Før eller siden må Haiti gjenoppbygges. Hvis man skal lykkes, må landet føre en god, gammeldags liberal politikk.
Det føles på dette tidspunkt litt meningsløst å ta opp Haitis fremtid. Det er åpenbart at befolkningen har mer enn nok med å tenke på sin nåtid (et arbeid du kan bidra til her).
Debatten om landets fremtid er imidlertid i gang. Naturlig nok, for katastrofen viser med all tydelighet fattigdommens verste sider. Forhåpentligvis kan jordskjelvet bidra til økt oppmerksomhet om de utfordringer landet står ovenfor.
Fredsforskningsinstituttet PRIOs Wenche Hauge ble intervjuet om veien videre på mandagens Urix på NRK. Hun la vekt på at det var viktig å unngå en gjeninnføring av den nyliberalistiske økonomiske politikken man førte i 1980-årene, med fravær av importbarrierer og dumping av amerikansk ris på det haitiske markedet.
Hvis en nyliberalistisk politikk er dumping av amerikansk ris kombinert med at amerikanerne beskytter egne markeder fra konkurranse, er jeg enig i at Haiti – og først og fremst USA – bør holde seg unna den nyliberalistiske politikken.
I stedet bør de føre en ”gammelliberalistisk”, det vil si en klassisk liberal, politikk.
Det ville innebære at USA, Haitis ubestridt viktigste handelspartner, fjerner barrierene for handel med Haiti. Fjerning av subsidiene til sukker og andre råvarer er spesielt viktig. Vi har sett at det fungerer med klær, som fikk tollfri adgang til det amerikanske markedet i 2006, og som frem til jordskjelvet var Haitis viktigste eksportvare. Det ser også ut til å fungere for Haitis naboland, Den dominikanske republikk, som inngikk en frihandelsavtale med USA i 2007.
Enda viktigere er kanskje liberale reformer innad i den haitiske økonomien. Ilio Durandis skrev i Haitian Times på slutten av fjoråret om hvordan vanlige haitiere vanskelig kan delta i den formelle økonomien. Han, og Bob Corbett, peker på at privilegiene er mange og forskjellsbehandlingen av befolkningen og eliten utbredt. Dette er det samme problemet økonomen Hernando De Soto har påpekt for mange utviklingsland: Økonomien fungerer etter en merkantilistisk snarere enn en markedsøkonomisk modell. Ser vi på Doing Business-rangeringen, ser vi at Haiti ligger svært lavt på alle indikatorer for entreprenørskap og markedsadgang. Den dominikanske republikk ligger en god del høyere.
Det er en viktig årsak til at Den dominikanske republikk har en årlig inntekt per hode på 8200 dollar og vokste med over fem prosent i 2008, mens Haiti har en inntekt på 1300 dollar og vokste med 1,3 prosent. Det er igjen grunnen til at 72 prosent av Haitis befolkning lever på under 2 dollar om dagen, mens 15 prosent av Den dominikanske republikks innbyggere gjør det samme.
Det er åpenbart at Haiti i øyeblikket står ovenfor langt større utfordringer enn å føre en dynamisk næringspolitikk, og jeg skulle gjerne bidratt mer konstruktivt enn ved å skrive innlegg. Men kanskje kan en god, gammeldags liberal politikk sette dem bedre i stand til å møte katastrofen neste gang den rammer.
- Marius Doksheim (f. 1983) er rådgiver i Civita.
Store deler av landets infrastruktur er ødelagt og store deler av landets BNP.
Når den humanitære fase er forbi vil turen komme til den økonomiske rekonstruksjon og få de økonomiske hjul i gang igjen.
Jeg tror det ikke er hensiktsmessig på det nåværende stadium å klistre isme etiketter på den økonomiske politikk Haiti i fremtiden skal føre.
Man kan ikke beskylde en neo liberalisme for å ha forårsakets landets økonomiske problemer. Økonomisk liberalisme kan også i denne situasjon bli noe abstrakt.
Landet må hente inn kapital som så ma investeres i gode prosjekter som gir avkastning og fortjeneste. Den indre kjøpekraft må økes, men dette vil kun komme over tid.
Hvis man skal bruke enkle begreper kan man bruke etikettene good government, anti korrupsjon og avskaffelse av unødvendige overklasse privilegier. Det må være en forklaring på hvorfor haitianere som er utenfor landets grenser så å si alle steder nyter et ry som et kreativt folkeferd med god arbeidsmoral og store kunnskaper. Disse egenskaper måvel kunne frigjøres også innenfor landets grenser. Hvorfor har innbyggerene i den dominikanske del av Hispanola klart seg så meget bedre enn de som bor på den annen side av grensen.?
I den nåværende situasjon kan man antakelig gjøre et dummere økonomisk valg enn å starte opp enkelte klesfabrikker under dyktig ledelse – eksempelvis skjortefabrikker – og eksportere kvalitetsprodukter til det amerikanske marked. Dette marked er antakelig ikke hva det er, men fremdeles bedre enn intet.
Man bør likeledes se opp for velmenende mennesker som ikke vil noe bedre enn å pøse langsiktig utviklingskapital inn i landet. Haiti har begrenset absorberingsevne og tilsvarende ubegrensede muligheter til korrupsjon.