I løpet av uken er trolig kampen om helsereformen avgjort. Obama satser alt på at hans partifeller ikke våger å påføre ham et kjempenederlag.
Den viktigste avstemningen i den lange sagaen om helsereform i USA ser ut til å komme på fredag eller lørdag. President Obama har utsatt sin reise til Asia til søndag, for å kunne være med på innspurten. Men akkurat nå mangler Speaker Pelosi noen stemmer på flertall i Huset. En avstemning kommer høyst sannsynlig først når hun er sikker på at hun har de nødvendige 216 stemmene. Helsereformen er nå totalt dominerende her i Washington.
Mye står på spill. Taper Obama denne kampen, er det et enormt prestisjenederlag. Vinner han knapt, vil han ha fått til det demokratene har mislyktes med i flere tiår, selv om han ikke har fått alt han ønsket seg. Republikanerne kan imidlertid trøste seg med at flertallet i folket er på deres side, og vil søke revansje i Kongressvalget i november.
Etter at demokratene mistet sitt filibustersikre flertall i Senatet etter nederlaget i suppleringsvalget i Massachusetts i januar, så det stygt ut for lovforslaget. Huset og Senatet har vedtatt forskjellige versjoner. Det normale ville da være å forhandle seg frem til et kompromiss, som så må vedtas likelydende i de to kamrene. Nå blir prosedyren annerledes. Først må Huset vedta Senatets versjon uforandret. Så signerer Obama loven. Deretter kommer en justeringspakke, som så kan vedtas med 51 stemmer i Senatet.
Men da gjelder spesielle regler for denne såkalte reconciliation-pakken. Det er begrensninger på hva slags endringer som kan gjøres. Enkelt sagt må de ha budsjettvirkning og bidra til å redusere budsjettunderskuddet. Trolig er det betydelig slingringsmonn i tolkningen av dette, særlig fordi visepresident Biden formelt sett har siste ordet. Noen tviler også på at denne runden kommer i det hele tatt, siden Obama allerede har en lov vedtatt. Republikanerne skremmer usikre demokrater med at de aldri vil se snurten til de endringene som Obama har lovet dem gjennom reconciliation.
Abort kan bli utslagsgivende
Det er uansett en viktig endring som ikke kan gjøres gjennom reconciliation, nemlig abortfinansiering. En stor gruppe demokrater i Huset fikk vedtatt en endring som kategorisk blokkerte muligheten for at de subsidiene til helseforsikring som ligger i reformpakken skal kunne gå til dekning av abort. De subsidierte kan derfor ikke tegne en slik forsikring, og må betale eventuelle abortutgifter fra egen lomme.
Senatets versjon er mye åpnere. Den lager et kunstig skille, slik at forsikringstakeren må tegne en separat dekning av abort. Men dette er bare bokholderi, siden subsidiene uansett ikke skulle dekke hele forsikringspremien. Flere av demokratene i Huset som stemte for pakken bare fordi de fikk med abort-begrensningen, nekter å stemme for Senatets versjon. De ledes av Bart Stupak, og omtales som Stupak-gruppe. Selv mener Stupak at han har omtrent et dusin som følger ham, men de fleste kommentatorer tror det er noe færre, kanskje bare seks, inkludert republikaneren Chao.
På grunn av partiskifter, avganger og at den eneste republikaneren som stemte for Husets pakke vil stemme imot nå, er Pelosi nede på et flertall 216 mot 215, og kan altså ikke tåle et eneste avhopp. Stupak og noen til har allerede gjort det klart at de skifter side. Derfor må Pelosi vinne tilbake noen av dem som stemte nei i første omgang. Hun har to typer virkemidler. For det første kan hun tilby særfordeler for representantens distrikt gjennom reconciliation-loven. Det var slik Harry Reid kom til 60 stemmer i Senatet. Hun kan også love representantene personlige eller politiske fordeler på andre områder. For det andre kan hun drive moralsk utpressing og appellere til partilojalitet: Vil du virkelig gå inn i historien som forræderen som hindret helsereform og dermed alvorlig skadet president Obama?
Obama øker fallhøyden
Det er denne lojalitetslinjen som nå fremstår som hovedsporet. Obamas pressetalsmann Robert Gibbs og nære rådgiver David Axelrod gjør nå runden i de politiske talkshowene og lover at loven vil bli vedtatt innen utgangen av uken. De øker altså fallhøyden, og dermed presset på sine egne usikre.
Men det finnes også et motpress. Meningsmålingene viser fremdeles at et flertall i folket er motstandere av de foreliggende reformpakkene. Forspranget er noe redusert de siste ukene, til ca 5% i gjennomsnitt. Det er altså ikke massivt, slik republikanerne later som. Imidlertid viser Rasmussens målinger at intensiteten er større blant motstanderne enn tilhengerne. Det er en indikasjon på at velgere kan skifte parti på grunn av denne saken.
Det foretas også målinger i distriktene til en del av de mest sentrale vippestemmene, og disse viser gjennomgående at representantene må tåle å gå imot flertallet i eget distrikt. Det er ikke så rart, siden mange demokrater er valgt fra distrikter som stemte på McCain i 2008. For mange vil det å redde Obama sannsynligvis innebære betydelig reduserte sjanser til selv å bli gjenvalgt til høsten. Dersom da ikke demokratenes håp om at folkeflertallet vil snu så snart vedtaket er gjort slår til.
Intrade spår Obama-seier
Etter at det er blitt klart at Obama legger embetets fulle tyngde bak ”full pakke”, og alle spekulasjoner om en mer begrenset reform (foreløpig) er lagt til side, har kommentariatet økt sjansene for at han får sin vilje. Det har også hjulpet at mange forsikringsselskaper har sendt ut varsler om store premieøkninger. Dette gjenspeiles også på Intrade-markedet, der sjansene for et vedtak lenge vaket i overkant av 30%. De siste dagene er dette dramatisk øket, og ligger i kveld på snaue 75%. Markedet er altså rimelig klart, og etter mitt skjønn i overkant positivt til vedtak. Nate Silver, som gjør gode analyser og har betydelig innvirkning på Intrade, mente at gårsdagens pris på 64% var i overkant høy.
Andre som teller stemmer er enda mindre sikre. Republikaneren Jay Cost hos RPC har en løpende oppdatering av uttalelser fra usikre demokrater, og den har utviklet seg til fordel for nei-siden i de siste dagene. The Hill, som ikke er knyttet til noe parti, har 212 stemmer for loven og 219 imot. Fox News har 211-220. Karl Rove anslo nettopp hos O’Reilly at det var 40% sjanse for vedtak. Dick Morris, som er sterkt Obama-kritisk, mente det sto 50/50. En utbredt oppfatning blant dem som tro på et knapt ja, er at de aller fleste av dem som ikke har sagt klart i fra, i siste runde kommer til å gi etter for presset fra partiet.
En avklaring kan komme så snart Kongressens budsjettkontor CBO har lagt frem sin analyse av budsjettvirkningene av endringsforslagene Obama har lagt frem, og som vil utgjøre kjernen i reconciliation-pakken. Dette kan skje allerede i dag, og da har de usikre demokratene ikke lenger noen unnskyldning for å utsette beslutningen.
Oppdatering 14.45 EST
Dårlige signaler for Obama: Hans sjefsinnpisker Clyburne sier at helsereformavstemningen kan bli utsatt – igjen, til påske. Intrade har reagert med å sende kursen ned under 65%. Demokratene vurderer flere krumspring, som å bruke stemmeprosedyrer som skal kamuflere vedtaket – noe som ikke vil lykkes, eller kombinere forslaget med noe helt annet, som reform av studiefinansieringen. De siste stemmene sitter veldig langt inne.
Twitter: @jasnoen
Inkluderer de 5 prosent i mot-leieren folk som mener reformen ikke går langt nok?
Ellers takk for en fin og balansert analyse…det blir en spennende uke!
Gjennomsnittet av målingene viser altså ca 49% mot og 44% for. Det er riktig at de målingene som har spurt om det har funnet at en ikke ubetydelig andel av motstanderne mener reformen går for kort. De vil ikke stemme republikansk, men de kan godt finne på å bli hjemme, og noen av disse er sannsynligvis også blant dem demokratene trenger i valgkampmobiliseringen.
Synes det var søtt å høre Obama prate om moren sin under en tale på NRK igår. Moren hans måtte bruke vesentlig tid på telefonen med forsikringsselskap før hun døde, for å krangle med dem, bedyret han. Det han ikke la med var at helsereformen deres antageligvis ikke ville gjort dette noe som helst lettere for hans kjære mor.
Forsikringsselskapene kommer jo fremdeles til å eksistere, de kommer til å sette opp prisene sine nå som de tvinges til å godta absolutt alle uansett helsetilstand, og du vil fremdeles ikke unngå å krangle med dem om hva de skal dekke.
Det blir spennende å se hvordan aksjeprisen til forsikringsselskapene endrer seg etter helsereformen eventuelt vedtas. Hvis de bykser opp i tiden etter vedtak, er ikke det et godt tegn på at det hele er egentlig en slags gavepakke til forsikringsselskapene?
De garanteres millioner på millioner av nye kunder som tvinges til å kjøpe forsikring, mens de må nøye seg med å dekke absolutt alle som spør, og konkurransen på markedet vil øke en del. Som CBO og andre har regnet ut, vil dette i praksis bety økt dekning – men dyrere forsikringer.
Er det virkelig slik at forsikrings-selskapene skal tvinges til å gi dekning til alle uansett helsetilstand? Da får altså en person full forsikringsdekning, uten å begynne å betale før man faktisk trenger helsetjenesten.
Det høres dysfunksjonelt ut for meg. Å få en faktisk dekning uten å betale. Jeg vil gjerne ha det! Kan jeg få en bil, et hus og en karibisk øy også, uten å betale?
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er bare å la være å kjøpe forsikring da, og bare kjøpe hvis du blir syk. Så, når alle gjør det . . . går forsikringsselskapene konk, og staten tar over. Da har de et statsmonopol som i Norge. Statsmonopolet vil da sette prisene på medisiner, leger, instrumenter, alt. Som vi ser med Medicare og Medicaid, hvor staten er monopolistisk kjøper, blir prisene satt lavt, og tilbudet minsker.
Så hvordan blir det da med utviklingen av nye medisiner? USA er i dag det eneste markedet som betaler fulle priser for medisiner, som finansierer nyutvikling. Norge, f.eks., gjør ikke det, vi betaler kun for produksjonskost og noe av utviklingskost. Hvis USA legger seg på samme linje, får vi en struping av utvikling innen medisiner og instrumenter. Ikke bra, spør du meg.
Vet ikke om scenariet du skisserer er særlig sannsynlig, KH. Når folk tvinges til å kjøpe forsikring kan de neppe “vente til de blir syke” med å kjøpe.
I den grad CBO mener forsikringene blir dyrere, er det vel fordi folk får muligheten, og muligens i enkelte tilfeller tvinges til, å kjøpe bedre forsikringspakker. Det er i alle fall ikke slik at prisen går opp på nøyaktig den samme forsikringen folk har i dag.
Når vi først er igang med å sitere CBO kan vi jo også nevne at de mener senatets reformforslag kommer til å spare 127 milliarder dollar i løpet av de første ti årene, og så 650 milliarder i løpet av de neste ti. Kanskje er CBO helt på jordet, og kanskje blir noen av sparingstiltakene vannet ut i det endelige produktet. Men å gå fra 650 milliarder dollar i innsparing til å si at reformen kommer til å gjøre USA konkurs er et ganske solid steg.
Jeg synes å huske at det var barnelærdom at i følge den amerikanske grunnlov må et lovforslag vedtas i identisk form i begge “hus” (altså Senatet og Representantenes hus )
I følge det forslag som nå legges frem av Louise Slaughter (House Rules Committe) vil dette nå bli søkt endret dithen at Representantenes hus vil ikke egentlig vedta forslaget fra Senatet men en rekke en endringer i dette. Dette betyr at lovforslaget om helsereformen ikke vedtas i identisk form begge steder. Etter hva jeg skjønner vil imidlertid demokratene insistere på at Huset har vedtatt forslaget fra Senatet.
I følge mange konstitusjons eksperter i USA vil en slik fremgangsmåte være i strid med Grunnloven, og i beste fall oppfattes som et prokuratorknep fra Obama og demokratene.
Det kan virke som om republikanerene er ute etter å frakjenne den demokratiske siden legitimitet hvis dette forslaget vedtas. Hensikten er antakelig å holde de politiske opsjoner oppe for en ny politisk omgang hvis de kommende valg vil gjøre dette mulig.
I alle tilfeller lover ikke dette godt for det fremtidige politiske samarbeidsklima mellom partene i USA.
Snoen og kommentatorene ignorerer at debatten om helsereformen også er en debatt om innvandring.
For det første så er det bare 13% av innfødte amerikanere som ikke har helseforsikring. De som står utenfor helsereformen, er altså i stor grad innvandrere til USA. Helsereformen vil bety en stor formuesoverføring fra innfødte amerikanere til innvandrere, noe selvfølgelig mange innfødte amerikanere reagerer på.
Det er også en frykt blant velgerne for at helsereformen vil inkludere illegale innvandrere. Obama har sagt at dette ikke vil skje. Grunnen til dette er at 85% av amerikanerne er imot at helsereformen skal omfatte illegale innvandrere. Likevel inneholder loven om helsereform åpninger som gjør at helsereformen kan utvides til illegale innvandrere i fremtiden. Uansett vil en innvandringsreform bli Obamas neste store prosjekt etter helsereformen, og mange tror at dette vil bety amnesti for USAs minst 30 millioner illegale innvandrere. Isåfall vil selvfølgelig disse innvandrerne, som da er legalisert, bli omfattet av helsereformen.
http://www.vdare.com/washington_watcher/091106_obamacare.htm