Så derfor gjelder det tydeligvis å være taktisk klok nok både i utformingen av selve innlegget, og i hvordan en svarer, eventuelt ikke svarer, i kommentartråden.
Derfor finner jeg det mer fruktbart å nevne hvilke rikspolitiske emner som jeg ønsker at riksmediene legger et mer seriøst og grundig fokus på, enn å komme med namedropping her, og det er emner innen; rettssikkerhet (spesielt for folk flest og de svakeste), mekanismer som fører til korrupsjon, ukultur innen politisk-,intitusjons- og etatsledelse, og mekanismer som fører til langvarig fattigdom og ensomhet.
Hvis man da bruker en søkemotor, og bruker litt tid på å søke på disse emnene, så finner man nok etterhvert både seriøse, og noen mindre profesjonelle, skribenter innen disse emnene, som er lite kjente navn i det offentlige rom. Man kan jo også lære mye av de mindre profesjonelle skribentene hvis man lærer dem å kjenne, og leser dem med passe skepsis, for det er jo for eksempel forskjell på det å komme med bevisste manipulasjoner og det å være slurvete med kildegranskningen.
Du skriver:
«Samtidig er det et poeng at en ikke bør gjør ting konvensjonelt hele tiden, for hvordan skal man da utvikle seg og sitt fag? Om buzz er utviklende til det bedre, er for meg dog fortsatt et åpent spørsmål.»
Jeg har stor sans for den innstillingen du viser der, for ved stadig å åpne for nysgjerrighet etter nye innfallsvinkler, så pleier det også å følge mye entusiasme og nytteverdi med på lasset.