Gjennomsnittstallene for samtlige meningsmålinger i august viser fortsatt klar borgerlig ledelse. Men de rødgrønne har knappet litt inn på forspranget i antallet stemmer. Likevel har den borgerlige ledelsen økt i antall mandater. Her får du forklaringen.

Nå renner det på med målinger. Ikke mindre enn 20 nasjonale målinger er blitt presentert i løpet av årets siste sommermåned. I tillegg har det vært en drøss med lokale målinger. Det er ikke lett å slå seg igjennom denne jungelen med tall, men vi skal gjøre et forsøk.

Stort Høyre-sprik
Derfor kan vi like gjerne gå rett på underlagsmaterialet. Augusttallrekkene ser slik ut:

Sprikene har vært overraskende små denne måneden særlig hva gjelder Aps vedkommende. De åtte målebyråene synes å være skjønt enige om at partiets oppslutning ligger et sted mellom 30 og 34 prosent. Derimot er sprikene meget store på Høyre. Norstats 11,1 medio august og Infacts 18,1 uken etter, er forskjellen på fiasko og et bra valgresultat for Høyre.

51-46 borgerlig stemmeovervekt
Flere medier kjører nå målinger ukentlig. Derfor er noen byråer representert med opptil fire målinger hver. Når jeg vekter alle byråene likt, ved å bruke gjennomsnittet fra dem med mer enn en måling og summerer dette sammen, så kommer jeg ut med følgende partivise veide snittall for august:

Ap har en viss tilbakegang sammenlignet med juli. Men SV og Sp mer enn kompenserer for dette, slik at de rødgrønne totalt sett kommer ut noe styrket. Styrkingen er imidlertid ikke mer enn på seks tideler. Frp har klart tapt terreng i august. Svak framgang for både KrF, V og Høyre kompenserer for noe, men ikke alt når vi ser dette i et blokkperspektiv. For også “andre” og Rødt står nå litt sterkere enn for en måned siden. Totalt peker disse snittallene i retning av at opposisjonspartiene har 50,8 prosent av stemmene inne, mens de rødgrønne holder 45,8 prosent. Brukes 2005-valget som benchmark, så har den borgerlige siden gått fram 1,9 prosentpoeng, mens regjeringspartiene har mistet 2,2 prosentpoeng.

Her bør det tillegges at SV får et noe lavere nivå (7,5) hvis vi bruker et uveid snitt fordi Synovate som vanlig drar opp SV solid (og dermed sikkert bidrar til å sprøyte inn entusiasme i partiets valgkampapparat). Derimot får både Høyre (14,1) og Frp (25,7) en noe høyere uveid score bl.a. fordi Infact ved uveide tall trekker opp Høyre og Opinion drar opp Frp.

SVs framgang blokkerer Ap
Stemmetallene er interessante. Men mandatfordelingen er enda mer interessant. Ved å kjøre disse snittalene inn i Celius så får jeg, i likhet med hva ulike medier har laget store oppslag på i det siste, Rødt inne med to mandater. Det blir imidlertid ikke riktig å bruke dette mandatberegningsprogrammet så blindt. For det må kontrolleres mot lokale målinger. Og de viser at Rødt foreløpig ikke er inne i verken Hordaland eller Oslo. Derfor må disse to mandatene pt. fordeles på andre partier. Mine prognoser indikerer at dette er den fordelingen som gir det beste bildet av ståa:

Vi er nå oppe i den meget spesielle situasjonen at et rødgrønt stemmeløft fører til færre rødgrønne mandater. Dette lyder meget snodig. Men det illustrerer etter mitt skjønn en av svakhetene ved dagens valgordning på en utmerket måte. For selv om SV og Sp mer enn kompenserer for Aps tilbakegang i stemmer, så klarer de ikke å kompensere for Aps mandattap. Dette henger sammen med at SV og Sp danker ut noen av Aps distriktsmandater, parallelt med de ligger veien mer åpen for at KrF, Venstre og Høyre kan plukke med seg noen flere utjevningsmandater enn sist. Dermed svekkes Aps styringstillegg. Det viser også hvor uhyggelig viktig det er for Ap å legge 32-tallet bak seg og dra seg opp mot 33, 34 eller 35. For da vil det renne på med sistemandater til Ap i en rekke valgkretser.

SVs og Sps folk som nå jobber på spreng for å mobilisere inn mot valget, kan selvsagt ikke ta slike hensyn. Realiteten er imidlertid at hvis de lykkes for godt med mobiliseringen så kan dette, paradoksalt nok, bidra til å sette spikeren i kista for fortsatt rødgrønt flertall. Særlig er det en utfordring for Ap hvis SV skulle begynne å få litt vind i seilene, noe som det kan være visse indikasjoner på (jeg er dog enda ikke helt overbevist – vil se noen flere tall). For SV-framgang fører gjerne til Ap-tilbakegang (og omvendt). Begynner SV nå å dra Ap-velgere, bl.a. som et produkt av det økende miljøfokuset, så tror jeg det blir bortimot umulig for de rødgrønne å ta dette hjem.

Lokale målinger bekrefter (delvis) nasjonale målinger
Det er grunn til nok en gang å minne om at valget ikke avgjøres nasjonalt. Men det avgjøres i den enkelte valgkrets. Derfor er utelukkende nasjonale målinger utilstrekkelig som indikator for å gi oss det komplette bildet. Vi må derfor inn i den lokale materien via de lokale målingene. Hva viser disse? De viser for det første at antallet lokale målinger varierer veldig fra fylke til fylke. Buskerud og Hordaland har for eksempel blitt målt hele sju ganger de siste to ukene, mens Østfold og Sogn og Fjordane ikke har hatt en eneste måling hele måneden. Dette betyr at noen fylker er det mulig å ha god “kontroll” på, mens andre er det mer vrient å si noe om.

Jeg er så heldig å ha tilgang til alle lokale målinger via Johan Gierstens innsamlede materiale. Gjennom den metoden han sverger til, “Poll of polls”, som handler om å estimere nasjonalt nivå på bakgrunn av de siste lokale målingene, så ser partienes nivåer pt. slik ut:

Mine nasjonale snittall er dog ikke fullt ut sammenlignbare fordi tidspunktene for målingene er noe ulike. Jeg tror likevel at de gir en brukbar pekepinn. Hovedbildet er at de lokale målingene i stor grad bekrefter de nasjonale. Det er likevel noen interessante avvik. Først og fremst at Ap ligger noe høyere på lokale enn nasjonale målinger. Dernest ser både SV og Venstre ut til å ligge på noe lavere nivåer på lokale. For KrF og særlig Frp, er bildet motsatt, de scorer noe høyere på lokale målinger. Mens Høyre og Sp ligger omtrent jevnt på begge. Når det gjelder lokale trender, som kanskje er vel så interessant, så er SV, Ap og Rødt noe opp, Frp og V noe ned, mens KrF, Sp og H ligger temmelig flatt.

Fortsatt borgerlig grep om nøkkelfylkene
Til slutt skal jeg presentere mine oppdaterte fylkesprognoser. Jeg kommer grundigere tilbake med en detaljert vurdering av situasjonen i de 19 valgkretser om en uke. Mine foreløpig fylkestall, som baserer seg på augustsnitt, valgstatistikk og lokale målinger, ser slik ut:

Det er ikke allverdens med forandring fra sist. Men Høyyres andrenominerte Anders Werp i Buskerud ligger nå an til å danke ut Aps Laila Gustavsen. Ap ser ut til å kunne kompensere i Hordaland med Magne Rommetveit. I så fall ryker Høyres Henning Warloe. SVs framgang har gjort at det har lysnet for fast mandat i Finnmark, sikkert til stor glede for Kirsti Bergstø. Det går imidlertid på bekostning av Aps Ingalill Olsen.

Det er noe oppsiktsvekkende at Frp holder mandatkoken trass klar tilbakegang. Marginene ser dog tynnere og tynnere ut for dem i flere kretser. Fortsetter partiet tilbakegangen, så spøker det både for Sylvi Listhaug i Oslo, Tone Iren Liljeroth i Akerhsus, Ida Marie Holen i Buskerud, Åshild Haugland i Aust-Agder og Torgeir Trældal i Nordland for å nevne noen av de mest utsatte.

Den foreløpige konklusjonen er at de borgerlige fremdeles har et bra grep på om nøkkelfylkene Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Møre og Romsdal og Oppland. Holder det helt inn, så vil det avgjøre valget.

• Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er valganalytiker, statsviter og skribent. Han blogger på sveintoremarthinsen@blogspot.com og kan følges på Twitter.