Kommentarer til: Militærkupp i Honduras?

Av: Kampen om demokratiet « minerva

Kampen om demokratiet « minerva — Fri, 27 Nov 2009 07:49:01 +0000

[...] Minerva har dekket konflikten i Honduras gjennom flere artikler: Einar Bjørshol 25. september , 6. juli , og 1. juli. Jan Arild Snoen bl.a. 5. juli, 30. juni og 29. juni. [...]

Av: En halvstor seier i et hav av trøbbel « minerva

En halvstor seier i et hav av trøbbel « minerva — Mon, 09 Nov 2009 08:27:18 +0000

[...] selv etter at The Law Library of Congress i august utarbeidet en rapport som konkluderte med at avsettelsen var lovlig, men å sende Zelaya i eksil ikke var det, slik jeg har referert tidligere. Det viktigste var at [...]

Av: Ideologiske feilvurderinger av Honduras? « Benjamin Endré Larsens blogg

Ideologiske feilvurderinger av Honduras? « Benjamin Endré Larsens blogg — Tue, 29 Sep 2009 11:00:29 +0000

[...] der blant andre Høyre-politikeren Jan Arild Snoen uttrykte sin støtte til militærkuppet (5, 6, [...]

Av: Anon

Anon — Sat, 04 Jul 2009 00:00:00 +0000

Ingen har blitt drept saa langt i sammenheng med den politiske krisen i Honduras. Hvor mange “militaere kupp” kan si det? Jeg bor i Honduras, jeg har lest aviser og sett TV fra Honduras i 3 aar. Det har vaert en gryende misnoeye mot ZElaya helt siden han dreide kraftig mot venstre. Hvor var disse demokratiforkjemperne som naa skriker om at Mel maa bli gjenninnsatt og at myndighetene i Honduras utfoerer grove lovbrudd da Mel presset ALBA paa folket? Det utfoeres en massive kamp i Honduras naa for demokratiet og dem blir total ignorert av mediene. Hvorfor? Bilder her som du ikke ser i pressen: http://honduraskupp.wordpress.com/2009/07/03/flere-bilder-fra-fredelige-demonstrasjoner-i-honduras/

Av: piddien

piddien — Sat, 04 Jul 2009 00:00:00 +0000

Det er ikke uventet at en nazist som deg støtter et militærkupp.

Av: Sentrumskonservativ

Sentrumskonservativ — Fri, 03 Jul 2009 00:00:00 +0000

Det er nettopp den oppvåkning denne sak gir over hele verden – om hvordan statsmaktene så genialt skal fungere innbyrdes – som gjør så forskjellige aktører som FN, EU, Støre, Obama etc. så skremt. Det har de også all grunn til.

Av: George

George — Thu, 02 Jul 2009 00:00:00 +0000

André Nordlund,Jeg ser at du har limt inn pressemeldingen til LAG her, greit nok det, men du burde oppgitt at det ikke er ditt eget.Du legger ut artikkel 5 av lov om folkelig deltakelse – men dette er bare én artikkel ut av 14 i selve loven du nevner. Å hente del av en lov ut av sammenheng er ofte et tegn på at man forsøker å lure andre.Du sier at “I del 1 står det kort fortalt at alle statsmakter kan stille borgerne spørsmål om deres mening om kollektive problemer som angår dem og eventuelle løsninger på disse, men at resultatet ikke vil være bindende.” Dette er egentlig bakvendt fra det som står der.Det står egentlig at folket kan be folkevalgte eller offentlige makter samle folket for å fatte meninger og komme med anbefalinger om “problemer som omfatter dem”. Hvorvidt å be om en mening om man skal danne en gruppe som kan lage en ny grunnlov kan være en del av en slik samling, er det nettopp høyesterett som må avgjøre, og de sa nei.Det virker ikke å være belegg for å danne en gruppe for å skrive ny grunnlov ut fra, som denne loven sier, “samle folket for å finne løsninger på problemer som rammer dem”.Men uansett hva du, jeg, LAG, eller Zelaya måtte mene, er det ikke nødvendig å kverulere om innholdet i denne loven. Hvorfor? Fordi samtlige politiske institusjoner i landet vedtok at denne folkeavstemningen til Zelaya var ulovlig.Det er dømmende makt sin oppgave å vurdere lovverket, og dømmende makt har i dette tilfellet lagt ned kjennelse om at denne folkeavstemningen var ulovlig. Kongressen som vedtok denne loven du sikter til vedtok også at denne folkeavstemningen var ulovlig.Uansett hva du, LAG, eller Zelaya måtte da mene om dette, må dere forholde dere til hva dømmende og lovgivende makt har vedtatt, og kan ikke overprøve dette.Det synes i det hele tatt utrolig å omtale samtlige politiske institusjoner i et land, utenom presidenten, for “kuppmakere”.

Av: George

George — Thu, 02 Jul 2009 00:00:00 +0000

Tror forresten det er grunnlovsartikkel 205, paragraf 23 (ikke 22) som handler om å kunne opphøre eller begrense makten til presidenten, selv om jeg synes oversettelsen av denne er en smule utydelig.Paragraf 22 sier at kongressen har retten til å kalle inn offentlige embetsmenn til spørretimer.Jeg stiller meg også undrende til denne påstanden fra LAG (Chavez?):”Artikkel 239 sier videre at en president kun kan sitte en periode, og om presidenten forsøker å bryte denne artikkelen, så mister han automatisk embetet og med dette immunitet. Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle.”Hvis presidenten har blitt anklaget for å bryte grunnlovsartikkel 239, og høyesterett har erkjent at presidenten har brutt denne, så har selvfølgelig da kongressen hatt grunnlag for å avsette presidenten. Det sier seg selv. Det er ingen “rettsmessig prosedyre” som skal til for å avsette presidenten, bortsett fra en kjennelse fra høyesterett og kongressen.I USA kan presidenten avsettes med flertall fra representantenes hus, og 2/3 flertall fra senatet – som naturligvis kan overprøves av høyesterett. Men i dette tilfellet i Honduras, hvis grunnlov er modellert på amerikanske grunnlovsprinsipper, så har høyesterett erkjent at presidenten har brutt grunnloven, og kongressen har deretter enstemmig vedtatt å avsette presidenten.Hvordan en kan da mene at avsettelsen av presidenten er ulovlig “boggles the mind”. Avsettelsen har fulgt forskriftene til punkt og prikke, noe Zelaya motsatte seg, og ble derfor arrestert. Han ble fløyet til Costa Rica for det var det han ville – han fikk politisk asyl der. Militæret ville ikke hatt noen annen grunn til å sende han dit.

Av: Pyrron

Pyrron — Thu, 02 Jul 2009 00:00:00 +0000

Av Georges kommentarer kan man nesten få inntrykk av at president Zelaya ble pågrepet og frivillig deportert som konsekvens av et vedtak i nasjonalforsamlingen. Det var ikke slik det skjedde.Den 26. juni skal en arrestordre på Zelaya ha blitt underskrevet av en høyesterettsdommer. I arrestordren heter det at Zelaya er siktet for høyforræderi og maktmisbruk. Militæret la denne arrestordren fram for pressen den 30. juni.Tidlig på morgenen den 28. juni ble presidenten pågrepet. Han ble ført bort og satt på et fly. Han sa selv at han ikke fikk vite hvor flyet var på vei til før det landet i San José. Militæret sa det i ellevte time tok avgjørelsen om å deportere Zelaya for å forhindre vold og uro. Zelaya søkte politisk asyl ved ankomst.Senere samme dag uttalte høyesterett at en kompetent dommer beordret pågripelsen av presidenten.Etter dette igjen var det møte i nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen godtok enstemmig det som ifølge de folkevalgte var en avskjedssøknad fra Zelaya. Zelaya sa selv at han aldri hadde skrevet noen avskjedssøknad. Nasjonalforsamlingens president Roberto Micheletti ble så tatt i ed som interimspresident.Rekkefølgen av hendelser har betydning i denne saken. Hadde Zelaya på lovlig vis blitt avsatt i nasjonalforsamlingen, og hadde han deretter frivillig reist i eksil, er det mulig FNs hovedforsamling ville avstått fra sin enstemmige fordømmelse av maktovertakelsen i Honduras som et coup d’état. Men det var ikke slik det skjedde. Det som fant sted, var et statskupp.

Av: Pyrron

Pyrron — Wed, 01 Jul 2009 00:00:00 +0000

Nå har jeg ikke lest den honduranske grunnlov. Det ville dog overraske meg stort om denne grunnloven inneholder en regel av typen “Høyesterett har myndighet til uten rettergang å avsette en folkevalgt president og instruere militæret til å pågripe og deportere ham”.Snoen påpeker med rette at presidenten “gikk ut over sine fullmakter”. Men det synes like åpenbart at høyesterett og militæret gikk ut over sine fullmakter og satte grunnloven til side da presidenten ble tvunget fra makta. Å sette presidenten på et fly til Costa Rica og beleire presidentpalasset er ikke god demokratisk kutyme. Skal man kvitte seg med en folkevalgt president, gjør man det som regel ved riksrett eller ved nyvalg. Noen slik prosess forelå ikke her.Det synes underforstått i Snoens blogginnlegg at det i dette spillet, nærmest av nødvendighet, må finnes minst én part med et demokratisk sinnelag: Det kan ikke være presidenten, så da må det være høyesteretten og militæret. Min beskjedne påstand er at det ikke finnes noen part som kan påberope seg rollen som demokratiets fanebærer i denne maktkampen. Samtlige parter har satt demokratiets spilleregler til side i kampen for å oppnå sine mål.Så ja, dette er uten tvil et statskupp. Snoens problem er at det er et statskupp han kan like.