Andresen gir mange gode grunner til det. Et tilleggsmoment er måten dette rådet velges på. Hver verdensdel har en kvote, men det er ikke slik at landene det gjelder velger seg imellom. Nei, alle velges av FNs generalforsamling i plenum. Veldig demokratisk – på overflaten. I Vest-Europa (som i denne sammenheng også inkluderer Australia, New Zealand og Canada), og i Øst-Europa stilles det opp flere kandidater enn plasser, slik at det foregår reelle avstemninger. De andre regionene gjør opp dette på kammerset først, slik at det ikke foregår noen reell avstemning i generalforsamlingen. Dette skjedde både i 2007 og 2008.
Demokrati på afrikansk
Iran og Zimbabwe kan avgjøre om Norge skal være med i FNs menneske-rettighetsråd, men Norge har ingen mulighet til å stemme ut diktaturene.
I sin lederartikkel i dag tar samfunnsredaktør Nils August Andresen til orde for at Norge ikke bør bli medlem av FNs menneskerettighetsråd.
Som følge av dette, har verdens demokratiske land ingen innflytelse på hvilke land som representerer regioner med stort innslag av hel- og halvdiktaturer, særlig Afrika. Derimot må Norge drive lobbyvirksomhet for å få stemmer fra Libya, Iran og Sudan.
Dette skaper en spesiell dynamikk, der diktaturstatene kan bryte så mange menneskerettigheter de vil, men likevel blir valgt, så lenge de inngår avtaler med sine regionale drittsekk-kolleger. Europeiske nasjoner har derimot et incentiv til å gå stillest mulig i dørene og bedrive GPP for å bli valgt.
Siden Norge, med Jonas Gahr Støre og Raymond Johannesen i spissen er eksperter på nettopp dette, skulle Norge ligge godt an.
Er egentlig ganske utrolig at det er bare på Minerva sine sider at vi finner noe kritikk av FN. I andre land (slik som Frankrike og USA) ser man at dette diskuteres mye mer. Her er jeg helt enig med Nils August Andresen om at vi ikke burde bli medlem av dette “diktatur”rådet, men regner vel med at Støre og co drar oss inn uansett.
Hei, Nicolai. Kanskje du skulle ta en titt på document.no. De følger denne saken jevnlig.