Jeg er forøvrig enig med PeeWee når han sier “Når det gjelder å forby veldedige organisasjoner, så vil jo det i praksis bli veldig vanskelig.”.

Det er et MEN her:
I Brasil, som Peewee sier, så er det nesten krig mellom ghettoene og politiet. Kriminaliteten til disse fattige brasilianerne er en selvfølge som følge av at de ikke har penger til kjøp av mat vil jeg tro.

Men her kommer også dilemmaet: Er det riktig at det fungerende samfunnet skal betale for de som ikke gidder å gjøre noe?

Det er kanskje urettferdig i ghettoenes tilfellet, men la oss ta vårt eget eksempel Norge. Her har du regelrett asylanter og familigjenforeningsanter (fant på et nytt ord der) som snylter på det fungerende samfunnet. Vi prøver aktivt å lære de opp (somalierne spesielt) sånn at de kan bli en del av det produktive, fungerende samfunnet. Men de velger å ikke gjøre det, de overlever OG blomstrer tross alt allikevel på grunn av NAV. For å bruke det jeg vil kalle moderne rettighetterminologi, så kan man si at snylterne stjeler rettigheter fra de andre, altså det fungerende samfunn.

Bare for å forhindre forvirring; jeg snakker om regelrett snylting, ikke arbeidsuføre. De som permanent er ufør (si på grunn av alzheimers som min tante) så er vi moralsk ansvarlig for å betale for henne, hun har tross alt vært med på å bygge opp/holde ved like samfunnet vårt før hun ble syk. Det er DETTE trygdekassa var ment å betale for, ikke snyltere.

Jeg kommer tilbake til det jeg refererte til ista om veldedige organisasjoner(som NAV?); Hadde vi bare fjernet alt med en gang hadde vi fått et helvetes opprør fra alle snyltende asylanter og familiegjenforeningsanter(vi trenger et bedre uttrykk forresten)så å si med en gang. Helt plutselig hadde sofasitteren Ali blitt kastet ut av huset sitt nede på grønnland. Hva skal han gjøre da for å overleve? Han måtte ha blitt uteligger. Det vil han ikke, for det hadde han ansett som krenkende selvfølgelig. Men han ville heller ikke jobbe for den tidligere velstanden sin, så istedet gjør han opprør.

Hadde vi, etter en slik reform/revolusjon, hatt så mye innvandring her da? Det tror jeg vi vet svaret på alle sammen.

For å skrive om dilemmaet litte gran for å få en litt annen synsvinkel: Er det riktig at et samfunn skal brødfø snyltere bare fordi det kan?

Jeg mener svaret er nei.

Når det gjelder å forby veldelige organisasjoner, så vil jo det i praksis bli veldig vanskelig. Hva om man da også slår ned på organisasjoner som ikke er ondsinnete? Hva med muslimske organisasjoner med visse likheter med fundamentalistene men som ikke har noen direkte offisielle kontakter? Når det gjelder å oppfordre til kriminalitet så vil jo det å fremme alle ideologier utenom libertarianisme være oppfordring til kriminalitet i et libertariansk samfunn fordi de på en eller annen måte betyr at man støtter det som på libertariansk ses på som “krenking av naturgitte rettigheter”. Dette gjør jo at man kan forby veldig mange organisasjoner. Ja, det vil endog føre til at man kan forby å fremme alle ideologier utenom libertarianismen! Når man i tillegg har en sterk politistat som slår ned på de mange kriminelle som må stjele for å kunne leve, og man får brazilianske tilstander hvor det nærmer seg krigstilstander mellom de fattige og politiet, så får man noe som minner faretruende om nettopp diktaturstater som Chile under Pinochet. Dette er en stat som nettopp gir slike forhold som gir grobunn for kommunisme. Det er nok heller slik at det eneste som kan få kommunistene til å komme til makten i den vestlige verden, er om noen gjennomfører DLF politikk først. Slik sett er DLF og Civita kommunistenes eneste håp!

Det stemmer at flertallet ikke er noen garantist for sannhet og moral. Derimot så er det den eneste brukbare måten man har å kunne bestemme hva som er rett og galt i politikken. Demokratiet gir nemlig alle ihvertfall en teoretisk mulighet til å nå frem med sine særinteresser. Det Harald Waage derimot ønsker er et mindretallsdiktatur hvor alt bygges opp etter særinteressene til den øvre middelklassen. Det er også derfor venstresiden flere steder ikke respekterer grunnlovene. Fordi grunnloven bare var utformet av den øvre middelklassen og de rike for å hindre andre grupper å gjennomføre sin politikk.

Det tyske valget i 1933 var dessuten ikke et fritt valg. Kommunistpartiet var forbudt og lederne for sosialdemokratene ble drevet i landflyktighet til Tsjekkoslovakia.

“Det er også en myte at det tyske flertallet valgte Hitler. Hitler fikk makten fordi de brukte nødfullmakter til å terrorisere opposisjonspartiene SPD og kommunistene for senere å forby de partiene. Nazistene og deres allierte fikk aldri noe flertall i et fritt tysk valg”

Hitler tiltrådte som kansler – utnevnt av _riksdagen_ – etter å ha vunnet valget i 1932. President Hindenburg (som _ikke_ tilhørte nazistene) vedtok så, den 28 februar 1933 (etter riksdags-brannen), en unntaks-forordning som i prinsippet tilsidesatte Weimar grunnloven og alle individuelle rettigheter som denne beskyttet.

Samtidig, i det siste frie valget i Tyskland før annen verdenskrig – 5 mars, 1933 – fikk NSDAP 43,7 % av stemmene, altså ikke absolutt flertall, men sammen med det tyske nasjonale folkepartiets (DNVP) 8 %, kontrollerte Hitler riksdagen. Deretter, etter at riksdagen igjen hadde utnevnt ham til kansler, fikk Hitler igjennom i riksdagen den såkalte Ermächtigungsgesetz, som på juridisk korrekt vis de facto og formelt gjorde ham til diktator og avskaffet demokratiet. Stemmene i den siste demokratisk valgte riksdagen for å avskaffe demokratiet var overveldende 441 stemmer for og 84 stemmer mot. Det nest største partiet, sosialdemokratene SPD, med sine impotente 18, 3 % av stemmene, stemte mot, alle andre stemte for (kommunistene I KPD som hadde fått 12.3 prosent av stemmene, var i mellomtiden blitt forbudt med hjemmel i Hindenburgs dekret, etter riksdags-brannen. Dog, deres stemmer hadde ikke hatt noen innlfytelse på utfallet uansett).

Historiens dom er klar: Hitler kom til makten via demokratiet, som han så fikk demokratisk avskaffet, for så å innføre sitt tyranni.

Det bør ikke komme som noe sjokk at demokratiet ikke nødvendigvis er forenelig med frihet, for dagsaktuelle eksempler se bare på de mange valg i Midt Østen som Bush jr i sin naivitet presset frem, som kun resulterte i at totalitære, anti-frihets partier vant makt (der valgene ikke ble tilsidesatt).

Uansett, at flertallet ikke er noen garantist for sannhet og moral, er noe alle som har studert litt historie (og lest sin Ibsen!) burde fått med seg. For ikke å snakke om det man lærer av å studere litt vitenskaps-historie. Alle apeller til “flertallet” for å sanksjonere moral eller sannhet burde få oss til å tenke oss om to ganger. Sannhet og gode verdier er ikke et produkt av flertalls-avstemminger, men av god tenkning som klarer å gripe virkeligheten.

Peewee: “Det med privat veldelighet som sosialt sikkerhetsnett er alltid en dårlig ide som ikke funker i virkeligheten, men i vår situasjon er det enda værre. I midtøsten brukes nemlig islamistiske organisasjoner til å rekruttere islamister!”

Veldedighet som kommer fra tyranniske regimer (f.eks Iran og Saudi Arabia) eller i realiteten støtter kriminell virksomhet vil det være legitimt å forby. Dessuten er liberalister med mer objektivistisk orientering (motsetning til libertarianere, som jo ønsker å avskaffe staten og følgelig ikke ønsker et sterkt politi og forsvar) tilhenger av et sterkere og strengere politi og rettsvesen som slår ned på kriminell aktivitet og oppfordring til kriminelle handlinger.

Peewee: “Det er også en myte at det tyske flertallet valgte Hitler. Hitler fikk makten fordi de brukte nødfullmakter til å terrorisere opposisjonspartiene SPD og kommunistene for senere å forby de partiene. Nazistene og deres allierte fikk aldri noe flertall i et fritt tysk valg.”

Nasjonalsosialistene hadde relativt flertall i flere valg (dvs. var det største partiet), og det er ingen tvil om at de hadde absolutt flertall i det tyske folk gjennom hele resten av 30-tallet. En totalitær bevegelse med mer massivt flertall i folket har man vel i historien ikke sett.

Peewee: “Dessuten, om man skulle få en situasjon hvor over halvparten av folket ble nazister eller kommunister ville ikke noe liberalistisk konstitusjon hatt noen verdi.”

Nazister og kommunister må man stoppe med argumentasjon og politiske midler før de får for stor makt. Om man venter for lenge med dette, og de kommer til makten kan mer voldelig forsvar av konstitusjonen være nødvendig, slik som avsettelsen av Allende i Chile i 1973, eller Zelaya i Nicaragua i fjor. (I motsetning til hvordan venstremedia fremstiller det, var det Allende og Zelaya som gjorde statskupp, ikke opposisjonen. For rettspositivister er det tydeligvis vanskelig å forestille seg at innehavere av statsembeter kan misbruke sin makt, altså forbryte seg mot konstitusjonen.)

Det er også en myte at det tyske flertallet valgte Hitler. Hitler fikk makten fordi de brukte nødfullmakter til å terrorisere opposisjonspartiene SPD og kommunistene for senere å forby de partiene. Nazistene og deres allierte fikk aldri noe flertall i et fritt tysk valg. Dessuten, om man skulle få en situasjon hvor over halvparten av folket ble nazister eller kommunister ville ikke noe liberalistisk konstitusjon hatt noen verdi. Flertallet av nazister eller kommunister hadde da rett og slett tatt makten ved hjelp av væpnet opprør! En liberalistisk konstitusjon ved sin forhindring av ikke liberalister til å få gjennom endringer på fredelig måte hadde bare ført til at enda flere hadde sluttet opp om slike ideologier.

Dette rettighetsmaser bygger jo uansett på at arbeidsdelingen ikke eksisterer. Det at liberalistene ser bort fra noe så vesentlig viser klart at de ikke tror på tullet sitt selv engang.

Det finnes ingen samfunnskontrakt mellom borgere og staten (eller individet og samfunnet), eller om den finnes så forklarer ikke Prof.Haaland-Matlary hva denne egentlig er og nøyaktig hva den består av. Bør ikke begge parter i en kontrakts-inngåelse oppfatte hva kontrakten består i? Jeg har ikke inngått noen kontrakt og har ikke gitt samtykke til noen lover som finnes I Norge i dag. Å late som om det finnes noen kontrakt, og at man derfor har forpliktelser (eng. “obligations”) til å etterleve denne kontrakten, virker på meg som å være kun en måte å snik-påføre moralske forpliktelser (eng. “obligations”) på en uvitende “kontrakts-part” (“borgeren”) som ikke engang er klar over hva slags kontrakt man egentlig skulle ha inngått. Her bruker Prof. Haaland-Matlary en lignelse fra jussen for å forsøke å begrunne sin forkjærlighet til såkalt moralsk plikt. Det skurrer.

Bruken av ordet plikt hos Prof. Haaland-Matlary er egnet til å forvirre. På engelsk – i motsetning til på norsk – kan man skille mellom to typer av det upresise begrepet plikt. Vi har

a. “obligation”/forpliktelse, det man påtar seg å gjøre etter at man selv har samtykket eller forårsaket det man har påtatt seg

og

b “duty”/plikt, noe en er ensidig tvangs-pålagt å gjøre uten at man selv er forespurt eller har samtykket.

Ut i fra det Prof. Haaland-Matlary skriver så må man tolke henne til å med “plikt” mene ensidig tvangs-pålagte moralske plikter som borgere og individer ikke har samtykket til. Hun skriver:

“Statsborgerskapet er en kontrakt mellom borgere og stat som varierer fra land til land, og det er det enkelte land som bestemmer hvilke krav det stiller til sine borgere”

og

“I dagens demokratiske styreform er det til syvende og sist borgerne som gjennom nasjonale valg bestemmer innholdet i denne kontrakten” (om borgerplikter, utg.anm.).

Deskriptivt er dette korrekt, men det gjør det ikke moralsk eller riktig av den grunn.

Majoriteten er ingen autoritet i moralske spørsmål, kun en innrømmelse av at man ikke egentlig har noe rasjonelt fundament for å sanksjonere sin moral (”det er rett fordi alle de andre mener det…”). Flertallet valgte f.eks. Hitler til makten, og den demokratisk valgte riksdagen valgte ham så til Kansler – historien forteller resten. Her støter man på det klassiske problem med flertalls-tyranniet: om rett er det flertallet til enhver tid mener, vel så kan flertallet også ha “rett” til å krenke individets rettigheter (forstått I en klassisk liberalistisk lockeansk forstand) ved å påføre dem plikter (“duties”) de ikke selv har gitt samtykket til.

Man innrømmer altså en rettighet til å krenke rettigheter, hvilket er en selvmotsigelse.

Prof. Haaland-Matlary skriver selv hva hun anser som slike plikter “samfunnet” har rett til å fåføre den enkelte: betale skatter på det nivå flertallet bestemmer, ta vare på de syke, eldre pleietrengende etc., kort sagt “betale for solidarisk samhold med resten av borgerne der de ikke kan yte”.

Prof. Haaland-Matlary ser ikke ut til å ha plass til individuelle klassiske rettigheter i sin rettighets-teori – og det er egentlig forståelig – for individuelle rettigheter er i sin natur anti-demokratiske og ser ikke ut til å passe inn i det jeg vil betegne som Prof. Haaland-Matalarys anti-indiviualitsike kommunitarisme. Intet flertall innrømmes i den rettighets baserte politiske individualismen noen moralsk rett til å pålegge individet plikter de ikke selv har samtykket til, eller som krenker dets frihet (demokratiske valg gjennomføres kun for å velge hvem som er mest kompetente til å lede staten i å beskytte de individuelle rettigheter). De generelle moralaske rettighetene (liv, frihet, eiendom) i den politiske individualismen er anti-tesen til enhver plikt-etikk eller deontologi, de er generelle rettigheter til å handle i frihet fra enhver plikt.

Faktisk er individuelle rettigheter nettopp ment å beskytte den absolutte minoritet (individet), mot slike tvangs-krenkelser (”plikter”) fra staten. Begrunnelsen for de individuelle rettightene ligger ikke i noe subjektivt flertall, noen mystisk gud eller annen imaginær autoritet, men i menneskets natur som et rasjonelt vesen. For å forstå verden må mennesket tenke rasjonelt, for å kunne handle på grunnlag av denne forståelsen må det ha frihet, for å kunne beholde resultatene av rasjonell produktiv handling må mennesket ha rett til å beholde denne verdiskapning. Det er nettopp disse generelle, universelle moralske rettighetene den klassiske liberalismens moral og rettighets-teori skal beskytte. Da kan ikke individet underkaste seg noen uvalgt plikt eller tvang, kun en eneste forpliktlese (”obligation”) påhviler det: å ikke innlede brukt av fysisk tvang (svindel er en indirekte variant herav) mot et annet menneske. Men dette er ingen “plikt” i egentlig forstand, kun en forpliktelse til å ikke krenke andres rettigheter (deres liv, frihet, eiendomsrett, avtalefrihet).

Individuelle rettigheter nevnes ikke med et ord i Prof. Haaland-Matlarys lille artikkel, men slik jeg ser det kan denne teorien utmerket godt brukes til å løse de problemer vi står overfor i dag.

Kort skissert: fri innvandring, ingen velferdstjenester fra staten til innvandrere, ingen automatikk i statsborgerskap, skille mellom stat og kirke (ingen statstøtte til religion), en beinhard og streng håndhevelse av alle norske lover med landsforvisning av dem som ikke kan leve under norsk lov. Kutt av all støtte til alle organisasjoner som direkte eller indirekte støtter totalitære bevegelser. Kun privat veldedighet til fattige innvandrere, ingen statlige.

Dersom innvandrere måtte leve slik i Norge, og derfor kun betale avgifter for de offenltige tjenester de bruker og ellers ikke betale inntekts-skatt, så ville Norge tiltrukket seg _verdens beste innvandrere_ og produktive mennesker, og vår økonomi ville fått en gigantisk vitamin-innsprøytning – alles levestandard ville økt som en konsekvens. I tillegg ville alle nordmenn fått litt voksenopplæring i frihet, individuelle rettigheter og kapitalisme: når innvandrerne i hadde klart seg, blomstret, uten en oppblåst velferdsstat til å ta seg av dem – kun individuelle rettigheter til å beskytte dem – så ville også mange nordmenn etterhvert begynt å stille spørsmål ved de kollektivistiske sidene av vårt samfunnssystem.
I tillegg ville vi løst alle problemer med stats-subsidierte islamister, hardt arbeid eller politiet ville tatt hånd om dem.

Og hvordan kan hun være medlem av KrF – dette synet kolliderer front i front med kristensnillistenes politikk, gjør den ikke?

Uansett, det er positivt at man viser evne til å lære av sine feil. Jeg ser frem til at JHM holder dette innlegget til en forsamling KrFere. Det er ingen grunn til å holde sin nyervervede innsikt for seg selv.

Vi gir bort enorme verdier pga vår dumsnille politikk. Jeg har en bekjent som jobber på asylmottak og der forteller afghanerne at de har fått høre at penger kan plukkes opp fra gata (!) her i landet og at familien hjemme ringer så snart de er fremme og spør om de er rike.

Er det på tide at vi begynner å sette ting i perspekiv og forstår at dette landet er på vei mot en konkurs med en stadig større innvandringsbefolkning som har sin lojalitet helt andre steder enn til Konge og Fedreland?

Når disse eksplosivt voksende folkevandringsgruppene mottar enorme mengder velferdsgoder, samtidig som de bidrar minimalt i arbeidslivet, vil det innen få tiår gå til helvete med dette landet. Muslimer har kronisk lav sysselsetting i alle vestlige land de innvandrer til, så at naive Norge skal kunne få opp muslimers sysselsetting er rein utopia.

Sjekk denne SSB-linken: http://www.ssb.no/emner/06/01/innvregsys/tab-2009-06-24-09.html

Total sysselsetting i Norge: Menn: 74,5% Kvinner: 68,5% Begge kjønn: 71,6 %

Innvandreres sysselsetting: Menn: 69,3% Kvinner: 58,7% Begge kjønn: 58,7 %

- – -

Noen innvandrergrupper med høy sysselsetting, begge kjønn:

Nordmenn: 74 %

Svensker: 80,1 %

Chilenere: 71,1 %

Tamiler: 69,5%

Hollendere: 75,7%

Litauere: 75,5%

Innvandrergrupper med lav sysselsetting, begge kjønn:

Pakistanere: 48,2%

Somaliere: 35,7%

Marokkanere: 49,2%

Tyrkere: 54,7%

Irakere: 47,4%

Når de er de sistnevnte gruppene som nå øker dramatisk i Norge, og vil som følge av asylinnvandring og fortsatt familiegjenforening bare fortsette å øke på i tiårene framover, så går Norge mot tidens nedtur når det straks også er slutt på oljen og eldrebølgen tar seg opp.

Det ville vært spennende å få en seriøs analyse hvor man sammenlignet asylinstituttets kostnader per person som blir hjulpet med hva man kunne ha fått for de samme pengene dersom de hadde blitt brukt til å hjelpe på andre måter.

Og regnestykket må gjerne inkludere hva summene som brukes på menneskesmuglere kunne ha betydd hvis de heller hadde blitt brukt til investeringer i utviklingsland.