Høyre er veldig bekymret for at regjeringen bruker 45 mrd mer enn handlingsregelen – og foreslår å bruke 43 mrd mer isteden.

Minervas redaktør utfordret i morges Høyre og andre borgerlige partier til å være tøffere når det gjelder å finne poster å skjære ned på, eller i det minste ikke automatisk legge til grunn regjeringens mange påplusninger. Forhåpningene var vel ikke altfor store. Men selv Erna Solbergs tidligere taleskriver har grunn til å være en smule skuffet. 

Høyre har i dag lagt frem sitt alternative statsbudsjett, og gjør det til en hovedsak hvor uansvarlig det er av regjeringen å bruke 45 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier. Vi står foran et viktig veivalg, skriver Høyre. Ja, så ille er dette at Høyre har dratt skikkelig til – og foreslår at vi istedenfor 45 milliarder skal bruke 43 milliarder mer enn handlingsregelen tilsier neste år.

Hovedtallene: Utgiftsreduksjoner på ca 9,1 milliarder og utgiftsøkninger på 4,4 mrd. Skattelettelser på 6 mrd og økninger på 3,6. Dermed bedret balanse med 2,3 milliarder. Men selv dette er egentlig litt juks. Lettelsene i skatter og avgifter får ikke full effekt første året. Dermed blir statens inntektstap for 2010, såkalte ”bokført” mindre, mens den virkelige effekten (”påløpt”) slår fullt ut i årene etter. Forskjellen mellom de to er 4 milliarder kroner. Man kan derfor stille spørsmålstegn ved om Høyres budsjettforslag bedrer budsjettbalansen i det hele tatt.

Høyres finansfraksjon har for øvrig, i et anfall av grønt delirium, fått med seg stortingsgruppen på at Høyre skal gå i bresjen for en ny avgift. Hele 700 millioner kroner skal hentes inn på en avgift på plastposer. I morgen kommer jeg tilbake med en egen sak om dette tøvete forslaget.

Budsjettforslaget er gjennomgående puslete – en uendelighet av små endringer, stort sett påplusninger. Og da må vi huske at dette er endringer i forhold til et budsjett som allerede inneholder økninger på de aller fleste poster. Vi må helt til s. 50 i det 71 sider lange forslaget for å finne et kutt nevnt. Det er symptomatisk for hvordan Høyres stortingsgruppe tenker at dette første kuttet, som består av lavere økning i bistandsbudsjettet enn regjeringen legger opp til, slik at man sparer inn omkring 700 millioner, da fremstilles i den oppsummerende tabellen som en økning på 500 millioner fra 2009, noe som er helt riktig.

Resten av kuttene er plassert aller bakerst i budsjettforslaget, fra s. 62. Partiet kutter 600 millioner i nettolønnsordningen for sjøfolk, men for at ingen skal forledes til å tro at Høyre er slemme mennesker, understrekes det at Høyres budsjett medfører et støttenivået ligger over 2005-budsjettet – altså at Høyre også her bruker mer penger enn sist partiet satt i regjering. I samme ånd kutter nå Høyre mindre i pressestøtten enn partiet pleier – avisene har problemer, stakkars. Og når skattefradraget for fagforeningskontingent kuttes, er Høyre påpasselig med å understreke at fradraget likevel er høyere enn under Stoltenbergs første regjering.

Viktigst er et kutt i landbruksoverføringene på nesten 2,1 milliarder. Men særlig politisk farlig er ikke dette. Ekte bønder stemmer ikke Høyre (med noen få unntak).

En drøy milliard er funnet i å effektivisere offentlig administrasjon. Vel og bra, selv om dette lett blir tomme fraser – ”waste, fraud and abuse”. Kutt på 800 milliarder til regionalutvikling via fylkeskommunene og ytterligere 500 millioner i rammebevilgningene til fylkeskommunene er såpass vagt at ingen vel reagerer særlig på dette. Det samme gjelder effektivisering og noen tekniske endringer innenfor helseforetakene som skal spare 550 millioner.

Høyre sparer videre nesten 900 millioner på å gå ut ifra at man skal motta færre asylsøker, en gammel FrP-måte å saldere budsjettene på. Men siden Høyre faktisk ønsker å stramme inn politikken, er dette reelt nok.

Høyre la i går frem en pakke som skulle bidra til å redusere sykelønnsutbetalingene. Pakken er en blanding av reelle innstramninger og gode ønsker, men er tross alt noe, og skal spare 400 millioner kroner.

I tillegg til det jeg har nevnt, er det noen mindre kutt, for eksempel til skolenes frukt- og grønt-ordning. Denne har ikke fått ”satt seg” enda. Bare vent noen år, så freder nok Høyre denne også – eller kanskje disse småpengene egner seg godt som symbolsak for Høyre når partiet skal fremstå som “tøft”.

Når det gjelder kutt som utfordrer sterke interesser og kan være upopulære, er det altså svært lite å finne i dette budsjettet. Det skjer etter en meget kraftig økning i offentlige utgifter på praktisk talt alle områder, og samtidig som Høyre er svært bekymret for bruddet på handlingsregelen. 

Dersom det hadde vært noe tak i Høyre, hadde partiet, istedenfor å legge regjeringens statsbudsjett til grunn, lagt sitt eget statsbudsjett fra i fjor til grunn. Mange utgiftsøkninger hadde likevel kommet, særlig på trygde-siden, fordi de er rettighetsfestet. Men da hadde man unngått å legge regjeringens prioriteringer i bånn, slik man i realiteten gjør nå. Hvorfor skal for eksempel Høyre være med på Giskes kultursatsing? Høyre hadde aldri funnet på å øke kulturbevilgningene med så mye dersom de selv satt i regjering. Og bør ikke uhjelpen reformeres slik at den virker langt bedre før man kaster enda mer penger ned i sluket? Og hvorfor er kommuneoverføringene som regjeringen har kommet frem til optimale? Vil ikke Høyre presse frem en omorganisering som gir oss mer effektive kommuner?

I det hele tatt er dette et tvers igjennom feigt budsjettforslag.

Dersom det var valg i morgen, kom jeg til å sitte hjemme. Denne stortingsgruppen fortjener ikke min stemme.

Oppdatering 13.11.

Jeg observerer at Aftenposten på lederplass i dag (foreløpig ikke på nett) deler essensen i min kritikk (men tanta i Akersgata er dog noe mer sober i språket.)

Oppdatering 14.11.

Uff, jeg begynner visst å bli veldig mainstream. Også Dagens Næringsliv gjentar min kritikk på lederplass i dag, under overskriften “litt mindre enn veldig, veldig mye”. Jeg skriver forøvrig om samme tema i min spalte på E24.  Og Elin Ørjasæter skriver samme sted om at Høyre er syekønnspingler, tydelig inspirert av min infantile språkbruk.

Twitter: @jasnoen