I forbindelse med Jan Arild Snoens sak om publisering av karikaturtegningene i etterkant av attentatet mot Kurt Westergaard gjengir Minerva den mest omstridte av de danske Muhammed-karikaturene, profeten med en bombe på hodet. Hvorfor gjør vi det?
Man kan kanskje begynne med argumentene som finnes mot publisering. For det første kan det såre en gruppe mennesker, nemlig dem som føler at det de setter høyest i livet blir dratt ned i søla, men også dem som føler at dette gjøres for å såre, for å provosere. Det finnes, fra et ikke-muslimsk ståsted, selvsagt mange grunner til å kritisere Muhammeds lære. Men dersom det kan gjøres like effektivt på en måte som sårer mindre, er det normalt å foretrekke.
For det andre kan det gå inn i en kontekst av demonisering av muslimer, som bidrar til å skape et bilde av norske muslimer som en trussel mot vestlige verdier som jeg mener det ikke er dekning for. I verste fall fører en slik utvikling også til krav om å innskrenke muslimers religiøse rettigheter. Det er en utvikling jeg har advart mot flere ganger den senere tid, blant annet her og her. Noen ser publiseringen av karikaturene nesten utelukkende i dette lyset. Et av de lengste og mest utførlige resonnementet jeg har lest om hvorfor karikaturene er uttrykk for rasisme snarere enn sunn religionskritikk, er publisert av Klassekampens journalist Martin Grüner Larsen på hans blogg (”Om Muhammedkarikaturstriden”, 30.10.2009). Jo, publisering av karikaturene kan gå inn i denne konteksten, og i den grad det er tilfelle, er det et argument mot publisering. Men det er ikke det eneste argumentet i saken.
Og for det tredje, og i forlengelsen av det andre, kan et vedvarende mediebilde der muslimer føler at de hetses eller skyves ut, bidra til radikalisering. Dette er ingen unnskyldning av radikalisering eller av terror, slik en del later til å tro: Men det finnes en rekke sosiale og psykologiske mekanismer som øker sannsynligheten for at mennesker gjør ting de ikke burde (tenk bare på de franske crime passionnel): Om det ikke foreligger sterke grunner for, er det for dem som anerkjenner et minimum av konsekvensetikk, uansvarlig å gjøre noe som øker sannsynligheten for slike konsekvenser, også selv om det moralske ansvaret for eventuell terror selvfølgelig bæres av terroristen.
La meg så fortsette med noen av argumentene som fremsettes for publisering, som jeg ikke deler, eller som ikke er betydningsfulle nok for meg. For eksempel hevdes av noen at ”vi” må ”lære” muslimene å tåle hets, som er en del av et fritt samfunn, eller at omstridte meninger trenger særskilt støtte. Men det er åpenbart at det ikke er et selvstendig argument for å trykke en karikatur at den er provoserende. Det eksisterer en million provoserende karikaturer, vi trykker få av dem. Det er heller ikke åpenbart at muslimer vil ”herdes”. Dersom det er genuine religiøse følelser, eller en genuin følelse av å bli utsatt for bevisste forsøk på å såre eller provosere, som gjør at man føler sorg eller smerte over slik publisering, er det ikke åpenbart at man vil herdes.
Det som er sikkert, er at de som hiver bomber, ikke plutselig kommer til å bli omvendt av å se noen karikaturer. Og de som ikke hiver bomber, men bare blir såret, blir kanskje fortsatt såret, også når de har vendt seg til å bli såret. Selvsagt må alle i et fritt samfunn tåle muligheten for å bli krenket når meninger brytes. Men norske muslimer krenkes daglig, og tåler også mye krenkelse de slett ikke har fortjent å utsettes for.
Hvorfor, altså, publiserer Minerva likevel karikaturen?
Det er tre argumenter som til sammen er tungtveiende nok til det. For det første er det solidaritetsargumentet som Jan Arild Snoen tar opp i sin artikkel: ”I’m Spartacus”. Terrortrusselen mot de danske tegnerne er nå tilsynelatende reell nok til at dette argumentet blir vektig. Dette argumentet er ikke det samme som å provosere for provokasjonens skyld: Det er et argument som ikke sier at muslimer ikke skal føle seg støtt, ikke sier at de ikke skal protestere eller vise sin uenighet, men som går direkte på de helt uakseptable reaksjonene, drapsforsøk og drapstrusler. (Det er også et argument som ikke skal brukes i utide: Hvis det blir en unnskyldning for å legitimere en handling som egentlig handler om noe annet, egentlig er et ønske om å provosere, blir det mer som Monty Python’s herlige karikatur av Spartacus-sitatet: ”I’m Brian. – No, I’m Brian. – I’m Brian, and so is my wife.”)
Dette argumentet gjelder – nesten – uavhengig av ytringens karakter. Det er en reaksjon mot reaksjonen, og ikke for innholdet. Men ytringens karakter er ikke likegyldig. Jo mer støtende man finner en ytring, jo mer skal til før man likevel velger å publisere den. Hvor støtende er så innholdet? I hvert fall fra et ikke-religiøst perspektiv kommer det an på konteksten det leses i og på hvordan man leser det. Det andre argumentet for å publisere karikaturene er dermed at konteksten vi publiseres bildene nå på flere måter er annerledes enn den har vært tidligere: Ikke bare har omstendighetene i Danmark gjort Spartcaus-argumentet relevant; publikasjonen av bildene har en åpenbar relevans nå i forhold til den alvorlige saken i Danmark, en relevans som gjør at det må foreligge sterke grunner for ikke å publisere karikaturene som øyensynlig er bakgrunnen for attentatet mot Westergaard (noen slike grunner finnes altså, og er presentert overfor). Denne sterke foranledningen gjør det mindre naturlig å se publisering som en provokasjon. Når Minerva publiserer disse karikaturene, etter at hele redaksjonen har publisert artikler de siste ukene hvor vi advarer mot demonisering av islam og mot demoniseringens konsekvenser, håper jeg også de som føler seg støtt over karikaturene kan se at det er åpenbart at karikaturene ikke publiseres som et ledd i en kamp mot muslimer.
Det tredje argumentet går på hvordan selve karikaturene leses. Det er langt fra åpenbart at de som tegnet karikaturene mente dem som et angrep på alle muslimer, selv om de i konteksten de opprinnelig ble publisert i, ble flittig brukt av nettopp dem som ofte er med på det jeg vil kalle en demonisering av muslimer. Leser man det som et angrep på alle muslimer, en påstand om at alle muslimer er terrorister, at alle er barbarer som forsøker å følge Muhammeds lære eller strever for i ydmykhet for en høyere moral å holde det onde i seg selv i sjakk, da er innholdet ubehagelig, også for meg som ikke er muslim. Hvis dét er intensjonen med publisering, bidrar det til å nøre opp under en reelt eksisterende demonisering av islam i den norske offentligheten, der alt ondt muslimer gjør, tas til inntekt for at islam er ond, som igjen brukes som et argument om at alle som bekjenner islam er farlige (på en måte som sjelden gjøres om grupper denne offentligheten kjenner bedre, for eksempel kristne).
Men karikaturene må ikke leses slik: Karikaturen av profeten med en bombe i turbanen er for meg først og fremst en karikatur på dem som bruker Koranen til å rettferdiggjøre de mest groteske voldshandlinger. Ofte kan karikaturer og metaforer brukes på flere måter: Karikaturer av Israel – av og til rabiate – som sammenligner Israels politikk med det sørafrikanske apartheidregimet eller med Nazi-Tyskland, er ofte usmakelige etter min mening, fordi hatet for landet Israel for meg fremstår som tydelig og fordi kompleksiteten i situasjonen reduseres til demonisering. Når en israelsk journalist som Haaretz Akiva Eldar bruker samme bilde, fremstår det derimot ikke som provoserende.
Men i tillegg til å være en karikatur på en bestemt lesning av Koranen tematiserer karikaturene et punkt vi som flerkulturelt samfunn må lære oss å håndtere bedre, som berører årsaken til at avbildningen er problematisk: Profeten Muhammeds og Koranens stilling i islam. Mainstream islam regner såvidt jeg forstår Koranen for å være ordrett det Muhammed forkynte. En kritikk av Koranen blir derfor for mange en kritikk også av profeten som forkynte, og omvendt. Men når ekstreme grupper rettferdiggjør uakseptable handlinger med henvisning til Koranen eller profeten, blir det påtrengende for ikke-muslimer å kunne være med i debatten om islamsk praksis – og teologi. Det er ikke alltid enkelt dersom utgangspunktet for slik debatt er at Koranen er ufeilbarlig og Muhammed – i den form han er fremstilt gjennom Koranen – ukrenkbar. Dette elementet ved muslimsk teologisk debatt fører til en tendens til å nedprioritere alment tilgjengelig argumentasjon for skrifttolkninger, som forutsetter tro. Et eksempel er endeløse diskusjoner på islamske nettfora om hvorvidt selvmordsbombere er haram (forbudt). Selv om de fleste muslimske lærde avviser selvmordsombere, er slike debatter frustrerende for ikke-muslimer. For oss spiller det ingen rolle hva Muhammed eller Koranen sier om saken: Hvis noen mener Koranen kan tolkes i den retning, mangler vi kompetansen til å gi oss inn på en diskusjon om det. Vårt svar er i stedet: Om Koranen sier det, er det feil. Dette aspektet ved islamsk teologi er vi nødt til å bli flinkere til å håndtere, både ved at flere ikke-muslimer lærer å forstå mer av islam, men også ved at flere islamske lærde i større grad aksepterer å argumentere ikke-religiøst og alment.
Alt i alt har Minerva derfor besluttet å publisere en karikatur som illustrasjon til en artikkel om attentatet i Danmark og debatten i etterkant. Jeg håper som sagt at også de som er uenige i eller blir støtt av publisering, forstår våre argumenter for å gjøre det, og ikke ser det som et utslag av intoleranse overfor muslimer generelt. Mer enn det: Jeg håper også på toleranse den andre veien, i den betydning av ordet de danske forfatterne Thomas Bredsdorff og Lasse Horne Kjældgaard bruker i sin bok Tolerance. Eller hvordan man lærer at leve med dem, man hader (i Stian Bromarks oversettelse):
”Toleranse overfor en handling eller en tankegang forekommer når man for det første misliker den, dernest at man unnlater å forby den og for det tredje at man aktivt forholder seg interessert i de menneskene som forfekter det man misliker.”
Det som eventuelt har manglet hos i hvert fall en del av dem som har publisert eller ivret for publisering av karikaturene er denne aktive interessen, interessen for hvorfor karikaturer kan fremstå som støtende, interessen for hva den hvordan vanlige muslimer forklarer sitt forhold til karikaturstriden, og den konteksten de opplever at den går inn i. Jeg håper altså at publiseringen av karikaturer i denne runden kan bidra til mer slik toleranse både fra dem som publiserer, men også fra dem som misliker publisering, at flere kan forstå bedre hvorfor – også selv om de misliker det – Minerva publiserer denne karikaturen.
- Nils August Andresen (f. 1978) er redaktør i Minerva. Han kan følges på twitter.
[...] mer om hvorfor Minerva har valgt å publisere karikaturen, se Nils August Andresens begrunnelse her. Av: Jan Arild Snoen – 5. januar 1 [...]
Social comments and analytics for this post…
This post was mentioned on Twitter by nilaug: Derfor publiserer vi Muhammed-karikaturene. http://www.minerva.as/?p=8998…
Flott gjort. Godt argumentert.
mvh LarsJ
Flot gået med tegningen, I tør. I Danmark har vi fået kolde fødder
Nordmenns og våre myndigheters veike holdning på vegne av egen kultur, historie, tradisjon og system er det som bidrar til radikalisering – ikke kritikk og krav(eller hets, som apologeter velger å kalle det).
Det er bare å se på hvilke land som i størst grad praktiserer multikulti – de har også avfødd flest islamistiske terrorister og hatpredikanter
Riktig å sette foten ned for sensur i våre egne media!
Interessant og at det er fullt OK å karikere kristendom i vårt land, mens det medfører personlig fare å ytre seg om islam, viser noe av forskjellen mellom religioner!
Det er viktig og riktig å publisere disse tegningene hver gang muslimske fundamentalister angriper eller truer med utgangspunkt i dem. det vil vise at slike reaksjoner ikke er akseptabelt eller egnet til å føre debatten om dette temaet videre på det planet.
Det kan bli en forklaring:
Tidsskriftet Minerva har aner helt tilbake til 1924, da studentavisen Minerva ble startet av Den Konservative Studenterforening. Kvartalstidsskriftet Minerva ble grunnlagt i 1957, med Lars Roar Langslet som redaktør, og ble på 60-tallet et av landets toneangivende magasiner. Det sto for en reflektert konservatisme, og var en seriøs motvekt til både teknokratisk sosialisme og ensidig næringsliberalisme.
Ikke rart at de utaler seg på slik måte.tror ikke at de noensine trykker jesus karikaturer i minerva
Esad Bakija – vi publiserer gjerne Jesus-karikaturer om det har en journalistisk begrunnelse. Send inn forslag!
Ja helt klart. Ytringsfrihet skal ikke hemme vår utvikling gjennom historien. Ikke enig, javel så lek med folk som deler din filosofi.
Jeg er ikke religiøs selv og har lyst til å spøre:
Hvorfor erte på seg radikale muslimer og terorister?
Hvorfor har dere ikke respekt for andre religiøn?
Ikke kom her og si “utringsfrihet” for mann må vare varsom også med utrings frihet.
Hvis jeg går nå ut på gata og roper feile ord i utringsfrihetens navn så blir jeg garantert satt på glatcella.
Er det noen som kan avgi to konkrete og fornuftige svar til meg her?
Jeg forstår heller ikke helt hvorfor dere publiserte det. ALLE Vet at vi har ytringsfrihet til å gjøre det og det er jo bevist ved at Bergens Tidende gjorde det… Så dere publiserer det nok bare for å erte på dere radikale muslimer og muslimer i det hele tatt som føler at de blir tråkket på, når dette er en av de viktigste reglene i Islam, å ikke avbilde denne profeten.
Nysgjerig: Snoen og Andresen får svare for seg selv, men hvis du leser deres artikler tror jeg du vil se at målet ikke var å erte på seg radikale muslimer og islamister – tvert imot har de reflekterte og gjennomtenkte begrunnelser for publiseringen. Leser du i tillegg disse to artiklene vil du se at ingen av dem er spesielt fiendtlig innstilt mot islam.
“Magnus”
iflg. de fleste av verdens muslimer så er det direkte fiendlig å lekke med dette. Men du har ikke noe svar på mine spørsmål.
Nyskjerig:
1) Vi prøver ikke erte på oss noen. Hvis du leser hele artikkelen grundig, håper jeg det går frem at årsaken til publiseringen ikke ligger i et negativt syn på muslimer, men i situasjonen rundt attentatet på Kurt Westergaard.
2) Jeg har respekt for religion, for andres religion, for muslimer, og for deres forhold til Muhammed. Om noen oppfatter publiseringen som fiendtlig, beklager vi det, men vi forsøker altså å begrunne hvorfor det ikke er det. Publiseringen dreier seg nemlig i hovedsak om støtte til en reelt drapstruet mann. Et bittelite mindretall av verdens muslimer har bestemt seg for å true Kurt Westergaard på livet. Det mener vi er fryktelig – gjør ikke du?
Svar til: “Nils August Andresen”
Da for jeg også si min mening:
1. Dere erter muslimer med dette og det er min mening, en eller flere radikale muslimer prøvde å drepe en pga dette problemet!
2. Du/dere har ikke respekt for andre religiøn i dette tilfelet for den muslimske religiønen, for hvis du hade den minste respekt så kune du ikke publisert det. Dette er selfølgelig min mening.
Du kan ikke begrynne det når du går til det skrit å publiserer noe som er forbudt i hele den muslimske verden.
Jeg vil ikke dane meg en mening for Kurt Westergaard.
Jeg har ingen sympati for han eller for dere og ikke for de som prøver å drepe noen pga dette.
Jeg personlig er IKKE Religiøs, men har respekt for alle religioner.
PS. Anbefaller alle kristne til å gå til “krig mot muslimer” hvis det er det dere vil?
Takk for meg.
så mye hat det blir av de gamle eventyrene og de sinnsyke reglene som hører med. på tide vi finner på noe nytt?
“Du kan ikke begrynne det når du går til det skrit å publiserer noe som er forbudt i hele den muslimske verden.”
Dette er vel direkte feil, siden Muhammed har vært avbildet mange ganger gjennom historien, både i arabisk og vestlig kunst. Det er vel retninger innen Islam som har forbud mot å avbilde profeten, ikke hele den muslimske verden.
Og om jeg tar feil på dette området, så kan da ikke Islams regler gjelde for ikke troende?
Norsk min isn’t good enough to follow your arguments above, but I get the gist. I’m very proud of you. Having an equal respect for all religions should mean.. must mean.. an equal *lack* of respect for them too. Congratulations.
Jeg synes begrunnelse for pupliseringen er godt reflektert. Jeg synes at vi skal sette ytringsfriheten høyere enn religionen. “siden reloigionens natur er å angripe andre ikke truende” så synes jeg at det er på tide å angripe tilbake. Vi kan ikke bare la være å si, skrive det vi mener bare for at enkelte blir såret. Sånn er det. Ellers så må vi bare holde sjeft. Alle religioner og ideiologier har fundamentalistiske tilhører, som føler seg støtt og såret når deres mening blir kritisert.
Jeg synes at hvis vi skal forby slike ytringer, så må vi også klare å forby visse verser i koranen, som direkte sammenligner ikke troende med esler, hund og det verste vesnet på jord. Jeg som en tidligere muslim blir såret hver gang jeg leser koranen. Det tror jeg mange kvinner og andre ikke muslimer blir.
Jeg synes at en person som har hatt så stor inflytelse i historien, både negativ og positiv, må finne seg i at enkelte ikke er enig med ham, og derfor vil fremsette ham slik de oppfatter ham. Det må også deres tilhørere klare og tålerere.
Til slutt.
Hver gang det kommer noen om islam, så sies det AT en milliard muslimer blir såret. Jeg vet ikke hvor folk får disse tallene fra. Tror de at alle som er født i muslimske land er muslimer. Eller at alle som har en muslimsk navn vil anse seg selv som muslim. Svaret er nei. Muslimer er like forskjellige som nordmenn, noen er religiøst, andre bryr seg ikke, mens er det mange andre som er imot religionen. Så vær så snill ikke generaliser.
Jeg håper at jeg ikke har såret noen så intens at de ønsker hodet mitt kappet av.
Dette synes jeg er flott av Minerva! Ytringsfriheten er et viktig prinsipp, og det er ekstremt viktig å vise at vi står fast ved det. Flere burde følge etter og vise tegningene, ikke fordi det er så morsomt, men fordi det viser hva vi står for.
For å sitere Voltaire: “I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it.”
Me lever i våre rike og stort sett svært liberale nordiske land, kor me har ein ytringsfrihet mange tar for gitt. Vår generasjon kan (og har alltid kunna) seie og skrive det me vil… som regel utan å frykte konsekvensar av noko slag. Me er med andre ord forbanna priviligerte og tar som ein selfølge noko mange menneske i andre land berre kan drøyme om.
Denne ytringsfriheten, som vår generasjon har fått gratis, er det mange menneske før oss, som har jobba hardt for å oppnå og ikkje minst hardt for å beholde. Det bør vår generasjon sette pris på… då ytringsfriheten gir oss alle muligheten til å seie kva me meiner – om både rett og urett.
Men når det er sagt, så fører ytringsfriheten også med seg eit stort ansvar:
Skal ein ytre ALT… berre fordi ein kan?
Eller er det noko ein ikkje bør ytre.. . fordi det kanskje finnest betre måtar å få fram budskapet på?
Eg må innrømme at eg kunne tenkt meg å stille eit par spørsmål til dei som laga og først publiserte karikaturteikningane:
Kva ville ein oppnå – latterleggjering eller å nå fram med eit seriøst budskap?
Kven var målgruppa? Nådde budskapet fram til målgruppa og fekk ein eit ønska resultat?
Og var det i ettertid verd det?
Eg synest “Nysgjerig” stilte to gode og vesentlege spørsmål – som dei som først publiserte karikaturteikningane burde fått:
1. «Hvorfor erte på seg radikale muslimer og terorister?»
Det står ein sjølvsagt fritt til å gjere, men då må ein i det minste vere forberedt på å ta konsekvensane. Å tru noko anna er mildt sagt naivt i dagens samfunn!
At nokon blir drapstrua på denne måten vil aldri kunna (og skal sjølvsagt aldri) forsvarast… men det bør i dette tilfellet ikkje komme som ei stor overrasking. Legg ein ut slike karikaturar så ber ein om bråk.
Og så det spørsmålet som eg meiner er det viktigaste:
2. «Hvorfor har dere ikke respekt for andre religioner?»
Eg har enno ikkje sett desse karikaturteikningane det er snakk om og eg synest faktisk det er litt irrelevant om eg har sett dei eller ikkje. Eg vil uansett ikkje kunne sette meg inn i kva ein muslim føler etter å sett desse framstillingane. For sjølv om eg (og særs mange nordmenn) står i statskyrkja så er mange av oss likevel temmeleg likegyldige når det kjem til religion. Det er ikkje mykje som for oss vil opplevast som krenking av vår religion. Så kva kan krenke oss?
Kanskje me alle burde stoppe opp og tenkte litt på det: Kva ville kunne krenke MEG skikkeleg???
Og dersom me ikkje kjem fram til eit overbevisande svar, korleis skal me då kunne forstå den reaksjonen som har kome i kjølvatnet av karikaturteikningane?
Eg har forstått at «vanlege» muslimar også har reagert på desse teikningane. Var desse og i målgruppa? Og kom budskapet vel fram til desse… eller kunne ein fått fram budskapet på ein betre måte?
Det er ikkje mobbaren som definerer mobbing – det er den som blir mobba. Det er noko dei fleste barn lærer på skulen i dag. Ein kan sjølvsagt velge å ytre seg på same måte, sjølv om ein veit at det krenker andre… men kva seier det då om oss? Og om vår respekt for andre???
Eg har forstått at Minerva velger å publiserer ein av karikaturane på ny… og eg har lese begrunnelsane. Andresen håper folk skjønar kvifor og oppfordrar alle til å tolke teikningane på rett måte. Eg skjønar kva Minerva prøver å oppnå, men eg er svært usikker på om ønsket vil bli oppfyllt.
Eg bekymrar meg ikkje for dei radikale muslimane sin reaksjon, den reknar eg med Minerva har tatt høgde for. Men eg er redd for at vanlege muslimar på ny kan bli krenka og såra… fordi dei vil oppleve desse karikaturane på ein måte, som for oss ikkje-muslimar er umulig å sette oss inn i.
Men dersom det viser seg at mange muslimar også ønsker at desse karikaturane skal bli publisert – først då blir det interessant. I denne debatten er det først og fremst deira argument eg kunne tenkt meg å høyre mer av… me får håpe det kjem fleire innlegg frå den sida etter kvart.
Kva meier dei… og kan slike teikningar utgjere ein forskjell ?
Den verdifulle ytringsfriheten vår bør me bruke til å fremme respekt og forståelse mellom menneska – uavhengig av religion og kultur – IKKJE Å SKAPE MEIR AVSTAND!!!
I dag er det viktigare enn nokon gong!
Mvh. M
[...] Vampus har ønsket Snoen og Minerva velkommen efter. Kapitalismus mener det er riktig å publisere karikaturen. Minerva har på lederplass begrunnet publiseringen av karikaturen. [...]
Jeg synes du argumenterer godt, Nils August, men jeg er uenig med deg i at argumentet om at vi må lære “muslimene” (rettere sagt: mange muslimer) å tåle latterliggjøring. Jeg er personlig kristen og tar troen alvorlig, men jeg takler at noen latterliggjør troen min. Jeg aksepterer det selv om jeg ikke liker det. For sånn er det i vårt samfunn.
Til Ragni: Det sitatet kommer ikke fra Voltaire. Det var Evelyn Beatrice Hal som skrev ordene ““I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it” i en bok om Voltaire. http://www.quotationspage.com/quote/331.html Hun summerte opp hans holdninger.
Svar til “Nyskjerig”
Du stiller spørsmålet : Hvorfor erte på seg radikale muslimer og terrorister ?
I forbindelse med dette vil jeg tillate meg til å stille et motspørsmål : Hvorfor erte på seg gode og rettferdige kristne som utøver den Sanne religion ved å brenne vårt hellige nasjonalflagg,og i tillegg true med å drepe folk i media ?
Hvorfor respekterer dere ikke andre religioner ?
Helt ok å publisere. Hva er så galt med det??
For noen tiår siden ble (vi) kristne “gale” hvis noen fremstilte Jesus på en måte vi ikke likte.
Men så lærte vi oss å leve med dette.
Jeg er fortsatt kristen.
Slapp av folkens – dette går bra:-)
[...] Vampus har ønsket Snoen og Minerva velkommen efter. Kapitalismus mener det er riktig å publisere karikaturen. Minerva har på lederplass begrunnet publiseringen av karikaturen. [...]
Martin: I stand corrected, så det nå. Men sitatet sier fortsatt sitt.
Det er viktig å trykke religionskritikk. Man kan ikke la disse menneskene som tror på usynlige venner få dominere hva vi skal si og mene.
Religiøse mennesker skulle ha hatt forbud mot ledende politiske stillinger da de er blindet av tro og foretar irrasjonelle handlinger som ikke er basert på logikk.
Til Per Einar: Gjett om jeg er glad for at du ikke er skribent på Minerva =D
Fordi jeg ønsker politiske beslutninger som er nøytrale ovenfor trosretninger? Synes du det er kommet noe godt ut av kombinasjonen av tro og politikk noe gang?
Per-Einar: Har noe godt kommet ut av kombinasjonen tro og politikk noen gang? Vel, strengt tatt har vel menneskehetens historie kommet ut av kombinasjonen mellom tro og politikk. Og hvis du mener det ikke er noe godt i den er du vel per definisjon en misantrop. Not that there’s anything wrong with that…
Den troen på en usynlig julenisse eller venn har jo ansvaret for millioner på millioner menneskers død. Menneskehetens historie er 200.000 år gammel, så tror ikke at tro har hatt annen virkning enn å rotte sammen kristne mot muslimer i hver sin skyttergrav med license to kill de siste >1000 årene.
Religion er eksemplet på hvordan du får gode mennesker til å gjøre ekstremt onde handlinger og få de til å juble i tillegg.
Hvis du tror at eksistensen av etikk og normer er avhengig av en usynlig ikke ekssisterende gud så blander du kortene noe forferdelig.
Per-Einar: Ateismen har faktisk tatt flere liv enn religionene har. Jeg kan nevne Stalin og Mao.
Gudstroen har dessuten i mange tilfeller ført til frihet for mange. Martin Luther brukte kristendommens tankegang om at alle er like mye verd for vi er alle Guds barn, som eksempel da han talte mot rasisme f.eks. Vikingene sluttet å drepe barn med feil da Kristendommen kom til landet (og joda måten den kom på var feil selv om dette har blitt kraftig overdrevet.
I tillegg ble vitenskapen til først og fremst blant prester (det var kirken som begynte med vitenskap) og det var kristne som begynte med nødhjelpsorganisasjoner. Vi står fortsatt sterkt i dag på det markedet.
Dessuten synes jeg ikke du skal kimse av at mennesker verden over har blitt motivert av sin tro når de ellers hadde gitt opp. Du påstår at religion er eksemplet på hvordan du får gode mennesker til å gjøre ekstermt onde handlinger, men man kan likegjerne si at religion er eksemplet på hvordan man får onde personer til å bli til gode personer. Til å gjøre gode ting.
Religion er som alt annet – annet tankesett, og ideologier. Det kan brukes til å gjøre noe ondt. Det som virkelig er interresant er religionens kjerne, essensen, ikke på hvor mange ulike måter den kan misbrukes eller brukes.
Man kan gjerne lage sin egen etikk som ateist. Men da tror man at den i utgangspunktet ikke eksisterer.Morsomt at du snakker om “usynlig julenisse”. Seriøse vitenskapsfilosofer tror det kan stå en skaperkraft bak universet på grunn av rasjonelle argumenter.
Rettelse: Det blir upresist å si at det var kirken som begynte med vitenskap, men blant de første vitenskapsmennne i Europa var altså de fleste kirkens menn.
[...] og andre argument finn du i Dagsavisen her og her, i Aftenposten, i Stavanger Aftenblad og i det konservative Minerva Share and [...]
Enhver redaktør som virkelig mener at ytringsfriheten er viktig, at det er alle andre friheters sustoff, må trykke tegningene nettopp som en statement for ytringsfrihet. Dette dreier seg ikke primært om det er nyhetsrelatert nå – det er et patetisk fikenblad som de mange feige norske redaktørene (man skulle nesten tro at de var lærere, det finnes knapt en mer feig og maktunderdanning gruppe i Norge) dekker seg bak – dette dreier seg om å støtte ytringsfrihet nettopp gjennom å trykke de karikaturene som symboliser kampen for vår rett til ytringer. Om man velger å la være, har man latt islamfascistene fått innta redaktørstolene.
Jeg har lest utrolig mye om ytringsfrihet og jeg håper alle vet hva ytringsfrihet innebærer. Det innbærer først og fremst FRIHET! til å utale seg, og det argumentet med at minerva ikke er redde for å si sin mening og bevise at ytringsfriheten må bevises synes jeg er helt tåpelig. Vi alle i norge vet at vi har ytringsfrihet. Ytringsfrihet er ine plikt, men en FRIHET.
Og veldig mange forbinder islam med terrorisme og det er jeg ganske sikker på at alle vet. Og når det kommer til selvmordsbomber er det helt forferdelig morsomt hvor uvitne folk er. SELVMORD ER FORBUDT I ISLAM. Trenger jeg å si noe mer ? :S
Og selfølgelig skal man legge vekt på hva enkelte muslimer gjør når de ikke tåler at religionen dems blir “køddet” med men hva med de 100 000 andre som sitter tålmodige og hører på all denne kritikken mot deres religion. Eller rettere sagt noe som betyr veldig mye for dem.
Religion har en verdi for de religiøse, selv om de er kristne, muslimer, jøder eller sikher. Sånn er det og det å ikke respektere dette er mangel på norm mener jeg. Man må nesten bare respektere hvordan folk er!
Og når det gjelder ytringsfriheten er det helt fantastisk at vi har det i norge, men man skal ikke krenke noen. Og dere som mener at det å angripe en annen persons religion (som har ulike verdier fra person til person) ikke er krenkende kan bare tenke over hvordan dere hadde reagert om no verdt mye i deres liv hadde blitt kritisert på en slik måte.
Og da mener jeg ikke at det er greit å brenne norges flagg eller å true folk, men det er en vanskelig situasjon og hvertfall når det gjentar seg. For en gang kan være greit men når det gjentas hele tiden blir det fort veldig provoserende. Men så er det jo alle disse folkene som ikke lar seg bli provosert, men hva får de igjen av det ? Jo da, kun negative tilbakemeldinger og kommentarer om at muslimer er ditt og muslimer er datt.
En annen veldig viktig ting er at folk vet veldig lite om islam og derfor tror de på all negative kritikken de hører fra mediene. men ingen får med seg det positive, og det mener jeg er et veldig stort problem. Når folk ikke vet to sider av en sak hvordan skal de da dømme hva som er riktig og hva som er galt. I mediene hører du veldig mange som kritiserer, men hvem er der for å forsvare? Hvem er forsvarende advokat i denne saken i denne retten ? Nettom det er ingen. Derfor ber jeg de som tror de vet alt og sier masse dumme og kanskje noe nesten riktige ting om islam, kanskje undersøke litt slik at de kan innse at det ikke er så negative ting slik som blir fremstilt.
Derfor sier man at media har makt til å påvirke samfunnet men er det alltid positivt?
[...] til å trykke det han finner klokt uten å frykte reaksjoner. Det var bakgrunnen for at Minerva publiserte Westergaards karikaturer i januar. Og det er også hevet over tvil at Dagbladet ikke intenderte [...]
reaksjoner vil dere få uansett hva, men kun 5%(ca) av dem kommer til å være fysiske, og resten kommer til å være anger, sinne, og fortvilelse,sårbarhet osv.
Så det minerva finner “klokt” finner mange tusenvis av mennesker sårende.
er det viktigere at en person viser at han er klok eller at tusenvis av andre mennesker ikke blir såret?