E-posten til fremtredende klimaforskere er offentliggjort, og avslører bekymringsverdige holdninger til vitenskapelig metode og avvik fra Den Rette Lære.
En av de mest alvorlige anklagene i den opphetede klimadebatten er at sentrale forskere knyttet til IPCC jukser med data, dvs. foretar ”justeringer” for å få terrenget til å stemme med det kartet de har laget.
Forskning av denne typen innebærer sjelden at rådata kan brukes uten videre, og det utvalget og de justeringer som foretas er lite transparente for de som mangler naturvitenskapelig ekspertise. Desto viktigere er det at prosessen er åpen for andre forskere. Dette er et grunnleggende krav i forskningen – at andre forskere skal ha tilgang til dataene som er brukt, og at metodene er transparente. Dersom andre forskere, ved hjelp av samme data, ikke kan komme frem til samme resultater, regnes det som et kraftig signal om at forskningen er mangelfull. (OPPDATERING 30.november: CRU bekrefter nå at rådataene som temperaturkurvene er basert på, ble kastet allerede på 1980-tallet. Bare deres justerte data overlevde. Det er altså umulig å kikke dem i kortene når det gjelder arbeidet som ble gjort i denne perioden).
Det har over lengre tid pågått en disputt nettopp om datautlevering, særlig den der Stephen McIntyre og Ross McKitrick i lang tid forsøkte å få tak datagrunnlaget for den fine grafen over temperaturutviklingen på den nordlige halvkule som vi aller kjenner fra media, og som viser kraftig økning på slutten av forrige århundret (hockeykølle-kontroversen). Til slutt vant M&M frem, og fikk utlevert dataene slik at de kunne gjenta og dermed kvalitetssjekke beregningene til Michael Mann og hans kolleger. Uenigheten om den faktiske temperaturutviklingen fortsetter imidlertid, se et klimaskeptisk perspektiv her. Det er ikke å overdrive å kalle forholdet mellom M&M og Mann og hans allierte for en smule kjølig.
Klimaforskernes epost-korrespondanse lagt ut på nettet
I forrige uke brøt en hacker angivelig seg inn i mail-serveren til University of East Anglia’s Climate Research Unit CRU og lastet ned mer enn tusen e-poster tilbake til 1996. CRU står svært sentralt i klimaforskningen og er av av fire kilder som IPCC bruker for å etablere globale temperaturdata.
Hackervirksomhet er tvilsomme saker. (Men det er dem som mener at dokumentene er fremskaffet på andre måter, og BBC hadde angivelig tilgang til mange av mailene allerede 12. oktober.) Pressen har et ambivalent forhold til bruk av opplysninger som er kommet dem i hende på denne måten. Et eksempel denne gangen er New York Times, som ikke vil referere dem, men likevel er behjelpelig med en link til klimaskeptikere der dokumentene kan leses.
Epost-korrespondansen er nå i det offentlige rom (alt ligger her, i søkbar form). De deler av den som er relevant for den faglige debatten, og særlig for spørsmålet om manipulering av data, har stor allmenn interesse. Jeg velger derfor å sitere fra dem, særlig fordi det hittil ikke er noen av de involverte som har benektet at de er ekte.
Aftenposten skrev om saken i helgen, med et par sitater, og Dagbladet i dag, uten direkte sitater, men godt med lenker. Bergens Tidende skrev om den tirsdag. En kommentar fra BTs journalist Frode Bjerkestrand går overhode ikke inn i sakens fakta, men bruker det forholdet at mailene er frembrakt gjennom hacking til å diskreditere alle som måtte bruke dem.
”De eneste som profitterer på forvirring, er de som vil tjene store penger på at verdens nasjoner ikke klarer å komme frem til en politisk og juridisk bindende klimaavtale.”
Tricks og årringer
Ivar Iversen i Dagsavisen skrev også om saken i går, og relativiserer kritikken mot IPCC-forskerne gjennom å se på to av mange mailer som kritikerne har trukket frem. Den ene dreier seg om at CRU-sjefen Phil Jones’ bruk av ordet ”triks”, som av konspirasjonsteoretikere utlegges som bevisst lureri. Michael Mann, som har lånt bort ”trikset” til Jones, forklarer det som et pedagogisk grep, og at det har vært åpenhet om dette. Sjekk Jones egen forklaring her.
Det springende punktet er om noen data er tatt ut fordi de etter hvert ble ansett som upålitelige, og om det har vært åpenhet om dette, slik at andre forskere kan vurdere om dette er en rimelig vurdering, eller snarere noe som er gjort fordi disse dataene ikke stemte med det budskapet forskerne på forhånd hadde bestemt seg for. Sentralt i denne disputten står data fra årringer i sibirske trær. Mer om dette her, og hvordan denne saken belyses av CRU-mailene her.
Iversens argument kan dere finne igjen i mer omfattende form på det klimaortodokse nettstedet RealClimate.
Utfrysing av avvikere
Iversens andre eksempel er forsøkene på å holde klimaskeptikeres arbeid utenfor IPCC-prosessen. Igjen er RealClimate, som Iversen her viser til, klare med en tilbakevisning.
Washington Post siterer en av de forskerne de ortodokse ikke liker og vil holde ute, Patrick Michaels. Jones, Mann et al har en klar strategi overfor folk som ham. IPCC tar bare hensyn til peer-reviewed forskning, og når Michaels og andre får sin forsking publisert etter en slik prosedyre i tidsskriftet Climate Research, drøfter Jones et al om de skal legge press på dette tidsskriftet ved å true med massiv boikott, og få redaktøren fjernet. Jones og Trenberth vil sørge for at IPCC likevel ikke vil ta hensyn til slik forskning.
Iversen trekker frem som formildende omstendighet at Climate Research ble kraftig kritisert for å ha publisert en spesiell artikkel og at fagfellevurderingen hadde sviktet. Det er riktig. Siden han ikke fikk kritisere denne artikkelen på lederplass, trakk redaktøren seg (han som Jones et al mente var for klimaskeptisk).
Jones-kretsen var også redde for ”å miste” et større og mer respektert vitenskapelig tidsskrift – Geophysical Research Letters, og diskuterer hvordan de skal bli kvitt også denne redaktøren – noe som også skjedde. Det feires med en kommentar om at ”GRL-lekkasjen er tettet”.
Vi ser her eksempler på en bunker-mentalitet, der det å slippe til avvikende oppfatninger oppfattes som fiendtlig, og alle forskere skal gå i takt, samme takt som Jones et al.
Den mest positive tolkningen av denne oppførselen synes å være at Jones et al vil sørge for at bare kvalitetsforskning tas hensyn til. Problemet er at disse portvokterne ser ut til å definere forskning som avviker fra deres egen som dårlig, og i tillegg at forskere som ønsker å kikke Jones et al i kortene er ondsinnede og dårlige forskere.
Begrens tilgang til dataene – og slett spor
Av de mange uttalelsene som andre har trukket frem, er det flere jeg synes er enda vanskeligere å finne gode forklaringer på enn disse to eksemplene. Wall Street Journal startet sin lederartikkel tirsdag med et sitat fra samme Phil Jones, i en mail til Michael Mann, kjent for den mye kritiserte hockeykøllegrafen nevnt ovenfor.
‘The two MMs have been after the CRU station data for years. If they ever hear there is a Freedom of Information Act now in the U.K., I think I’ll delete the file rather than send to anyone. . . . We also have a data protection act, which I will hide behind.”
MM er altså de to forskerne som lenge har bedt om å få grunnlagsdataene utlevert. Jones vil gjøre alt han kan for å unngå dette. Det er ikke første gangen han forsøker å beskytte seg mot innsyn. Her er svaret han ga til en forsker som ba om innsyn i de dataene som CRU bruker til å konstruere sine temperaturtrender:
Subject: Re: WMO non respondo
… Even if WMO agrees, I will still not pass on the data. We have 25 or so years invested in the work. Why should I make the data available to you, when your aim is to try and find something wrong with it. …
WMO står for World Meteorological Organization. Jones vil altså ikke utlevere data til noen som han mistenker vil forsøke å finne feil med hans arbeid. Det er en sterkt kritikkverdig holdning. Vi snakker ikke her om kommersielle forskningsdata, men data fra en offentlig forskningsinstitusjon med stor samfunnsvitenskapelig betydning. Bloggposten linket ovenfor dokumenterer også det systematiske arbeidet for å hindre innsyn som Jones og andre i årevis har stått for.
Wall Street Journal trekker også frem en senere mail fra Jones til Mann:
“Mike, Can you delete any emails you may have had with Keith re AR4? Keith will do likewise. . . . Can you also email Gene and get him to do the same?”
AR4 er IPCCs siste rapport. Konteksten her var at en mann hadde bedt om innsyn i kommunikasjon knyttet til IPCC-rapporten i henhold til britisk Freedom of Information-lovverk. Sentrale IPCC-forskere er tydeligvis redde for at kommunikasjonen mellom dem omkring dette skal være skadelig, og beslutter derfor å slette sine spor.
Den pinlige avkjølingen etter 1998
Kevin Trenberth skriver i en mail:
“The fact is that we can’t account for the lack of warming at the moment and it is a travesty that we can’t. The CERES data published in the August BAMS 09 supplement on 2008 shows there should be even more warming: but the data are surely wrong. Our observing system is inadequate.”
Her ser det ut som om det konkluderes med at når observerte data ikke stemmer med modellen, så er det dataene det må være noe feil med. En farlig innfallsvinkel til forskningen, for å si det forsiktig.
En mer imøtekommende tolkning er at Trenberth er frustrert fordi han vet at siden det ikke er mulig å påvise noen oppvarming fra toppåret i 1998, vil klimaskeptikerne bruke dette til å så tvil om hele fenomenet. Trenberth skriver mer om forskjellen på tilfeldige årlige utslag og langtidstrender i en vitenskapelig artikkel.
I dette generelle poenget har Trenberth rett, og klimaskeptikere gjør et for stort nummer ut av at den globale oppvarmingen har stoppet opp de siste ti årene. Men de er ikke alene. Motparten har i enda større grad brukt ekstremhendelser og enkeltår som om de var typiske. Et eksempel er orkanen Katrina, som av Al Gore og mange andre ble brukt som bevis på at den globale oppvarmingen er her allerede, noe det verken da eller nå er vitenskapelig grunnlag for. Tørke i Midt-Vesten ble tidligere brukt for å skremme amerikanerne, og da blir de skeptiske når 2009 har vært et uvanlig kaldt år i USA. James Hansen og mange andre brukte rekordvarmen i 1998 for alt den er verdt. Da er det ikke så merkelig at når 2008 var det kaldeste året siden 2000, så spør klimaskeptikerne om hvor det ble av den globale oppvarmingen.
”Juster” data som ikke passer
Tom Wigley skriver:
Phil, Here are some speculations on correcting SSTs to partly explain the 1940s warming blip. If you look at the attached plot you will see that the land also shows the 1940s blip (as I’m sure you know). So, if we could reduce the ocean blip by, say, 0.15 degC, then this would be significant for the global mean — but we’d still have to explain the land blip. I’ve chosen 0.15 here deliberately. This still leaves an ocean blip, and i think one needs to have some form of ocean blip to explain the land blip (via either some common forcing, or ocean forcing land, or vice versa, or all of these).
Dette ser vitterlig ut som om en ubegrunnet endring i temperaturkurven for å få den til å ”passe”, og at Wigley da samtidig må endre andre tall for at dette ikke skal se mistenkelig ut.
Er global oppvarming en bløff, da?
I de nærmeste dagene kommer flere mailer til å bli trukket frem, og kanskje kommer det også bedre forklaringer på noen av de jeg her har nevnt. Jeg forventer å komme tilbake til saken.
Klimaskeptikerne er forståelig nok i triumf-modus, men mange av dem trekker for vidtrekkende konklusjoner av det som her er avslørt.
Min tolkning er at flere sentrale klimaforskere bryter med god forskningsskikk, og i en slik grad at ihvertfall Phil Jones bør sparkes fra sin stilling, noe også den grønne raddisen George Monbiot har tatt til orde for. (OPPDATERING 2. desember: Jones tar permisjon fra sin stilling mens saken granskes. )
Det er etter min mening også opplagt at grunnlagsdataene og metodene til CRU må frigis og temperaturkurven undersøkes på nytt.
Men: CRU-mailene er på ingen måte noe bevis på at hele teorien om global oppvarming er oppspinn. IPCC er fremdeles den mest autoritative kilden til viten om global oppvarming, men som jeg alltid har hevdet – den er ingen bibel, og det er fremdeles rom for betydelig tvil i denne debatten. Denne affæren bare forsterker det inntrykket.
Mange av yppersteprestene og IPCCs portvoktere har oppført seg klanderverdig.
Twitter: @jasnoen
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, Eigil Norén and Magnus Thue, Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen said: Min kommentar til ClimateGate er nå lagt ut på min MInerva-blogg. http://www.minerva.as/?p=8351 [...]
Snoen inntar her en meget forsiktig posisjon. Siden avsløringene begynte fredag har det kommet mer og mer frem hver eneste dag. jeg tror nok at det kommer til å fortsette. Norske
mediers ikke-dekning av saken er en skandale. At AP har litt på nett, men såvidt jeg kan se ingen ting på papir, og at VG heller ikke har noe, er en skandale.
Jones sin forklaring på bruken av ordet trick er meget tvilsom. Sett i lys av en av de andre forskernes uttalelser. Blant annet:
Fra Ian Harris , som jobber med “climate scenario development and data manipulation”også i CRU http://www.anenglishmanscastle.com/HARRY_READ_ME.txt
OH FUCK THIS. It’s Sunday evening, I’ve worked all weekend, and just when I thought it was done I’m
hitting yet another problem that’s based on the hopeless state of our databases. There is no uniform data integrity, it’s just a catalogue of issues that continues to grow as they’re found
I tillegg til det forskningsetiske, med manipulasjoner, sletting av data, utpressing av kritiske forskere, nære kontakter med journalister som bidrar til diskreditering av kritikere, og som utviser en ellers ukritisk holdning til alarmistene – hvorfor skulle det i det hele tatt være behov for denne hemmeligholdelsen? Hvis de virkelig stolte på egen forskning ( som det ser ut til at de IKKE gjør), og det var så stor enighet blant alle forskere 8 hvilket det heller IKKE ser ut til å være) – så er det da sannhet og åpenhet som har klart størst gjennomslagskraft.
Uansett, politikere i alle land bør forlange full etterforskning og full transparens når det skal fattes vedtak som har konsekvenser i trillionklassen. Og vi bør ikke inngå noen forpliktende avtaler som koster oss milliarder av kroner før vi er kommet til bunns i dette.
Hva gjelder den bevisste svindleren Al Gore, så har han nå kuttet ut sliden i powerpointen sin der orkanaktivitet blir koblet til Co2-utslipp – fordi det i 2009 er lavere orkanaktivitet enn det har vært på over 30 år:
http://www.prisonplanet.com/with-hurricanes-at-thirty-year-low-gore-turns-to-photoshop.html
I vitenskapsteori hadde vi noe om at når data ikke passer inn med hypotesen, da forkaster man hypotesen. Den er falsifisert. Når det gjelder oppvarmingshysteriet så kommer det stadig nye data som ikke passer med hypotesen – likevel blir den ikke forkastet?
Det er åpenbart at disse mailene ikke er hacket, de er lekket av noen på innsiden. FOIA forespørselen har vært et tema lenge, og dersom man kikker på innholdet i disse datafilene så inneholder de bare filer som har vært gjenstand for FOIA forespørselen. Det finnes ikke noen andre mailer eller filer, dersom dette hadde vært et datatyveri ville masse andre filer og mailer også være involvert. University of East Anglia har forberedt filene i påvente av utfallet av FOIA avgjørelsen, i henhold til den Britiske solskinnsloven.
Det som gjør disse epostene interesante er at Jones og Co. viser hvem de ekte klimabøllene er. De har aktivt jobbet for å sperre den vitenskapelige debatten gjennom å blokkere for kollegaer de er uenige med.
Jeg er enig med deg om at IPCC har en god samling av artikler, men hvor mange er det som har lest de 4000 artiklene som er grunnlaget for IPCC rapportene? Sammendraget for policymakers er et politisk dokument, og den prosessen er ikke peer reviewed. Dette er det som har gjort at Pat Michaels og mange andre har trukket seg fra IPCC prosessen. Endringer på teksten etter at alle hadde godkjent den har blant annet blitt kritisert av Frederick Seitz, tidligere president i National Academies of Sciences, i Wall Street Journal. Det er få som er uenige i de vitenskaplige dokumentene, men mange som har problemer med sammendraget.
Det mest omstridte kapittelet i sammendraget er kapittelet om modellene. Dette kapittelet er grunnlaget for det politiske prosjektet som IPCC har satt igang, men det er også det minst troverdige kapittelet. Modellene har mange svakheter og er ikke en gang i stand til å modellere historisk utvikling av temperaturen. Modellene inkluderer ikke viktige temperatur regulerende prosesser som luftsirkulering mellom øverste og nedre lag av troposfæren eller temperaturregulerende mekanismer som skyer og regn på en tilfredstillende måte. Siden disse modellene er grunnlaget for et gigantisk politisk prosjekt som vil ha store økonomiske konsekvenser, er det bekymringsverdig at så mye av dataen de bruker er gjenstand for denne vitenskapelige skandalen.
Selv sitter jeg på et sett med Powerpoint slides som viser hvordan CRU dataen trender mer og mer for hver utgave av IPCC rapportene. Det er åpenbart at “normaliseringen” av rådataen ikke har samme metode fra utgave til utgave.
Jeg kjenner få vitenskapsmenn og policywonks som hevder at teorien om global oppvarming er oppspin. Patrick Michael er inkludert blant disse, og jeg har hatt mange samtaler med ham om dette. Han sier til og med dette i hans nyeste bok Climate of Extremes er en god og upartisk fremstilling av vitenskapen, samt en god inføring i den skitne politikken som er et resultat av politiseringen av klimavitenskapen.
Spørsmålet er ikke om det blir varmere. Vi er åpenbart på en varmingstrend på tross av at det ikke har vært noen økning i den globale temperatur anomalien de siste 15 årene. Fornuftige mennesker kan være uenige om hvor mye av oppvarmingen som er relatert til menneskelig aktivitet. Det politiske spørsmålet er om dette er en katastrofal utvikling eller om dette er en del av jordens naturlige klimasyklus.
Historisk sett svinger vi mellom isaldre og varme perioder. Vi har enda et godt stykke igjen før vi når temperaturen fra den middelalerske klimaoptimumen, hvor vi har funnet funn fra velstående vikingsamfunn rundt Randsfjorden som inkluderer dyrking av vindruer. Et av de første sitatene fra Climategate cachet er fra Mann, som skriver til Jones at de må manipulere dataen for å gjemme det middelalderske klimaoptimumet.
Waxman-Markey loven, som skal debatteres i USA i januar er den største skatteøkningen i amerikansk historie, og som Christopher Horner har gjentatt uendelig: Hva er temperaturen etter at vi har gjennomført denne skatteøkningen?
Climategate kommer definitivt til å ha en påvirkning på hvorvidt USA deltar i dette prosjektet. Waxman-Markey (også kjent som Cap & Trade) sliter allerede med støtte i Kongressen fordi amerikanske velgere ikke er overbevist. Senator Inhofe (minoritetslederen i Senatets Miljø og Energi komite) har allerede bedt om en høring i Climategate og det er ingen tvil om at Climategate kommer til å ha en politisk effekt i USA.
Ser jammen ut som de jukser i New Zealand også:
http://briefingroom.typepad.com/the_briefing_room/2009/11/breaking-nzs-niwa-accused-of-cru-style-temperature-faking.html
Og avfeiing av varmeperioden i middelalderen(MWP) og at vi nå har den varmeste perioden i menneskets historie skulle man jo tro at var basert på vitenskap, men neida her har vi CRU-sjef Jones igjen
“Bottom line – their [sic] is no way the MWP (whenever it was) was as warm globally as the
last 20 years. There is also no way a whole decade in the LIA period was more than 1 deg C
on a global basis cooler than the 1961-90 mean. This is all gut feeling, no science, but years of experience of dealing with global scales and varaibility. [sic]
Must got to Florence now. Back in Nov 1.
Cheers
Phil
http://eastangliaemails.com/emails.php?eid=440&filename=1098472400.txt
“All gut feeling, no science” – det er vel ikke akkurat det IPCC-gjengen har sagt?
Jeg har nettopp hacket Bjerknessentret, og her er en av e-postene jeg fant. Flere e-poster kommer etterhvert.
Til: EysteinJansen@bjerknessentret.no
Fra: MichaelMann@UniversityofVirginia.com
Emne: Irriterende idiot som ønsker vitenskapelig åpenhet.
Howdy amigo!
Jeg fikk denne vanvittige E-posten fra en idiot som ønsker å sjekke våre klimadata. Hvis jeg ser ham skal jeg love at jeg banker dritten ut av ham. Foreslår at du umiddelbart sletter alt. Chris skal gjøre det samme. Vi kan ikke ha folk som kommer her og kommer her og sjekker våre klimadata. Vitenskapelige gransking og freedom of information my ass! Jeg foreslår at vi teamer opp og jager denne idioten over alt hvor vi ser ham. BTW, jeg legger ved den nyeste versjonen av programmet vårt, som fikser den irriterende lille detaljen om at de observerte dataene ikke viser noen temperaturøkning.
-Mike
Ps. Send pengene i bunker med verdi under 10 000 dollar, slik at skattemyndighetene ikke finner dem, selv om jeg vet at det blir en helvetes jobb med de 100 milliardene av skattebetalerens pengene vi har fått så langt.
Det har kommet mer informasjon angående påstandene om juks på New Zealand som Christoher R. nevnte.
http://briefingroom.typepad.com/the_briefing_room/2009/11/niwas-explanation-raises-major-new-questions.html
ClimateGate er en skandale! Samtidig er det en skam at norske journalister ikke tør å ta tak i dette på en skikkelig måte. Ingen tør å være “først ut”.
Eg anbefaler dere å lese artikkelene på wattsupwiththat.com og climateaudit.org. Gjerne også “Real”Climate.org for litt balanse.
Her forklares eposten i riktig kontekst som må til for å forstå hva dette dreier seg om.
Historien rundt dette er 10-15 år gammel og både teknisk og kompleks.
Derfor er det vanskelig for Ola Nordmann å forstå rekkevidden og konsekvensene av ClimateGate. Her har journalistene et stort ansvar å koke dette ned til det essensielle.
For de som ikke kjenner saken kan dette kokes ned til fusk og fanteri.
Det er en skam at disse meget sentrale forskerne har fått “kuppe” sannheten i dette ekstremt viktige spørsmålet og igjennom sine arbeidsmetoder, som er godt synlig i eposkommunikasjonen,har diskreditert tiår med klimaforskning og på et avgjørende øyeblikk der verdens ledere og IPCC behøver verdens befolknings tillit.
Dette har ikke noe med hvem som har rett eller ikke, det går på tillit. Metodene som brukes på være av en karakter som skaper tillit. Her har “the Hockey Team” misbrukt denne tilliten som er gitt dem på det groveste og dette kommer til å store kosekvenser for hele prosessen og forsinke den, i verste/beste fall stoppe den helt.
Denne ferske finske dokumententaren m/norske sub tekster gir et fint bakgrunnsteppe til denne avsløringen.
http://dotsub.com/view/19f9c335-b023-4a40-9453-a98477314bf2
Hvor ironisk er det ikke at Pravda skriver mer om Climategate enn norske MSM: http://english.pravda.ru/science/earth/110832-1/
Oppdatering:
E24 skriver om at CRU slettet rådata: http://e24.no/makro-og-politikk/article3398940.ece
[...] også Jan Arild Snoens omtale av de viktigste lekkede e-postene. Av: Fredrik Gierløff – 7. [...]
[...] Det at forskning som ikke lenger er etterprøvbar, blir tatt med i FN sine klimarapporter, burde i utgangspunktet være nok til å avvise disse rapportene som vitenskapelige. En forutsetning for at noe skal regnes som vitenskapelig, er det faktum at det skal være etterprøvbart, slik at muligheten for å motbevise noe er til stede. Det er hva kvalitetssikring handler om. Vitenskap som ikke kan kvalitetssikres, er ikke vitenskap. Om ikke dette var nok i seg selv, så har også hackere fått tak i over 3000 e-poster, fra det samme universitet i Storbritannia, som gir grunnlag for å stille enda flere spørsmål. Nå skal ikke jeg trekke noen konklusjoner selv, men det er de som mener at disse viser at de vitenskapelige dataene som ligger til grunn for rapportene, ikke er så vitenskapelige allikevel, men heller trumfet igjennom av politiske hensyn. (1,2) [...]
[...] opprinnelige Climategate – e-mailene fra CRU – har jeg skrevet om tidligere. En detaljert gjennomgang (149 sider) er [...]