Bernard Henri Lévy: Det er klart at den rå konkurransen, med interesser og lidenskaper, pengenes vanvittige makt og materialisme som målestokk for alle ting – kort sagt, det frie markedet, undergraver vår moral. Eller?
Undergraver det frie marked vår moralske karakter? Essayet ble bestilt av den USA-baserte John Templeton Foundation som en del av deres pågående “Big Questions”-serie. Se www.templeton.org/market
The John Templeton Foundation støtter forskningen ved verdens fremste universiteter i felt som teoretisk fysikk, evolusjonær biologi, kognitiv vitenskap og samfunnsvitenskap knyttet til kjærlighet, tilgivelse, kreativitet, formål og den religiøse troens røtter og natur. Den har også som mål å stimulere til nytenkning om verdiskaping i den tredje verden og karakterdannelse i skoler og universiteter. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra The John Templeton Foundation.
Minerva vil i dagene fremover publisere flere essays i denne serien. Først ut er Bernard Henri Lévy:
Undergraver det frie marked vår moralske karakter?
Selvsagt. Eller gjør det?
Av Bernard Henri Lévy
Det er klart at den rå konkurransen, med interesser og lidenskaper, pengenes vanvittige makt og materialisme som målestokk for alle ting – kort sagt, det frie markedet, fristilt fra alle regler og styrt kun av de mektigstes grådighet – skjebnesvangert undergraver våre sjeler. Dette er hva den store Aleksandr Solzhenitsyn trodde på slutten av sitt liv.
Det er klart at den rå konkurransen, med interesser og lidenskaper, pengenes vanvittige makt og materialisme som målestokk for alle ting – kort sagt, det frie markedet, fristilt fra alle regler og styrt kun av de mektigstes grådighet – skjebnesvangert undergraver våre sjeler. Dette er hva den store Aleksandr Solzhenitsyn trodde på slutten av sitt liv.Dette synet hadde også “non-konformistene”, de franske tenkerne fra 1930-tallet som omfattet Charles Péguy og noen få andre. De så varemarkedet som en kilde til avpersonalisering. Det var også tesen til en hel gruppe av kristne (eller spiritualistiske) tenkere som i ideen om det “frie marked” så de moralske verdiers død, slutten på menneskets tro, og slutten på håpet knyttet til det absolutte.
Det var også – og dette burde få varsellampene til å blinke – et av de viktigste temaene i fascismen og en av grunnene til at massene ble forført av det. ”Stopp materialismen!” ble det forkynt. “Få en slutt på den destruktive individualismen og sosiale atomiseringen. Støtt fascismen som presenterer det gode, trygge, organiske og naturlige fellesskap!” Kort sagt; man skulle se opp for regelen om ”generelt likeverd” blant de menneskelige verdier (et annet begrep for “marked). Dette har de ulike fascismer gjennom verdenshistorien alltid hatet.
Det var også – og dette burde få varsellampene til å blinke – et av de
viktigste temaene i fascismen og en av grunnene til at massene ble forført av det.
Så da? Vel, problemet er faktisk mer komplisert enn det ser ut til. Vi kan ikke – må ikke – erklære, som om det var en definitiv sannhet, at markedet ganske enkelt og bare korrumperer. Tre logiske slutninger må legges til i denne tilsynelatende åpenbare common sense-slutningen. Først: hvis markedet korrumperer, da må de ulike negasjoner av markedet korrumpere absolutt. Se på fascismen. Og se på den andre markedshatende ideologien som både gikk forut for, og fulgte fascismen: kommunismen. Jeg tviler på at noen kan betegne kommunismen som den ypperste bidragsyter til ånds- og karakterutvikling hos sine ofre og utøvere.
For det andre: Dersom det er nødvendig å velge, hvis graden av korrumpering og ødeleggelse skal rangeres, er det åpenbart at den kommunistiske eller fascistiske korrumpering gjennom fiendtligheten til markedet er betydelig dypere, dødeligere og mer ubotelig enn den første. I fascismen var dette åpenbart fra starten, og det ble etter hvert klart med hensyn til kommunismen også. Jeg tenker tilbake til den lange reisen jeg gjorde gjennom Sentral- og Øst-Europa rett etter Murens fall. Jeg kan fortsatt høre mine tsjekkiske, polske, bulgarske, ungarske, og østtyske venner forklare meg at den kommunistiske æra, de lange tiår i et samfunn uberørt av markedskreftene, hadde forårsaket feil og mangler i deres hjerter og sjeler – feil og mangler som de selv ikke visste hvor lang tid det ville ta å bli kvitt.
Tenk deg for eksempel å kunne handle ”uansvarlig”, det vil si evnen til å ta risiko, evnen til selv å fatte beslutninger. Jeg husker levende en østtysk ingeniør som virket helt normal, en demokrat i sin sjel, som hadde vært dissident i årevis, som brøt ut i tårer den dagen jeg spurte henne om å presentere reiseruten og timeplanen for den dagen vi skulle tilbringe sammen. “De har lært meg til ikke å bestemme meg”, sa hun, mellom hulkene. “Det er som en amputasjon, en byrde, som om de fysisk kom inn og brøt ned en del av hjernen min.” Forestill deg en dyp og ensidig egoisme, uten verken nyanser eller alternativer, mye mer radikal enn egeninteressen i samfunn med et fritt marked. Sett fra de som overlevde, er dette den virkelige arven fra kommunismen. Dette er bevisene for falskheten og ødeleggelsen, for nedbrytingen av karakteren, som ble forårsaket av det faktiske fraværet av et fritt marked.
Til sist, en tredje konsekvens: fordi det utvikler egenskaper for å ta initiativ og ta beslutninger, fordi den plasserer individer i relasjoner med hverandre, fordi det er et regime som gir mening bare hvis menneskene forholder seg til hverandre – det frie markedet er fortsatt, alt i alt, en faktor som fremmer sosial kontakt, et middel til å koble mennesker, ja til og med skape brorskap, eller i alle fall gjensidig anerkjennelse.
Penger er faktisk mediet for menneskers samhandling
og utveksling – penger bringer oss sammen.
Derfor står markedet for det motsatte av falskhet og ødeleggelse. Vi bør lese Hegels tekster om dialektisk anerkjennelse i utviklingen av den moderne bevissthet. Vi bør lese Emmanuel Levinas om spørsmålet om penger (et spørsmål som er vanskelig, nesten bannlyst, i mitt eget land). Han hevdet at penger på ingen måte bidro til å isolere og atomisere enkeltpersoner – tvert imot. Penger er faktisk mediet for menneskers samhandling og utveksling – penger bringer oss sammen. Og så, endelig, er det nødvendig å konkludere med at det er god bruk for markedet, siden det er et av de mest effektive midler som menneskene har funnet for å motvirke en alles krig mot alle, diagnostisert først av Hobbes og deretter av Freud.
Fører det frie marked til nedbryting av menneskets moralske karakter? Vel, utvilsomt nei. Det forsterker vårt moralske forsvar, noe som gir oss kapasitet til å si nei og å være uenige. Naturligvis er dette betinget av at vi underkaster oss lover og regler og ikke faller for jungelens lov og den utemmede kapitalisme. Markedet, for å låne Winston Churchill berømte setning om demokrati, er den verste løsningen, bortsett fra alle de andre.
- Bernard-Henri Levy har skrevet mer enn tretti bøker, inkludert New York Times-bestselgeren American Vertigo (2006) og, nå nylig, Left in Dark Times: A Stand Against the New Barbarism (2008), begge utgitt av Random House.
Oversatt av Hårek Hansen
Når plyndring skrives inn i loven blir moral og lov til helt forskjellige ting. Man står da med valget å forkaste moral og forholde seg til loven, eller å leve moralsk og miste respekt for loven. Ingenting er derfor mer destruktivt for moral i det langsiktige enn hva velferdsstaten, som appellerer til det mest smålige og stygge i mennesker. Det frie markedet er det eneste moralske systemet.
“de franske tenkerne fra 1930-tallet som omfattet Charles Péguy og noen få andre.”
Så Lévy er tilbake fra sitt møte med den tvehodede ørnen i Georgia, og går løs på det tvehodede trollet fascismen og kommunismen… Men som franskmann burde han vel vite at Péguy falt ved fronten alt i 1914!
Undergraver filosofene samfunnsmoralen ?
Hvilken filosof utenom religion og Kant har bidratt til moral ?
Hvor skyldig er Nietsche og Marx til det siste århundrts katastrofer ? Hvorfor skal vi ikke stole på Taleb som skrev Black Swan at de eneste filsofer verdt å lese er Popper og Poincare ?
Alla andre filosofer, historikere, forfattere og lingvister burde forvises til underholdningsbransjen og forses med varselplakat.