VALGKOMMENTAR: SV-politikere er nok ganske flinke til å fordele verdier som andre har skapt. Men de vet ikke så mye om hvordan verdiene skapes. Stat og kommune er helt avhengige av et godt næringsliv.
Kristin Clemet
På nyhetene i dag (2.9.) kunne vi høre at utgiftene til alderspensjonister vil eksplodere fra 2020. Heikki Holmås fra SV varsler at han heller vil løse dette problemet ved å øke skattene enn ved å øke oljeutvinningen i nord. Dessuten mener han at “vi” skal omstille næringslivet og bli enda mer produktive.
Det er litt komisk når akkurat SV vil løse statens finansieringsproblemer med et omstilt og mer produktivt næringsliv, samtidig som det eneste virkemiddelet som nevnes, er økte skatter. Som Erik Solheim en gang sa i et selverkjennelsens øyeblikk: SV-politikere er nok ganske flinke til å fordele verdier som andre har skapt. Men de vet ikke så mye om hvordan verdiene skapes.
Problemet med mange rødgrønne politikere er at de ikke ser sammenhengen i økonomien. Jens Stoltenberg mente i sommer at næringslivsledere burde takke velferdsstaten for at de har kommet seg opp og frem i livet. SV bruker samme argumentasjon: I stedet for å klage over skatt og rammebetingelser, slik næringsorganisasjonene gjør i debatten om formuesskatt, bør heller næringslivet prise seg lykkelig over den konkurransefordel velferdsstaten gir.
Men det er her venstresiden forenkler for mye. Den later som om avhengigheten ikke går begge veier. Akkurat som næringslivet har fordel av veier, skoler og sikkerhetsnett, har stat og kommune en fordel av et godt næringsliv. Ja, de har ikke bare en fordel, de er helt avhengige av det. Uten et velfungerende næringsliv ville vi ikke hatt verken arbeidsplasser, veier eller skoler.
Så når næringslivet klager på ugunstige skatter er ikke det bare fordi de alternativt kan skape større verdier. Det er også fordi disse verdiene kan brukes til noe. De kan brukes til å styrke velferden for næringslivslederne selv og arbeidstakerne. De kan brukes til å investere i nye arbeidsplasser og bedrifter. Og de kan brukes til å finansiere offentlige prosjekter, fordi ny aktivitet fører til økt skatt. Politikerne burde derfor legge til rette for, og være takknemlige for, at stadig flere skattekroner kommer inn på offentlige budsjetter.
SV har tydeligvis også problemer med å se sammenhengen mellom det å kreve et enda mer produktivt næringsliv og veksten i offentlige utgifter. Venstresiden skryter ofte av at vi er så produktive i Norge, og isolert sett er det selvsagt veldig bra. Høye minstelønninger og høye lønninger for arbeidstakere med liten kompetanse forutsetter at produktiviteten er høy for at bedriftene skal ha råd til å ansette dem. Og som statsministeren sa forleden: Det fine med dette systemet er at de bedriftene som ikke er så produktive, forsvinner.
Men medaljen har en bakside. For samtidig med at de mindre produktive bedriftene forsvinner, faller også de minst produktive arbeidstakerne ut av arbeidsmarkedet. Det er en av grunnene til at vi i Norge har over 700.000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. 340.000 går på uføretrygd, hvorav 11.000 er under 30 år. Ikke alle disse kan arbeide, men mange både kan og vil arbeide – men gjør det altså ikke. De hindres av systemet.
Det er ikke rart at produktiviteten blir høy med et slikt system. Det er som å sende hjem 10 – 20 prosent av de faglig sett svakeste elevene når det avholdes nasjonale prøver. Da blir sikkert også resultatene bedre, og vi kunne kanskje fremstilt norsk skole som superbra. Men har vi ikke et ansvar, både overfor disse elevene og for dem som ikke til enhver tid er superproduktive?
Alle regjeringer har forsøkt å bremse veksten i uføreeksplosjonen, men så langt har ingen lyktes. Derfor er det på tide at vi også drøfter mer dristige virkemidler, som for eksempel lavere lønn, lavere skatt på de laveste lønningene, bedre mulighet for å kombinere arbeid og trygd og graderte ytelser.
Å antyde lavere lønn fører som regel til ramaskrik, men bare fra dem som allerede er i jobb. Det fremstilles som uverdig at noen skal jobbe for, la oss si 100 kroner timen. Men hvis det ikke er uverdig å motta en trygd på 100 kroner timen, og den trygdede både vil og kan arbeide – er det ikke da bedre å få en fot innenfor arbeidslivet enn å bli holdt utenfor?
Noen har blitt opprørt fordi jeg har antydet at det store antallet mennesker utenfor arbeidslivet også kan ha noe med holdninger å gjøre – eller som VG skrev: Arbeidsmoral. Men det er en banal sannhet at utformingen av regelverket, og praktiseringen av det, påvirkes av våre verdier og moral – og at regelverket i sin tur påvirker våre holdninger, verdier og moral. Den anerkjente svenske økonomen Assar Lindbeck har forsket på dette, og sier at den nordiske modellen bare kan opprettholdes dersom befolkningen har en innebygget moral som tilsier at de jobber hvis de kan. Hele modellen er jo basert på at de som trenger hjelp, skal få hjelp – og at de som kan jobbe, jobber. Men andelen i Norge som sier at arbeid er veldig viktig her i livet har falt fra 73 prosent i 1990 til 53 prosent i 2007. Til sammenligning sier 62 prosent i Polen ar arbeid er veldig viktig.
I Norge svarte 20 prosent av befolkningen i 2001 at de kjenner noen som mottar uføretrygd uten å være berettiget til det. Siden har antallet uføretrygdede økt – uten at det kan påvises at nordmenns helsetilstand er blitt verre, snarere tvert imot. I lys av den utgiftseksplosjonen som kommer fra 2020, er det på tide å diskutere hva vi gjør – både for å styrke inntektssiden og dempe utgiftene.
Kristin Clemets tidligere valgkommentarer kan du lese her: Bløff om friskoler, Den norske modellen, formuesskatten.
Tiltredes jovisst. Diagnosen på samfunn i stadig större ubalanse er vel alle enige om. Men vi vil vite hvordan remediet ser ut, hvilke mer eller mindre smertefulle steg en tilnyktring må gjennom for å sette seg permanent. Hvorfor ikke de bemidlede kommer til å stikke av med hele effektiviseringsgevinsten. Hvordan få armeene av offentlig ansatte til å föle entusiamse over å starte vettige private selskaper. Hvordan lavere skatt, billigere basvarer, bil og bensin kan holde lönningene i sjakk. Hvor store er oppofringene for å nå et noenlunde kostnadsnivå. Hvordan få respekt for hederlige yrker igjen. Hvordan bli kvitt ökonomenes vanstyre. Hvorfor diverse uthyringsbyråer skal ta tusener for ren formidling. Det er en noe mer komplisert diskusjon enn 100 kroner timen. La oss slippe slike utslitte uttrykk som hestekur, skippertak, speliselag og dugnad. Vi vil ha en human og intelligent opprusting. Vi har råd til å bomme litt sålenge den langsiktige styrefarten er den rette. Jeg er temmelig sikker på at BI-blårussen ikke besitter de lederegenskaper som skal til for å lose landet gjennom en slik omstilling.
Civita mistenkes for å ville ta kål på den norske modellen via innvandring. Er dette sant eller ikke ?
Hvorfor ikke de bemidlede kommer til å stikke av med hele effektiviseringsgevinsten:
hvis “effektiviseringsgevinsten” kommer i form av lavere økning i trygdeutbetalinger kan denne fordeles fritt av politikerne. F.eks i form av lavere skatter eller økt offentlig forbruk på andre områder.
Hvordan få armeene av offentlig ansatte til å föle entusiamse over å starte vettige private selskaper:
offentlige ansatte driver også verdiskapning, en nedbygging av offentlig sektor er et helt annet tema
Hvordan få respekt for hederlige yrker igjen:
ihvertfall ikke gjennom lavere lønninger
Hvordan bli kvitt ökonomenes vanstyre:
ta valg som stortingsrepresentant
Hvorfor diverse uthyringsbyråer skal ta tusener for ren formidling:
fordi kundene mener tjensten er verdt det.
Serru fasiten, nordmenn önsker ikke en utvikling som Bush stod for : en kynisk utnyttelse av innvandret arbeidskraft, backing av og maskopi med en overdimensjonert finansnäring, en nedlegging av forskning utenom den militäre, en elendig skole til tross for privatisering, en utflytting av tilverkningsindustri til Kina. Vi mistenker at en sådan utvikling kan komme til Norge i en såkalt liberal/liberalistisk forkledning. Har jeg gjort uttrykt dette klart nok nå ?
Hvis det å jobbe i drittjobber til luselønn er så flott, hvorfor er det da så mange unge menn i diverse land som foretrekker en karriere som kriminelle istedet?
Her må det nok en mere radikalkonservativ tilnærming til problematikken,nemlig en eller annen form for samfunnslønn.
OK,jeg vet at Venstre har noe lignende i sitt program,jeg velger allikevel å anbefale boken;”In Our Hands” av Charles Murray.
[...] komplekse temaer med bruk av anekdoter om polske snekkere som hjalp til med oppussing, samt meningsmålinger som slår fast at 20 prosent av befolkningen kjenner noen som får uføretrygd på urettmessig [...]
@Hr.Fasit. Det er heller på tide at politikerne i Norge, USA og EU faktisk hører på hva fagmiljøene sier. Dette er fraværende i Norge, USA og EU. Samfunnsøkonomer og matematikere har lenge påpekt store effektivitetstap i norsk økonomi. Det er grunn til at Norge ikke er rikere, det er en grunn til at produktivitetsveksten (som alene er utvikling av ny teknologi) blir spist opp av lønnsvekstraten, det er en grunn til at reallønnen er i Norge er mye lavere enn den kunne ha vært, det er en grunn til at vi har relativt dårlige veier.
Om noen år vil vi si: Vi hadde vannkraft, vi hadde olje, vi hadde gass, vi hadde kapital, vi hadde teknologi, vi hadde uutnyttede komperative fortrinn, men vi har sløst alt bort. Vi satt igjen med lite for hver krone brukt.
Norge taper titalls milliarder hvert år på dårlig økonomistyring, og Arbeiderpartiet er den største synderen. På andre siden har vi FrP. Også de vil kunne fortsette i Arbeiderpartiets tapsspiral. Nå er det ingen norske parti som gjør som fagmiljøene sier, men jeg blir lei meg av å se at 85 prosent av norske velgere er virkelig på villspor i finanspolitikken. Hev kompetansen til lærerne og hev kompetansen til velgerne!
Til Per
Har du noen kilder/linker til denne forskningen?
Takk.
@Ole Johansen
Jeg har desverre ingen linker på internett, og ønsker heller ikke å lete opp forskning, rapporter og artikler jeg har sett på nett de siste åtte årene. Flott at du er interessert. Kan anbefale deg å abbonere på samfunnsøkonomen. Gå på samfunnsøkonomen.no og se. Du kan også finne forskning på NTNU, NHH, SSB, SINTEF, OECD og BI sine sider. Nedenfor finner du noen bøker og avhandlinger som kan være til nytte.
Send en mail til eksempelvis Jørn Rattsø (professor ved NTNU). Trolig en meget opptatt mann om dagen. Han kan nok hjelpe deg videre med ditt behov for informasjon.
Lykke til. Google er din venn:)
Rattsø, J. og Sørensen, R.J. (1997) Kommunen som serviceprodusent/tjenesteyter: Hva forteller norsk kommuneforskning om kommunesektorens effektivitet?
Rongen, G. (1995). Effekter av øremerkede tilskudd til kommunene.
Rattsø, J. (1989) Local government allocation of labour and the grant system: An applied model analysis of local government behaviour in Norway.
Sørensen, R.J. (1997) Styringsmessige konsekvenser av kommunale finansieringsformer.
Sørensen, R.J. (1997) Local government school priorities: Teaching input and class size in Norway, 1980-1992
Poterba, J.M. and Rueben, K.S. (1995) The Effect of Property-Tax Limits and Wages and Employment in the Public Sector
Skidmore, M. (1999) Tax and expenditure limitations and the fiscal relationships between state and local governments
Shadbegian, R.J. (1999b) Fiscal federalism, collusion, and government size
@Ole
Les “Pengerikelighetens utfordringer i offentlig sektor” på http://www.svt.ntnu.no/iso/jorn.rattso/
Her finner du flere lettleste artikler.
[...] Clemets tidligere valgkommentarer kan du lese her: Verdiskaping og fordeling, Bløff om friskoler, Den norske modellen, formuesskatten. Av: Kristin Clemet – 9. [...]