SVs regjeringsdeltakelse har skapt et stort miljørom for Venstre som partiet burde kunne utnytte.
På Buskerud Venstres valgkampkickoff, trakk både partiets nestleder Trine Skei Grande og toppkandidaten i Buskerud, Ulla Nordgarden, opp velferd og miljø som to hovedsaker for Venstre i denne valgkampen. Skei Grande føyde i tillegg til utviklingen av “kunnskapssamfunnet” som en hovedsak.
Plagerne
Venstres informasjonsrådgiver, Steinar Haugsvær, lovet en tung og massiv satsing på internett og sosial medier. Men Venstre skal, i likhet med alle partier, også i denne valgkampen møte velgere på tradisjonelt vis gjennom bl.a. stands. I så måte synes jeg det var interessant at Skei Grande valgte å dele de ulike menneskene som politikere møter slik, ansikt til ansikt, i fire grupper:
1) Elevene – de som gjerne skal skrive en oppgave om Venstre og som ofte stiller greie spørsmål.
2) Praterne – de som kommer kun for å prate og skravle og høre sin egen stemme. La dem prate, var Skei Grandes oppfordring.
3) Grublerne – de som stiller mer åpne og reflekterte spørsmål. Disse mente hun at det var viktig at man tok skikkelig på alvor.
4) Plagerne – de som bare kommer for å si at de hater Venstre og det meste av det partiet står for. Hun så ingen grunn til å være grei med slike og ba Venstre-folk enten å ta igjen med samme mynt eller henvise dem til andre valgkampboder av typen Frp eller Rødt.
Sanneste sentrumspartiet
I mitt innlegg pekte jeg på at Venstre kanskje burde skaffe seg flere slike plagere. For et hovedproblem for Venstre har lenge vært at det er et parti som mange liker, men som få stemmer på. Bl.a. fordi Venstre inntar sentrumsstandpunkter i så mange saker og langs så
mange dimensjoner, at de, med rette, bør få merkelappen “det sanneste sentrumspartiet i norsk politikk”. Slike sentrumsorienterte standpunkter er det gjerne vrient å skape noe særlig med glød og velgerentusiasme rundt.
Venstre har også manglet “sakseierskap”. Der Ap har sysselsetting og eldreomsorg, Frp har innvandring og til dels skatt og eldreomsorg, Høyre har skatt og skole, KrF har familiepolitikk, Sp har EU og distriktspolitikk og SV har miljø og skole som saker der mange velgerne oppgir at disse partiene har den beste politikken, der har Venstre falt igjennom i velgernes øyne.
Koalisjonen sprakk
Ser man på det lange perspektivet, så har Venstre gått fra å være et meget stort parti til å bli et lite parti fordi de viktige kampsakene som en rekke grupper en gang kunne samle seg bak (stemmerettsutvidelser, parlamentarisme, unionsoppløsning, mot embedsmansstat) ble innført og i liten grad erstattet av nye. Det førte til at den mildt sagt løse Venstre-koalisjonen av bønder, målfolk, kristne, arbeidere og byradikale, sprakk totalt. Bl.a. gjennom en rekke splittelser (Moderate i 1888, Liberale i 19003, Frisinnede i 1909 og Det liberale Folkepartiet i 1972).
Men i tillegg ble det dannet flere partier som tok over Venstre posisjon i det politiske landskapet. Ap (1887) tok over arbeiderne, og de tok over som hovedmotvekten til Høyre. Bondepartiet/Senterpartiet (1921) tok over bondestemmene. Og KrF (1993) tok over som motkulturpartiet.
Årsaker til Venstres framgang
I det korte perspektivet er det en realitet at Venstre har gått fram ved samtlige valg etter 1985, med unntak av valget i 2001. Riktignok har framgangen vært særs beskjed ved de fleste av disse valgene, men ved valget i 2005 var framgangen stor. Jeg tror at Venstres framgang skyldes flere forhold. Det er vanskelig å komme utenom at det lå et element av strategisk stemmegivning bak en del av Venstres stemmer sist. Ikke minst lakk Høyre og KrF mange velgere til Venstre. En del av dem stemte taktisk for å dra Venstre over sperregrensen for dermed å bedre demme opp for en rødgrønn regjering.
Men framgangen handlet ikke bare om strategi. For vinglepartiet Venstre har plassert seg noe klarere på borgerlig side under Sponheims ledelse, men samtidig med en sterk brodd i mot Frp. Det har appell til borgerlige velgere som er alt annet enn komfortable med den politikken og retorikken som Frp står for når det gjelder bl.a. innvandring og miljø. I tillegg er det noen underliggende utviklingstrekk som gagner Venstre. De liberale verdiene er på frammarsj i befolkningen. Velgermassen er klart høyere utdannet enn tidligere. Og urbaniseringstrenden går sin gang. Trekk som er en fordel for Venstre fordi partiet har klart å feste et stadig bedre grep om velutdannete velgere i urbane strøk. Særlig merkbar har framgangen vært i borgerlig orienterte og urbane valgkretser som Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.
Blir Venstre ny sakseier på miljø?
Min vurdering er at Venstre, ved dette valget, har en gylden mulighet til å skaffe seg det sakseierskapet som partiet trenger på miljø. SV, som i en årrekke har vært det fremste miljøpartiet i velgernes øyne, sitter i en regjering som sliter med å levere miljøvarene. De resultatene som man har klart å oppnå på miljøsiden, er ikke i nærheten av å stå i stil med de forventningene som særlig SV har fyrt opp.
Derfor har SV helt klart mistet mye av sin troverdighet på dette området. Dette betyr at det åpner seg opp et stort miljørom som særlig nr. to miljøpartiet Venstre, har en gylden mulighet til å utnytte. En mulighet som kan gi Venstre en nr. en posisjon på miljø og dermed skaffe seg det sakseierskapet som partiet trenger.
Taper- og vinnerscenario
Et taperscenario for Venstre vil være hvis hovedfokuset i denne valgkampen vil være på økonomi, ledighetsbekjempelse og eldreomsorg. Hvis partiet i tillegg ikke greier å skaffe seg den nødvendige og tiltrengte medieoppmerksomheten mellom de to store, Ap vs Frp (Jens mot Jensen), altså at Venstre blir helt skviset, så er ikke veien veldig lang ned i mot sperregrensen igjen. Når det gjelder det siste punktet, så vil jeg imidlertid føye til at det kan også ligge en mulighet i at duellen Ap vs. Frp kjøres ut noe for tidlig og for sterkt i mediene, slik at både journalister, lesere, seere og velgere mettes og trøtner, noe som kan gi bedre rom for de andre partiene i sluttfasen av valgkampen.
Vinnerscenarioet vil være om Venstre igjen klarer å overbevise borgerlig orienterte velgere om at Venstre av en viss størrelse er nødvendig for å bryte ned det rødgrønne flertallet og få et borgerlig alternativ opp og stå. Ser vi ved dette valget ytterligere tegn til at velgerne inntar mer liberale/sosialliberale standpunkter, parallelt med at miljø seiler opp til å bli en viktigere sak enn ved tidligere valg, så har Venstre etter mitt skjønn et kortsiktig potensial på sju-åtte prosent. Informasjonsrådgiver Haugsvær mente at ni-tallet var godt innenfor rekkevidde, jeg tror at det kanskje er å dra det noe langt.
Og så har vi selvsagt et mellomscenario hvor noen av disse elementene går inn og andre ikke, noe som kan føre til at Venstre blir stående omtrent på stedet hvil og kommer i mål et sted mellom fem og seks prosent.
P.g.a. flyforsinkelser, så kom Minera-skribenten Arne Hjeltnes inn med sine poenger etter meg. Denne valganalytiker trakk seg imidlertid tilbake for å få med seg landskampen mot Makedonia. I ettertid angrer jeg en smule på det, for Hjeltnes hadde nok vært mer underholdende å lytte til…
