Toryene går til valg på kutt i offentlige utgifter og høyere skatter. Det mest oppsiktsvekkende forslaget er lønnsfrys for de fleste offentlig ansatte i 2011. Labour er så upopulære at alt tyder på at britene vil godta den beske medisinen.

Det er landsmøtesesong i Storbritannia. Siden bare helt uforutsette omstendigheter kan føre til at det konservative partiet ikke vinner valget som sannsynligvis vil bli avholdt 6. mai, hopper vi greit over Labours og Liberaldemokratenes utflukter. De har uansett ikke ført med seg noen overraskelser, og det synes nå rimelig avklart at Labour kommer til å gå til valg med Gordon Brown i spissen, selv om lederskapsryktene har vært en fast problemstilling i partiet omtrent siden Tony Blair vant deres andre valg i 2001.

Toryenes landsmøte er interessant fordi partiet nå i lengre tid har forberedt seg på å ta over makten, og det i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. To sentrale målsettinger for et konservativt parti konkurrerer med hverandre – lav skatt og ansvarlig økonomisk styring.

Cameron må legge opp til lavere budsjettunderskudd enn Brown ville ha levert. På litt lenger sikt kan han håpe på positiv effekt av en mer vekstfremmende økonomisk politikk (inkludert selektive skattelettelser), men på kort sikt kommer han ikke utenom å foreta kutt i offentlige budsjetter. Selv Labour har snakket vagt om behovet for dette i den senere tid.

George Osborne, toryenes skyggefinansminister.

Tid for ærlighet
Det springende punkt har derfor vært hvor konkrete kuttforslagene vil være før valget. På den ene siden vil alle konkrete kutt være velkomne målskiver for Labour, og fristelsen til å være vag er stor. På den annen side er en av grunnene til at Labour ikke lenger fremstår som valgbare er at partiet er preget av små og store skandaler og det er utbredt oppfatning at Brown og hans team systematisk lyver til folket. (Mange mener dette stammer fra Blairs periode, men jeg er ikke så streng med min helt Tony.) Uansett er denne oppfatningen forsterket de senere år, både på grunn av refusjonsskandalen i Underhuset og fordi effektene av finanskrisen har blitt mye sterkere i Storbritannia enn varslet av regjeringen tidligere. Det gjør at det er mulig å gi en positiv spinn :-) på å være ærlig omkring behovet for kutt og tøffe tak.

Finanspolitisk talsmann George Osborne, som er favoritt til å bli finansminister til sommeren, leverte sin hovedtale på tirsdag. Her er det flere konkrete kutt, og det hele er pakket som et budskap om at alle må ofre noe for å redusere statsgjelden og budsjettunderskuddet.

We have run out of money as a country. I would rather be the honest party who tells the public the truth about what needs to be done than be what we have had for the last 12 years – a government that simply won’t tell people the truth about the choices this country faces.

I would rather be the party that confronts people with the truth and trusts people to take part in a national decision about how we get this country back on track.

Lønnsfrys, sosiale innstramninger og høyere pensjonsalder
Det mest konkrete og modigste forslaget er ett års lønnsfrys i 2011 for alle statsansatte som tjener over £18.000. Det er fire millioner av dem, mens bare en million ligger under grensen. Soldatene i Afghanistan unntas. La oss se om det blir flere unntak etter hvert.

Osborne vil avskaffe barnefondet som ble innført i 2002, og der alle barn får satt inn £250 på en egen konto når de blir født. Ordningene skal bare opprettholdes for de fattigste familiene og funksjonshemmede barn. Innsparingen er ikke særlig stor, ca £300 millioner i året. Husholdninger som tjener mer enn 50.000 pund vil også miste skattefradraget for barn.

Osborne vil sette ned en kommisjon som skal vurdere om pensjonsalderen skal økes for menn fra 65 til 66 år fra 2016 og fra 60 til 66 år for kvinner noe senere, men ikke før 2020. (Det er allerede vedtatt at kvinners pensjonsalder gradvis skal øke til 65 år i 2020). Labours politikk er å øke pensjonsalderen til 66 år i 2026. Jeg oppfatter Osborne forslag dit hen at pensjonsalderen øker fra 65 til 66 i 2016, ikke med etpar måneder i året over lengre tid. Dermed kan det bli lett å skyve endringen foran seg. Osbornes forslag er også at man skal nå 66 år tidligst i 2016, ikke senest. Og legg merke til formuleringen. Noen skal vurdere dette – toryene sier ikke at det skal skje. Og forslaget når det gjelder kvinner ble vannet ut fra talen var skrevet mandag til den ble levert tirsdag.

Osborne vil også sette et tak på £50.000 for pensjoner i offentlig sektor, men dette gir ikke de helt store innsparingene.

På minussiden har han lovet å gjeninnføre lønnsindekseringen av den statlige grunnpensjonen. Denne er nå knyttet til prisstigningen. Dette vil spise opp store deler av effekten av økt pensjonsalder. Han lovet også å reversere effekten av skatten på private pensjonsfond som Brown innførte. Det vil koste flere milliarder pund.

Enda sterkere lut må til
Osborne vil spare £3 milliarder i året mot slutten av neste parlamentsperiode på å kutte i byråkratiet, eller en tredjedel av slike utgifter. Slike løfter, enten de kommer fra Reagan (”waste, fraud and abuse”) eller Obama i forbindelse med helsereformen er som regel tomme besvergelser, og jeg tror det ikke før jeg ser det. Osborne har lagt frem noen konkrete og populistiske kutt, som i lønnen til statsråder og parlamentsmedlemmer og en reduksjon i antallet MPs med 10%, men dette blir det ikke mye penger av. Times melder i dag at partiet ønsker å kutte antallet sivilt ansatte i Forsvardepartementet med 25%.

Og er kuttene store nok? Robert Chote, direktør ved Institute for Fiscal Studies, sier til Guardian at “spending representing 3.2% of national income would have to be taken out of the economy by 2013-14 to halve the deficit. Yesterday’s announcements represent only half of 1%.”

Osborne varslet i går at han vil legge frem ytterligere kutt før valget.

Skatteøkninger, ihvertfall på kort sikt
John Major sa engang at dersom det konservative partiet ikke sto for lavere skatter, sto det ikke for noen ting. Men det er åpenbart at rommet for skattelettelser er svært begrenset de første årene, siden budsjettunderskuddet er rekordstort. Men toryen går lenger enn dette. De overtar sosialistenes planlagte skatteøkninger, og vurderer noen egne økninger på toppen a dette.

Det var ventet at toryene ville kansellere den planlagte økningen i trygdeavgiften fra 2011. Men dagen etter sin tale utsatte Osborne dette.

Den økningen av marginalskatten på lønnsinntekt fra 40% til 50% som Labour nå gjennomfører vil heller ikke bli reversert med det første, selv om Osborne igjen gjorde det klart at den ikke skal bli permanent. Fredningen av denne skatteøkningen er knyttet til lønnsfrysen, så det kan skje noe senere i perioden, kanskje allerede i budsjett nr. 2. Løfter om å øke minstefradraget i arveavgiften er også skjøvet ut i tid, og The Times skriver på lederplass at det er uklart om dette noen gang kommer til å bli gjennomført.

Guardian spekulerer i dag på om toryene faktisk vil øke momssatsen til 20%, i hvert fall midlertidig. Gordon Brown satte ned momsen fra 17,5% til 15% i år som et stimuleringstiltak, noe de konservative var sterkt kritiske til, fordi det mente det ikke ville ha særlig effekt. Fra årsskiftet er man tilbake til 17,5% igjen.

Osborne truer også med å innføre en ekstraskatt på finansnæringen dersom bonusnivået holdes moderat. Og alkoholavgiftene skal opp.

I dag kl. 15.00 norsk tid holder David Cameron sin hovedtale. The Times forventer at han skal presentere et optimistisk bilde. Han og Osborne står altså frem som en slags good cop, bad cop. Osborne skremmer med hvor ille det står til, mens Camerons budskap er at det er lys i enden av tunnelen, bare alle ofrer litt. Et svakt ekko av Churchill.

Foto: “George Osbourne” av Wikimedia Commons-bruker Mholland. Publisert under Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0-lisensen