Ruter vil endre navn på T-banen. 95 millioner skal det koste. Som skattebetaler vil jeg se, dissikere og deretter latterliggjøre investeringskalkylen.
Aftenposten kunne forrige uke melde at T-banen skal bytte navn til Metro. T-symbolet skal byttes ut med M.
Okei. Jeg ligger et stykke ut til høyre politisk. Min første aviskronikk noensinne ble brukt til å forsvare markedsspråket mot akademikeres og venstresidens angrep. Jeg forstår at når verden endrer seg, må man forandre for å bevare konkurransekraft og vitalitet. Jeg skjønner at selskaper som konkurrerer i Bangladesh og Ukraina kan ønske seg andre navn enn Statens Televerk – og Telenor har i hvert fall levert så gode resultater at man ikke gidder å spørre alt for nøye om kostnadene. Jeg har en slags tålmodighet for at man sier rengjøringsmedarbeider i stedet for søppeltømmer.
Men når Oslo kommunes heleide selskap Ruter vil bruke 95 millioner kroner på endre navn til Metro, da krever jeg som skattebetaler å få se hele regnestykket. For Ruter er ikke et vanlig konkurranseutsatt selskap som skremmes fra å gjøre altfor ukloke prioriteringer av frykten for konkurs, og det er ikke et vanlig privat selskap som ikke taper andre penger enn sine egne om det likevel skulle gjøre noe uklokt: Det er våre penger, skattebetalernes penger. Det er også et selskap som fortjener begrenset tillit etter mye rot de siste årene.
Navnebyttet vi snakker om, kan vanskelig sees som en del av en internasjonal strategi, med mindre T-banen til Mortensrud skal forlenges til Gøteborg. Banenettet er og forblir i Oslo. Enhver gevinst som kan rettferdiggjøre kostnaden, må komme fra byens kollektivtrafikkbrukere. Og den gevinsten må være betydelig: Jeg vil si minst 10 millioner kroner netto årlig. Nå har rettnok Ruter inntekter på et par milliarder årlig, så ingenting er umulig. Men dette har formodningen mot seg, for å si det slik.
Det er åpenbart at navnebytte ikke løser T-banens øvrige problemer – innstilte tog, forsinkede tog eller overfylte tog; den eneste mulige effekten er en branding-effekt. Jeg vil se kalkylen, og utredningene som ligger bak. Jeg vil også se tallene som faktorerer inn den negative PR-effekten av det som forutsigbart (om enn ikke nødvendigvis riktig) ville oppfattes som et tullete navnebytte av virkelighetsfjerne blåruss i en egen boble av managementkonsulenter og idioti.
”Metro er et godt begrep som forplikter oss til å levere kvalitet. Det gir produktet vårt en ny dimensjon,” sier T-bane-direktør Øystein Svendsen. Javel. Som skattebetaler bryr jeg meg ikke om dimensjoner. Jeg bryr meg bare om at de 95 millionene skal gi en god, målbar, håndgripelig, bedrifts- og samfunnsøkonomisk avkastning.
Navnet skjemmer kanskje ingen, men at det unnvikende, metroseksuelle ”Metro” skulle forplikte noe mer enn T-bane, det er en merkelig påstand fra en direktør. Har Svendsen selv ikke følt seg forpliktet til å levere kvalitet under logoen T-bane? Det kan i så fall forklare problemene Ruter har hatt de siste årene.
Når kommunale bedrifter gjør noe som ser ut som det idiotisk, kreves gode forklaringer. Altfor ofte er det nemlig slik at hvis det går som en and, og kvekker som en and, da er det faktisk en and. Det er selvsagt mulig Øystein Svendsen ikke er en and, men han bør legge frem investeringskalkylen han har gjort. Jeg frykter det er grunn til å plukke den stygt fra hverandre, og med litt flaks eller uflaks, alt ettersom, kreve et eller annet hode på et fat.
Når investeringskalkylen er lagt frem, bør Svendsen skrive drøftingsoppgaven: ”Hvorfor Metro gir T-banen en ny dimensjon”. Minerva stiller sine spalter til rådighet.
- Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han kan følges på Twitter.
Oppdatering 03.03.2010: Som kommentarene under peker på, er informasjonsprogrammet Ruter iverksetter mer omfattende enn inntrykket jeg fikk av Aftenpostens omtale. Jeg burde undersøkt dette bedre i forkant. Programmet beskrives her. Det kan sannsynliggjøre at den totale investeringen er økonomisk lønnsom. Hvordan navnet Metro forplikter, og hva slags dimensjon det gir produktet, er imidlertid fortsatt en gåte.
Jeg er heller ikke overbevist om at dette er en god ide, men samtidig bør redaktøren vurdere å la seg selv utsette for kollega Snoens ”Mediekritikk”?
Andresen utelater nemlig, bevisst må jeg formode, ganske vesentlig informasjon i sin kronikk. Man kan være enig eller uenig i sak, men det er nå engang sånn at om en føler ens argumenter ikke er sterke nok til å stå på egne bein, så er det ikke dermed greit å tilpasse sannheten til sitt utgangspunkt.
Det er selvsagt IKKE slik Andresen ynder å gi inntrykk av, at Ruter vil bruke 95 millioner på å bytte ut T-sklitene på T-banen til M-skilter..
Det Ruter har søkt om er å bruke 95 millioner til en revaluering av sitt totale design- og informasjonsprogram.
Buss, T-bane, trikk, tog og båt har nå (endelig) blitt samlet under en paraply, etter på hver sin kant å ha vokst seg store mer eller mindre ukontrollert i tiår.
Ruter føler, og jeg er enig, at Oslo mangler en helhetlig strategi for samferdsel som ville gjort det lettere både for fastboende og ikke minst for gjester å ta seg fram i byen med kollektivmidler.
En, men bare en, del av denne strategien er å gi enten identitetsbokstaver eller fargekoder til hver type tilbud. Bussene blir da enten røde (sentrumsbusser) eller grønne (drabantbusser). Ekspressbusser får bokstaven E, båter får bokstaven B. Trikken stikker av med T, altså må T-banen få en ny bokstav. M.
Det kan man være uenig i nødvendigheten av, men uavhengig av om T-banen får T, M eller Æ vil en nye helhetlig profilen innebære at skiltene må byttes ut. Kostnaden kommer altså samme hva T-banen heter.
Og for ordens skyld: Om man ikke gjør noe som helst med den helhetlige profilen må man likevel bytte ut skilter og tavler med jevne mellomrom.
Andresen hevder også at Ruter har ”inntekter på et par milliarder årlig” som i beste fall er kreativ omgang med fakta. Ruter omsatte for 2,44 milliard første halvår i 2009, hvorav 1,3 milliard er rene billettinntekter. Det skulle bety en årsomsetning på rundt fem milliard. 95 millioner er altså cirka en ukes omsetning.
Så får Andresen bestemme seg for hva det er han EGENTLIG ønsker å diskutere: Syns han et nytt design- og informasjonsprogram for Ruter er en dårlig investering eller syns han egentlig bare at Metro er et tullete navn på T-banen?
Carsten – du har selvsagt rett i at de 95 millionene er for hele programmet. Det er litt uklart fra Aftenposten-artikkelen hva som er inkludert i programmet, men det gjelder i alle fall også logoendring på de øvrige delene av Ruter. Det burde kommet bedre frem i min artikkel. Det står fast at jeg mener investeringskalkylene for rebrandinger, design- og navneendringer ikke minst i offentlig sektor ofte er tvilsomme, og gjerne vil se tallgrunnlaget for dette.
En slik investering krever som et minimum at en mer enhetlig visuell profil på Ruters bestanddelers logoer faktisk muliggjør større inntekter til Ruter, av en viss størrelsesorden. Ja, Ruter har store inntekter, omtrent 4,5 mrd. årlig, så 10 millioner er ikke mer enn drøyt 0,2 prosent. Men det er ikke bare bare å øke inntekter med 0,2 prosent, og det er uklart hvordan denne rebrandingen bidrar til det. Om man så har besluttet å endre den visuelle profilen, må det i tillegg begrunnes hvorfor man ønsker å ta ekstrakostnaden ved å endre navn på en innarbeidet del av systemet. Det hadde selvsagt vært fullt mulig å beholde T-bane-navnet hvis man ønsket. Trikk kunne beholdt symbolet de har i dag, eller fått en liten t eller et utall andre løsninger. Derfor håper jeg Ruter vil spesifisere også denne delen av investeringskalkylen, slik at det blir troverdig at dette faktisk er fornuftig.
Carsten
Din redgjørelse av saken er langt bedre enn redaktørens noe mer tabloide beskrivelse, noe tilsvaret også avslører.
Trikken burde få S for Sinke – særlig der traseen går i vanlige bygater er dette den tregeste transportform etter vanlig gange, og den som er mest utsatt for uplanlagte stopp (pga. trafikkuhell, feilparkering, vareleveranser, etc.). (Alternativ begrunnelse for bokstaven S: Sporvogn.)
Det er behov for forståelig, integrert kommunikasjon, både overfor fastboende og besøkende. Dette vil ganske sikkert bidra til flere reisende, og dermed større inntekter. Men det som bidrar mest til økede inntekter er færre overganger, bedre regularitet og større hyppighet.
Det er betryggende at båtene får sin egen bokstav – B – så jeg i fremtiden slipper å ved en feiltakelse gå på Nesoddbåten når jeg egentlig skulle ta bussen. Det kan være fort gjort. Nei, vent – var B buss eller båt? Det var ihvertfall ikke Bytrikken, for da kunne T-banen ha beholdt sin T. Men Metro høres jo veldig fint ut. Med sin store opera og metro i tillegg, da er jo Oslo fullt på høyde med Paris og sånn.
De la ut en forklaring her
http://www.ruter.no/Global/PDF_filer/informere/TID_Forteller2010_februar.pdf
Slik jeg forstår det er det ikke bare noe navnebytte, men et helt nytt informasjonssystem over hele regionen med flere og bedre skilter og reiseinformasjon. Klarer de å få flere turister og dagens ikke-kollektivreisende til å bruke Ruters tjenester, er det jo ikke så sikkert at investeringen er så gal likevel.
t-bane står for tunnelbane. dette er fint og det er norsk. det er ikke noe poeng i å kalle t-banen for metro av hensyn til turistene. Stockholm, som tross alt har flere turister i løpet av et år enn oslo, har ikke begynt å kalle sin tunnelbane for metro.
Dessuten, i london heter det tube, i berlin heter det u-bahn og i new york heter det subway. hver by, sin bane. Det er ikke flere som kommer til å reise med t-banen bare fordi den heter metro. Den vil heller ikke gå fortere, og det vil i hvert fall ikke bli færre forsinkelser. Ting som fungerer godt, trenger ikke å byttes ut bare fordi en direktør mener at navnebytte vil gi produktet hans en ny dimensjon. Og dimensjon av hva da, egentlig? Det at man får seg til å si noe så dumt viser vel egentlig hvor lite gjennomtenkt forslaget er.