Jo meir informasjon som vert lagra om folks kvardagslege gjeremål og aktivitetar, jo enklare blir det for politiet å både etterforske og oppklare kriminalitet. Men menneske lever ikkje av kriminalitetsnedkjemping åleine.
At datalagring kan være nyttig i kriminalitetsbekjemping er udiskutabelt, men det er ikkje eit tilstrekkeleg argument for å innføre DLD. Etter artikkel 8 i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) må inngrep i personvernet vere naudsynte i eit demokratisk samfunn, og må dessutan vere proporsjonalt i høve til føremålet som vert ønska oppnådd. Det held ikkje at ein fagforeiningspamp eller justisminister vurderar inngrepet som hensiktsmessig eller ønskeleg. Heldigvis.
Det var med EMK som bakteppe regjeringas eigen personvernkommisjon i juni 2008 kom med si offisielle fråsegn om DLD. Der skreiv dei mellom anna dette: ?Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes bedre?. Fråsegna kom frå ein samrøystes kommisjon med representantar frå alle sektorar i samfunnet, deriblant leiar av datakrimavdelinga i Kripos, Rune Fløisbonn.
Ein skulle tru regjeringa ville ta personvernkommisjonens problematisering på alvor, men høyringsnotatet om DLD som blei presentert 8.januar i år nemnar knapt nok kommisjonens eksistens. Vær sikker på at Storbergets justisdepartement ville fortalt verda om dei hadde klart å dokumentere politiets behov for DLD, men fordi dette ikkje er mogleg fann dei det best å ignorere heile kommisjonen. Det er synd, for er det ein debatt i denne stortingsperioden som hadde fortent mest mogleg fakta på bordet så er det debatten om DLD. Faren no er at vi får ein høyringsrunde der tilhengarane av direktivet vil halde fram med å legge til grunn for standpunkta sine at kriminalitetsnedkjemping i det norske demokratiet står og fell på innføring av DLD. Uansett kor udokumentert denne påstanden har vist seg å vere.
At Stortinget i år skal ta stilling for eller mot DLD er i seg sjølv eit teikn på at personvernsstrikken vert tøygd stadig lenger. Vi treng ikkje gå lenger tilbake enn til 2005 før det var utenkeleg at eit stortingsfleirtal ville gå inn for å gje politiet ei generell tilgang til å overvake kommunikasjonsmønsteret og -nettverket til alle som oppheldt seg i kongeriket, inkludert dei som ikkje hadde gjort noko kriminalt.
Samfunnet har kanskje endra seg dei siste fem åra, men det har ikkje endra seg på ein slik måte at det forsvarar eit paradigmeskifte i rettstenkinga vår.
- Lars-Henrik Paarup Michelsen (f. 1981) er leiar av Stopp Datalagringsdirektivet
Takk for du tar opp denne problemstillingen. Vi burde absolutt hatt en større debatt omkring personver og overvåkning – ikke bare når det gjelder DLD, men også på et generelt grunnlag.
Ta for eksempel eCall. En “sort boks” som i følge NTP 2009-2019 og tidligere “avsløringer” skal installeres i alle biler fra med september 2009 (dvs at eCall allerede er i ferd med å bli innført hvis de følger sine egne planer). Les mer om eCall på datatilsynets sider (http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx). Dette skjer uten offentlig debatt, og har bryter fundamentalt med personvernet. Hvem som eier denne dataen er ikke en gang avklart!
Men folk flest bryr seg ikke. De fleste har etterhvert hørt om datalagringsdirektivet – men de gidder ikke å ta stilling til det. De tror det ikke angår dem, fordi de “gjør ikke noe galt alikevel”.
Som det Benjamin Franklin en gang sa;
“They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”
Historien har vist at det ikke kommer noe godt ut av at myndighetene blir for mektige. Hvorfor skal vi ignorere dette viktige punktet?
denne diskusjonen er altfor viktig for at hver og en skal være nødt til å oppsøke de diametralt motsatte tenketankene man selv føler tilhørighet til. både storberget og alle andre kunne ha godt av at dette ble diskutert bredt og i alle kanaler. men når det er sagt, det er summen av påfunn som er skremmende. det finnes alltid halvgode argumenter for å innføre overvåkning, men det kan ikke være sånn at det plutselig har blitt viktigere å hindre kriminalitet som berører noen få, enn å skåne det store flertall for nitidig kartlegging av bevegelse, korrespondanse og økonomi. minerva har kraft nok til å ta denne debatten fra diverse forum og nettartikler og inn i aftenpostens debattsider på papir og dets like!
http://www.facebook.com/?sk=2361831622#!/group.php?gid=193770789471
Det er flott at noen tar opp debatten. Den er “død” i media.
Over en Facebook gruppe mot DLD.
Jo flere jo bedre.
Karsten
“At datalagring kan være nyttig i kriminalitetsbekjemping er udiskutabelt”
Det er definitivt diskutabelt. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er nettopp det lagring av informasjon om alle vil gjøre. Politiet har demonstrert manglende evne til å håndtere de datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
Hei
For hver dag som går, mister jeg mer og mer tillit til “staten”. DVS politi, pst, politikkere, osv. Jeg ser at tendensen i samfunnet er at besluttninger ikke lenger blir tatt på grunnlag av fakta, og dette er uakseptabelt.
Folk med makt skal hele tiden overbevise oss at de fortjener den makten de har. jeg kan helt ærlig si at jeg ikke har blitt overbevist på veldig lenge.
Jeg vil gjerne avslutte med å si at det er oppløftende å se at det fortsatt finns mennesker som bryr seg om frihet og personvern.
derfor vil jeg gjerne si Tusen Takk for at dere bryr dere.
MVH
Leif