Minerva
Av: Ove Vanebo - 13. februar, 2009  
Det er ikke samfunnets oppgave å bestemme hvem som skal fødes. Derfor bør retten til selvbestemt abort utvides.

Mine gode politiske kollegaer i Høyre og Unge Høyre har den seneste tiden frontet innstramninger i abortloven, ved å foreslå forbud mot aborter etter 12. uke som er motivert etter såkalt eugenisk indikasjon. Denne retten er i dag hjemlet i abortloven § 2 tredje ledd bokstav c. I korthet vil man stoppe at aborter utføres fordi barnet får en alvorlig sykdom, som for eksempel Downs syndrom. Konservative røster advarer mot et sorteringssamfunn, der uønskede mennesker blir nærmest utryddet.
 
Norsk lovverk er verken konsekvent gjennomført eller tydelig når man skal definere hvor grensen mellom foster uten rettsvern og en person med fulle rettigheter går. Intuitivt ville det være rimelig at man tok utgangspunkt i abortlovens grenser. Her opererer man imidlertid med et graduelt vern, der selvbestemt abort tillates frem til 12. uke, mens en egen nemnd bestående av leger kan innvilge rett til abort etter disse ukene. En av de tydeligste grensene er reglene om at man etter 18. uke ikke kan få innvilget rett til abort dersom «fosteret er levedyktig». Men i folketrygdsystemets regelverk med tilhørende uttalelser fra departementshold og Rikstrygdeverkets rundskriv, går grensen mellom dødfødt barn og abort etter 26. svangerskapsuke. Og i strafferettslig forstand beveger man seg ikke over i drap på en person før et menneske er født – før den tid er det kun snakk om «fosterfordrivelse» i henhold til straffeloven § 245.
 
Uredelig
Etter mitt skjønn er det uansett både unøyaktig og intellektuelt uredelig å påstå at dagens lovverk fremmer et sorteringssamfunn. For det første har det de senere tiår skjedd en utvikling i retning av stadig flere rettigheter for og aksept av folk med forskjellige funksjonshemninger. For det andre må jo et sorteringssamfunn innebære at det er samfunnet som initierer fjerning av bestemte grupper. I dag er ansvaret for abortvalget derimot hovedsakelig tillagt den enkelte kvinne. KrF vil fjerne retten til selvbestemt abort, og overlate til nemnder å avgjøre i alle tilfeller når abort kan foretas. Det betyr at det faktisk er en gruppe som er oppnevnt av «samfunnet» som skal avgjøre om man skal kunne ta abort eller ikke – og dermed bestemme hvem som skal få leve. Det er vel nettopp i slike situasjoner man får et samfunn som sorterer, når abort ikke er et individuelt valg.
 
Enkelte ynder å påstå at man frivillig velger å gå inn i et svangerskap, og dermed må bære konsekvensene av det. Det er imidlertid ikke slik at alle som vil ha barn har tatt høyde for eller regnet med at de kan få et barn med alvorlig sykdom. Sykdommen er en bristende forutsetning. Det er dermed ikke gitt at man frivillig har akseptert nettopp det aktuelle svangerskapet. Jeg tror mange fint kan klare å oppdra barn med alvorlige sykdommer, men dette gjelder ikke alle. At noen lykkes med å få til et vellykket familieliv innebærer ingen automatisk suksess, og det er rett og slett ikke rimelig å kreve at alle skal oppleve dette som problemfritt.
 
Ei heller vil jeg mene at en rett til å foreta abort etter 12. uke dersom barnet har en sykdom er nødt til å bety at man mener barn med funksjonshemninger har mindre menneskeverd. Aborten er ikke nødvendigvis motivert av et syn på fosteret som mindreverdig. Mest sannsynlig skyldes avgjørelsen heller at man ikke ser seg i stand til å skjøtte oppdragerrollen på en tilfredsstillende måte; man ser for seg for mange belastende eller vanskelige oppgaver. Det kan sikkert argumenteres for at mange som vil ha utført abort etter den 12. uken har dårlige begrunnelser eller uedle hensikter. Men at valg motiveres av dårlig moral bør ikke tilsi at man skal ha en rettsplikt til å bære frem et barn. Og dersom man skal ta hensyn til den enkeltes motivasjon for å utføre abort, vil den reelle begrunnelsen for abortinngrepet i alle tilfeller skjules dersom eugenisk indikasjon strykes som abortkriterium. Formodentlig vil flere bare henvise til andre kriterier, som at abortnekt vil «sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon», jf. abortloven § 2 tredje ledd bokstav b.
 
Ikke verdens undergang
Jeg er altså tilhenger av at man skal kunne få utført abort etter 12. uke i tilfeller der det påvises en sykdom hos fosteret. Abortspørsmålet er komplisert, men for egen del er det et spørsmål om hvem som skal bestemme. En del av dilemmaene som melder seg i diskusjonen kunne for øvrig vært unngått om man rett og slett fjerner nemndene som gir tillatelse til abort mellom 12. og 18. svangerskapsuke. Dersom ingen fostre har rettsvern frem til 18. uke, faller ytterligere av argumentene mot sykdomsmotivert abort vekk. Jeg kan imidlertid tenke meg noen motforestillinger mot en slik løsning.
 
Et typisk argument mot å tillate en utvidelse av retten til selvbestemt abort, er at det vil være en ytterliggående løsning som kan føre til flere senaborter. Men selvbestemt abort frem til 18. uke er akseptert i land som Storbritannia og Sverige, uten at sivilisasjon og menneskeverd er i ferd med å bli utradert. Erfaringer fra Sverige viser at antallet senaborter ikke avviker vesentlig fra Norge. Dessuten viser statistikk at de aller fleste som søker om abort etter 12.uke får ja fra nemnden. For aborter mellom 12. og 16. uke er det kun 5 prosent som ikke får tillatelse til å utføre abort. Tiden er derfor moden for å fjerne nemndsordningen og utvide selvbestemmelsen.
  • Ove Vanebo er formann i Fremskrittspartiets Ungdom.

Av: Ove Vanebo - 13. februar

Ingen kommentarer til “Mot sorteringssamfunnet, for selvbestemmelse”

  1. Henrik Akselsen skrev 14. februar, 2009 kl. 00:00

    “For det andre må jo et sorteringssamfunn innebære at det er samfunnet som initierer fjerning av bestemte grupper. I dag er ansvaret for abortvalget derimot hovedsakelig tillagt den enkelte kvinne.”

    Men hva er egentlig et ’samfunn’?

    samfunn: 2 folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv) individ og s- / forandre det bestående s- / de små i s-et

    Påstanden om at (nemder som skal avgjøre om et spesielt tilfelle er alvorlig nok til at man bør ta abort) vil føre til STØRRE grad av sorteringssamfunn er egentlig i en slik kategori at det ikke er noe vits i å kommentere det. Men ut ifra det du skriver observerer jeg at det de aller fleste tenker på som et sorteringssamfunn er helt greit i ditt verdensbilde. Kombinasjonen av abort og aktiv dødshjelp, overflødiggjøring av mannen gjennom spermdonasjon etc. skaper iallfall assosiasjoner til et samfunn jeg ikke ønsker å bo i. Vi eksperimenterer med samfunnsstrukturene, og da vet egentlig ingen hva vi ender opp med.

    “Det er dermed ikke gitt at man frivillig har akseptert nettopp det aktuelle svangerskapet.”

    Det er sant at vi ikke kan forutse om det svangerskapet man setter i gang vil vise seg å være ønskelig eller ikke, men sånn er da livet på godt og vondt, uansett om man vil eller ikke. Livet er både skjørt og forutsigbart, vi får det ikke alltid som vi vil. Men bør man rette opp alle feilstrukturer i naturen ved å stoppe liv?

    “Ikke verdens undergang”

    Jeg synes dette er en kald måte å se tingene på. Hvis jeg tar livet av en person er det faktisk ‘verdens undergang’ for DEN personen. At det ikke er “samfunnets undergang” ville vært mer presist, men jeg regner med at vi har større ambisjoner for Norge enn å ‘ikke gå under’.

    “Abortspørsmålet er komplisert, men for egen del er det et spørsmål om hvem som skal bestemme.”

    100% enig, og her vil jeg komme med en revolusjonerende ide: La fosteret selv bestemme.

    Vil det dø, dør det. Vil det leve, lever det.

  2. TG skrev 14. februar, 2009 kl. 00:00

    Å kalle sykdom hos et foster en “bristende forutsetning”, høres for meg ut som et sorteringssamfunns rasjonalisering. Det er vel snarere en kalkulert risiko.

    Forhåpentligvis er det riktig at den vide abortadgangen i Storbritannia og Sverige ikke innebærer at sivilisasjon og menneskeverd er i ferd med å bli utradert. Men hva om det er et lite skritt på veien? Det er utrolig hva vi kan godta når det innføres gradvis, og vi gis tid til å vende oss til tanken.

    Likevel er det tvilsomt om det vil være mulig å håndheve et forbud mot abort i 13.-18. uke. De ressurssterke vil trolig alltid kunne ordne det. Og da bør andre også ha muligheten.

    Det beste samfunnet kan gjøre er kanskje å tilby praktisk støtte til den som velger å bære frem et funksjonshemmet barn. Abort bør ikke være det eneste alternativet til en tung omsorgsrolle for et funksjonshemmet barn. Tidligere var det ikke uvanlig at foreldre overlot omsorgen for funksjonshemmede barn til andre. I dag kunne man kanskje utvikle fleksible ordninger som lot foreldrene delta så mye de følte for. Da kunne det være lettere å velge å føde barnet.

  3. Pat skrev 14. februar, 2009 kl. 00:00

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1916657.ece

    I 2005 valgte 84,6 prosent av foreldre i Norge som fikk greie på at barnet de ventet hadde Downs syndrom, abort.

  4. Ståle Wilhelmsen skrev 16. februar, 2009 kl. 00:00

    Det er ikke statens oppgave å “bestemme hvem som skal fødes”. Her er jeg helt enig med Vanebo. Statens oppgave er tvert i mot å beskytte alle borgeres liv og sikkerhet, både før og etter fødselen. Et forbud mot abort er den eneste mulige holdningen til abort for et samfunn som har tenkt å være sivilisert.

  5. Sondre Olsen skrev 16. februar, 2009 kl. 00:00

    Det er et skremmende menneskesyn Vanebo har. Nesten i alle tilfeller hvor Downs syndrom blir påvist, velges det abort. I Danmark har de også regnet på det og funnet ut at samfunnet vil spare to millioner per år per barn med Downs syndrom som de klarer å sortere vekk før fødselen. Her bruker man altså kalkulatoren systematisk for å finne ut hvem som er verdig å leve livet.

    Det er ikke rart at så mange unge idag sliter med depresjoner. Når alt som ikke er perfekt fjernes med loven i hånd, føler nok mange at de ikke er verd livet.

    Hvis det blir mulig å påvise dysleksi hos foster, bør de aborteres? Hvis det blir mulig å påvise svaksynthet hos foster, bør de aborteres?

    Niels Chr Geelmuyden sier noe fornuftig: “- Drømmen om det perfekte, sykdomsfrie menneske ble aldri bombet til pinneved i førerbunkeren under Berlin. – Med 61 mot 14 stemmer vedtok Stortinget 24. mai at overmenneskets tid er kommet. Mindreverdige arvebærere kan fra nå av skrapes ut av livet med loven i hånd.”

    http://sondreolsen.no

  6. Ove A. Vanebo skrev 16. februar, 2009 kl. 00:00

    Sondre Olsen,

    jeg har ikke på noe tidspunkt brukt økonomi som et argument for å tillate selvbestemt abort. Hva som koster mest penger er ikke relevant for meg, det sentrale er retten til å velge selv. Det gjelder også når det gjelder andre motivasjoner for å utføre abort.

    Det blir mildt sagt tullete å trekke frem Hitler-Tyskland i denne debatten. Om man ikke ser forskjell på statlig, systematisk utryddelse av svake individer og selvbestemt abort som er overlatt til individet, har man et problem. Som aktiv KrF-er bør du forøvrig kanskje se nærmere hva kristne filosofer som f.eks. Thomas Aquinas og Augustin mente om abort. De hadde et mye mer nyansert syn på når et foster blir en person enn totalforbudslinjen mange kristne i dag forfekter. Jeg tror likevel verken Aquinas eller Augustin var ute etter å svekke menneskeverdet.

  7. Christopher skrev 17. februar, 2009 kl. 00:00

    Kvinne aborterer jentefostre

    http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/abort/fostervannsprove/graviditet/utenriks/4890399/

    Skal vi gjette hvilken gruppe denne moren tilhører?

    Her har vi “sorteringssamfunnet”, eller hva man vil kalle det. I mange av våre nye landsmenns kulturer er kvinner mindreverdige menn, og jenter mindreverdige gutter.

    Når disse gruppene får tilgang til det 21. århundrets teknologi, men fremdeles har det 7. århundrets normer og samfunnssyn, bli ikke blandingen spesielt pen. (litt som mms’er med halshugginger som har vært på moten i Storbritannia og deler av Midtøsten)

    Det blir interessant å se om feministene, som så langt har vært fråværende med islamkritikk selv på groteskheter som æresdrap og kjønnslemlestelse, kommer på banen nå.

    Er også interessant å tenke seg hvordan samfunnet bli med massevis av muslimske gutter “til overs” som ikke får seg noen partner. Høres ut som et trivelig sted.

    Ellers mener jeg “sorteringssamfunnet” er en naturlig konsekvens av fri abort. Enten kan man være mot fri abort eller kan man være mot “sorteringsamfunnet” Fri abort fører uvergerlig til sortertingssamfunnet.

  8. Ove Vanebo skrev 17. februar, 2009 kl. 00:00

    Christopher,

    det er ikke mye som tyder på at det nødvendigvis er en sammenheng mellom rett til selvbestemt abort og en høy abortrate. Det kan du lese om f.eks. her: http://www.economist.com/world/international/displaystory.cfm?story_id=9989951

  9. Kerstin Dahl skrev 18. februar, 2009 kl. 00:00

    Gledelig å lese et så fornuftig innlegg, tankevekkende at det kommer fra FpU. Fri abort innebærer at kvinnens grunner for å gjøre abort ikke er relevante. Et samfunn som vil begrense denne retten, bedriver altså rasehygiene! Flere som skriver klokt om dette: http://www.louisep.com/node/1942 og http://nonicoclolasos.wordpress.com/2007/12/12/obehaglig-medicinsk-etisk-syn/

  10. Svein Ausland skrev 18. februar, 2009 kl. 00:00

    For å komme Krf i møte burde Frp kunne være med på å fjerne offentlig støtte til skadelige ordninger som abort på friske barn. Demografisk sett er dette skadelig, siden vi ser ut til å mangle omlag 15000 barn i hvert årskull. Det fødes ca 60 000, mens man trenger 75 000 for å nå fertilitetsraten på 2,1 barn pr fruktbar kvinne.

    Dette kompenseres ved innvandring, og nå stiger vel fødselsraten sakte men sikkert av den grunn. For å unngå å komme i kulturelt mindretall i vårt eget land, burde ergo fri abort forbys og man burde premiere de som får flere barn økonomisk. Se hvordan de strever i Israel, der snart jødene er i mindretall pga. lave fødselstall.
    Kåre Willoch er dessuten inne på noe at det er “utmerket” at unge arbeidsløse kvinner får barn når de er 20 år, og derfor bør de heller få fødselspenger enn veletablerte kvinner på 35 som idag får mest.

    “..det sentrale er retten til å velge selv.”, sa Vanebo. Snever argumentasjon, særlig når det man foretar seg beviselig er skadelig både samfunnsmessig og individuelt. (Medisinske komplikasjoner kan lett føre til sterilitet, og psykiske senvirkninger årevis etter abortinngrep bærer store mørketall viser undersøkelser).

    Hva tenkere som Aquinas eller Augustin måtte ha tenkt, forandrer ikke sakens realiteter: Gi fosteret navn, og du skjønner at det kunne vært deg selv. Til opplysning er det ett tidspunkt som ikke kan graderes: unnfangelsestidspunktet! (For å få tak i litt av kvinners følelser så les hva menneskeverd.no skriver. Vi gutta kan jo bli lettere kyniske med politikk og tall. Ps: Når det gjaldt ekteskapsloven var det nesten BARE følelser som gjaldt…)

  11. Christopher skrev 19. februar, 2009 kl. 00:00

    Hei igjen Ove,
    Ser at studien du viser til ikke har tatt innover seg angrepillen.

    ABorter i Norge ligger relevat stabilt ” 2006 ble det utført 14 417 svangerskapsavbrudd mot 13 989 i 2005″ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,3109:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:64897::1:5569:1:::0:0

    “Mens det i 2006 ble solgt 138.520 pakninger med enten Norlevo eller Postinor, ble det i fjor solgt 148.438 pakninger.”
    http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2008/02/21/kt-salg-av-angrepiller-i-f/index.xml

    Det betyr at veldig mange ikke trengher tradisjonlle aborter. En pille tidlig i et mulig svangerskap er langt enklere.

    Men det betyr også at de abortene som utføres, vil utførs senere.

    Hvorfor? Fordi man ikke har skjønt at man er gravid? ELler er det en annen grunn til at man ikek velger det som åpenbart er den enkleste løsningen – en pille fra apoteket, for sikkerhets skyld?

    Fremover kommer det KUN til å være snee aborter som bli utført på sykehus, og de vil være begrunnet med at man har oppdaget graviditeten svært sent (Det er vel ikke så mange?) eller at man er blitt gjort oppmerksom på en eller annen risiko.

    For meg fremstår det relativt åpenbart at fri abort uvergerlig fører til “sorteringssamfunnet”. For min del synes jeg det ikke er noe tap at det ikke blir født Downsbarn eller multihandicappede barn, selv om andres vil velge å få det. Men jeg synes det er mer problematisk hvis det medføre at jentefostre aborteres på bakgrunn av at de er jenter, selv om de er friske.

  12. Mari skrev 19. februar, 2009 kl. 00:00

    Takk, Henrik!
    Sjokkerende at FpU – lederen er så liberal!
    Forstår ikke hva han tenker på!

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS