Skriv ut utskriftsvennlig side

Det er snart jul, og gatene er for lengst fylt med rød julepynt, glitter, bjeller og nisser. Julen er en hyggelig tid for ro, samhold og familie, men det er også en tid hvor vi burde se oss rundt og glede oss over kapitalismen.

I disse dager ser de fleste frem til å nyte juleferien i fred og fordragelighet med familie og venner, og få et avbrekk fra livets vante, og kanskje noe mekaniske, gang. Men i disse forjulstider er mange, særlig sosialister, forbannet. De irriterer seg over det enorme kjøpepresset, vrir seg forarget i stolen hver gang nissereklamene til Coca Cola dukker opp på skjermen, og rister oppgitt på hodet i forargelse over alle reklameplakatene som omgir dem. De mener kapitalismen har «stjålet» julen, men egentlig burde de takke markedskreftene som har gjort levestandarden deres mulig. Uten kapitalismen ville ikke disse menneskene hatt mulighet til å vandre forbi butikkvinduene, i sine varme vinterfrakker, mens de drar opp iPhonen og sender sinte tekstmeldinger til meningsfeller om hvor materialistisk og umoralsk verden har blitt.

Sosialismen og nisseland
I sosialistiske hjem over hele verden kommer familier til å samles rundt juletreet, og åpne pakker i ulike størrelser. Mange vil få besøk av julenissen selv. Til tross for at profitt er som synd å regne i mange av disse hjemmene – der man fylles av samvittighetskvaler over vestlig forbruk mens juleinnkjøpene skal gjøres – omfavner sosialister gladelig den utopiske forestillingen om en hyggelig tjukk mann med hvitt skjegg og rød drakt som kommer ned pipen for å dele ut gaver til barna.

Den gjennomsnittlige inntekten til verdens befolkning har mangedoblet seg de siste tiårene, og verdens fattigdom har blitt redusert mer i løpet av de siste 50 årene enn de foregående 500. Likevel spinner teorien om verdens nullsumspill tilsynelatende videre som et slags underliggende premiss for verdenssynet til mange på venstresiden. Nisseland er imidlertid en perfekt sosialistisk utopi. Det er overflodssamfunnet der ingenting mangler, og alt selvfølgelig er gratis. I et slikt samfunn er det jo også, naturlig nok, bare rett og rimelig at alle skal få akkurat hva de ønsker seg (sett at man har vært snill da). Julenissen lar egentlig disse foreldrene slippe å forklare sine barn hva som er den egentlige grunnen til at det ligger gaver under juletreet som de selv bare kunne forestilt seg i sine fjerneste drømmer da de var barn. Forklaringen er nemlig ikke noe hemmelig verksted på Nordpolen, men et resultat av de skapende evnene til menneskene rundt oss.

Kapitalismen – et eventyr fra virkeligheten
Noen av Minervas lesere er kanskje så gamle at de husker tiden da det kun eksisterte manuell oppsetting av telefonsamtaler. Tiden da samtalene gikk på åpent radiosamband og mobiltelefonabonnenter måtte kalle opp telefonsentralen, som så satte opp telefonsamtalen, for å få ringt ut. For meg som har vokst opp mitt i dagens teknologiske revolusjonen, og ser det som en selvfølge at jeg daglig kan kommunisere med mennesker på den andre siden av kloden, bestille hva jeg måtte ha bruk for på internett, og finne spesifikk detaljert informasjon om nesten hvilket som helst tema i løpet av et par tasteklikk, er det vanskelig å forstå hvor store omveltningene faktisk har vært.

I dag har en ganske simpel mobiltelefon – ikke særlig større eller tyngre enn et par fyrstikkesker – mer lagringsplass og mer avanserte programmer enn de aller største og mest kompliserte datamaskiner på åttitallet. I dag løper småbarn rundt med slike teknologiske vidundre i skolegården, og en rimelig mobiltelefon koster ikke mer enn at barn over hele Norge fra ganske alminnelige familier kommer til å åpne julegaver med telefoner de mest velstående forretningsmenn bare kunne drømt om for få år siden. Årsaken til dette er simpelthen den enorme utviklingen som skjer når mennesker over hele verden får tenke fritt, bruke sine talenter, og forfølge sine egne interesser til det beste for seg selv og sin familie.

«Theres no such thing as a free lunch» sa Milton Friedman, og det er heller ikke en gratis gave under juletreet. Fortellingene om Nisseland, Julenissen, Rudolf og reinsdyrene er riktignok hyggelige eventyr som jeg sikkert kommer til å fortelle mine eventuelle barn en gang i fremtiden, men hvis de lurer på hva som gjør alle gavene under treet mulig, så skal jeg ikke fortelle noe eventyr om et hemmelig verksted på Nordpolen. Da skal jeg heller fortelle en sann historie om de miraklene som skjedde når ulike mennesker over hele kloden for alvor begynte å samarbeide og handle med hverandre. Jeg skal fortelle om gleden ved å gi, men også at verdier må skapes før de kan fordeles. Jeg skal fortelle det sanne eventyret om den ekte julenissen: kapitalismen!

• Kristian Tonning Riise (f. 1988) er leder i Hedmark Unge Høyre og praktikant i Civita. Han studerer idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og blogger på http://grenserforpolitikk.com.