Det er ingen motsetninger mellom velferdsstaten og en friere innvandring, og de 1,5 prosentene av Norges befolkning som er muslimer utgjør ikke en fare for våre verdier, vår kultur og vårt demokrati.
Jeg betrakter meg selv som liberal-konservativ. Da ligger det også i sakens natur at jeg har stor sans for konservatismen og liberalismen. I begge disse ideologiene er frihet en helt sentral verdi.
Samtidig må jeg innrømme at jeg alltid har hatt store problemer med den innvandrings- og integreringspolitikken enkelte liberale, eller liberalistiske, politikere og partier vil føre, både i Norge og andre land. Man hører riktig nok ofte at disse politikerne sier at de prinsipielt sett er for fri migrasjon, men i praksis er de langt mer restriktive.
Her hjemme er det først og fremst Fremskrittspartiets politikere som inntar denne rollen: De er i prinsippet for fri migrasjon, mens de i praksis vil føre en strengere innvandrings- og integreringspolitikk enn alle de andre partiene. Situasjonen ligner på den vi har sett i Danmark, der først Dansk Folkeparti og Venstre/Konservative-regjeringen, men etter hvert også alle de andre partiene, gradvis er blitt enige om en strammere innvandringspolitikk.
Drømmer ikke om å motta trygd
Det brukes gjerne tre typer argumenter i denne debatten, hvorav noen, etter mitt syn, er mer problematiske enn andre:
Det første argumentet som brukes, er at fri innvandring eller en mer liberal innvandringspolitikk ikke er forenelig med det å ha en omfattende og sjenerøs velferdsstat. Argumentet lyder slik: Et land med gode velferdsordninger vil tiltrekke seg spesielt mange innvandrere som ønsker å utnytte disse ordningene, og det er hverken rettferdig eller økonomisk holdbart. Vi må altså velge om vi vil ha velferdsstaten eller friere innvandring. Er man motstander av velferdsstaten, kan man velge å fjerne den – men det er nok ikke aktuell politikk i Norge. Her er alle partier enige om å opprettholde velferdsstaten, og ergo må innvandrerne vike.
Personlig tror jeg ikke at argumentet er så gyldig som det blir fremstilt som. Fattige mennesker drømmer ikke om å bli trygdemottakere, men om arbeid. De fleste som vandrer, vil til USA, ikke Norge. Vi har dessuten valgt å føre en innvandringspolitikk som i snart 40 år har holdt arbeidsinnvandrere ute, mens vi har tillatt familiegjenforening og tatt imot flyktninger. Da er det ikke så rart om innvandrerne, i gjennomsnitt, blir litt mer avhengig av velferdordningene enn de ellers ville vært. Vi har dessuten ført en integreringspolitikk som har ført mange av de nyankomne inn i langvarig passivitet og isolasjon, fremfor å stille krav til selvhjulpenhet fra dag én. Og vi har konstruert en velferdsstat med sterke utstøtingsmekanismer, hvilket selvsagt rammer innvandrere like mye som nordmenn. Det finnes innvandrere som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, f.eks. fordi de har litt dårlige norskkunnskaper, men det finnes også 90.000 funksjonshemmede som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, fordi de har litt dårlig funksjonsevne.
Man kan foreta justeringer i våre velferdsordninger og i integreringspolitikken som gjør det mulig å kombinere en mer liberal innvandringspolitikk med en sjenerøs velferdsstat av den nordiske typen. Samtidig er det fullt mulig å etablere noen kjøreregler for dem som kommer hit, slik at de ikke kan komme bare for å leve på norske velferdsordninger. Vi kunne f.eks. etablert en karenstid på noen år før man får nyte godt av visse velferdsordninger.
Det andre argumentet som brukes, er at det er vanskeligere å få til en god integrering i utdanning og arbeid, dersom innvandringspolitikken er for liberal, og det kommer for mange innvandrere til landet. Danmark har f.eks. gjort det vanskeligere med familiegjenforening i betydningen familieetablering så lenge de som skal gifte seg, fortsatt er veldig unge. Man har de senere år måttet være 24 år – og oppfylle visse andre kriterier – for å få lov til å “hente” ektefelle eller bli “hentet” som ektefelle fra utlandet. Og denne politikken har gitt resultater: Flere unge innvandrere tar utdanning, de gifter seg senere, de gifter seg antagelig i større grad frivillig, og de som gifter seg med bosted i Danmark, er ofte bedre integrert enn de var før.
Men selv om politikken virker, er det ikke lett å anbefale slike tiltak, ettersom de i seg selv strider mot viktige frihetsverdier. Tilhengerne av slike tiltak, som isolert sett eller på kort sikt leder til ufrihet, vil argumentere med at de gir mer frihet på litt lenger sikt. Men hensikten helliger ikke alltid middelet. Derfor skal det svært gode grunner til for å ta slike virkemidler i bruk.
Ingen trussel
Den tredje typen argument er den mest problematiske og dreier seg om at våre verdier og kultur – ja, hele vårt demokrati – er truet av innvandrere. Det advares mot snik-islamisering, og nå mot åpen islamisering, av Norge, men er det virkelig grunnlag for en slik advarsel?
I den grad innvandrings- og integreringsdebatten reduseres til et spørsmål om islam og muslimer, vil også omfanget på “problemet” bli langt mindre. I dag har vi ca. 423.000 innvandrere i Norge – i tillegg til 86.000 norskfødte med innvandrerforeldre. Alt i alt er dermed innvandrerbefolkningen litt over en halv million eller 10,6 prosent av befolkningen. De fleste av dem kommer fra Polen, Sverige og Tyskland.
Hvor mange muslimer det er i Norge, er det ingen som vet helt eksakt. SSB anslår at ca. 120.000 personer kommer fra land der islam er hovedreligion, mens ca. 70 – 80.000 muslimer i Norge er medlem av et trossamfunn. Det er ca. 1,5 prosent av befolkningen.
Representerer denne gruppen en fare for våre verdier, vår kultur og vårt demokrati? Det er veldig vanskelig å tro det. I så fall må vi ha et veldig skjørt demokrati.
Det blir gjort undersøkelser blant muslimer i Norge. En undersøkelse som TV2 gjorde for to – tre år siden, viser at det bare er et lite mindretall av muslimene som avviser vår samfunnsform. Godt over 90 prosent av muslimene svarte at de ønsket å bli bedre integrert i Norge, og at de selv ønsket å gjøre mer for å bli integrert. Bare 15 prosent av dem mente at det norske samfunnet var umoralsk, og bare et fåtall av dem deltok i religiøse seremonier minst en gang i uken. De aller fleste muslimer i Norge er altså antagelig opptatt av de samme tingene som alle andre mennesker er – av familie, penger, jobb, sex, biler, fotball og god utdanning for barna.
Ser vi på andre fakta knyttet til innvandreres situasjon i Norge, er den ganske god og stadig bedre: Flere blir integrert på arbeidsmarkedet. Flere tar høyere utdanning, og flere tar krevende høy utdanning. Og holdningene nærmer seg gradvis – på godt og vondt – andre nordmenns holdninger, mens nordmenn, på sine side, blir stadig mer positive til innvandring og innvandrere. Stikkordet er tid – det tar litt tid før man blir helt integrert, spesielt hvis den bakgrunnen man kommer fra, er veldig fremmed eller traumatisk.
Enkeltuttalelser
Den mest aktuelle debatten dreier seg om demonstrasjonene etter at Dagbladet trykket en tegning som forestilte Muhammad som en gris. En av lederne for demonstrasjonen uttalte seg svært uheldig og på en måte som kunne oppfattes som en trussel om terror. Dette har han med rette fått sterk kritikk for. Men skjedde det egentlig noe annet som bør få oss til å tro at vi er i ferd med å bli islamisert?
Dagbladet trykker nesten hver dag idiotiske og smakløse reportasjer som man kunne protestert mot. Hvilke heroiske overveielser som ble gjort i redaksjonen før avisen trykket den aktuelle tegningen, vet ikke jeg – men det behøver ikke å ha vært noen. Kanskje ble den bare trykket for å selge aviser.
Men Dagbladet er i sin fulle rett til å trykke tegningen. Det er grenser for ytringsfrihet, også i Norge, men den går ikke her. At noen mener at den burde gått her, bør imidlertid ikke forbause. Det er ikke så lenge siden de fleste politikere og partier i Norge mente at vi måtte ha en blasfemiparagraf i norsk lov.
Mange fremtredende muslimer og Islamsk Råd oppfordret til ikke å delta i demonstrasjonene. Det virket da heller ikke som de samlet så mange mennesker som mediene ville ha det til. Men demonstrasjonene gikk fredelig for seg, og demonstrantene fikk ros av politiet for godt samarbeid. Dette helt i motsetning, for øvrig, til den demonstrasjonen som samtidig foregikk i Hausmannsgate, der noen ikke-muslimer tok seg til rette på annen manns eiendom og forårsaket både bråk, vold og konfrontasjoner med politiet.
Jeg har ingen høye tanker om Dagbladets egentlige motiver for å trykke tegningen. Men det man kanskje kan si om Dagbladet, var at avisen turte, og at den ikke lot seg skremme til ikke å trykke den. Ytringsfriheten bør brukes med klokskap og kløkt, men vi skal ikke kunne skremmes til taushet.
Det finnes fundamentalister i alle leire, også i den muslimske. Men vi må ikke forveksle litt gammelmodige holdninger til f.eks. likestilling med politisk og religiøs ekstremisme. Skal vi stå sammen mot fundamentalistene, er det viktig å se forskjell på dem og muslimer flest.
De fleste setter nemlig stor pris på friheten de har i Norge.
- Kristin Clemet (f. 1957) er leder i Civita. Dette innlegget er også publisert på hennes blogg, clemet.blogg.no.
Kjempe bra
Du får sagt det på en herlig måte.
18 000 asylsøkere i året, i all hovesak menn fra de mest kvinnefiendtlige landene i verden. Det er dramatisk. Og mange av disse skal også ha familiegjenforening. Ingen andre land i verden er i nærheten av slik asylinnvandring Norge driver med. Det er dramatisk. Litt gammelmodige holdninger til likestilling?
Det er ikke “litt gammelmodig” at 99% av jentene i Somalia kjønnslemlestes. Hva tallet er for de 25 000 somalierne i Norge er det ingen som vet fordi norske myndigheter ikke vil gi disse jentene en underlivssjekk som kan redde dem. Om det er kultur eller islam er fullstendig irrelevant.
Hvordan kan muslimer si at de ønsker å gjøre mer for å integrere seg når ingen med muslimsk innvandrerbakgrunn i Norge tør å stå frem med at de har giftet seg med en etnisk norsk person?
Hvor er disse undersøkelsene som viser at holdningene til muslimske innvandrere blir mer liberale? Undersøkelser i Storbritannia viser det motsatte. Og uttalelser fra pakistanere i Norge viser at de som kom på 70-tallet følte mye større press for å passe inn fordi de var langt færre enn tilfelle i Oslo i dag hvor hele bydeler nærmest er muslimske.
“Man kan foreta justeringer i våre velferdsordninger og i integreringspolitikken som gjør det mulig å kombinere en mer liberal innvandringspolitikk med en sjenerøs velferdsstat av den nordiske typen.”
Så Clemet er altså enig i at UTEN slike justeringer, så er det IKKE mulig å kombinere en “mer liberal” innvandringspolitikk med velferdsstaten. QED.
Så da er utfordringen til dere som ønsker å opprettholde eller utvide masseinvandringen grei: Vis at dere klarer a) å innføre slike justeringer, og b) at de har den ønskede effekt (det finnes en backlog på en del titusener å hamle opp med først). Den dagen dere har klart begge deler, da kan vi snakke om deres ønsker for innvandringspolitikken. Inntil da er det et gyldig argument mot dagens innvandringspolitikk at den undergraver velferdsstaten – som også Clemet (om enn indirekte og motvillig) sier seg enig i over.
Jeg skal ikke si noe om “islamisering”, men bare observere at når tusen personer stiller i demonstrasjonstog på oppfordring fra en homohater og jubler når han truer Norge med terrorangrep, da har det skjedd en ikke ubetydelig FORJÆVLIGFISERING av samfunnet – og det skyldes fullt og helt den hodeløse innvandringspolitikken som er blitt ført de siste tiår. (Andre eksempler på samme utvikling er legio: norske barn som av ledelsen frarådes å gå på visse skoler i Oslo fordi de vil bli mobbet fordi de ikke er muslimer, norske jenter som frarådes av politiet å ta taxi alene, eller ikke tør gå hjem alene, pga. den innvandrede voldtektsbølgen, osv. osv.). Og ja, jeg vet at det er et mindretall som står bak det meste av dette, men det endrer ikke ved det faktum at det faktisk skjer, og det er innvandringspolitikken som tillater utviklingen. Hvor mange fluesopp må det være i soppstuingen før man sier nei takk, og konkluderer med at noe må være feil med oppskriften og/eller kokken?
Så utfordringen blir den samme: vis at dere klarer å snu denne utviklingen. Inntil overrepresentasjonen i alskens uheldige statistikker er forsvunnet, er forjævligfiseringen også et godt og gyldig argument mot dagens lemfeldige innvandringspolitikk.
Allerede med en andel på 1,5 prosent av Norges befolkning har muslimene (islam) begynt å vise seg som et problem: Protestmarsj mot ytringsfriheten munner ut i oppfordring til et Norge 1109. For tre år siden marsjerte 1500, nå 3000 pluss 1000 drosjer.
Problemstilling: Hva skjer når andelen muslimer stiger mot 10, 20, 30 prosent, og reproduksjonen av etniske nordmenn fortsetter å stagnere? Erfaringer fra feks Belgia, Nederland, Frankrike? Og enkelte byer i England der sharia begynner å emne seg i forhold til nasjonale lover?
Ca. 5% av Sveriges innbyggere er muslimer. I Malmø har jødene begynt å flytte ut på grunn av trakassering fra muslimske innvandrere:
http://www.document.no/2010/01/jodene_forlater_malmo.html
Stiller samme spørsmål som Bjørn Jenssen; hvordan blir dette når antallet muslimer flerdobles?
Temaet er langt fra så enkelt som Clemet vil ha det til.
Problemet med en karensperiode før innvandrere kommer inn under velferdsordningene, er at ingen i Norge vil akseptere å se folk dø på gata av kulde og sult. Slikt er lettere å akseptere når det skjer langt borte, og kun rammer folk som ikke er sterke nok til å komme seg hit og få opphold på humanitært grunnlag.
Så mat og husly må alle her til lands ha, dermed er karens-ideen dødfødt.
Å si at innvandringen ikke bør begrenses, fordi dagens andel muslimer er uproblematisk, innebærer vel en logisk brist? Kun dersom også 60 % muslimer anses uproblematisk for Norge som et kulturelt sett vestlig land, er slik argumentasjon holdbar.
Hvorfor er det så vanskelig å tenke i hundreårsperspektiv, så enkelt å fraskrive seg alt ansvar for det som skjer etter ens død?
LM: Kjenner du Lubna Jaffery Fjell? Vet ikke om hun har stått spesifikt frem med at hun giftet seg med Lennart Fjell, men ut over det vil jeg nå påstå at jeg har sett henne litt i media de siste årene. Mener hun er politisk rådgiver for Trond Giske nå.
Odd, Lubna var på forsiden av Dagbladet-magasinet til og med, hun er nå statssekretær for Kulturminister Anniken Huitfeldt.
“Problemstilling: Hva skjer når andelen muslimer stiger mot 10, 20, 30 prosent, og reproduksjonen av etniske nordmenn fortsetter å stagnere?”
Se å få barn da vel!
Et klokt innlegg fra Cristin Clemet.
Når det gjelder eventuelle trusler mot velferdsstaten, vil jeg likevel minne om professor Nils Kærgård som deltok på Civitas frokostmøte i 2007. Han ga den gangen klart uttrykk for at den danske velferdsordningen ikke ville tåle en økt innvandring fra fattige land. Fra en artikkel han skrev i Politiken 26. mars 2007 om velferdsstaten:
“Kan solidariteten opretholdes, hvis befolkningen består af meget forskellige etniske grupper, af meget forskellige religiøse grupper og dermed af grupper med meget forskellige interesser? I dag har vi over 300.000 indvandrere, heraf 200.000 muslimer, mens fortidens store indvandrergrupper, de russiske jøder i begyndelsen af det 20. århundrede og polakkerne omkring Første Verdenskrig, var under 10.000.
Meget tyder på, at det ikke er muligt. Vi har i de sidste 10 år fået en øget ulighed. Vi har fået en undtagelse fra det generelt høje sociale sikkerhedsnet i form af en særlig lav starthjælp til indvandrere, og vi har fået meget høje lønninger til f.eks. erhvervslivets top og til udvalgte sportsfolk. For at tiltrække folk med topkvalifikationer er vi blevet nødt til at give ’internationale’ lønninger, og for at forhindre et ukontrollerbart pres på vore sociale ordninger er vi blevet nødt til at lave et meget lavere socialt sikkerhedsnet for indvandrere og samtidig gøre alt muligt for at forhindre udlændinge i at komme ind i vort land.”
Det er lett å være raus når du rer opp en seng du ikke har tenkt å ligge i selv!
Jeg synes det er fryktelig med den massive muslimske innvandringen til landet vårt.
120 000 muslimer (jeg har sett vesentlig høyere anslag) er 2,7 prosent av Norges befolkning.
Med ca. 70 % hente-ekteskap per generasjon (som pakistanere i Norge har nå), en moderat befolkningsvekst blant muslimer på 2% pr. år, og fortsatt innvandring på rundt 20 000 asylsøkere i året, nesten alle fra muslimske land (som i dag), og de fleste (70%) unge, blir det anslagsvis 4 millioner muslimer i Norge om 50 år.
Dette er ikke noe høyt anslag, det er bare en moderat fremskrivning av hva som skjer allerede, tilogmed med moderate anslag for fødselstall. Hvis det blir en ytterligere økning i innvandringen (f.eks. 5% økning per år), flere hente-ekteskap pr. person (som skjer særlig blant somaliere nå), eller den barnefødselraten som er nå (vesentlig høyere enn 2% vekst), blir det alt fra 5 til 15 millioner muslimer i Norge om 50 år.
Kristin Clemet gjør seg (og landet vårt) avhengig av at muslimene endrer holdning ganske dramatisk i fht f.eks. homofile, kvinners rettigheter m.m. Hva hvis de ikke gjør det? De må tross alt gå på tvers av sin egen religion for å endre holdningene, så det er ikke noen liten holdningsendring det er snakk om.
Sjølie: just precis. Det er dessverre ikke uvanlig å se innvandringstilhengere som nesten ikke klarer å skjule sin forakt for “underklassen”, som er de som i første rekke rammes av disses innvandringspolitikk, såvel økonomisk som i nedsatt livskvalitet og velferd. I går kom fjorårets kriminalstatistikk fra København; 68% av de som fremstilles for varetektsfengsling er av utenlandsk herkomst. Med andre ord, åpningen av grensene har gjort kriminaliteten tre ganger større enn den ellers ville vært. Et eklatant eksempel på forjævligfiseringen. Her tas det til orde for en aksellerering av denne utviklingen, fordi det er visstnok er “liberalt”. Dette er selvinnlysende tøv; selv en nattvekterstat ville beskyttet sine borgere bedre enn dette. Denne innvandringspolitikken har ikke noe med liberalitet å gjøre; den er tvert imot basert på å ta frihet fra statsborgere for å gi den til ikke-borgere. Statlig tyveri, med andre ord.
Du har som vanlig mange visdomssord i ditt innlegg og jeg kan være enig i mange av de synspunkter du kommer med.
Jeg er naturligvis enig i at ca. 150000 muslimer (1,5% av befolkningen) ikke er en trusel mot vårt demokrati. Jeg tror også det er få som hevder dette.
Er så innvandrere en trusel mot vår kultur og våre verdier.? Her vil nok svarene kunne variere en del.
Det synes klart, og dette bør kunne komme tydelig frem
at den store del av innvandrerbefolkningen, også den muslimske, ønsker å leve et fredelig og meningsfullt liv med sitt arbeid og sin familie.
Så er det jo imidlertid ikke til å komme forbi at denne lille innvandrergruppen dessverre er uforholdsmessig høyt representert på enkelte fy statistikker så som økonomisk kriminalitet (drosje saken), trygdemisbruk og voldsforbrytelser. Vi skal ikke hetse mot den muslimske gruppen, men samtidig bør vi være klar over at norske patentløsninger som dialog og forståelse ikke alltid fører frem. Enkelte holdninger som vi også finner eksempler på i enkelte muslimske miljøer så som kvinne diskriminering, vekker også reaksjoner og krenker grunnholdninger i vår norske kultur. I enkelte muslimske miljøer finner man autoritære holdninger spesielt rettet mot annerledes tenkende.
Dette er naturligvis ikke bra, selv om man en gang i blant er nødt til å akseptere at i all integrasjon finnes elementer av både konfrontasjon/konflikter og samarbeid/velvilje. Man kan ikke gjøre slutt på gamle nedarvede tradisjoner og hooldninger over natten, selv om vi har et krav på at alle imnnvandrere skal respektere norsk lov.
Det som imidlertid gjør meg noe mer betenkt er de siste opplysninger fra PST som tyder på at i enkelte muslimske miljøer gjør det seg gjeldende en radikalisering. Begrepet radikalisering oppfattes jo generelt som aksept av å anvende voldelige metoder, selv om jeg aksepterer at begrepet er upresist og flyter litt utover.
Men i en slik situasjon spiller det mindre rolle om den muslimske befolkning utgjør 150 – 180 000 personer eller et antall som ligger betraktelig over. Det vi tradisjonelt oppfatter som terrorhandlinger utføres jo ikke akkurat i bataljonsforband, men i mindre grupper man ofte kan telle på en hånd.
Opplysninger som kan tyde på at norske muslimer kan rekrutteres til terroroppdrag i Norge må derfor taes på største alvor. Slik situasjonen er i flere europeiske land, også i våre naboland, kan vi ikke lenger gå utifra at himmelen alltid skal være skyfri på være breddegrader. Vi må heller ikke bli hysteriske, men vi forventer at våre egne myndigheter tar sine forholdsregler med henblikk på etterretning og overvåking av miljøer som kan oppfattes som potensielt farlige.
Det er første gang jeg har lest et så fremragende innlegg av en liberalkonservativ. Meget bra skrevet, Kristin Clemet!
Det er siste gang jeg gidder å lese noe av Kristin Clemet. Hun er ikke liberal-konservativ, bare kardemommeby-naiv.
Jeg savner egentlig den nyanserte og kunnskapsbaserte debatten om innvandringen. I så henseende er Rolf o Bergs kommentar interessant.
De aller fleste muslimer bidrar positivt til samfunnet, men vi kan samtidig ikke ignorere de radikale islamistene og deres agenda. Jeg har ovenfor vist til seriøse aktører i Danmark som fastslår at en ukontrollert innvandring fra fattige land vil ødelegge de velferdsordingene vi er vant til. Det er også en utfordring ved den ghettoisering som skjer i enkelte bydeler i Oslo, Bergen og Drammen. Dette innebærer radikale endringer i hverdagen for de etniske norske som fortsatt velger å bo i disse områdene. Problemet med ghettoisering ble senest erkjent av Ap’s partisekretær i dagens utgave av politisk kvarter.
1,5 % høres ut som et lite tall for Norge, men at det nå f eks er 100 % ikke etniske norske elever ved Tøyen barneskole er noe helt annet. Og det er dessverre ikke den eneste barneskolen i Oslo.
Det er noe Kristin Clemet ikke forstå, kansje fordi hun ikke er kynisk nok til å forstå at innvandringspolitikk også er et spørsmål om politisk makt.
USA løsner på immigrasjonspolitikken i 1965. I av fem år blir den seksdoblet fra å ha ligget stabilt på 140 000 i året fra 1920 tallet og fram til 1965.
Erfaring: Innvandringen påvirker befolkningens politiske sammensetningen. Den nye innvandringen fra Latin-Amerika gir Demokratene en stor netto gevinst i form av nye velgere.
Mens sektitallsradikalismen er på høyden, begynner venstresiden å organisere ny innvandrere til Norge både fra Latin-Amerika og fra muslimske land.
Erfaring: Latin-amerikanerne er venstreorienterte enn nordmenn, men for innvandrere fra muslimske land er den forbløffende stor. Over 8 av 10 innvandrere fra muslimske land stemmer rødt.
De sosialdemokratiske partiene i Europa begynner å innhente statistikk som bekrefter tallene.
Ideen fødes i den sosialistiske internasjonale: Hvis Europa tar inn 50 millioner muslimske innvandrere i løpet av de neste 20-30 årene, så vil kan det oppveie for den lange trenden av tilbakegang for de sosialistiske partiene i den innfødte befolkningen.
Europa tar inn 50 millioner muslimer. Og trenden holde seg. Fortsatt stemmer mer enn 8 av 10 innvandrere fra muslimske land rødt.
Det europeiske sosialdemokratiet bekrefter suksessen ved i 2008 å bestemme at Europa skal ta inn 50 millioner muslimske innvandrere til.
Det enste problemet for dem er hvordan de skal mobilisere sine nye velger til å gå å stemme.
Og her er da løsningen splitt og hersk: Demoniser enhvert borgerlig parti som offentlig og kynisk fortolk enhver kritikk av innvandringspolitikken som et angrep på innvandrerne. Dermed slår man to fluer i en smekk. Ikke bare kan man på denne måten lykkes i å mobilisere innvandrerne, ved å lærer dem å tolke enhver kritikk av innvandringspolitikken som en trussel mot dem, slik at et borgerlig parti da ikke bare fremstår som deres fiende, men også at Ap fremstår som deres venn og beskytter. For det andre kunne Ap på denne måten oppnå å splitte høyresiden.
Hei Kristin!
Har du lest kommentarene, og vil du svare på dem?
Ulla: Jeg tror nok denne tråden er for gammel til at Clemet vil se forespørselen din. Du får heller spørre henne om det du ønsker svar på i kommentarfeltet på bloggen hennes: http://clemet.blogg.no/