Del II: Et venstreliberalistisk innlegg.
Resymè: I Del I Vurderte jeg muligheten for en intern liberalismedebatt og tegnet opp forskjellige posisjoner innenfor en liberalistisk trekant hvor de tre hjørnene utgjøres av neoliberalister, liberalkonservative og venstreliberalister. Jeg påsto, slik Cathrine Holst har gjort, at i den nylig utgitte Liberalisme, redigert av Lars Fr. Svendsen, et viktig bidrag til en slik liberalismedebatt, mangler (noen) representanter for dette siste hjørnet. Til slutt kom jeg med mange løfter om å rette opp denne skjevheten i en Del II, ved å si litt om pragmatistisk venstreliberalisme. og om flotører. Her kommer den etterlengtede (?) Del II:
I 1934 skrev den da 75 år gamle John Dewey en forbilledlig kort bok på ca 100 sider som heter Liberalism and Social Action. Som vanlig med hans bøker var den basert på en offentlig foredragsserie, og derfor formulert på en forståelig måte. På dette tidspunktet hadde Dewey utgitt politisk-filosofiske bøker somDemocracy and Education (1916) og The Public and its Problems (1927).
Etter å ha møtt Trotsky i Mexiko ble Dewey overbevist om at hvis Trotsky hadde vunnet maktkampen mot Stalin, ville tilsvarende Moskvaprosesser blitt satt i gang av ham.
Trotsky og Stalin
Han hadde bak seg et opphold i Japan i 1919, et land han fant håpløst militaristisk og antidemokratisk, og i Kina, 1919 til 1922, et land han fant svært lovende i demokratisk henseende, noe utviklingen, som vi vet, ga ham urett i. Senere, i 1938, ledet Dewey en undersøkelseskomisjon som ikke overraskende fant at Stalins anklager mot Trotsky var falske, samtidig som Dewey etter å ha møtt Trotsky i Mexiko i denne forbindelsen, var overbevist om at hvis Trotsky hadde vunnet maktkampen mot Stalin, ville tilsvarende Moskvaprosesser blitt satt i gang av ham. Etter dette ble Dewey, i likhet med sin venn og elev Sidney Hook, mer og mer anti-kommunistisk. Han sloss mot kommunistenes innflytelse i lærernes fagforening, og under krigen gikk han til harde angrep på den amerikanske ambassadøren i Moskva, Joseph Davis’ bok Mission to Moscow, og ikke minst filmatiseringen av den. Davis framstilte der sin navnebror Stalin i et rosenrødt lys, og støttet Moskvaprosessene. (Boken var så vidt jeg vet viktig studiemateriell i AKP (etc)).
I mellomkrigstiden, under Depresjonen, arbeidet Dewey for å etablere et tredje, ”sosialdemokratisk”eller ”demokratisk sosialistisk” parti. Anførselstegnene er brukt med omhu for å understreke at Dewey selv ikke likte å ta i bruk disse europeiske termene, som bare ville medføre misforståelser hvis de ble transplantert til USA. Enda mer misforstått ville det blitt hvis vi skulle forsøke å transplantere Dewey over til europeisk og norsk partimønster. Så la oss i stedet se på noen av ideene uttrykt i Liberalism and Social Action:
Boken inneholder tre kapitler/foredrag, hvor det første gjennomgår Deweys versjon av liberalismens historie; dernest påpeker han hva han mener er liberalismens krise, før han til sist presenterer hva han mener bør være en gjenfødt liberalisme. Jeg begynner med slutten: For Dewey må en slik gjenfødt liberalisme realisere tre verdier: frihet, individualitet og sosial intelligens. Men før jeg sier noe om disse, må det understrekes at dette ikke er grunnmurverdier. For pragmatister finnes ikke en første filosofi som er teoretisk fundament for andre aktiviteter, f.eks. vitenskap. Tvert i mot, pragmatisme er selv like hypotetisk som vitenskap, en usikkerhet som burde være gunstig for demokratisk debatt. I steden for å lete etter grunnmurer, lager pragmatister flotører. Hvis verden, slik Heraklit tenkte seg, er en bunnløs elv, må det være en klokere strategi. Så lenge flotører holder oss flytende, er fast grunn under føttene et oppskrytt gode. Den som står på fast grunn står stille. Overlappende enighet i et demokrati er lettere å oppnå når man flyter sammen, enn når man står på hvert sitt innbildte skjær. Og flotørene, hvordan lager vi dem? Flotørene blir til mens vi flyter, slik pragmatistiske fly blir til mens vi flyr.
Atomistisk individualisme
Disse tre verdiene er altså tre flotører? Nei, de er tre sider ved den samme flotøren: Det er umulig å si noe om den ene uten å si noe om de andre to. Dessuten er det umulig å si noe om noen av de tre uten å se dem mot deres historiske bakgrunn: Den tresidige flotøren er laget av materialer fra tidligere havarerte flotører.
Dewey finner den første betydningsfulle versjonen av liberalisme hos Locke: Her forankres individet i menneskerettigheter som statisk forsvarer dets førindustrielle eiendommer mot en anti-individualistisk stat. Dette etterfølges av (Smiths) økonomisk liberalisme som ser på individet i relasjon til dynamisk industriell verdiskapende eiendom. Felles for disse to liberalismene er en atomistisk individualisme. Denne er også basis i utilitaristisk liberalisme (Bentham og pappa Mill). Det er først gjennom påvirkning fra romantikken og dens forestillinger om samfunnet som en organisk helhet, hvor individet til dels forsvinner i forhold til kollektivitet (Hegel), at det oppstår en liberalisme (John Stuart Mill) som forsøker å se på individet som et sosialt vesen, hvor relasjonene til andre individer ikke er utvendige, men like virkelige som individene selv.
For Dewey, slik darwinistisk biologi viser oss, er mennesket et sosialt dyr: absolutt negativ frihet fører til enecellens ufrihet.
Dette gir for Dewey materiale til et frihetsbegrep som delvis er negativt (for å bruke Isaiah Berlins begreper) for så vidt som det krever fjerning av samfunnets lenker overfor, særlig, den økonomiske utfoldelsen til det enkelte individ. Men det negative frihetsbegrepet i absolutert form er basert på et tilhørende atomistisk individbegrep: At individet er en ferdig rasjonell (økonomisk) aktør, som blir seg selv, og fritt, bare ved at samfunnets stengsler fjernes. For Dewey er dette individbegrepet feil: Siden Descartes har europeiske filosofer tatt utgangspunkt i et slikt asosialt og superindividualistisk subjekt, og til og med funnet det nødvendig å bevise eksistensen av andre mennesker, like meget som eksistensen av Gud. For Dewey, slik darwinistisk biologi viser oss, er mennesket et sosialt dyr: absolutt negativ frihet fører til enecellens ufrihet. I tillegg er individet ikke ferdiglaget. Dette definerer derfor positiv frihet: Å kunne bli i stand til å lage seg selv, i interaksjon med andre, som en fullført individualitet.
Individet som sosialt vesen
Så hva er da individualitet, det vil si den andre av de tre sidene/verdiene? Som nevnt er mennesket for Dewey ikke et anarkistisk atom, men i utgangspunktet noe sosialt, som har relasjoner til andre mennsker som en del av seg selv. Dette gir en kommunitaristisk individualitetsforståelse (sekulær kongregasjonisme), ikke ulik den vi finner hos Charles Taylor som ikke minst er påvirket av Deweys venn, George Herbert Mead. Et individ er positivt fritt i samme grad som det kan oppnå erfaringer gjennom interaksjon med omgivelsene. Når det kan ha interaksjon på en fullstendig måte, vil det få fullstendige erfaringer. Ifølge Dewey innebærer det at individet kan pendle mellom å ha beherskende maktinteraksjon og avslappende samværsinteraksjon på en måte som er spesifikt narrativ for hvert individ. Mitt livs fortelling er lik andres fortelling, men er samtidig unik og sammenvevd med andres unike fortellinger. På denne måten vil et samfunn bestående av positivt frie individer utgjøre et pluralistisk demokrati, hvor det viktigste for å lage en borgerlig offentlighet (Habermas’ motstykke til Deweys begep ”the Public”) er, for å snu om på Bill Clintons uttrykksform: ”It’s the communication, stupid. (not the economy)!”
Dewey er tilhenger av såkalt progressiv pedagogikk, men ikke i dagens SV-betydning
For å kunne lage et samfunn bestående av positivt frie individer, som har fullstendig interaksjon og erfaring, må fornuften taes i bruk, ikke som en ren teorikonstruktør, men som et praktisk instrument. Denne type fornuftsbruk kaller Dewey sosial intelligens. Den innebærer å ta i bruk naturvitenskapene til menneskenes teknologiske beste, men også å la samfunnsvitenskapene spille en større rolle i den politiske beslutningsprosessen, noe som kunne føre til mistanke om et slags ekspertstyre, hadde det ikke vært for at det er i strid med Deweys øvrige filosofi. Spesielt viktig blir pedagogikk og skolepolitikk i realiseringen av positiv frihet og utvikling av fullstendig individualitet. (Platon, derimot, vil bruke pedagogikk til å utvikle delvis individualitet). Dewey er tilhenger av såkalt progressiv pedagogikk, men ikke i dagens SV-betydning: Jo, elevene skal utvikle sine sosiale samværsevner, men like mye skal de kunne delta i utviklingen av teknologi og kontroll av naturen.
Det er imidlertid en side/verdi som påfallende mangler, men ikke tilfeldig: Av de tre verdiene i den franske revolusjonen er frihet og solidaritet (brorskap) med hos Dewey, men ikke likhet. Dette er en viktig grenseoppgang overfor europeisk sosialdemokrati, og særlig venstresosialisme, som har sin opprinnelse i ensidig økonomisk likhetstenkning. Likhet som finnes i både en negativ (fravær av økonomiske forskjeller) og en positiv forstand (empatisk gjenkjennelse av hverandres fortellinger), er snarere et middel fremfor et mål, skjønt Dewey har ikke noe klart skille mellom middel og mål, og avviser mål-middel-rasjonalitet. Kanskje ikke en gang Marx var tilhenger av SV-likhet: Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.
Hva kjennetegner helt konkret en venstreliberalist? Jeg foreslår (å konstruere) Kåre Willoch som modell: Den tidlige Willoch (på 60-tallet) ga inntrykk av å være en ensidig intelligent høyreliberalist som bare var opptatt av negativ frihet for det økonomiske individ. Men så utviklet han sin individualitet til ikke bare å være opptatt av beherskelse av omgivelsene og økonomisk vekst, men også av den positive frihet som ligger i samvær, og hans intelligens utvidet seg til å bli sosial. Men at han foretrekker flotører framfor grunnmurer, har jeg naturligvis ingen dekning for å tro.
- Arild Pedersen (f. 1946) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han har spesiell interesse for filosofisk estetikk.
“For Dewey, slik darwinistisk biologi viser oss, er mennesket et sosialt dyr: absolutt negativ frihet f
Erik,Virkelig en dyp kommentar det der. Hva er s