Det er sikkert lettere å forsvare det å humpe over Svinesund med bilen full av røyk og øl, enn å hjelpe en gravid 20-åring fra Irak med medisinsk assistanse.

Kristin Clemet skrev på Minerva i går om lykkejegerne; mennesker som søker et bedre liv et annet sted enn deres hjemland. I god liberal ånd tar Clemet lykkejegerne i forsvar, og godt er det. I bunn og grunn er vi alle lykkejegere. Vi søker etter lykken gjennom å flytte på oss, bytte land, bytte jobb, bytte partner og gjennom å bytte parti. Andre som derimot ikke løfter den liberalistiske fanen, er det selverklærte liberalistiske partiet FrP.

På søndag kunne man lese på aftenposten.no at ”FrP vil forby legehjelp til ulovlige innvandrere.”

– Flere ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Røde Kors tilbyr i dag hjelp til illegale innvandrere i Norge som blir syke. Vi skjønner de humanitære og menneskelige vurderingene som ligger til grunn for slik hjelp. Men de har faktisk ikke lov til å bo her, og organisasjonene bidrar til å forlenge deres illegale opphold, sier Frp-leder Siv Jensen til VG.

Jensen understreker at det ikke er snakk om å forby akutt legehjelp, men ellers skal helserelatert bistand forbys. De ideelle organisasjonene skal i tillegg ha angiverplikt.

I 2003 stod USA på vei inn i Irak. Stort sett alle Frp’ere man traff var veldig for denne krigen. Det var veldig viktig, at man fikk brakt menneskerettigheter til Irak. Det var ikke måte på hvor viktig dette var. Jeg vet det, jeg var en av de som var for. Diktaturer var noe svineri, frihet var en hellig verdi. Irakerne måtte, MÅTTE, få sin naturlige frihet. Det var den gang.

Hvis en av de samme irakerne nå skulle være så himmelropende frekk at han bryter en statlig lov om restriktiv innvandring, gjerne begrunnet av en sosialistisk velferdsstat, skal han ikke bare nektes å få helsestell av de som vil gi det til ham. FrP skal i tillegg nekte nordmenn å hjelpe, og samtidig tvinge nordmenn til å angi innvandreren. Huhei for en liberalisme og nestekjærlighet.

Man er altså mer enn villig til å bruke skattepenger på demokratibygging i Afghanistan og Irak, er fra seg av forferdelse hvor lite engasjement den rød-grønne regjeringen har i Afghanistan, men dersom en av disse stakkarene skulle klare å komme seg ut av hjemlandet sitt og søke lykken i bakgården vår; SPEDALSK!! Personlig har jeg svært vanskelig for å se logikken i ønsket om å sende tropper jorden rundt med tilbud om helsestell og demokratibygging, mens her hjemme er det null hjelp å tilby.

Og nordmenn skal følge loven. Ikke hjelp fattige og syke, det er ulovlig. Lurer på om elektoratet til FrP er like rigide når det gjelder svart arbeid og det å kjøpe mer røyk enn kvoten tilsier? Selv om det liberale i stor grad legger vekt på viktigheten av å følge lover og rettstaten, er et minst like viktig element troen på mennesket som et godt vesen som ikke trenger en overregulert stat til å sørge for at mennesker er gode mot hverandre. Og som Thomas Jefferson sa: “If a law is unjust, a man is not only right to disobey it, he is obligated to do so.”

Det er sikkert lettere å forsvare det å humpe over Svinesund med bilen full av røyk og øl, enn å hjelpe en gravid 20-åring fra Irak med medisinsk assistanse: Frihetskjempere fra FrP må gjerne dø i hopetall av lungekreft og alkoholdemens, det er deres rett, men da kan ikke samtidig illegale innvandrere fostre opp muslimer. Ville jo forrykke balansen i samfunnet. Host! Hark!

En ung Frp’er klarer nok å komme opp med argumenter. ”Hvis de ideelle organisasjonene tar i mot skattepenger, kan staten bestemme over dem Hadde de ikke gjort det, kunne de hjulpet hvem de ville. ”Jeg vil si meg enig at ideelle organisasjoner ikke skal motta skattepenger, men at de gjør det, er ikke et argument for å nekte nordmenn å bruke sin tid og sine penger på å tilfredstille basale menneskelige behov hos svakerestilte grupper. Ville ikke denne logikken bety at jeg som statsansatt ikke kan bruke pengene mine på hva jeg vil? Eller at en FrP’er som tjener alle sine penger på politiske verv ikke har selvbestemmelsesrett over sine midler? Kanskje Jens Stoltenberg plutselig finner ut at man ikke får lov til å bruke skattepenger på å skolere folk i Ayn Rands lære?

I 1986 holdt Ronald Reagan sin femte “state of the union-adress”. En av dem som ble nevnt var en trettenåring ved navn Trevor Ferrell. Han satt på eget initiativ i gang et hjelpearbeid for hjemløse. Det er rimelig sikkert at ikke alle av disse hadde rent mel i posen, og nok hadde brutt en statlig lov eller to. Men hva sa Reagan?:  

And we see the dream born again in the joyful compassion of a thirteen year-old, Trevor Ferrell. Two years ago, age eleven, watching men and women bedding down in abandoned doorways — on television he was watching — Trevor left his suburban Philadelphia home to bring blankets and food to the helpless and homeless. And now, 250 people help him fulfill his nightly vigil. Trevor, yours is the living spirit of brotherly love.

Liberalismen er en radikal ideologi. Den maner til opprør mot statlige stengsler mot lykkesøking, det være seg reguleringer, forbud eller sensur. Ikke dermed sagt at man ikke kan være liberalist og samtidig tilhenger av en restriktiv innvandringspolitikk, noe Ove Vanebo har skrevet om på Minerva. Men et sted går grensen. Illegale innvandrere er noe vi som velstående samfunn må lære oss at finnes. Det er mennesker, både sympatiske og usympatiske, som ønsker å forbedre sin livssituasjon. Dersom man ikke har fått opphold her, er det den norske stats oppgave å få dem sendt hjem. Imidlertid er det ikke den norske stats oppgave å nekte mennesker å vise omsorg mot hverandre. Noen i FrP trenger å titte opp på Reagan-plakaten sin og si unnskyld.

• Ole Michael Bjørndal (f. 1982) er statsviter og gitarist i bandet Mirth Among Many.