I går uttalte Erna Solberg i Dagbladet at ”hvis vi etter valget har et flertall bestående av Høyre og Frp, vil vi inngå samtaler om et mulig regjeringssamarbeid med Frp”.  Dermed er anbefalingen i min E24-spalte forleden tilsynelatende innfridd. Det ville være fristende å erklære seier og ikke si mer om den saken, men så enkelt er det selvsagt ikke.

Jeg kommer nettopp fra et bloggermøte Høyre har arrangert med Erna Solberg og et tyvetalls bloggere fysisk til stede, samt omtrent like mange via nettet. Med så mange til stede, nøyde jeg meg med det ene spørsmålet: Betydde det Erna sa til Dagbladet at en regjering sammen med bare FrP nå er Høyres plan A?

Erna: – Jeg sier det samme som vi alltid har sagt. Høyres mål er at alle de borgerlige partiene skal samarbeide, og at Høyre ikke vil blokkere for noe alternativ.

Hun mente også at Høyre aldri har uttrykt noen preferansen for det ene samarbeidet fremfor det andre, heller ikke for et V+KrF-samarbeid, og at Høyre ikke har, og ikke kommer til å gjøre noe slikt valg. Det hele er opp til velgerne.

Så der står saken: Høyre vil gjerne i regjering, men har ingen preferanser for hvem de vil samarbeide med, og dermed er det heller ikke særlig klart hva slags politikk en Høyre-regjering vil føre – enten Mer Av Det Samme (Bondevik III) eller Change You Can Believe In (H+FrP).

Få eller mange saker?

Solberg innledet med at Høyres ettervalgsanalyse i 2005 konkluderte med at partiet tapte fordi det ble forbundet med for få saker – skatt og skole, og at partiet derfor vil satse bredere i år. Minerva-kollega Svein Tore Marthinsen stilte seg tvilende til denne strategien, og mente at velgerundersøkelser viser at skole fremdeles er en god sak for Høyre, og at det smale fokuset nettopp lå bak Høyres gode valg i 2001.

For egen regning vil jeg tilføye at jeg alltid har hatt en annen tolkning av valgnederlaget i 2005. Det skyldtes at Høyre ble for utydelige og for knyttet til en upopulær Bondevik-regjering. Det ble veldig uklart for velgerne hva Høyre tilbød i kommende periode. Ved å gå for bredt ut nå, risikerer Høyre den samme utydeligheten – på toppen av usikkerheten om hva som egentlig er det foretrukne regjeringsalternativet.

En politikk for verdiskaping

Den røde tråden i Høyres politikk på lang sikt vil ifølge Erna Solberg være at vi trenger en politikk for verdiskapning, ikke minst for å takle den neste eldrebølgen som inntreffer omkring 2020. Kjernen i en slik politikk er satsing på kunnskap og kompetanse og bedre rammebetingelser for næringslivet, inkludert infrastruktur. Jeg tror dette er riktig satsing. Dette er gode Høyre-saker der partiet fremstår med tyngde. Det er Believe In-biten i Change We Can Believe In-alliansen med FrP. Problemet er å pakke dette inn på en måte som er attraktiv for velgerne.

Nei til samfunnstjeneste

Erna Solberg fikk også spørsmål om KrFs forslag om samfunnstjeneste, som jeg gikk kraftig imot i Dagsavisen i går, og gjorde det klart at det var uaktuelt for Høyre å gå med på dette. Men hun avslørte også at hun tidligere, da hun var medlem av forsvarskomiteen, hadde flørtet med tanken. Hun ble imidlertid den gang satt på plass av Kåre Willoch, som mente denne var “skattelegging av folks tid”, og var idag enig med Willoch.

Jeg la merke til at Høyres leder utelukkende brukte utilitaristiske argumenter. Samfunnet er ikke tjent med at man utsetter med et år tidspunktet som ungdom kommer i arbeid eller i høyere utdanning. Dette er ganske typisk for Erna Solberg. Mer prinsippelle, frihetlige argumenter er som oftest ikke dem som først faller henne inn.

Til slutt: Marthinsen spurte om hva som er et godt valg for Høyre, og Erna svarte rundt 20 prosent. I dag ser dette ut som et ambisiøst mål, og jeg tror ikke akkurat at hun bør sette stillingen sin inn på det.