KULTURDEBATT: Kultur uten pirater er en umulighet. Kulturredaktør i Minerva, Kristian Meisingset, uttrykker et ønske om å få det til. Jeg kan ikke se hvordan det skal gå til, eller hvorfor. Fildeling – lovlig og ulovlig – er et gode, skriver Christoffer Torris Olsen, nestleder i Unge Venstre.
Se også Kristian Meisingsets leder: “Kultur uten pirater”.
_____________________
La meg først begynne med å gi et spark til platebransjen. Statistikk er morsomt, spesielt når den lyver. Som Meisingset skriver mener IFPI Norge at omsetningen av musikk i Norge har gått mye ned de siste årene. Selvfølgelig! Klask i pannen. Det kan de takke iTunes og Spotify for. Hvorfor skal jeg kjøpe en CD med en fordyrende distribusjonsmodell når jeg kan laste sangene ned fra nettet for under halvparten av prisen? Hvorfor skal jeg kjøpe 15 sanger for kr. 80,- når jeg bare liker to av dem, som koster meg kr. 16,-?
Nedgangen i omsetningen er en seier for økonomisk effektivitet og for forbrukernes valgfrihet. At omsetningen går ned betyr ikke at profitten blir mindre, ofte er det motsatt.
Profitten blir større
Mye tyder på at profitten blir større. Et utall undersøkelser fra gode kilder viser at fildeling beviselig ikke senker salget, men tenderer mot å øke det. Dette gjelder flere typer medier. Ingen taper på fildeling. Spesielt ikke når fildelere bruker 4.5 ganger mer på å kjøpe kultur enn andre. Men vi må huske på at innkjøp taper mot opplevelser.
Folk bruker mer og mer på kultur – saktens femten kroner på en ringetone man lett kunne ha lastet ned – men man jakter på opplevelsene heller enn eierskapet. Det må bransjen innse. Ett stalltips til neste markedsstrategi: Folk vil ikke ha en CD-plate, folk vil ha opplevelsen av musikk, helst så ofte som mulig og overalt, på deres egne premisser.
Den eneste måten å sikre sitt eget åndsverk på er å være den beste tilbyder av det. De som ikke tror det går an å konkurrere med gratis bør ta seg en tur innom markedsavdelingen til Ringnes.
Så hva er det bransjen egentlig kjemper for? Hvorfor ønsker Meisingset å bli kvitt piratene fra den frie kulturen? Jeg kan bare se ett svar: Opphavsretten.
Opphavsrett ingen rettighet
Jeg (ja, jeg er fremdeles erkekapitalist) har egentlig aldri skjønt når opphavsretten ble opphøyd til en grunnleggende rettighet av noe slag. For det er den ikke. Det er et kunstig monopol gitt til en person av staten som aktør. Det er en økende unødvendig regulering, og man burde innse at den eneste måten å sikre sitt eget åndsverk på er å være den beste tilbyder av det. De som ikke tror det går an å konkurrere med gratis bør ta seg en tur innom markedsavdelingen til Ringnes. Imsdal konkurrerer med både gratis og andre kommersielle aktører, uten at det hindrer dem i å ta dobbel bensinpris for vann.
Opphavsretten har pent lite med eierskap å gjøre. Det er en balanse mellom samfunnets tilgang på fri kultur og opphavsmennenes mulighet til inntekt. På det tidligste varte opphavsretten i 14 år, noe som på den tiden var regnet som nok til å skape inntekt – tallet ville vært langt lavere i dag. Det er et kunstig monopol gitt av staten, som gir opphavsmenn eierskap til noe som vil eksistere i andre menneskers hoder. Det er ikke spesielt liberalt.
I enkelte tilfeller kan opphavsretten til og med stå i motsetning til eiendomsrett, for eksempel din eiendomsrett til å bruke gjenstander du eier, både fysiske og immatrielle, som du ønsker.
Personvernet den grunnleggende rettigheten
Personvernet er viktig, og det er de fleste enige om. Å ivareta ”begge verdier” (opphavsrett og personvern, førstnevnte er ingen ”verdi”), som Meisingset skriver, er dessverre en umulighet. Opphavsrett og personvern er direkte motstridende i mange tilfeller. Når to borgere kommuniserer, er dette per definisjon privat. Samfunnet har ikke til vane for å bryte dette om ikke ekstremt sterke krav ligger til grunn, for eksempel terrorisme og barneporno. Og det gjelder uansett om det er en samtale over en pils eller datapakker sendt i lysets hastighet mellom Oslo og Mumbai. Brevet til bestemor har posten intet ansvar for innholdet av, siden de bare er en budbringer.
Det samme må gjelde for Telenor, Nextgentel, Uninett og de andre som frakter e-posten eller torrentene mine. Dette er grunnleggende verdier i et liberalt samfunn som beskytter oss mot staten.
Såkalte ”kompensasjonsordninger” og annet må vi avvise – det er opp til enhver deltaker i et marked å finne sin plass når markedet endres.
Å håndheve opphavsretten i et samfunn hvor informasjon kan flyte så fritt, vil kreve å krenke både budbringerimmuniteten og posthemmeligheten. To verdier som er verdt så mye at ulovlig fildeling ikke er i nærheten av å være relevant. For min del er svaret enkelt i valget mellom Hollywood og mitt eget personvern. Å håndheve opphavsretten vil kreve massive – nei, monumentale – brudd på grunnleggende rettigheter.
En annen opphavsrett
Kopibeskyttelse er også en reduksjon av forbrukeres rettigheter. Vi kan godt diskutere forbrukerrettigheter, men da – som også i diskusjonen over – må vi diskutere prinsippene, ikke det enkelte felt. Jeg mener at DRM gir forbrukerne mindre rettigheter enn de har hvis de kjøper en fysisk vare. Det kan selvfølgelig ikke være slik at rettighetene blir svakere når man trer inn i et nytt medium.
Hva kan vi gjøre, om ikke annet enn for å blidgjøre opphavsrettslobbyen? Vi kan håndheve en opphavsrett hvor kun plagiat og kommersiell utnyttelse er ulovlig. Dette er mulig, spesielt fordi bedrifter har et helt annet incentiv til å være lovlydige enn privatpersoner. Jeg tror ikke de fleste forbrukere vil se pent på bedrifter hvis levebrød er basert på å kopiere andre. Det blir også langt større mulighet for at noen melder fra om opphavsrettsbrudd, og at det blir avslørt om det blir forsøkt holdt skjult, helt uten overvåkning eller bransjeorganisasjoner med politimyndighet.
Måtte gudene beskytte oss mot forretningsmenn som vil at statsvitere og politikere skal finne på forretningsmodeller. Hjelpes. Såkalte ”kompensasjonsordninger” og annet må vi avvise – det er opp til enhver deltaker i et marked å finne sin plass når markedet endres.
Å dele det nye med andre
Det å skape er ikke noe man gjør alene. Å kreve fullstendig eierskap til hva man skaper, som er summen av flere tusen års kulturell utvikling, som man deretter gjør til sitt eget, er i beste fall arrogant, og vil nekte andre retten til å bruke ditt på samme måte som du har brukt andres.
Utvikling innenfor forskning, kunnskap og kultur går ikke av seg selv, men krever at man lar seg inspirere, skaper noe nytt, og lar andre fortsette.
Det sies at den nedskrevne menneskelige kunnskap dobles hvert femte år. Om det er riktig, vet jeg ikke, men forskning tilsier at det ikke trenger å være langt fra sannheten. Dette hadde ikke vært mulig om vi alle hadde hatt et mindre lemfeldig forhold til opphavsrett. Utvikling innenfor forskning, kunnskap og kultur går ikke av seg selv, men krever at man lar seg inspirere, skaper noe nytt, og lar andre fortsette.
Åpne lisenser og lovlige forretningsmodeller
Å motvirke opphavsretten trenger ikke nødvendigvis gjøres med loven i hånd. Å støtte Creative Commons og lisensiere sine egne verk, samt kanaler som bruker dette og lignende lisenser (fri programvare, Wikipedia, TED), er langt viktigere. Det aller beste ville være om det sivile samfunn klarte å lage distribusjonsmodeller som gjorde opphavsretten mindre relevant. Prosjekter som FriBits Genero forsøker dette.
Det er, som Meisingset skriver, mulig å bruke lovlige forretningsmodeller. For The Pirate Bay er skummelt for mange. Og upraktisk for andre. Jeg selv er storbruker av iTunes Music Store og gleder meg til et skikkelig kommersielt alternativ for filmvisning kommer. Men jeg kommer fremdeles til å fildele stort og bruke penger på opplevelser. Jeg kommer også til å stå på barrikadene for at opphavsrettslobbyen skal knuses. Deres neste skritt, om de taper eller vinner mot The Pirate Bay, er ikke å trekke seg tilbake, men å finne seg en ny arena.
Sannsynligheten er stor for at EU og internasjonale organisasjoner får smake bransjens lobbymakt. Se frem til en WTO-avtale med klausuler om mindre personvern og mer innsyn for rettighetshavere. Se frem til flere EU-direktiver som datalagringsdirektivet og IPRED.
Ingen kulturell gevinst uten pirater
Piratene er nødvendige for at vi skal oppleve de gode sidene ved den frie kulturen. Uten pirater, ingen bittorrent-teknologi, som mange bruker som det effektive distribusjonsnettverket det faktisk er, helt lovlig. NRK og Blizzard er eksempler. Og rettighetshavere ville ikke ha et incentiv til å skape nytt. Spotify ville vært en umulighet om platebransjen hadde fått det som de ville.
Spørsmålet er hvordan vi kan få den enorme kulturelle gevinsten som internett og fildeling gir, uten piratene. Altså: Kan vi få et internett, som er en kanal for spredning av kultur, kunnskap, demokrati, ideer og informasjon – fem ekstremt positive effekter – helt uten negative sider? Svaret er enkelt: Det går ikke. Vi må heller omfavne både gode og dårlige sider av internett. Det er ingen tapere på nettet, bare vinnere.
- Christoffer Torris Olsen er nestleder i Unge Venstre og blogger på ctolsen.no.
Veldig godt innlegg
Selvfølgelig kan ikke fildeling anses å være et gode hvis slikt er å anse som samfunnsvennlig. Det er viktig gjennom lov og rettsvesen å gi de som står bak kulturelt materiale den beskyttelsen for sitt åndsverk de behøver og har rett på.
Når det gjelder iTunes og andre lovlige muligheter til å enten laste ned eller streame så er jo det et gode så lenge det foregår innenfor lovens rammer.
Dersom Unge Venstre forfekter retten til å piratkopiere så føyer det seg inn i rekken av argumenter for å fullstendig overse ungdomspolitikere som pålitelig tenkende vesener.
Kjempebra innlegg. Venstre har, sånn jeg ser det, virkelig skjønt hva dette dreier seg om.
Reflektert og god beskrivelse av hva dette faktisk handler om.
Også jeg er en flittig bruk av iTunes Store, og betaler gjerne for musikken jeg laster ned. Når det kommer til film så er jeg også klar for å betale for en HD-stream/nedlasting til min apple-tv, men pr. idag må jeg benytte «ulovlige kanaler» for å gjøre dette. Bransjen har – etter min mening – seg selv å takke for evt. tap, sålenge de ikke legger tilrette for oss som faktisk vil gjøre dette legalt.