Det har vært fristende for mange å anse The Fatal Conceit som en endelig destillasjon av Hayeks dypsindige tenkning. Men personer som har forventninger om dette, må i all hovedsak finne seg i å bli skuffet. Store deler av Hayeks siste ord ble skrevet av en annen.

På sine eldre dager planla Friedrich Hayek  (1899-1992) å gi ut en manifestasjon av den modne Hayeks intellektuelle utvikling og de siste nedtegnelser etter en livslang tankebane. Dette verket ble senere kjent som The Fatal Conceit: The Errors of Socialism. Personer som stod Hayek nær oppfattet at han hadde planer om å lage det som skulle bli det store verket i slutten av hans forfatterskap – kanskje det viktigste i hele hans karriere.[1]

Det er imidlertid usikkert hva i denne boken som kan sies å være produkter av Hayeks resonnementer og hva som er klekket ut av bokens redaktør, William Warren Bartley III.

Med dagens kunnskap, etter mye granskning av Hayeks bøker og korrespondanse, er det imidlertid usikkert hva i denne boken som kan sies å være produkter av Hayeks resonnementer og hva som er klekket ut av bokens redaktør, William Warren Bartley III. Det hevdes attpåtil at Bartleys arbeid med å redigere boken var av svært dårlig kvalitet.[2]

Det er for så vidt ikke noe nytt at man har aktive redaktører som liker å ha en finger med i spillet når et endelig verk skal ferdigstilles. Det er heller ikke nødvendigvis slik at redaktører som gjør mye er noe negativt. Henry Hardys møysommelige arbeid med å få ferdig verker og samlinger av tekster fra Isaiah Berlin er et kjent eksempel. I Berlins tilfelle var nok Hardys arbeid en fordel og noe som bidro til å gjøre ham mer kjent og anerkjent.

Den noe sære og selvkritiske holdningen til egne verker, gjorde at mye av det Berlin skrev ble publisert i obskure pamfletter eller glemt bort så snart Berlin var ferdige med dem. Hardy sørget for å fremskaffe og sammenstille tekster, slik at bøkene ble gjort leservennlige. Men så vidt meg bekjent er det ikke noe som tyder på at Hardy påvirket innholdet i tekstene i særlig grad eller forsøkte å snike inn egne meninger. Det ser imidlertid ut til å være en annen situasjon i forholdet mellom redaktøren Bartley og The Fatal Conceits utforming.

Tvil om Hayeks innsats
En rekke forskere som har jobbet med Hayeks materiale har lenge vært klar over bokens tvilsomme innhold hva angår Hayeks tanker og arbeid. Historieprofessor Jerry Z. Muller skriver om The Fatal Conceit at «I have not made much use of this volume because the question of how much of it was actually written by Hayek and how much by his editor, W.W. Bartley III, remains an open question among scholars».[3]

En annen professor, økonomen Peter J. Boettke, har påpekt at «W. W. Bartley was an extremely active editor in this first volume of Hayek’s Collected Works, and scholars are just beginning to assess not only the extent of the revisions made by Bartley – perhaps with or without Hayek’s approval – and the judgement of whether the editorial changes made improved the manuscript or decreased the value of the final product».[4]

Så vidt meg bekjent har Bartleys aktive rolle ikke fått særlig oppmerksomhet i det norskspråklige materialet som foreligger om Hayek. En viss pekepinn får man imidlertid i Lars Fr. H. Svendsens nylig utgitte liberalismeantologi, hvor Svendsen i sin presentasjon av Hayek påpeker at «Hayeks siste verk var The Fatal Conceit (1988), men han var svært svekket på denne tiden, og flere har hevdet at boken i det vesentlige ble skrevet av dens ’redaktør’, William Warren Bartley».[5]

Hva ville Hayek formidle?
Arbeidet med The Fatal Conceit begynte i midten av 1978. Selve ideen bak boken fikk Hayek i forbindelse med at han sluttførte The Three Sources of Human Values, epilogen i Law, Legislation and Liberty. Hayek utviklet en teori om at det er tre kilder til menneskelige verdier og institusjoner: genetiske disposisjoner, intellektuelle forhold gjennom rasjonell tenkning, og kulturell påvirkning. Med The Fatal Conceit ville Hayek påvise hvordan det siste fenomenet spiller en særlig rolle; hvordan underbevisste prosesser gjennom gruppeseleksjon er med på å forme samfunnets grunnleggende verdier.[6]

Markedet virker nemlig også i den kulturelle utviklingen, og er på mange måter en leteprosess der man finner og avgjør hva som er de mest effektive praksisene

Hayek så på økonomisk aktivitet som transaksjoner av informasjon og kunnskap. Han ville vise hvordan sosialistenes planlagte samfunn bygde på helt gale premisser om menneskelig samhandling og utvikling. Markedet virker nemlig også i den kulturelle utviklingen, og er på mange måter en leteprosess der man finner og avgjør hva som er de mest effektive praksisene.[7] I tillegg er det konkurranse mellom samfunnsmessige systemer med ulike moraler, praksiser, vaner og regler. Hayek legger derfor til grunn en evolusjonær tolkning og forklaring av den menneskelige sivilisasjonens fremvekst.

Vestlig sivilisasjon har utviklet seg over tid, noen ganger i uforutsette og ukjente retninger. Brudd med tradisjon er en forutsetning for å prøve ut og oppdage bedre samfunnsforhold. Det er ikke nødvendigvis valg på individnivå bak disse nye retningene. Utvikling skjer ved at gitte regler for menneskelig samkvem viser seg å være vellykkede eller mest materielt produktive – og dermed tas opp og videreføres av andre.[8] Fremveksten av handel og privat eiendomsrett er eksempler på praksiser som genererer velstand og vekst.

Samfunnets vekstevne ville ifølge Hayek bli styrket best gjennom å legge til grunn vestens moralske koder, som historisk sett har vist seg å skape de mest velfungerende samfunn.

Derfor mente Hayek at det finnes visse regler som legger til rette for større materiell utvikling enn andre regler. Selv om dette kan virke som noe som må styres fra lovgiverhold, er internaliserte normer kanskje det mest avgjørende for hvordan samfunnene utvikler seg. Samfunnets vekstevne ville ifølge Hayek bli styrket best gjennom å legge til grunn vestens moralske koder, som historisk sett har vist seg å skape de mest velfungerende samfunn.

Én bok, mange utkast
Opprinnelig tenkte Hayek å lage The Fatal Conceit som et trebindsverk. Forvirringen rundt hva Hayek mente å formidle gjennom The Fatal Conceit blir ikke mindre av at det ble laget to utkast til boken. Det første var klart til en konferanse som ble avholdt en gang i august 1982, i Obergurgl, Østerrike. Her presenterte Hayek boken, og delte ut den foreløpige utgaven til rundt 15 prominente kolleger, blant annet James Buchanan, Ronald Coase, Peter Bauer og George Stigler.

Selv om det distingverte publikumet så frem til nok en klassiker fra Hayeks hånd, ble konferansedeltakerne ikke spesielt imponerte. Buchanan uttalte at «[w]e were, I must say, not very happy with the draft we received, and, as critics who, at the same time, maintained the highest respect for Professor Hayek, we felt that we should not recommend publication».[9]

Etter å ha mottatt en rekke tilbakemeldinger på konferansen i Obergurgl, bestemte Hayek seg for å ta kommentarene til etterretning og omarbeide utkastet kraftig. I tiden fremover drev han aktivt skrivearbeid, og han holdt også en rekke forelesninger rundt materialet som han løpende produserte.

Sykdom satte stopper for arbeidet
Den andre versjonen av boken begynte å ta endelig form i første halvdel av 1985. I et brev til Bartley, datert 26.juli 1985, uttrykte Hayek at han bare manglet ett kapittel til bokens første del. Han regnet med å ha boken ferdig om noen få uker.[10] Rundt tiden da brevet ble sendt, opplevde imidlertid Hayek en drastisk forverring i helsetilstanden. Det skulle medføre at han aldri fikk sluttført boken slik han selv ønsket.

Det er ingen tvil om at helsen tvang Hayeks intellektuelle evner i kne.

Særlig mellom juli 1985 og januar 1986 ble Hayek stadig dårligere, både mentalt og fysisk. Noen ytterst få kolleger fikk en personlig beskjed fra ham om at han hadde gjennomgått et nervesammenbrudd.[11] I et brev av 24.januar 1986 informerte han Bartley om sin begredelige helsetilstand.[12]

Det er ingen tvil om at helsen tvang Hayeks intellektuelle evner i kne. Utover alderdommen gjennomgikk Hayek flere harde stunder og nye lidelser. Under sykdomsperiodene på sine eldre dager, opplevde han å bli både depressiv, suicidal og glemsk. Han hadde klare problemer med å huske mennesker og å skille personer fra hverandre.

Mer enn en finpuss
Før Hayeks kommunikasjonsevner var fullstendig ødelagte, hadde han latt seg overbevise om å la William Bartley fortsette finpussingen av The Fatal Conceit for å få ferdig et verk som kunne bli verdt å gi ut. Allerede fra juli 1985, da sykdommen begynte å tære på, overlot han mer og mer til Bartley. Det er noe usikkert om hvem som tok initiativet til å la Bartley fortsette arbeidet: om Hayek ba Bartley fullføre eller om Bartley selv insisterte på å få overta. Men det er på det rene at Hayek i utgangspunktet hadde tenkt å gjøre alt arbeidet selv, og at Bartley svært aktivt oppmuntret Hayek til å la ham få lov til å skrive på arbeidet.[13]

Siden både Bartley og Hayek er falt fra, er det en krevende oppgave å finne ut hvor mye av The Fatal Conceit som kan tilskrives de respektive personene. Det er en kjensgjerning at Hayek kunne la seg inspirere av andre tenkere og lot andre få komme med innspill til bøkene sine. Endringene som Bartley fikk lov til å uføre på The Fatal Conceit er likevel helt unike i forhold til alt annet arbeid Hayek ga ut.[14]

Walter Morris mottok et brev fra Hayek tidlig i 1987. Her skrev Hayek at Bartley hadde endret og forbedret teksten på en slik at måte at innholdet var like mye Bartleys som Hayeks.

Hayek uttrykte forøvrig selv at Bartley hadde mer enn bare én finger med i spillet. I et brev til Bartley datert 11.desember 1986, understreket Hayek at han helst så at den reviderte versjonen ikke ble publisert før etter Hayeks død, og at både Bartley og Hayek skulle føres opp som likeverdige forfattere. I samme brev skrev Hayek at han var lei seg for at mennesker i 80-årene ofte mister evnen til klartenkte resonnementer.[15]

Walter Morris mottok et brev fra Hayek tidlig i 1987. Her skrev Hayek at Bartley hadde endret og forbedret teksten på en slik at måte at innholdet var like mye Bartleys som Hayeks.[16] Bartley oppfattet selv at det var greit å redigere materialet i så stor skala: i et brev datert 16. januar 1988 skrev Bartley til Leif Wenar – som skulle finpusse de to siste bindene av The Fatal Conceit-prosjektet – at Wenar burde endre introduksjon, komposisjon og konklusjon slik at det passet til det første bindet som Bartley fullførte![17]

Redaktør med aktivt engasjement
Bartley jobbet mye med materialet allerede fra begynnelsen av, da han fikk overlevert teksten for bearbeidelse. Men mesteparten av arbeidet og endringene ble trolig gjort mellom februar og mai 1988.[18] The Fatal Conceit ble publisert i oktober samme år, mer enn tre år etter at Hayek trakk seg ut av prosjektet. Tidlige lesere av førsteutkastet, som Buchanan, ble svært positivt overrasket over godt det endelige produktet ble seende ut.[19]

Såvel skrivestil som akademisk tilnærming og innhold er annerledes enn hva Hayek var kjent for.

Bartley fikk sin anerkjennelse i forordet til boken (slik det lyder i mitt svenske eksemplar): «jag vill också tacka professor W W Bartley III vid Hooverinstitutet vid Stanforduniversitetet, som när jag blev sjuk för en tid just innan den slutliga versionen skulle avslutast tog hand om boken och såg till att den kunde publiceras».[20] Det er svært omstridt om Hayek selv skrev disse ordene.

Nærmere studier og sammenligninger av Hayeks verker kan i dag fortelle oss at Bartley mest sannsynlig hadde en langt mer fremtredende rolle enn hva som er vanlig for «redaktører». Såvel skrivestil som akademisk tilnærming og innhold er annerledes enn hva Hayek var kjent for.

Ekstrem forvandling
Enkelte forfattere går svært langt i å mene at Bartley har «æren» for hvordan boken ble utformet. Det hevdes at istedenfor bare å sy sammen en bok, sørget Bartley for å reorganisere kapitler, massere stoffet, introdusere nye elementer i teksten, og putte inn passasjer fra andre tenkere. Terminologi, vektlegging av stoff og kapitteloverskrifter er visstnok også endret. Attpåtil siterte Bartley seg selv i stor grad.[21]

Lesere som er kjent med Hayeks måte å skrive på, oppdager ganske kjapt at Hayeks sedvanlige og omfattende bruk av fotnoter knapt er til stede. Man kan også se at en rekke er ord er satt i kursiv, noe som ligner mye mer på Bartleys enn Hayeks stil.[22] Boken er i tillegg ganske avbalansert og akademisk i formen – noe som igjen kjennetegner måten Bartley skrev på – mens Hayek var kjent for å skrive med kraft, overbevisning og snert.[23] Hayek og Bartley hadde sine diskusjoner om bokens utforming og stilistiske tilnærming. Blant annet mente Bartley at The Errors of Socialism var en altfor provoserende undertittel for boken.[24]

Form er én ting, innhold er noe annet. På flere punkter er det mulig å peke på at The Fatal Conceit virker temmelig frikoblet fra resten av Hayeks forfatterskap. En klar antydning til at Bartley har påvirket innholdet, finner man i omfavnelsen av konseptet om en «evolusjonær epistemologi». Dette er på mange måter en forlengelse av Karl Poppers arbeid, som Bartley var med på å utvikle.[25]

Også arbeidet med å utforme en etikk basert på evolusjon, der man kan «förbättra och revidera våra moraliska traditioner gennom att eliminera uppenbara defekter genom gradvisa förbättringar […], d v s genom att analysera moralsystemets delar och utifrån den analysen justera systemet»,[26] må sies å samsvare godt med Bartleys tidligere teorier.[27] Sluttproduktet The Fatal Conceit vektlegger også Hayeks agnostiske livssyn mye tyngre enn Hayeks opprinnelige versjon.[28]

Det er imidlertid usikkert på om Hayek selv mente dette var en teori som beskriver virkeligheten korrekt.

Et annet kontroversielt punkt i boken er avsnittet om gruppers vekst og suksess gjennom velstand og populasjonsvekst. Ifølge The Fatal Conceit skaper denne utviklingen sterke grupper som kan dominere og ekspandere – også kulturelt – på bekostning av andre populasjoner. Denne fremgangen gjør at populasjonen får attraktive karaktertrekk, som igjen forsterker gruppen og tiltrekker seg flere personer gjennom innvandring.

Det er imidlertid usikkert på om Hayek selv mente dette var en teori som beskriver virkeligheten korrekt. En forsker påpeker at ideen om gruppers attraktive karaktertrekk «have not been well received (many take them to be an unfortunate feature of The Fatal Conceit, a book completed during Hayek’s final illness, and some of which seems to reflect the views of his editor, Bartley, who finished the manuscript)».[29]

Tanker om tenkere
The Fatal Conceit er i tillegg interessant ut fra hvordan enkelte tenkere behandles og trekkes inn. I Bartleys forord som redaktør omtaler han Freud i rimelig positive vendinger, selv om Hayek var langt mer kritisk til ham.[30] Passasjer og omtale fra andre tenkere er forøvrig dratt inn i verket, antagelig uten Hayeks eksplisitte ønske. Det er eksempelvis overraskende hvordan forfattere som Marcuse, Foucault og Habermas trekkes inn, spesielt siden Hayek ikke kan sies å være spesielt opptatt av disse personenes ideer i andre av sine arbeider.

Bruken av de ovennevnte tenkerne avslører imidlertid hvor mye som ble puttet inn i boken uten Hayeks samtykke. I en sluttnote til et omfattende essay av Jeffrey Friedman, påpeker han følgende:

«The extent of Hayek’s supervision of the project, however, is called into question by the appearance in the book, verbatim, of passages I submitted to Bartley as suggestions for how Hayek might consider updating his critique of constructivist rationalism. Among these are the passages mentioning Marcuse, Habermas, and Foucault … I was surprised to learn, upon the appearance of the book, that he would have accepted without alteration discussions of their work written by someone he had never met. This prompts the thought that Hayek may never even have seen these words, although they were published under his name».[31]

Det er ikke bare viktig hva som er puttet inn i boken i forhold til Hayeks førsteutkast. Også hva som er tatt ut har påvirket helheten i boken. Jeg skal ikke bruke mye tid på å diskutere hvordan dette har endret verkets budskap, men det er flere elementer som muligens ville forandret boken. For eksempel inneholdt originalmanuskriptet en midtdel kalt The Game of Catallaxy or the Wheels of Fortune.[32] Det er videre kommet frem at Hayek planla å ta med noe om miljøbevegelsen, og at den bygger på mange av de samme feilene som sosialistiske ideer.[33]

Man må imidlertid huske at Hayek var svært ustabil og svak på tidspunktet boken ble gitt ut.

Man kan kanskje innvende at Hayek fikk så tydelige tilbakemeldinger om at bokutkastet måtte endres etter konferansen at han forandret det drastisk. Likevel er kildematerialet så overveldende i favør av at endringene skyldes Bartleys innsats at man vanskelig kan overse dette. Og selv om Hayek hadde mye kontakt med Popper i begynnelsen av 1980-årene, er det overveiende sannsynlig at det popperiansk-inspirerte innholdet er kommet inn via Bartley.[34]

Tilbake til start
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor en selvstendig tenker som Hayek i det hele tatt aksepterte en så omfattende bearbeidelse av sitt eget verk, som dessuten skulle sette et verdig punktum for hans forfatterskap. Man må imidlertid huske at Hayek var svært ustabil og svak på tidspunktet boken ble gitt ut. Det hevdes også at Hayek til slutt lot seg overtale til å gi ut boken fordi Bartley hadde brukt så mye tid og ressurser på å få verket ferdig.[35]

Visstnok skal det siste utkastet fra Hayeks innsats rundt mai 1985 fortsatt eksistere. [36] Dersom vi vil ha klarhet i hva den aldrende Hayek egentlig ønsket å si, ville det kanskje være en idé å lage en ny versjon av The Fatal Conceit med utgangspunkt i denne utgaven.

• Ove Vanebo (f. 1983) er formann i FpU.

[2] Ebenstein (2003) side 211

[3] Muller, Jerry Z. The Mind and the Market: Capitalism in Western Thought. New York, Anchor Books, 2002, side 468 (note 163)

[4] Boettke, Peter J. Which enlightenment, whose liberalism?: Hayek’s Research Program for Understanding the Liberal Society. URL: http://economics.gmu.edu/working/WPE_99/99_01.pdf [Sitert 6.juli 2009] side 24 (fotnote 21)

[5] Svendsen, Lars Fr. H. (red.). Liberalisme. Civita og Universitetsforlaget, 2009, side 234

[6] Caldwell, Bruce. Hayek’s challenge: An intellectual biography of F.A. Hayek. University of Chicago Press, 2005, side 315-316

[7] Ebenstein, Alan O. Friedrich Hayek: a biography. Palgrave Macmillan, 2001, side 4

[8] Ebenstein, Alan O. The Fatal Deceit. I: Liberty. Årgang 19, nummer 3, mars 2005.

[9] Ebenstein (2001) side 311

[10] Caldwell (2005) side 316

[11] Ebenstein (2003) side 222-223

[12] Ebenstein (2003) side 223

[13] Ebenstein (2003) side 214

[14] Ebenstein (2001) side 311

[15] Ebenstein (2003) side 224

[16] Ebenstein (2003) side 224

[17] Ebenstein (2005)

[18] Ebenstein (2003) side 219

[19] Caldwell (2005) side 316

[20] Hayek (1988) side 12

[21] Ebenstein (2003) side 224

[22] Caldwell (2005) side 317

[23] Ebenstein (2003) side 226

[24] Ebenstein (2003) side 226

[25] Caldwell (2005) side 317

[26] Hayek, Friedrich A. Det stora misstaget: Socialismens felslut. Oversettelse av Britt Arenander. Ratio, 1988 (utgitt 1990), side 94

[27] Caldwell (2005) side 317

[28] Ebenstein (2003) side 224

[29] Gaus, Gerald F. Hayek on the evolution of society and mind. I: Feser, Edward. The Cambridge Companion to Hayek, side 232-258. Cambridge University Press, 2006, side 242-243

[30] Ebenstein (2003) side 226

[31] Friedman, Jeffrey. What’s wrong with libertarianism? I: Critical Review. Årgang 11, nummer 3 1997, side 407-467. URL: http://www.criticalreview.com/crf/jf/11%203%20libertarianism.pdf [Sitert 6.juli 2009], side 463 (note 9)

[32] Caldwell side 318

[33] Ebenstein (2003) side 220

[34] Ebenstein (2003) side 228

[35] Ebenstein (2003) side 232

[36] Ebenstein (2003) side 232