Dagens finansiering av private skoler tvinger elevene til å leve på kakelotterier der de både baker kakene og kjøper loddene.
Da Norges statsminister leverte inn sin hovedfagsoppgave i sosialøkonomi var det med et strålende resultat, men den unge Stoltenberg hadde ikke alltid like godt grep om tallene. Femten år tidligere gruet han seg til mattetimene. Tallene ville liksom ikke oppføre seg, ikke passe sammen. ”Sannsynligvis var det Steinerskolen som reddet meg”, har han fortalt, men Stoltenberg og hans regjerning har ikke mye til overs for private grunnskoler i dag. 2,5 prosent av norske barn går på private grunnskoler i Norge. Skolene spiller en avgjørende rolle som supplement til det offentlige, men blir likevel stemoderlig behandlet.
Begrepsforvirring
Stoltenberg gikk altså selv på en privat grunnskole, men han synes tydeligvis det ikke er nødvendig å sørge for at flere enn ham selv får tilbud om å velge noe annet enn den offentlige utdanningen. Stoltenberg II-regjeringen endret i 2006 den tidligere Friskoleloven på flere måter, blant annet ved en navneendring. Loven heter i dag Privatskoleloven, men dekker både privatskoler og friskoler. Loven inneholder dessuten et utvalg av kriterier for hva som kvalifiserer for godkjennelse av skoledrift.
En ting er navneforvirringen, noe mye mer alvorlig er finansieringsstrukturen som ble vedtatt for friskolene. Alle registrerte skoler i Norge mottar et årlig statstilskudd. Friskoler mottar 85 prosent av tilskuddet fra staten og restbeløpet, tilsvarende 15 % betales av foreldrene. I 2007 innførte regjeringen et tak på kr 20 000 på skolepenger (beløpet som betales av foreldrene). Det vil si at det ikke er lov til å kreve mer enn kr 20 000 per elev per år, selv om skolens budsjetter skulle vise at dette kronebeløpet ikke vil dekke utgiftene ved å drive skolen.
Bundet på hender og føtter
En friskole skulle opprinnelig kunne tilby utdanning til dem som tilhørte alternative religiøse retninger eller ønsket en spesiell pedagogisk utdanning, som Steiner eller Montessori. For at slike utdanningsvalg skulle bli reelle alternativer og tilgjengelig for alle, uavhengig av formue og inntekt, ble det gitt offentlig støtte til slik skoledrift. Det er vel og bra. Bortfallet av muligheten for å kreve mer skolepenger er uheldig, fordi blant annet utgifter til vedlikehold og ansvarlig drift av skolebygningen bortfaller. Dette er de postene det på kort sikt er enklest å kutte ned på. Snudd på hodet; hvis det ikke er lov til å ta mer skolepenger, hvorfor dekker ikke det offentlige tilskuddet naturlig vedlikehold?
Friskolene må ty til den svært sosialdemokratiske dugnaden for å vedlikeholde byggene. Det males, vaskes, holdes salgsmesser og lotterier. Foreldrene og andre venner og bekjente betaler gladlig for å kjøpe tilbake sine egenproduserte ting for å skaffe skolen penger til alt fra stoler, lekestativ, ny dusj eller annet som ikke budsjettene klarer å dekke. Mens den offentlige skole er godt hjulpet av at Undervisningsbygg, er ansvarlig for drift og vedlikehold av skolebygg, har ikke friskoler denne fordelen. En ytterligere fordel for den offentlige skolen kom i form av regjeringens tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. Undersøkelser viser at kommunene vil bruke 73 prosent av tiltaksmidlene nettopp til oppussing og vedlikehold av skolebygg.
Flytt til Tana eller Brekkestø
Det er i dag en trend som viser at små grendeskoler gjerne søker om å bli omgjort til friskoler med et eget pedagogisk alternativ. Hvorfor? Svaret er enkelt hvis man ser på finansieringsstrukturen. Små, lokale skoler vil ofte ha lettere tilgang på lokaler med rimelig leie. Kanskje de også får råd til pedagogisk skolering eller andre ”ikke-driftsrelaterte” tiltak. En skole som derimot vil etablere seg i et område der tilgangen til lokaler er vanskelig og leien ofte er dyr, vil få et pålagt budsjettsprik mellom skolepenger som kreves og offentlig tilskudd som ytes. Blir valgmuligheten større dersom du tilfeldigvis bor et sted der en friskole kan etablere seg, og motsatt, mister du valgmuligheten i et tettbygd strøk fordi det er for dyrt å etablere friskoler der?
Det er ingenting i veien for at støtten til friskoler økes til 100 prosent, ledsaget av et forbud mot å ta skolepenger av elevene, slik det er i Sverige. I Sverige har de tatt målsetningen om tilpasset opplæring på alvor og fulgt det opp med en finansieringsmodell som fungerer. En mindre radikal løsning enn den svenske kan være å ta vekk taket på foreldrebetalingen eller justere den offentlige støtten ved å enten øke prosentsatsen eller gjøre noe med beregningsgrunnlaget.
Er du utdanningsidealist, må du også være god til å bake kaker, male vegger og være forberedt på å sove dårlig om natten. Det er mange gode pedagogiske, kvalitetsmessige og mangfoldsmessige grunner til å ha friskoler, men hvis skolene strupes økonomisk, nytter det ikke å være utdanningsidealist. Hvis meningen med finansieringsordningen er at man helst ikke ønsker friskoler, så er dagens ordning et effektivt hinder for nyetableringer av friskoler i tettbygde strøk.
Friskoler vil uansett ikke kunne tjene penger på skoledriften – uttak av utbytte er ikke lov. De kan derimot godt tape penger. Siden et eventuelt tap ikke kan dekkes gjennom foreldrebetaling, er etableringsrisikoen for de fleste initiativtakere for høy. For man kan i lengden ikke basere seg på å drive seriøs skole ved å dekke inn kostnader gjennom kakelotterier.
- Mathilde Fasting (f. 1965) er prosjektleder i Civita.
Dette er en utrolig provoserende politikk av den rødgrønne regjeringen. Det virker som om de jobber for at alle skal tenke likt. Det er skremmende tendenser. De legger lokk på mangfold i skolenorge. At mennesker har ulik bakgrunn fra ulike skoler kan bli en berikelse for nasjonen Norge. Idealister har kanskje også den ekstra gnisten som kreves for å gi en god undervisning. Hvorfor ikke spille på så mange strenger om mulig for å heve innbyggernes kunnskapsnivå?
Mangfold er når alle går i takt og tenker likt. ( Som våre medier).
Selv om jeg er en urimelig stor tilhenger av Kristin Clemet; er det én reform jeg skulle ønske hun hadde gjennomført som kunnskapsminister så er det å gjenskape Carl Bildts mesterlige friskolereform i Sverige (eller enda bedre, med mulighet for skolepenger utover voucheren).
Siste utspill fra regjeringen er jo om de nå undersøker hvorvidt det er mulig å forby religiøse skoler på barnetrinnet. Da går jo katolske St Sunniva i Oslo med i dragsuget. Underlig nok var denne skole “multikulturell” før dette ordet ble mote, og underlig nok har denne skole gode resultater. Kan det ha noe med verdigrunnlag å gjøre? Men det er mange måter å skape likhet på, et av måtene SV er forelsket i er å kappe hodet av flinke folk.
Integrering er ikke å gjøre alle like, integrering er ikke å tvinge alle til å tenke likt, integrering er ikke å ta fra folk friheten, integrering er ikke å bestemme hva som er til det beste i SVs øyne. Integrering er å kunne gå ut av sitt eget ståsted, og anerkjenne andre fra deres eget ståsted uten å gi opp seg selv. Jeg er selv kristen og delte kjøkken å bad med en muslim en gang. Vi levde under samme tak men såv i hvert vårt rom. Bade ble selvfølgelig bare brukt av en om gangen, mens kjøkkene ble der hvor vi hadde diskusjoner. Jeg tvang meg aldri på hans tenkning. Selv under krigen mellom palestinere og israelere kunne vi diskutere på et metaplan uten av vi ble uvenner. SV ønsker å bygge et samfunn med bare et rom dere alle er like for da slipper noen å føle seg diskriminert i SV øyne, men de ender opp med å skape et totalitært samfunn som diskriminerer alle som ikke er enige me SV i stede for å skape rom for ulike verdier under samme tak.
Jeg er faktisk litt bekymret for det norske tankesettet når det gjelder utdannelse. På kort tid ble Nrk en mye bedre formidler etter Tv2 og P4 inntreden på mediasiden.
En offetlig god skole er vi alle tjent med, men en likeverdig behandlet friskole er like viktig på dette felt som overalt ellers i samfunnet.I all framtid er utdannelse den viktigste kapital for et samfunn, langt viktigere enn investering på allverdens børser (ref. Victor Normann).
Det må også være lov å være flink på skolen, som det er i idretten.Jeg er av den oppfatningen at alle mennesker har et talent og der det er rom for mangfoldighet, tror jeg bestemt alle talenter vil blomstre og ikke bli til middelmådigheter slik skolen drives i dag.
La lærerne ta tilbake “makta” i klasserommet.En trygg,kunnskapsrik og riktig belønnet formidler av kunnskap er av stor betydning.I min ungdom på 60 tallet var det faktisk status å være lærer (de tjente relativt bra)og ble sett på som viktige samfunnsbyggere. Lærerutdannelsen bør være på masternivå med noe mer spesialisering enn det er i dag.Et kunnskapsbasert samfunn vil i framtid klart profitere på alle fronter. Det burde ikke være vanskelig å forstå.
Jeg ser ingen grunn til å legge skylden på dagens regjering: regelen om fordelingen 85%/15% mellom offentlig betaling og privat betaling var tilstede også ved forrige (borgelige) regjering.
Dette sier dagens Privatskolelov: “Skolepengane kan utgjere inntil 15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.”
“[M]ed eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader.” Sammenstill dette med artikkelforfatterens påstand om at “utgifter til vedlikehold og ansvarlig drift av skolebygningen bortfaller” (sic: det menes vel “inntekter” fremfor “utgifter”?).
Hvis man med både statstilskudd, egenbetaling OG et ekstra tilskudd for vedlikehold fremdeles føler seg “sulteforet” og man derfor må ty litt til den grusomme dugnadsånden, så kanskje det er på tide å se på hvordan skolen forvalter pengene sine.
Er det positivt at egenandeltaket fjernes? Se på hva som skjedde hos kulturskolene. For bare få år siden var det et tak på 1600 kr i skolepenger. Så ble i praksis taket fjernet da kommunene fikk ansvaret for skolepengene. Resultatet ble at i dag krever mange skoler over 3000 kr i skolepenger. Skolene ble vel ikke nevneverdig bedre av den grunn.
Og navneforvirring? Loven het Privatskoleloven fra 1985 (med røtter enda lengre tilbake i tid) frem til 2003, da forrige regjering gjorde det til Friskoleloven. Endringen i 2006 var noe så enkelt som en tilbakevending til et innarbeidet navn, noe som ikke burde by på særlig hodebry.
[...] Mathilde Fasting konkluderer i nettavisen Minerva med forslaget om å finansiere friskolene i Norge slik som det gjøres i Sverige: Det er ingenting i veien for at støtten til friskoler økes til 100 prosent, ledsaget av et forbud mot å ta skolepenger av elevene, slik det er i Sverige. I Sverige har de tatt målsetningen om tilpasset opplæring på alvor og fulgt det opp med en finansieringsmodell som fungerer. [...]