Selv kommunister kan ha rett, innimellom.
Legene Erik Fosse og Mads Gilbert har fått mye medieoppmerksomhet gjennom sitt arbeid på Shifa-sykehuset i Gaza. Siv Jensen har klaget på at NRK slipper til Gilbert ”usensurert” på TV. Det var i beste fall et klønede valg av ord. Uimotsagt hadde vært bedre.
Mads Gilbert er kommunist og tilhenger av Hamas. Jeg har motsatt utgangspunkt. Det betyr ikke at vi ikke kan bli enige om visse fakta, akkurat som det skal være mulig å ha utbytte av min mediekritikk uten å dele mine politiske standpunkter.
Et viktig mål for min mediekritikk er myten om medienes nøytralitet. Ofte dreier dette seg om en naiv tiltro til kildene, i praksis som regel en systematisk tiltro til venstreorienterte kilder. Det var særlig latterlig da Aftenposten på lederplass forrige mandag omtalte Fosse og Gilbert som ”nøytrale observatører”. Nei, Gilbert er ikke nøytral, og later heller ikke som om han er det.
Men det at noen har et sterkt normativt standpunkt, betyr ikke at alt de sier er feil. Dersom Stalin påsto at to pluss to er fire, kunne ikke det tas som et bevis på at svaret var tre, eller fem.
Selv om leninismen lærer kommunister å lyve for ”saka” tror jeg ikke Gilbert bevisst lyver. (Derimot kan han nok konspirere med mediene, slik jeg har mistanke om at han gjorde med TV2 i en sak tidligere omtalt her.)
Utsagn fra observatører som er sterkt engasjert i en sak bør klassifiseres i tre kategorier:
1. Egne observasjoner. Skikkelige mennesker, og det tror jeg Gilbert er, lyver ikke om dette. Jeg velger derfor å tro på hans observasjoner fra Shifa-sykehuset, selv om også noen av disse kan ha tolkningsrom. Når den norske sykepleieren Dagfinn Bjørklid sier at han ikke har noen indikasjoner på at det finnes Hamas-ledere i skjul i sykehusets kjeller, anser jeg det inntil ytterligere informasjon underbygger det motsatte som minst like troverdig som den israelske etteretningstjenesten Shin Bets påstander om at sykehuset brukes til slike formål. Men det kan jo være noe Bjørklid ikke vet.
Enkelte sentrale amerikanske bloggere har i flere dager forsøkt å belegge at et innslag på CNN, som involverer Gilbert, er konstruert. Det dreier seg om en død 12-årig gutt. Riktignok synes jeg også at de gjenopplivningsforsøk som vi ser på videoen minner lite om det som læres bort på førstehjelpskurs (eller som vi ser i amerikanske sykehusserier), men disse sekundene er for lite til å påstå at Gilbert er med på et propaganda-stunt. (Andre deler av innslaget er også mistenkelige, som påfallende lite skader på taket der gutten skal være truffet, og ingen tegn til hodeskader eller blod fra hoderegionen, slik som det ble rapportert, men la det ligge. Bevisene er tynne, og involverer uansett ikke Gilbert).
2. Videreformidling av det man har hørt fra andre. Mads Gilbert har tiltro til Hamas og de palestinerne han jobber sammen med. For eksempel: Når han videreformidler opplysninger om antallet drepte barn i Gaza er bare en liten del av dette noe han selv har observert, resten kommer fra kilder som ofte har tilknytning til Hamas. Her er det nødvendig med sunn skepsis. Vi kan ikke stole på Gilberts ”kildekritikk” fordi han selv er så sterkt ideologisk knyttet til sine kilder. (Tilsvarende formidler jeg av og til informasjon fra langt fra nøytrale kilder. Jeg pleier å opplyse om disses ståsted, men det skjer nok ikke alltid. Kildekritikk i forhold til det jeg slipper igjennom er selvsagt på sin plass.)
3. Analyser og egen fargelegging er selvsagt påvirket av Gilberts politiske ståsted. Det gjelder selv om Gilbert heldigvis angrer på sin støtte til terrorisme etter 9/11.
Når han mener at det har foregått bevisste israelske angrep mot sivile må vi spørre om bevisene for det, utover Gilberts egen overordnede tolkning av Palestina-konflikten. De siste dagene har også lederne for Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp i Norge påstått at deres utstyr og bygninger i Gaza bevisst er angrepet av Israel, noe som ville være brudd på folkeretten. Atle Sommerfeldt og Petter Eide har imidlertid bare egen synsing til støtte for en slik tolkning, og har ikke presentert noe som etter mitt skjønn ligner på beviser, ikke engang sterke indisier. I den sammenheng er det relevant at de begge to er SV’ere og tilhengere av den palestinske siden i konflikten. Da er det kanskje heller ikke så rart at den gamle SV’eren og nå statssekretær Raymond Johannesen tar påstandene for god fisk.
Fosse og Gilbert beklager at de har fått tildelt rollen som analytikere og journalister, i tillegg til leger, i konflikten, fordi de har vært eneste vestlige observatører ved sykehusene. Jeg tillater meg å tvile på om Gilbert er helt ærlig her – for en talefør og oppmerksomhetssøkende ideolog som han er det ikke helt troverdig at det skulle være plagsomt å få dele sine analyser med verden via CNN og BBC. Men jeg aksepterer at dette ikke er noe Gilbert har brukt tid og krefter på å få til. Han var bare på riktig plass til riktig tid.
Og uansett har de to et poeng. Når israelerne nekter vestlig presse tilgang, får de som er på åstedet – Gilbert/Fosse, noen arabiske kanaler og frilansfotografer, det palestinsk-vennlig UNWRA, og andre humanitære organisasjoner med den vanlige venstreorienterte slagsiden, dominere med sine opplysninger og analyser.
Israelerne har to grunner til å holde journalister ute. Det ene er det saklige hensynet til at de ikke har kapasitet til å beskytte journalister, og derfor vil ha dem av veien. Det andre er den israelske selvoppfatningen – at alle er imot dem, og at pressen bare vil plukke ut bilder, saker og vinklinger som er til skade for Israel.
Journalist Lorenzo Cremonesi i den italienske avisen Corriera della Serra skriver i den liberale israelske avisen Haaretz om dette i dag, og gir flere eksempler på at det ville vært bedre å slippe en kritisk presse til. Det beste eksemplet er den såkalte ”massakren” i Jenin i 2002, der palestinerne som vanlig snakket om Holocaust og massemord av sivile, mens undersøkelser i ettertid viste at langt færre ble drept, og nesten ingen sivile:
”On April 13, I succeeded in crossing through the army barricades on foot and reached the hospital bordering on the refugee camp. I was prepared to see scenes of a bloodbath. Anyone who follows what takes place in the arena of war knows that generally speaking, the ratio of dead to wounded is one to three. That is to say, if there are 500 dead, there will be at least 1,500 wounded. What did I find? Absolutely nothing. The hospital was almost deserted, doctors were playing cards in the emergency room, there were two women in labor and one old man who had had an appendectomy.”
en annen link om Gilbert og CNN: http://littlegreenfootballs.com/article/32393_A_Staged_Scene_in_a_Gaza_Hospital_-_Update-_CNN_Yanks_Video
TROR OG STOLER IKKE på tabloid-mediene. OVERHODET ikke. Får nyheter via kristen-tv. DE stoler jeg på. Dette har ikke med fornuft eller forstand å gjøre, men sitter i kroppen, som en intuisjon.
Den som IKKE har forståelse og hjerte for at Israel må få forsvare seg er i realiteten for Hamas. HVOR var en organisasjon som FN som ikke grep inn overfor Hamas og stanset rakett-utskytningen mot Israel. Da hadde vi unngått denne konflikten. I 8 år – ÅTTE ÅR – har det regnet raketter fra Gaza mot de israelske grenser (særlig byen Sderot) uten at FN grep inn. Da rakettene ble mer målrettet og gjorde mer skade MÅTTE israelerne gripe inn. Hva tenker folk på…? Er virkelig urettferdigheten kommet SÅ langt….det ser dessverre slik ut.
På meg virker det som om mange venstre-orienterte vestlige heller ikke ønsker Israels eksistens. Selv mener JEG at hele vår vestlige sivilisasjon er bygget på jødenes og Israels kultur. Jeg kan ikke se NOEN annen bærekraft kultur enn den som er bygget over arven fra jødene og med ånd og ord fra Jesus Kristus. Men som sagt det er MIN mening. JEG ønsker å leve i denne virkeligheten. Hva andre ønsker får bli opp til hver enkelt. Jeg vet hvor jeg står og Gud hjelpe meg til å fortsette med det.
Meget bra skrevet!
Atle Sommerfeldt tilhører Kirkens Nødhjelp og ikke Røde Kors.
Ei heller har han noe tilknytting til SV.
Skjev dekning? Ingen fare, Joe the Plumber er på saken!
http://www.powerlineblog.com/archives/2009/01/022526.php
Mads Gilbert støttet terrorisme!? Mannen er jo mye sykere enn jeg trodde!
Nå fikk jeg plutselig veldig sansen for Snoen, som jeg ofte har opplevd som alt for høyrevridd og israelvennlig. Kronikken oser av saklighet.