En gjennomgang av den juridiske og politiske prosessen frem til 28. juni viser at avsettelsen av Honduras’ president Zelaya var legal.
Søndag 28. juni tidlig om morgen lokal tid, ble Honduras` president José Manuel Zelaya Rosales arrestert i sitt hjem i hovedstaden Tegucigalpa og sendt ut av landet til Costa Rica. Disse fakta er alle enige om. Større uenighet er det om det legale grunnlaget for avsettelsen av Zelaya. Denne artikkelen gå nærmere inn på dette. Mye er hendt siden Zelaya ble arrestert og sendt i eksil forrige søndag, men det behandles ikke i denne artikkelen.
Dessverre er det lite bakgrunnsmateriell om denne prosessen som er skrevet på engelsk eller norsk, så de fleste lenkene vil være til spanskspråklige sider og tekster.
Samme dag som Manuel Zelaya ble arrestert, skulle det gjennomføres en kontroversiell folkeavstemning eller folkekonsultasjon. Hele landets befolkning skulle spørres hvorvidt de ønsket at det ved president-, kongress og borgermestervalgene i november også skulle settes opp en fjerde stemmeurne til innkalling av en grunnlovsgivende forsamling for å utarbeide en ny grunnlov.
Zelaya og hans ideologiske sekundant og utenriksminister Patricia Rodas begynte først å foreslå en endring av grunnloven i november 2008, men det formelle startskuddet for Zelayas prosjekt gikk 23. mars. I en direktesendt pressekonferanse, hvor presidenten sin vane tro brøt inn i beste sendetid til alle nasjonale fjernsyns- og radiokanaler, ble det presentert og utstedt et dekret (PCM-05-2009) hvor INE, det nasjonale instituttet for statistikk, tilsvarende vårt Statistisk sentralbyrå, fikk i oppdrag å gjennomføre en “folkekonsultasjon” siste søndagen i juni og stille følgende spørsmål: “Er du enig i at det ved valgene i november 2009 skal settes opp en fjerde stemmeurne for å avgjøre hvorvidt det skal kalles inn til en grunnlovsgivende forsamling som kan vedta en ny grunnlov?” (”¿Está usted de acuerdo que en las elecciones generales de noviembre de 2009 se instale una cuarta urna para decidir sobre la convocatoria a una Asamblea Nacional Constituyente que apruebe una nueva Constitución política?”).
Deler av grunnloven kan ikke endres
Hvorfor utarbeide en ny grunnlov? Artikkel 373 muliggjør alminnelige endringer i grunnloven dersom forslaget oppnår minst to tredjedels flertall i kongressen i løpet av to etterfølgende kongressperioder. Artikkel 374 spesifiserer imidlertid noen artikler som overhodet ikke kan endres. Disse gjelder landets territorium, styreform, presidentperiode og forbudet mot å gjenvelges som president.
Flere samfunnsgrupper, som den katolske kirke, og Zelayas eget parti, var forsåvidt positive til en ny grunnlov, men stilte spørsmålene: Hvorfor akkurat nå? Hvorfor slikt hastverk? En grunnlov skal jo tross alt være grunnlaget for sameksistensen mellom alle borgerne i et land, og utarbeidelsen av et slikt dokument bør være preget av konsensus og tid til høring, uttalelser og inkludering av ulike samfunnsgrupper. Zelaya og hans regjering hadde derimot lagt seg på en linje av konfrontasjon og kommet med uttalelser om at en grunnlovsgivende forsamling “ikke skulle være ekskluderende”, hvilket i deres øyne innebar å involvere fagforeninger og sosiale bevegelser, men utelukke “oligarkene” i de politiske partiene og næringsorganisasjonene.
Hensikt: Åpne for gjenvalg av president
Forteksten i Zelayas dekret har en vag formulering om å “tilpasse grunnloven til dagens virkelighet”. Men siden de aller fleste artiklene i konstitusjonen kan endres, er det mer nærliggende å anta at formålet med en helt ny grunnlov ville være knyttet til de artiklene som ikke kan endres. Hverken statens grenser eller presidentialisme som styreform peker seg ut som sannsynlige kandidater i så måte. Mer sannsynlig er det at Zelaya ønsket å forlenge sin presidentperiode eller gjøre det mulig å kunne gjenvelges. Ifølge artikkel 4 og artikkel 239 i grunnloven kan en person ikke velges til president for mer enn én periode. Disse artiklene kan heller ikke endres (art. 374), og brudd på dette regnes som forræderi mot fedrelandet (art. 4). Forbudet mot gjenvalg er så sterkt at en person faktisk kan miste sitt statsborgerskap dersom han oppmuntrer, fremmer eller støtter gjenvalg av presidenten (art. 42-5).
Alle juridiske organer mener folkekonsultasjonen er ulovlig
Umiddelbart ble det stilt spørsmålstegn ved lovligheten av denne folkekonsultasjonen. Dekretet forankrer ikke sin legalitet i noen spesifikke lover; det har kun vage henvisninger til deltakende demokrati. Selv presidenten bad internt om en vurdering av det legale grunnlaget for konsultasjonen. I midten av april konkluderte tre anerkjente jurister i et internt notat med at konsultasjonen var i strid ved valglovens artikkel 15 (Ley Electoral y de las Organizaciones Políticas) som fastslår at det er valgkommisjonens oppgave å “organisere, gjennomføre, administrere og overvåke valgprosesser og folkekonsultasjoner”. Notatet understreket også at utstedelsen av dekret PCM-05-2009 utgjorde tilstrekkelig grunnlag til at riksadvokaten kunne ta ut tiltale mot dem som stod bak dekretet.
Riksadvokatens kontor hadde også vurdert saken og kom 8. mai frem til samme konklusjon og bad om at dekretet ble annullert. Domstolen for statsadministrative tvister (Juzgado de lo Contencioso Administrativo) opprettet da sak, og 12. mai gav den også et rettslig pålegg om å suspendere folkekonsultasjonen inntil en dom var felt. Bakgrunnen for dette var at folkekonsultasjonen med stor sannsynlighet var ulovlig og at gjennomføringen av denne ville føre til ubotelig skade. I praksis var da folkekonsultasjonen forbudt inntil det forelå en kjennelse. Denne kjennelsen forelå 27. mai og opprettholdt forbudet mot folkekonsultasjonen og alt arbeid relatert til denne. En juridisk bindende ordre ble sendt presidentens kontor 3. juni, mens en anke ble enstemmig forkastet 16. juni.
Zelaya og hans administrasjon fortsatte likevel kampanjen for å gjennomføre konsultasjonen, på tross av forbudet. Valgmateriellet skal angivelig ha blitt importert fra Venezuela, propagandakampanjen fortsatte, og i full offentlighet beordret Zelaya hæren og hele regjeringsapparatet til å bistå i gjennomføringen av konsultasjonen, samtidig som han gav klar beskjed om at folkekonsultasjonen kom til å bli gjennomført uansett, og at han ikke kom til å etterkomme juridiske kjennelser som gikk imot dette.
Nye dekreter offentliggjort
En ny dreining i saken kom den 25. juni. Da publiserte nemlig presidenten to dekreter: PCM-19-2009, som annullerte det forrige dekretet om folkekonsultasjonen (PCM-05-2009); og dekret PCM-20-2009 (som kan leses her og her) som gir nye forordninger for gjennomføringen av folkekonsultasjon bare tre dager senere, den 28. juni 2009. Begge dekretene var datert 26. mai, men ble altså først offentliggjort en måned senere. I det nye dekretet (PCM-20-2009) er spørsmålsformuleringen endret noe: “Er du enig i at det ved valgene i 2009 skal settes opp en fjerde stemmeurne hvor folket avgjør hvorvidt det skal kalles inn til en grunnlovsgivende forsamling?” (”¿Está de acuerdo que en las elecciones generales de 2009 se instale una Cuarta Urna en la cual el pueblo decida la convocatoria a una Asamblea Nacional Constituyente?”).
I forteksten refereres det til flere artikler i konstitusjonen, til internasjonal rett og demokratiske chartre, samt til “Lov om folkelig deltakelse” av 2006, en lov Zelaya gikk til valg på og fikk vedtatt på sin første dag i presidentstolen. Henvisningen gjelder spesielt lovens artikkel 5 om borgerinitiativ, hvor det slås fast at landets innbyggere kan be staten gjennomføre en folkekonsultasjon, men at resultatene av denne ikke vil være juridisk bindende. Dekretets fortekst refererer til at “tusenvis av borgere” og sosiale organisasjoner, ”frivillig” har bedt presidenten, ved hjelp av det nasjonale instituttet for statistikk, INE, gjennomføre konsultasjonen senest den siste søndagen i juni 2009. Zelaya har aldri lagt frem bevis på at det er folket som først bad ham gjøre dette, eller om det var ham selv som tok initiativet. På den annen side er det vanskelig å bevise opposisjonens påstander om at regjeringen aktivt har samlet inn underskrifter siden mars og at mange skal ha blitt betalt for å støtte dette initiativet.
Den store endringen er imidlertid i artikkel 2. Her instrueres hele statsapparatet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå til å delta i gjennomføringen av konsultasjonen. Samtidig har folkekonsultasjonen i det siste dekretet endret navn. Prosjektet heter der “Spørreundersøkelse om folkets mening om innkalling til grunnlovsgivende forsamling” (”Encuesta de Opinión Pública Convocatoria Asamblea Nacional Constituyente”). Dette er en betydelig endring fra prosjektet som opprinnelig het ”Spørreundersøkelse om folkets mening om en fjerde urne”. Juridisk sett kunne dette medføre at presidenten kunne bruke folkekonsultasjonen til å kalle inn til en grunnlovsgivende forsamling og oppløse nåværende statsorganer, avhengig av resultatene fra konsultasjonen.
Presidenten brøt loven
Ut fra dette vurderte derfor domstolen for statsadministrative tvister Zelayas folkekonsultasjon som en folkeavstemning om konstitusjonell reform, en valgaktivitet presidenten og INE ifølge grunnloven og valgloven ikke hadde myndighet til å utlyse. Domstolen opprettholdt derfor den 25. juni sin kjennelse fra 27. mai om forbud mot folkekonsultasjonen. På bakgrunn av denne kjennelsen erklærte valgkommisjonen folkekonsultasjonen for ulovlig og beordret valgurner og stemmesedler beslaglagt og lagret i Luftforsvarets flybaser i Tegucigalpa. Dagen etter brøt imidlertid Zelaya og flere av hans tilhengere seg inn på militært område, førte bort valgmaterialet og distribuerte dette ut i landet.
På bakgrunn av presidentens ulydighet overfor dens rettslige kjennelser, gav domstolen for statsadministrative tvister den 26. juni ordre til de militære styrker om å avbryte all aktivitet i forbindelse med gjennomføringen av den forbudte folkekonsultasjonen, og i stedet beslaglegge alt valgmateriell. Samme dag bad statsadvokaten høyesterett om å ta ut tiltale mot Manuel Zelaya for landsforræderi og misbruk av autoritet og funksjoner. En enstemmig høyesterett aksepterte forespørselen og utstedte arrestordre. Og dermed er vi fremme ved hendelsene søndag 28. juni, som beskrevet i artikkelens første avsnitt.
Valget stod altså mellom en demokratisk uthuling og et de facto statskupp fra presidenten på den ene siden, og en avsettelse med makt av en president som hadde et selektivt forhold til de demokratiske spillereglene og som gjennom sin regjeringstid hadde vist at han ikke lot seg hindre, stoppe eller instruere av noe eller noen innenfor den demokratiske forfatningen.
- Einar Bjørshol er medlem av Minervas redaksjonsråd.
Foto: Ricardo Stuckert/PR, Agência Brasil. Publisert under Creative Commons License Attribution 2.5 Brazil.
Uovertruffent.
http://hondurasnews.com/2009/07/04/government-removes-zelayas-perks/Aside from canceling all of Zelaya’s government backed credit cards (before which, he had spent 80,000 dollars in less than five days), terminated also was the leasing of 50 luxury vehicles and 61 cellular phones with a credit of over 47,500 lempiras, and over 100 bank accounts, all backed by Honduran government funds.The chancellor of Honduras confirmed that Mel Zelaya ordered the withdrawal of 40 million lempiras from the Central Bank of Honduras.When the investigations were made at the presidential house, black garbage bags filled with thousands and thousands of dollars were found, as well as in almost every drawer.Investigations documented over 600 million lempiras worth of expenditures that Zelaya had spent on his quest to hold the “opinion poll” to allow the fourth vote.
Norges høyreside viser igjen sin forkjærlighet for fascisme og angrep på demokratiet. Det er synd det ikke finnes reelle intellektuelle på høyresiden som varmt forsvarer demokratiet. Jeg antar de høyreekstreme i Minerva ikke har noe i mot en udemokratisk grunnlov, tegnet opp av oligarkiet under militærets overblikk, og ikke ønsker mer reelt demorati i Sentral-Amerika. Det er synd epigrafer til forsvar for fortsatt undertrykking, militærdiktaturer og angrep på friheter vi tar for gitt her i Norge, settes på trykk av et ‘liberalt’ nettsted.http://www.independent.co.uk/opinion/commentators/johann-hari/johann-hari-the-other-911-returns-to-haunt-latin-america-1729429.html
Henning,I steden for å stemple folk som høyreekstreme med forkjærlighet for fascisme, hva med å ta for deg det som faktisk står i artikkelen?
Gjeldende konstitusjon er og må være premisset for å vurdere og diskutere legaliteten i avsettelsen av Zelaya. Hvorvidt det er en “udemokratisk grunnlov, tegnet opp av oligarkiet under militærets overblikk” er en annen sak og ikke et saklig argument i denne debatten.
Premisset i artikkelen er at konstitusjonelle uenigheter løses best med våpen og militærmakt, og at dette i tillegg er legitimt. Dette ville vi aldri tolerert i noe vestlig land selv om det er uenigheter om konstitusjonelle spørsmål også der (og grove overtramp, jf. Bush-administrasjonen). Av en eller annen grunn reserverer artikkelforfatteren militære løsninger for Latin-Amerikanske oligarkier.I tillegg kommer det uuttalte men underliggende premisset at en grunnlov, tegnet opp av oligarkiet og som sikrer at militæret er den eneste politiske aktøren med innflytelse over tid, er demokratisk uproblematisk. Dette blir enda mer spesielt når man holder det opp mot hva militæret stanset: en ikke-bindende folkeavstemning. Man ser altså heller at suvereniteten er forankret i en ikke-demokratisk konstitusjon og i forlengelsen av det militæret, og ikke folket.Jeg har derfor ingen problemer med å omtale støtte til vold, militærkupp og Latin-Amerikanske oligarkier som noe annet enn høyreekstremt og fascistisk.
I tillegg synes artikkelforfatteren å være totalt blind for at det ikke er Presidenten som har utvidet sin makt, men militæret og høyesterett som fjerner alle checks-and-balances, og som av en eller annen grunn, og uten konstitusjonell dekning, mener de har en rett til å avsette demokratisk valgte presidenter.Sympatiserer man med oligarkiet og militærdiktaturer kan jeg forstå at man ønsker å fremstille et militærkupp som legalt. Men løgnen blir ikke mer sann av det. Militærets handlinger har ingen dekning i lov, ei heller høyesteretts. Den lovlig valgte presidenten er er ikke dømt for noe som helst. Det har ikke vært ført en legal riksrett mot ham. Artikkelforfatteren analyserer hvorvidt en ikke-bindende folkeavstemning har konstitusjonell dekning. Det ville vært forfriskende om han kunne vise til hvor konstitusjonen gir militæret og høyesterett en suveren rett til å avsette Presidenter uten noen som helst rettergang.En slik rett eksisterer selvsagt ikke. Dette er et illegalt kupp.
PS: Kuppmakerne innrømmer selv at de har brutt loven. Militæret har innrømmet at det ikke er noen legal basis for kuppet.http://www.miamiherald.com/1506/story/1125872.htmlSentralamerikanske fascister er i det minste ærlige. Norske fascister sliter med at de, muligens overfor seg selv (tvilsomt) men i det minste for å fremstå som noenlunde tilhengere av demokrati, må forsøke å fremstille et kupp som ‘legalt’. Denne artikkelen er et glimrende eksempel på nettopp dette. Selv kuppmakerne har innrømmet sine forbrytelser, men norske fascister tør ikke være åpne om det.
Mitt spm blir hva gjør man med en president som ikke adlyder høyesterett og kongress i et land?Hva gjør man når grunnloven i et land ikke sier noe om “å reise anklage for høyforræderi” mot en president? Hva gjør man når en President stormer en av sine egne militærbaser (25.06.09) med sine tilhengere?Hvilke alternativ hadde Honduras? Hvis politiet hadde arrestert Don Manuel Zelaya så ville dette også ha blitt møtt med fordømmelse fra verdenssamfunnet, samtidig som at de ikke kunne garantere for hans sikkerhet (Dette sett i lys av at Don Manuel Zelaya hadde som vane å mobilisere sine tilhengere til å lage bråk og skape konfrontasjoner slik at han som regel fikk det som han ville.).Hvem er ansvarlig for at denne politiske krisen oppstod? Er ikke det forhenværende president som konsekvent ikke adlydet høyesterett, kongress og andre politiske institusjoner i Honduras. Han i form av sin funksjon som statsadministrator, leder av den utøvende enhet i Honduras, som i sin funksjon som statsleder også er ansvarlig for å løse og mekle oppståtte politiske kriser? Don Manuel Zelaya hadde etter 3,5 år som president mistet all tillit og autoritet som statsleder som følge av sin lederstil, personlighet og irrasjonelle adferd. Han ble demokratisk valgt av folket (Også meget omstridt da han vant valget med små marginer, og hvor han i ettertid åpenlyst innrømmet å ha stått bak valgfusk.), men valgt av folket ble også kongress. Høyesterett i Honduras ble valgt i januar i år, og hvor Zelaya fikk inn 7 dommere som han støttet av totalt 15 høyesterettsdommere. Høyesterett stemte enstemmig for avsettelsen og arrestasjon av presidenten. Artikkel 239 i den honduranske grunnloven er også “selvforsvarende”. Enhver president som så mye som insinuerer på å endre grunnloven hva angår presidentperiode er å anse som avsatt fra sin stilling, og kan ikke inneha politiske stillinger i 10 år. Med andre ord, Don Manuel Zelaya avsatte seg selv, og var å anse som en vanlig borger (ikke president) morgenen 28.06.09. Når det ovenstående er sagt, og sett i lys av det som skjedde morgenen 28.06.09 så er jeg den første til å være kritisk på måten dette ble gjort på. Dette kunne ha blitt løst på en smidigere og mer elegant måte. Men igjen, tilbake til mine innledende spm. Hvilke andre alternativer hadde man på å stoppe en president som satte seg selv over loven, og som konstant ignorert høyesterett og grunnloven? Og igjen, hadde man avsatt president og fengslet han, for så å ført han til retten, så hadde også det ført til massiv fordømmelse av verdenssamfunnet og også blitt ansett som et kupp.
[...] om å kalle inn til en grunnlovsgivende forsamling. Disse hendelsene har jeg tidligere omtalt her, og Zelayas venstredreining skrev jeg om mens jeg oppholdt meg i Honduras i vår. (Selv om [...]
[...] Ideologiske feilvurderinger av Honduras? Militærkuppet i Honduras har ført til en stadig forverring av menneskerettighetssituasjonen i landet. I jakten på fyrtårn har mange venstreorienterte gått langt i å unnskylde Hugo Chavez’ regime i Venezuela for tiltak som er lite demokratiske. Det er trist at Chavez på denne måten sverter sosialismen og at den polariserte debatten fører til at mange overser hans autoritære trekk, noe min partifelle Christer Gulbrandsen har skrevet godt om (1). Det er også høyresida påpasselig med å kritisere (2, 3, 4). Derfor bør pappaguttene også få høre det når de trår feil. Etter at militærkuppet var et faktum var det nemlig svært mange som mente at avsettelsen av Manuel Zelaya var legitim. Det Høyre-dominerte tidsskriftet Minerva har gitt slike stemmer fyldig dekning på sin nettside (lenkesamling), der blant andre Høyre-politikeren Jan Arild Snoen uttrykte sin støtte til militærkuppet (5, 6, 7). [...]
[...] tidligere dekket konflikten i Honduras gjennom flere artikler: Einar Bjørshol 25. september , 6. juli , og 1. juli. Jan Arild Snoen bl.a. 5. juli, 30. juni og 29. [...]