Asylsøkere tvangsutsendes for å avskrekke lykkejegere, sier justisministeren. Men hvorfor er “lykkejeger” blitt et skjellsord?
På Dagsrevyen 21 i går fikk vi se en usedvanlig barsk justisminister. Nå skal asylsøkere uten lovlig opphold kastes ut, og det skal skje overraskende og kontant. Justisministeren vil bruke fly – mange fly – som skal fly når vi minst venter det. At Europarådet er betenkt, spiller ingen rolle. For her er det om å gjøre å være barsk.
I introduksjonen til innslaget fikk vi vite at tvangsutsendelse av asylsøkere vil virke avskrekkende på lykkejegere. Det var da endelig bra! For kan vi egentlig tenke oss noe verre enn en lykkejeger – altså en som jakter på lykken? Kan det bli stort verre?
Ordet lykkejeger har blitt et negativt ord i norsk vokabular. Det er ganske rart, og det burde vært motsatt. Den som jakter på lykken, jakter jo på et bedre liv for seg og sine, og det må da være uendelig mye bedre enn å gi opp og synke ned i passivitet? Og burde ikke nettopp lykkejegerne få lov til å reise, søke seg arbeid, bli selvhjulpne og skape seg et bedre liv – slik vi selv gjør når vi reiser ut, f.eks. for å studere eller jobbe?
Alle har rett til å søke lykken, heter det i den amerikanske uavhengighetserklæringen. Det er dessuten en menneskerett å kunne forlate sitt land. Men hvorfor er det bare noen av oss som har rett til å reise, arbeide, studere og feriere hvor vi vil – mens andre skal tvangsreturneres med makt?
Det er igrunnen merkelig at et land som Norge, som er så opptatt av å bekjempe verdens fattigdom, ikke engang kan diskutere muligheten av at en mer liberal innvandringspolitikk i Europa kanskje kunne være det mest effektive virkemiddelet for å redusere fattigdom. Det er jo ytterst paradoksalt at vi tror at fri flyt av varer, tjenester og kapital leder til økt velstand, mens fri flyt av mennesker er farlig. FN vet at det ikke er sant og mener at en mer liberal migrasjonspolitikk antagelig vil være den mest effektive utviklingspolitikken vi kan føre. Vi kan få dekket vårt behov for arbeidskraft, mens innvandrere kan få dekket sitt behov for arbeid.
Mange mener at måten vi i dag behandler klimaspørsmålet på, vil stå igjen som vår tids store synd og feiltrinn når menneskene ser seg tilbake om 100 eller 200 år. Jeg er ikke uten videre sikker på det. Jeg tror at Europas innvandringspolitikk vil være det verste. Det at vi, i et misforstått forsøk på å beskytte vår egen velstand, lar tusenvis av mennesker lide og i verste fall dø i sitt dypt menneskelige forsøk på å skape seg et bedre liv.
De er lykkejegere, javel, men hvem kan fordømme det?
- Kristin Clemet (f. 1957) er leder i Civita. Dette innlegget er også publisert på hennes blogg, clemet.blogg.no.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, Kim Sivertsen. Kim Sivertsen said: RT @Minerva_Nett: Justisministeren sier han vil avskrekke lykkejegere.Men hvorfor er “lykkejeger” blitt et skjellsord? spør KRISTIN CLEMET: http://is.gd/7VM69 [...]
“Alle har rett til å søke lykken, heter det i den amerikanske uavhengighetserklæringen. Det er dessuten en menneskerett å kunne forlate sitt land. Men hvorfor er det bare noen av oss som har rett til å reise, arbeide, studere og feriere hvor vi vil – mens andre skal tvangsreturneres med makt?”
Huff og huff, så mye rart.
Det er altså den amerikanske konstitusjonen som sier at alle har rett til å søke lykken. Ikke den somaliske, syriske eller russiske. Den amerikanske konstitusjonen gjelder for innbyggere i USA. Ingen andre.
Det er mulig det er en menneskerett å forlate sitt land, men det er da heldigvis ingen menneskerett å vandre inn i andres!
Jeg vil gjerne vite hvem disse utsøkt få er som har rett til å bo og jobbe akkurat der de vil. Ingen jeg kjenner tilhører nemlig denne gruppen. Eller, når fikk jeg rett til å bo og jobbe i Saudi Arabia eller Kuwait, Clemet? Har du en slik rett?
Forøvrig er jeg helt enig i at man ikke trenger å fordømme ikke-vestlige lykkejegere – det holder å kaste dem ut. Pronto!
PS! Lykkejeger brukes i denne sammenhengen antakeligvis om de som pretenderer å være forfulgte, og ber om asyl, gjerne ispedd en del løgner og fiktiv livshistorie, men som i realiteten er økonomiske migranter.
NHO har uttalt at dagens innvandringspolitikk kan koste oss en oljeformue. Er deres analyse ukjent for Clemet, mener hun at den er gal, eller mener hun at dette er å “redusere fattigdom”?
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1348280.ece
Det kritikkverdige er å utgi seg for flyktning, når man faktisk er lykkejeger. Men det belønnes regelmessig av myndighetene. Så kritikken bør rettes dit.
Vi – Europa – har intet udekket behov for arbeidskraft. Vi har hatt ti prosent ledighet i flere tiår.
Lykkejegerne er de sterkeste og mest tilpasningsdyktige. De som kan skape utvikling i sine hjemland. Det er ikke de fattigste som drar ut.
Hovedsaklig monokulturelle land er mer harmoniske, og trolig mer produktive, enn multietniske land.
Dagens ikke-europeiske innvandring er en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad. Om vi i stedet brukte disse pengene på bistand ville vi hjelpe mange flere. Og hjelpen ville i større grad treffe de svakeste.
En dyp og irreversibel endring av det norske samfunnet bør ha en bedre begrunnelse enn å hjelpe de sterkeste i den tredje verden, på bekostning av de svakeste.
Ordet “lykkejegere” anvendt slik er den venstrevridde lamestreammedias oppfinnelse. En mere korrekt betegnelse ville være asylsvindlere. Men folk vet at det er dét som egentlig menes, og det er forklaringen på at ordet anvendes som skjellsord. Og dette visste Clemet godt før hun begynte å skrive, så hvorfor spør hun?
“Det er igrunnen merkelig at et land som Norge, som er så opptatt av å bekjempe verdens fattigdom, ikke engang kan diskutere muligheten av at en mer liberal innvandringspolitikk i Europa kanskje kunne være det mest effektive virkemiddelet for å redusere fattigdom.”
Virkelig? De årlige nettoutgiftene som den ikke-vestlige innvandringen har medført overstiger allerede bistandsbudsjettet (jfr. beregningene til Velfærdskommissionen, Danmarks Nationalbank, osv.). Hvilket budsjett tror Clemet hjelper flest?
Og så det spørsmålet som snart samtlige av Minervas skribenter blitt stilt, men ingen svarer på, og Clemet blir neppe noe unntak: Når SSB viser at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft i Norge har falt som en sten de siste tiår, slik at tilbudet allerede overstiger etterspørselen, og denne trenden forventes bare å fortsette i fremtiden – hvordan skulle en fortsatt (for ikke snakke om en øket!) masseimport av slik arbeidskraft gavne økonomien? (Og nei, floskelen om at “innvandring ikke bare tar arbeidsplasser, den skaper dem også” er ikke tilfredsstillende svar – hvis dét var svaret, ville denne arbeidsplassskapningen allerede ha skjedd, og etterspørselen gått opp i takt med økningen av tilbudet).
Kristin Clemet har rett, men vil neppe møte almenn forståelse for disse synspunktene før om noen tiår. Den demografiske realiteten i Norge og den vestlige verden er slik at vi vil ha et sterkt økende behov for arbeidskraft etterhvert som boomerene går ut av arbeidslivet men fremdeles vil opprettholde et høyt forbruk. I løpet av de neste 20-30 år vil vi sannsynligvis se tilbake på dagens (fravær av) innvandringspolitikk og riste på hodet. Det viktigste politiske spørsmålet da blir hvordan vi kan tiltrekke oss flest mulig innvandrere i konkurranse med andre rike land, som også vil ha dette behovet, samtidig med at tilgangen på arbeidskraft i utviklingsland også reduseres som følge av deres interne demografiske utvikling (også synkende). Alternativet til en slik aktiv innvandringspolitikk vil innebære en massiv inflasjon i arbeidskraftskostnader og skattetrykk, en situasjon majoriteten av velgerene neppe vil finne seg i.
Problemet i mine øyne er ikke at vi tar i mot innvandrere, men vi tar i mot feil innvandrere: De med lav eller ingen kompetanse, med minimal vilje til å integrere/assimilere seg og med meget stor appetitt på trygderettigheter og kriminalitet.
Vi snakker ikke om IT-ingeniører fra India, men om analfabeter fra Irak og Somalia
Chr. E.: Hvilken innvandringspolitikk er det du vil “liberalisere”? Den for ufaglærte og analfabeter? Da får du vise hvorfor slik innvandring i fremtiden plutselig skulle bli et overskuddsforetagende, i stedenfor en stor ekstra forsørgelsesbyrde på den innfødte befolkningen som den er blitt så langt.
Eller den for faglærte (f.eks. hjelpepleiere og snekkere, eller leger og ingeniører for den saks skyld)? Der finnes det allerede en kvote på 5000 årlig, men UDI opplyser at den aldri er blitt fylt opp – det finnes ikke nok søkere. Det hjelper altså ikke å øke kvoten. Den konkurransesituasjonen du beskriver, er her allerede, og Norge taper. De som har attraktiv arbeidskraft å tilby, får bedre betalt for den i andre land, og de som mangler en slik, for bedre betalt for dét i Norge.
Forøvrig, hvis den demografiske utviklingen er et problem, hvorfor angriper man så ikke dét problemet? Det er virkelig påfallende at det aldri er på dagsorden UNNTATT når man leter etter et problem som innvandringes visstnok skal løse. Hvis problemet er at nordmenn og europeere får for få barn, hvorfor undersøker man ikke årsakene til dette og forsøker å gjøre noe med dem? Hvorfor lager man ikke holdningskampanjer og anvender økonomiske og regulative virkemidler, slik man gjør når man vil ha folk til å røyke mindre? Hvorfor forhøyer man ikke pensjonsalderen i takt med forlengelsen av gjennomsnittlig levealder, i stedenfor å stadig sette den effektivt NED? Og hvorfor forklarer man ikke hvordan import av arbeidskraft skal hjelpe, når denne nye arbeidskraften etter en tid selv blir pensjonert, og vil trenge forsørgelse – så man ender i et pyramidespill? Og hvorfor vurderer man aldri gjestearbeidsordninger til å dekke transiente behov på markedet, uten at samfunnet pådrar seg ansvaret og utgiftene for hele familier i all fremtid?
Dette innlegget er slettet av redaksjonen.
Takk til Kristin Clemet for måten hun og Civita står for en liberal, positiv og human holdning til at mennesker ikke trenger å bo der de tilfeldigvis er født. Vi har dessverre en høyreside gjennomsyret av statskontroll, fordommer og frykt knyttet til migrasjon, da er det flott at Clemet er et fyrtårn for gode holdninger. Takk!!!
Til Hr.Mosfjell
Høyreside……,hvilken høyreside?
Det er ikke noe galt i å være lykkejeger. Men det gir ikke rett til opphold i Norge.
Så enkelt og banalt er det.
Her har vi eksempel på en person med konservative synspunkter, Norman Tebbit. Det er ikke noe konservativt i å støtte et flerkulturelt samfunn, da Norge aldri har vært nettopp det (uansett hva Hylland Eriksen skal ha oss til å tro).
http://blogs.telegraph.co.uk/news/normantebbit/100022233/the-left-wing-bnp-could-cost-labour-seats-at-the-general-election/
“Someone yesterday mentioned multiculturalism. That is enough to spoil anyone’s lunch. So perhaps we could agree here and now that the expression “multicultural society” is a contradiction in itself. A society is defined by its culture. Though, of course, one can have two societies with different cultures in one territory. Sri Lanka is a good example of this, and the Middle East is another.”
Mange av Minervas skribenter ville blitt omtalt som “liberals” i f.eks USA. Og “liberalkonservativ”? Det er en selvmotsigelse.
Analfabeter fra Afghanistan og Somalia er det siste Norge trenger om man skal opprettholde dagens velferd. Sap skrev at kvoten på 5000 kvalifiserte innvandrere aldri blir fylt opp. Og det er korrekt. Det er også verdt å merke seg at imamer i de norske moskeene har innvandret på denne kvoten som spesialist-innvandrere, arbeidskraft som det ikke er mulig å skaffe i Norge og som landet visstnok trenger.
“Analfabeter fra Afghanistan og Somalia er det siste Norge trenger om man skal opprettholde dagens velferd.”
Det vet Clemet veldig godt, hun ønsker å rasere velferdsstaten. Innvandring er et middel mot målet.
TG skrev: “Vi – Europa – har intet udekket behov for arbeidskraft. Vi har hatt ti prosent ledighet i flere tiår.”
Det er fantastisk at troen på et statisk arbeidsliv ikke bare fortsatt består, men at en av de troende har klart å klikke seg inn på Minervas hjemmesider.
Det er for øvrig på tide å tenke litt nytt om innvandring av “lykkejegere”. Det er dypt problematisk å gi forfeilete asylsøkere opphold, i hvert fall om man bryr seg om asylinstituttet, men hvordan skal man kunne gi ærlige “lykkejegere” en sjanse uten å vanne ut asylinstituttet?
Ja,flytt befolkningene i Nord-Afrika og Midøsten til Europa så blir alt mye bedre.
Resultatet av en altfor liberal innvandringspolitikk kan observeres gjennom de dagsaktuelle drosjeaksjonene.
Dette bekymrer ikke Clemet.
Marte Michelet har nå funnet en meningsfelle.
Utgangspunktet er nok forskjellig.Resultatet det samme.
“Det er fantastisk at troen på et statisk arbeidsliv ikke bare fortsatt består”
Hvis arbeidslivet i Norge er dynamisk nok til å skaffe arbeid til en ubegrenset mengde nye ufaglærte og analfabeter hvert år, hvorfor har det ikke skjedd allerede? Innvandringen har pågått i tiår, og sysselsettingsprosentene er tragiske, ditto sosialutgiftene. Generelt synes veksten i antall mennesker i arbeidsdyktig alder til fulle å ha blitt spist opp av veksten i antall uføretrygdede og administrative liksomjobber.
“hvordan skal man kunne gi ærlige “lykkejegere” en sjanse uten å vanne ut asylinstituttet?”
Hva er problemet med kvoteordningen?
Sap: Det er ikke tilstrekkelig med en liberalisering av innvandringspolitikken. Høyt utdannede må vi sannsynligvis belønne ekstra for at de skal komme hit. Den demografiske (og dermed politiske) realiteten de neste 20-30 år tilsier en langt mer aktiv innvandringspolitikk. Rike land vil i økende grad konkurrere om å tiltrekke seg arbeidskraft, på samme måte som man konkurrerer om å tiltrekke seg kapital. Problemet de neste 30 år vil ikke være arbeidsledighet slik det var i forrige århundrede, men ubesatte stillinger. Innvandring vil være av vesentlig betydning for å opprettholde vårt velstandsnivå i fremtiden.
Både den store gruppen av snart pensjonerte boomere og den arbeidende middelklasse vil ha sterke økonomiske interesser av økt innvandring. Økende pris på arbeidskraft som følge av for lavt tilbud vil svekke pensjonistenes kjøpekraft og føre til stadig dårligere tilbud for dem. Lønn er som kjent prisen på arbeidskraft. Middelklassen vil også oppleve en lønnsøkning som følge av mangelen på arbeidskraft, men uten innvandring (dvs. en økning av antall skatteytere) vil regningen for velferdsstatens forpliktelser gjennom høyere skatter bli overveldende. Den innfødte arbeiderklassen vil sannsynligvis være i mot økt innvandring, men denne gruppen vil være for liten til å ha avgjørende politisk innflytelse.
Norge subsidierer forresten barnefødsler på en rekke måter allerede, men det er ikke tilstrekkelig til å endre på den grunnleggende økonomiske realitet at barn er gått fra å representere en netto inntektskilde for en husholdning til å bli en netto utgift. Det henger bl.a. sammen med økte krav til spesialisering/utdannelse i arbeidslivet. Å få barn er blitt et relativt kostbart livsstilsvalg der det tidligere var en økonomisk nødvendighet.
Chr.E:
“Problemet de neste 30 år vil ikke være arbeidsledighet slik det var i forrige århundrede, men ubesatte stillinger.”
Har du noen lenke/kildehenvisning til dette?
Hårek
Det er gjort en rekke undersøkelser rundt mangelen på arbeidskraft i årene fremover. Her er en undersøkelse fra USA for perioden frem til 2018. De relativt sett store barnekullene etter krigen er imidlertid ikke alle ute i pensjon før ca. 2030.
Employment Projections: 2008-2018 Summary
http://www.bls.gov/news.release/ecopro.nr0.htm
Situasjonen med en aldrende befolkning og effetkten på arbeidsmarkedet er enda mer prekær i Europa, og vi har samtidig vanskeligere for å håndtere innvandringsspørsmål enn USA.
Overbefolkning er jordens største problem. Befolkningsreduksjon må være et langsiktig mål. Det bør nærmest være en plikt for de mest utviklede økonomiene å gå foran på dette området, i det minste med befolkningsstabilisering.
Omstillingen fra befolkningsvekst til -reduksjon må komme før eller senere. Det gir ingen fordeler å utsette den vha massemigrasjoner.
Eldrebølgen kan møtes med økt sysselsettingsandel, og arbeidskraft som frigjøres gjennom automatisering(sjåfører, renholdere, avisbud m.fl). Medisinske framskritt vil gjøre de eldre friskere.
Men om ens mål er større økonomiske forskjeller i samfunnet, er det klart at innvandring er et egnet virkemiddel.
Chr. E.: Men du svarer ikke på hovedspørsmålene. Den ikke-vestlige innvandringen så langt har ikke bidratt til å løse problemene du beskriver, tvert imot har den forverret dem, dvs. økt forsørgelsesbyrden på den arbeidende delen av befolkningen. Skattene er allerede i dag høyere enn de ville vært uten denne innvandringen. Så hva er de økonomiske argumentene for å videreføre eller t.o.m. øke den? Da vil jo problemene du beskriver bare komme fortere og bli større.
For det andre, Norge har i disse årene en befolkningsekplosjon pga. innvandringen; folkemengden har i historisk tid aldri vokst tilnærmelsesvis så raskt. Hvis det behøves kontinuerlig og aksellererende befolkningseksplosjon for å opprettholde et system, sier det seg ikke selv at dette systemet ikke er bærekraftig, og må endres jo før jo heller?
Og ennå har vi ikke engang berørt spørsmålet om hva vi skal med velferdsstat hvis det å opprettholde den koster oss rettsstaten.
Kristin Clement elsker å sammenlikne Norge og Europa med USA når det gjelder innvandring!
Men i Europa er etniske nordmenn, svensker, briter, italiernere, tyskere osv… EUROPAS URBEFOLKNING, på samme måte som indianerne er urbefolkningen i USA.
Skal Europa derfor sammenliknes med Nord-Amerika, så må først alle innfødte nordmenn og europeere som ønsker det, kunne ta ut den samme urbefolkningsstatusen i Europa, som samene i Finnmark og som indianerne i Canada og USA.
Når alle oss innfødte europeere som ønsker har fått sikret våre urbefolkningsrettigheter i Norges og EU’s grunnlov, først da kan man begynne å sammenlikne USA og Europa, og begynne å diskutere en liberalisering av innvandringspolitikken.
Norge og Europa vil nemlig aldri lyktes med sin innvandringspolitikk før dagens europeiske innvandringsmotstandere blir anerkjent som urbefolkning i Europa, slik som indianerne i Nord-Amerika og samene i Finnmark.
Her er forresten en SSB oversikt over lykkejegernes bidrag til verdiskapningen i det norske samfunn:
http://www.ssb.no/emner/06/01/innvregsys/tab-2009-06-24-09.html
Sysselsatte innvandrere, etter utvalgte fødeland og kjønn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt 15-74 år i hver gruppe i Norge. Et lite utdrag:
Etniske nordmenn: 73%
Norsk-pakistanere: 48%
Norsk-tyrkere: 54%
Norsk-somaliere: 35%
Norsk-marokkanere: 49%
Norsk-albanere: 60%
Lykkejegerne i Norge forsørger ikke en gang seg selv, men må altså forsørges av urbefolkningens høye sysselsetting og verdiskapning.
En økt import av ikke-vestlige lykkejegere, vil dermed fullstendig ødelegge velferdsstaten for alle, også for urbefolkningen.
Men til syvende og sist er det vel det som er Kristin Clements mål med sin liberale innvandringspolitikk?
I så fall, står Norge og Europa foran enorme politiske uroligheter.
Ikke minst vil innfødte danne borgerrettighetsbevegelser for å kjempe fram sine urbefolkningsrettigheter i morgendagens multikulturelle Norge og Europa.
Jeg:
“Det er fantastisk at troen på et statisk arbeidsliv ikke bare fortsatt består”
SAP: Hvis arbeidslivet i Norge er dynamisk nok til å skaffe arbeid til en ubegrenset mengde nye ufaglærte og analfabeter hvert år, hvorfor har det ikke skjedd allerede?
Jeg svarer: Det er prinsipielt nok ikke noe i veien for at sysselsettingen vokser nærmest vokser inn i evigheten. Det skjer på ingen måte av seg selv, og det meste av de innvandringsinstituttene vi har i dag er ikke innrettet på å bidra voldsomt til sysselsettingen. Man gir ikke folk asyl fordi man tror de vil bidra til næringslivet, men fordi vedkommende er forfulgt. Man gir kanskje særlig ikke opphold på humanitært grunnlag fordi man anser vedkommende som en ressurs – tvert imot! Familieinnvandring innvilges heller ikke for å bidra til norsk verdiskaping. Det Clemet snakker om er åpenbart noe annet. At dere fortsetter å snakke som om all innvandring er lik, er lett uforståelig. Det er jo nettopp det Clemet avviser ved sammenlingen med f.eks. USAs ordninger.
-
Jeg: “hvordan skal man kunne gi ærlige “lykkejegere” en sjanse uten å vanne ut asylinstituttet?”
SAP:
Hva er problemet med kvoteordningen?
Jeg: Hvilken kvoteordning sikter du til?
Sap:
Forskjellen er at de store barnekullene fra perioden 1946 – 1960 begynner å gå ut i pensjon NÅ, og befolkningspyramidene i rike land er mer eller mindre snudd på hodet. Situasjonen de neste 30 år vil derfor være en helt annen enn hva den har vært de siste 30.
Det er utvilsomt en del potensiell arbeidskraft å hente i bl.a. en omlegging av trygdesystemet – i dagens Europa betaler vi i realiteten innvandrere for å holde seg unna “jobbene våre”, og her har vi mye å lære av amerikanerene. Men at den demografiske situasjonen vi er i kan møtes med dette, automatisering og bedre medisinsk behandling er urealistisk i den tidshorisonten det er tale om.
Spørsmålet om en systemendring er bedre å gjennomføre nå heller enn siden er upraktisk, fordi det er en politisk umulighet.
Kommentaren er slettet fordi den er for lang. Minerva forbeholder seg retten til å slette kommentarer som overgår rimelighetens grenser.
Jeg synes KC har kommet med nyanserte og balanserte synspunkter vedrørende
“lykkejegere”. Jeg skjønner imidlertid at justisministeren misliker begrepet fordi det gir inntrykk av at “lykkejegere” er mennesker med initiativ og pågangsmot.
Jeg liker selv ikke begrepet “lykkejegere”. Jeg synes betegnelsen “lykkesøkere” er mer dekkende. Er det ikke det store grupper nordmenn har gjort gjennom tidene ? De kom naturligvis for å søke et bedre liv og var villige til å jobbe for det.
Det er imidlertid vanskelig å se hvordan synspunktene til KC kan operasjonaliseres i den norske innvandringsdebatt.
Jeg kan naturligvis innse verdien av at vi søker å oppmuntre en begrenset import av arbeidsvillige og dyktige innvandrere (også fra den tredje verden) for å fylle behov som vi ikke kan dekke selv.
Spørsmålet er imidlertid -som flere har pekt på – hvorvidt vi vil få noen garanti at de mennesker som da kommer til Norge, vil ha disse egenskapene.
Av kulturelle og lønnsøkonomiske årsaker står vi neppe først i køen når det gjelder å tiltrekke oss høyt kvalifisert arbeidskraft fra omverdenen.
Kanskje kvalifiserte “lykkejegere” her kan fylle en funksjon, men generelt er det vel grunn til å anta at begrepet “lykkejegere” har en viss dynamisk overtone som ikke er nødvendigvis lett gjenkjennelig når man betrakter grupper av khattyggende innvandrere.
Det inntrykk nok mange etniske nordmenn sitter igjen med , er at store innvandrergrupper utgjør en uforholdsmessig stor belastning på norske
velferds – og trygdeordninger.
Denne situasjonen er ikke bærekraftig på sikt.
Jeg er naturligvis klar over at en økende siling av innvandrergrupper etter ovennevnte retningslinjer vil kunne føre til beskyldninger fra “Guds lillefingre på jord” ( humanitære NGO grupper på statsbudsjettet) om at vi foretar en “brain drain” av høyt kvalifisert arbeidskraft fra ulandene, som disse landene vil trenge selv.
Vil vi i såtilfelle kunne risikere motkrav fra disse grupper om kvoteordninger, dithen at for hver ingeniør vi tar fra India skal vi forplikte oss til å akseptere 10 andre fra mindre dynamiske grupper ?
Om Kristin Clement er så opptatt av innvandringens økonomiske sider, hvordor ser hun ikke da mer til asiatiske land og deres gjestearbeiderpolitikk?
Jeg viser feks til følgende reportasje i Aftenposten om en kristen filippinsk gjestearbeider i det arabisk-muslimske landet Dubai: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/lohne/article3420136.ece
Han kjører taxi 14 timer i døgnet, 7 dager i uken, og maksimallønnen hans er 48.000 kroner i året, men det er under forutsetning at han jobber 14 timer for dagen i 365 dager i året. Resten av tiden sover han, så i motsetning til innvandrere i Europa som ofte har altfor mye fritid til å bedrive negative handlinger, så har man i Dubai ingen av de innvandringsproblemer Europa har. For i Dubai enten sover eller jobber innvandrerne, ingenting annet alle døgnets timer, alle ukens dager.
Når det gjelder å behandle innvandrere (i muslimske land kalt gjestearbeidere) så er ikke Dubai verst av de muslimske landene. Land som Jordan, Libanon, Saudi Arabia, Libya, Kuwait, Oman, Qatar, Bahrain behandler sine gjestearbeidere ofte mye verre. For kristne filippinere for eksempel, er Dubai og Abu Dhabi øverst på listen. Saudi Arabia er nederst, for der har kristne lavere status som rettssubjekter enn kameler.
Når dere leser denne reportasjen fra Dubai om denne kristne filippinske gjestearbeideren som har 100 timers arbeidsuke, 52 uker i året, og som tjener 48.000 kroner i året i muslimske land, og det helt uten å klage over forholdene, så la oss tenke litt på våre egne muslimske innvandrere her i det kristne Norge og deres stadige syting og klaging.
Og la oss også gjøre følgende tankeeksperiment; Hva om europeiske land gikk over til å føre en muslimsk innvandringspolitikk vi også? Altså vi sa til for eksempel alle pakistanere og somaliere og arabere; Dere er hjertelig velkommen til Norge på følgende vilkår; 14 timers arbeidsdag, 7 dager i uken, 52 uker i året, arbeidskontrakten varer i 2 år, og da reiser dere hjem igjen til familien i hjemlandet med to årslønner tilsvarende 100.000 kroner, som kun blir utbetalt om dere har oppført dere eksemplarisk i disse to årene. Take it or leave it!
Det bor nå minst 200.000 muslimer i Norge, disse utfører kun 30.000 årsverk i Norge, resten er hjemmeværende, husmødre, barn, studenter, arbeidsledige, trygdede. Dersom Norge skulle ført muslimsk innvandringspolitikk, ville det betydd at 200.000 gjestearbeidere ville utført 500.000 årsverk i Norge, dersom de må jobbe like hardt som kristne filippinske gjestearbeidere gjør i muslimske land, 100 timers arbeidsuke, 52 uker i året.
Nå vil selvsagt noen si: Europa kan ikke være like grusomme som muslimske land, i muslimske land behandler de sine gjestearbeidere og andre dhimmier som kamelmøkk, vi kan ikke bli like grusomme som i muslimske land her i Europa.
Nei selvsagt ikke, jeg er helt enig. Men hva om Europa sa som så; Nå stenger vi grensen for integrerte innvandrere fra muslimske land, og så lar vi heller kristne filippinske gjestearbeidere komme her til oss, slike som han taxisjåføren i Dubai, og slike som de filippinske sykepleierne i Saudi Arabia, og så gir vi dem tredobbelt så gode arbeidsvilkår som de ville fått i muslimske land; De trenger kun å jobbe 45 timer i uken, de får 5 ukers ferie, de får tredobbel årslønn, dvs 150.000 kroner for å jobbe i Norge eller Europa i 2-3 år, før de reiser hjem igjen til Filippinene, med dobbelt så høy lønn og halvparten så lang arbeidsuke som i Dubai og andre muslimske land.
Da ville Norge og Europa meldt seg på i konkurransen om en internasjonal arbeidsstyrke av såkalte gjestearbeidere, som i dag er på mellom 50 og 100 millioner svært arbeidsvillige mennesker, og som i dag hovedsakelig må reise til rasistiske muslimske land for å jobbe på slavevilkår der. Om Norge og Europa gikk bort fra integreringsmodellen og over til gjestearbeidermodellen ville det ført til en større konkurranse om denne arbeidskraften, deres markedsverdi ville økt, noe som igjen ville ført til at også muslimske land ville måtte begynne å gi disse gjestearbeiderne langt bedre vilkår.
En vinn-vinn situasjon både for Europa og alle verdens gjestearbeidere. De eneste som ville tapt var velstående muslimske land som Dubai. Og ikke minst bortskjemte muslimske innvandrere i Europa, som sammenliknet med verdens gjestearbeidere er totalt uproduktive, enormt kostbare å integrere, og som tar ut langt større deler av Europas verdiskapning enn de selv bidrar med, mens for gjestearbeidere er forholdet stikk motsatt.
BI-professor Arne Jon Isachsen har skrevet flere ganger at Norge og Europa bør gå over fra integreringspolitikk, til gjestearbeiderpolitikk slik som i asiatiske land:
Arbeidsinnvandring som hjelp til selvhjelp:
http://www.bi.no/Content/Article____64024.aspx
Sykepleiere fra Malawi til Norge:
http://www.bi.no/Content/Article____64876.aspx
Fremtidsbilder 2030:
http://www.bi.no/Content/Article____43832.aspx
Jarle Bergs to innlegg 11 februar.
Tankevekkende, stimulerende og konstruktive innlegg
Jeg ser frem til at Chr. E tilbakeviser Jarle Bergs siste innlegg.
En kollega av meg slo triumferende fast at jeg ( i egenskap av innvandringsmotstander nok ville endre syn på innvandring når jeg som gammel vil bli pleiet av en kvinne fra Thailand.
Jeg svarte at jeg har ingen problemer med å bli ivaretatt av en gjestearbeider. Men at denne kun bør få lov til å oppholde seg her så lenge denne er i jobb. I det øyeblikket den gifter seg eller blir gravid eller på andre måter blir arbeidsinaktiv, bør denne straks miste rett til å være gjestearbeider og utvises.
Dette ville vært en klart lønnsom form for arbeidsinnvandring. For alle parter.
Dagens regime er de facto utarmende for majoriteten av den arbeidende norske urbefolkning. Vi importerer selv og betaler for fremmede kolonister.
Hvis Kristin Clemet mener at jeg tar feil, ser jeg frem til at Civita tar initiativet til et innvandrerregnskap, slik at vi kan få på bordet hva vi faktisk tjener per somalier, pakistaner, iraker etc.
Norge trenger ikke noe “gjestearbeidere”. Det er ingen mangel på arbeidskraft, det er isåfall mangel på gode nok lønnsvilkår. Om et land har 10 millioner, 100 millioner eller 1000 millioner innbyggere så er det ikke mangel på arbeidskraft.