Kommentarer til: Kjærlighetspartiet

Av: Kristian Meisingset

Kristian Meisingset — Tue, 09 Feb 2010 09:20:10 +0000

En konservativ, verdiorientert politikk som i større grad ønsker å bruke offentlige virkemidler for å skape et godt samfunn i sitt bilde, er til dels ulike fra Høyre, og i hvert fall klarere ulik fra en ren verdiliberal politikk i Venstre. På den borgerlige, ideologiske skala er det god plass til KrF.

En annen som demonstrerer dette er Matlary, som tydeliggjør en slik fellesskapsorientert verdiholdning i sin siste spalte her på Minerva: http://www.minerva.as/2010/02/08/krav-til-en-norsk-borger/. Et annet eksempel fra henne er om dannelse i vår tid: http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/matlary/article3212055.ece.

Av: A

Mon, 08 Feb 2010 10:03:06 +0000

Nåja.

“Krisen i sentrum av norsk politikk forsterkes dag for dag. På Norfaktas partimåling for Klassekampen og Nationen får de tre sentrumspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre en samlet oppslutning på 12,4 prosent, noe som ville gitt plass til 17 sentrumskamerater på Stortinget.

I fjor gjorde de tre partiene samlet sett det dårligste valget siden før krigen, og fikk 23 mandater. Nå faller alle partiene, med KrF som det raskest synkende.”

http://www.klassekampen.no/57035/article/item/null

Av: Sigvat

Sigvat — Sat, 06 Feb 2010 13:35:14 +0000

Generellt vil jeg vokte meg veldig for å bruke resultatet i 2009 som et “bevis” på at sentrum generellt og KrF spesiellt er i ferd med å dø ut og at vi nærmer oss en to-parti eller tre-parti stat. Det går opp og ned fra valg til valg, det at de tre sentrumspartiene gikk samlet ned betyr ikke nødvendigvis at de vil fortsette å gå ned i 2013 og i all fremtid (la meg minne om at Venstre var helt ute av Stortinget i 1985 og 1989.)

Grunnen til at man har et flerpartisystem er valgordningen der vi har ca. proporsjonal fordeling av mandater. De to største landene med topartistat (tilnærmet) er Storbritannia og USA. Der skyldes det at man hovedsakelig har valg i enmannskretser der vinneren er den med flest stemmer. I den situasjonen vil det normalt bli to store partier (kalles Duvergers lov, se http://en.wikipedia.org/wiki/Duverger%27s_law).

Av: Torill Born

Torill Born — Thu, 04 Feb 2010 20:48:18 +0000

Det som er det vanskelige med Krf er at det ikke er en sekt, der alle tenker nesten helt likt og er fullt enige, men det er et politisk parti og da kan det plutselig sprike i oppfatninger. Mange som kaller seg kristne idag lever jo langt fra Bibelens ord. JEG mener at de som virkelig mener de er kristne iallefall PRØVER OG STREKKER seg etter å leve som Bibelens ord sier. Idag er det vanlig at folk er litt av begge deler. De mener både det ene og det andre og ting er igrunnen ikke så nøye, bare det ikke vekker uro og harme hos den enkelte.
Jeg mener at det jeg står for – det må jeg stå for FULL OG HELT. Vi lærte jo også dette på skolen. “Det du gjør – gjør det helt – ikke stykkevis og delt”. For meg er ikke dette bare en fornufts-tenkning eller slagord. Det gjelder FULLT OG FAST, så langt jeg greier. Enten er jeg kristen og mener det, eller jeg er ikke så nøye og bare tar navnet kristen uten å tenke så nøye over innholdet. Men slik er vi mennesker forskjellige. Jeg har ventet på dette omslaget i Krf (jeg er IKKE i Krf) nettopp fordi det er et politisk parti og lever i det MODERNE samfunn. Umoral hører også til det moderne samfunn og noen trives med det, andre prøver å leve i det motsatte og tilstreber det så langt de kan, uten at de prøver å påvirke andre eller gjøre andre mindre verdt. Hva andre SELV føler er jo deres problem.

Når det gjelder Frp – som jeg er medlem av, så er dette for folk flest og det må jeg forholde meg til. Her er både dypt kristne og ateister i samme flokk, men vi VET hva vi har å forholde oss til. Det som var det viktige for meg var at Frp gikk inn for å beholde den kristne Ekteskapsloven og at de støtter Israel. Dette har jo vært Krfs kjerne-saker, men nå har altså dette partiet blitt moderne, så da så. Ellers leste jeg at det tyske partiet CDU har mer til felles med Frp enn f eks Krf. Kanskje ikke så rart.

Av: Hårek

Hårek — Thu, 04 Feb 2010 13:11:37 +0000

Det sentrale spørsmål er hva vi skal med “sentrumspartier” i et politisk landskap der alle relevante partier, med unntak av SV, befinner seg i et mer eller mindre sosialdemokratisk sentrum.

Av: A

Thu, 04 Feb 2010 10:50:17 +0000

Ved sist valg fikk A, H og FrP 67% av stemmene. Venstre havnet under sperregrensen og KrF og Sp vaker rundt 5-tallet. Snakker vi da om en “drøm” om en polarisering, eller er den faktisk langt på vei en realitet?

Av: Arve

Arve — Thu, 04 Feb 2010 10:07:05 +0000

Og hva blir da egentlig den store forskjellen mellom Meisingsets Krf-utopi og Høyre ? Kanskje ikke helt tilfeldig at det vises til toryene i England ?

Jeg tror dette vil bli Krfs store utfordring hvis de går for langt i liberal retning. I Danmark er søsterpartiet for lengst ute av Folketinget, og i Sverige fikk Kristdemokraterna 4,2 % på siste måling. I tillegg har Krf stor konkurranse fra Frp som frir til de lavkirkelige miljøene.

Høybråten har derfor en formidabel oppgave med å heve partiet opp mot målet om en tosifret oppslutning.