En meningsmåling gjort av Synovate for Minerva viser at et solid flertall i det norske folk støtter datalagringsdirektivet. Det gjelder også velgerne til Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Alle partier på Stortinget, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre, er motstandere av å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. I Høyre, som derfor er på vippen, er det svært delte meninger, og saken kommer opp i en eller annen form på partiets landsmøte om snaue to uker.
Synovates måling viser at det samlet er 51 prosent som støtter at datalagringsdirektivet skal gjelde i Norge, mens 31 prosent er i mot. 18 prosent svarer vet ikke.
Arbeiderpartiet har stått alene blant partiet om å fronte et klart ja. Derfor er det ikke overraskende at ja-flertallet er klarest nettopp i AP, med 61 mot 27 prosent. – Jeg er opptatt av at Norge skal ha et moderne regelverk for å bekjempe alvorlig kriminalitet som drap, grove ran og internettrelaterte overgrep mot barn og kvinner. Derfor er jeg selvsagt kjempeglad for at denne målingen viser flertall i befolkningen. Jeg håper det også blir flertall på Stortinget, sier partiets parlamentariske leder Helga Pedersen til Minerva.
De rødgrønne koalisjonspartnerne er i mot, men har likevel ikke mer enn halvparten av sine velgere med seg på dette. En knapt flertall av Senterparti-velgerne er imot – 45-42, mens et knapt flertall av SVs velgere faktisk er for – 44-41.
På borgerlig side er bildet ganske entydig. Høyre har flest tilhengere, med 56 mot 31 prosent, men Fremskrittspartiet, der partiet har gjort klare nei-vedtak, riktignok med noen dissenterende røster, følger hakk i hel med 54-32.
Justispolitisk talsmann og nestleder Per Sandberg sier til Minerva: – Dette viser at Arbeiderpartiets og politiets skremselspropaganda har virket. Debatten er i en ganske tidlig fase. Når EU har evaluert ordningen og direktivet kommer opp i Stortinget får vi en debatt som er mer folkeopplysende, og det blir lettere å få frem hva dette betyr for folk flest. Men vi har helt tydelig en jobb å gjøre.
Tage Pettersen, fylkesleder i Østfold Høyre er av dem som har frontet motstanden i sitt parti.
– Jeg hadde nok trodd at motstanden både i folket som helhet og blant Høyres velgere var større enn disse tallene viser, så dette var litt overraskende. Folket er nok ganske påvirkelig av at sentrale maktorganer som de naturlig nok har tillit til, som politiet og Kripos, har kommet på banen med sterk støtte til direktivet.
Saken blir et tema på landsmøtet. Tror du denne målingen vil påvirke utfallet?
– Ikke i spesiell grad. Veldig mange av dem som deltar der har allerede et veldig tydelig standpunkt enten de er for eller imot.
Kristelig Folkepartis velgere ligger omtrent på gjennomsnittet, med 49-32. Mer oppsiktsvekkende er det at Venstres velgere også er klart for – 48-33. For de mindre partiene må vi riktignok ta forbehold om at relativt få er spurt, men likevel er det en klar kontrast mellom Venstres unisone nei og hva deres velgere mener.
Venstres nyvalgte Trine Skei Grande sier:
– Dette er et omfattende og kompleks tema. Det viser seg at jo mer folk lærer om saken, desto mer blir man imot, og jeg var vel ikke observert noen i tillitsmannsapparatet til Venstre som er for.
Så forklaringen er altså at folk vet for lite?
– Vi har hatt for lite ordentlig debatt, for mye for og imot, og der nyansene er blitt borte.
Men et mer grunnleggende spørsmål: Dersom et velinformert folk etter en grundig debatt likevel hadde gitt et flertall som er for direktivet, ville det ha hatt betydning for hva Venstre skulle mene?
– Nei. Det å kjempe for de liberale borgerrettighetene kan innebære å måtte kjempe for mindretallet. De fleste diktatorer i verden kunne nok ha klart å vinne en folkeavstemning.
Sandberg ble også konfrontert med at partiet for ”folk flest” tydeligvis er på kollisjonskurs med sine egne velgere, men slår fast at landsmøtet nylig har bekreftet sitt nei, og at dette vedtaket ligger fast og utgjør partiets kontrakt med velgerne.
Når vi summerer rødgrønn blokk og opposisjonen, blir svarfordelingen nesten identisk. Det tyder på at den tradisjonelle høyre-venstre-delingen ikke er viktig i dette spørsmålet.
Undersøkelsen viser også en ganske stor kjønnsforskjell. Blant kvinnene er det 54 prosent som er for direktivet, og bare 23 prosent som er mot, mens tallene for menn er 47-40. Det er nærliggende å tro at dette kan forklares med at kvinner er mer trygghetssøkende, og at det har vært en del fokus på at datalagring kan være et hjelpemiddel i kampen mot seksuelle overgrep, der Baneheia-saken også er trukket inn.
Det er også klare aldersforskjeller. Blant dem opp til 39 år er flertallet for direktivet veldig knapt, og under 24 år er flertallet faktisk imot, mens blant de eldre er mer enn to av tre av dem som har et standpunkt tilhengere. Unge menn er den eneste demografiske gruppen som er klart mot direktivet, mens unge kvinner ligger nær landsgjennomsnittet. Middelaldrende kvinner er sterkest tilhengere av alle: 62-17.
De geografiske forskjellene mer beskjedne, med størst motstand i Møre og Romsdal og Trøndelag, samt Oslo. Men også her er et klart flertall tilhengere. En større andel av dem med høy inntekt er tilhengere.
Synovate har tatt opp meningsmålingen på oppdrag av Minerva i tidsrommet 20-23. april, med 1004 respondenter. Den fullstendige spørsmålsstillingen og alle resultatene er tilgjengelig ved å følge denne linken.
Minerva har også tidligere dekket DLD-saken. Her er et utvalg artikler:
Lederartikkel Kristian Meisingset 28. april kommenterer meningsmålingen.
Birthe Taraldset 28. april: Personvernet må avveies mot andre verdier.
Anne Siri Kroksrud 27. april kritiserer Teknas vedtak.
Snoen-bloggen 21. april om Høyres håndering av saken.
Lars Fr. Svendsen 9. april om personvernet.
Jon Wessel-Aas 19. mars om felleseuropeisk kontrollregime.
Jan Arild Snoen 23. november 2009: Datalagringsdirektivet på 1-2-3.
Lederartikkel Kristian Meisingset 5. november 2009: Nei til Datalagringsdirektivet.
Nils August Andresen 5. november 2009 om fristilling av Høyres stortingsrepresentanter.
[...] I en meningsmåling av Synovate for Minerva viser det seg at over halvparten av befolkningen er tilhengere av Datalagringsdirektivet (51 prosent for, 31 prosent mot). Mer om meningsmålingen her. [...]
[...] finner Jan Arild Snoens artikkel om målingen her. Selve målingen finner du her. Kategori(er): Overvåking, [...]
Om ein ser på spørsmålet som blei stilt så er vel det ikkje særleg oppsiktsvekkjande at fleirtalet svarar ja:
“EU har innført et datalagringsdirektiv som påbyr automatisk lagring av data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon. Politiet og sikkerhetstjenesten kan få tilgang til disse dataene. Er du for eller imot at dette datalagringsdirektivet også skal gjelde i Norge?”
Meir interessant ville det vore å stilt spørsmål om folk visste kva datalagringsdirektivet gjekk ut på. Eller endå meir interesant: Veit stortingsrepresentantane som skal avgjere denne saka kva datalagringsdirektivet går ut på?
Jobben til oss som er mot direktivet er openberr: få fram direktivets negative konsekvensar.
Lars-Henrik
[...] This post was mentioned on Twitter by Aslak Raanes and Petter Korseth, Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen said: Ny meningsmåling for Minerva (Synovate): Klart flertall for Datalagringsdir., også i H, F og V. http://is.gd/bKU56 #dld [...]
Lars-Henrik: Synes det er litt søkt å skylde på spørsmålsstillingen her. Man kunne selvsagt få en lavere ja-prosent dersom man stilte et ledende spørsmål (ved for eksempel å trekke inn mulige negative konsekvenser av DLD i spørsmålsstillingen), men poenget var jo nettopp å ha en så nøytral vinkling som mulig.
Kanskje svarandelen hadde vært en smule annerledes om man også hadde forklart i spm at lokasjonsdata ved bruk av mobiltelefon skulle lagres. Hvem du ringte til, når du ringte, hvor du var da du ringte, hvor du var under samtalen og hvor du var da samtalen ble avsluttet.
Og et tilleggspoeng. Når ikke Høyres politikere har forstått hvordan direktivet fungerer og kan implemeteres, men trenger en egen høringsrunde frem til 27. august for å finne ut av det, hvordan skal da “folk flest” ha kunnskap nok til å svare på spm?
Det største problemet med dette spørsmålet er at det ikke kommer frem at #DLD lagrer info om hele befolkningen. Ved å bare høre på spm, og uten å sette seg inn i saken, og ikke tenkte for mye igjennom kan det lett oppfattes som at “DLD er et slags system for å automatisere nødvendig lagring av mistenktes data knyttet til bruk av internett, e-post og telefon.
Det vil på ingen måte være ledende å forklare hva #DLD innebærer i forbindelse med en slik spørreundersøkelse. På den annen side er det direkte misvisende å ikke gjøre det.
[...] ble, overraskende nok, flertall for direktivet. For de fleste som er engasjert i saken om datalagringsdirektivet, vil dette komme [...]
Knut og Carl Christian:
Jeg tror de aller fleste nordmenn har nå fått med seg hva som skal lagres i regi av direktivet. StoppDLDs venner i mediene (det finnes vel bare venner der…) har skrevet om det uendelig mye det siste året. Aftenposten forklarte det meget godt vha. et diagram fra Nyhetsgrafikk for ikke lenge siden. Det har blitt skrevet side opp og side ned alle de forskjellige tingene som skal lagres.
Selvfølgelig er det en del som ikke vet, men den andelen begynner å bli mindre og mindre. Hadde vennene deres i mediene giddet å utført en omfattende undersøkelse om dette her, så hadde vi kanskje fått bedre svar. Men det virker som de er uinteressert i å vite svaret på dette.
Muligens har mediene foretatt en slik meningsmåling, fått et resultat de ikke likte, og holdt det for seg selv?
Er tross alt veldig overraskende at ikke et eneste mediehus i Norge har foretatt en undersøkelse om et av de mest kontroversielle politiske spørsmålene i Norge på mange år.
Spørsmålet er veldig komplisert å forstå det inneholder veldig mye informasjon på en gang, men mangler det det viktige ordet ‘all/e’ forrand data, eller bare formulert ‘all bruk av internett,(…)’. Spørsmålet blir derfor ikke nødvendigvis korrekt stillt. Måten spørsmålet er stillt er ikke objektet i spørsmålet og leseren det samme.
Magnus: Syns du det er mindre leiande å redusere innhaldet i det som direktivet pålegg lagring av til “data knytt til bruk av internett, e-post og telefon”. Isåfall er eg usamd. Er heller ikkje særleg overraska over at eit fleirtal svarar ja på spørsmålet om det er greit at politiet og tryggleikstenesta får tilgang til data knytta til bruk av internett, e-post og telefon. Dersom ein ikkje har særleg kunnskap om dirketivets konsekvensar framstår spørsmålet som veldig ufarleg (og med det leiande).
Lars-Henrik
Et naturlig innledningsspørsmål i en undersøkelse som dette er “Har du kjennskap til innholdet i EUs datalagringsdirektiv?”. Ellers blir det et stort usikkerhetsmoment knyttet til om folk baserer svaret sitt på egne vurderinger eller kun på spørsmålsformuleringen.
Jeg synes spørsmål som er stilt er ganske nøytralt, og sånn sett, sannsynligvis gir et godt bilde av befolkningen mener om direktivet. Fra mitt ståsted så er det skuffende. Det kan selvfølgelig hende at folk ikke er velinformerte, skjønt dette er argumentet som veldig lett brukes av de parter som er i mindretall, enten det gjelder EU, partipolitikk eller DLD.
To andre moment. Først det gledelig faktum at DLD ikke skal avgjøres via folkeavstemning, men av et forhåpentligvis opplyst Storting, som har anledning til å sette seg godt inn i saken.
Det andre relevante spørsmålet er om dette er en sak som dreier seg om mindretallsrettigheter, det vil si at DLD er et så stort overgrep mot et mindretall/enkeltmennesket, at det er i strid med sivile/politiske rettigheter/EMK, at et (vanlig) flertall på Stortinget ikke uten videre skal tillates å innføre det. Jeg ser gjerne at vi ikke innfører DLD, men på den annen side så må også vi som ikke ser særlig positivt på direktivet akseptere at et flertall eventuelt velger å innføre det. Det er jo uansett ikke hugget i stein og et senere flertall i møte med konsekvensene kan tenkes å oppheve det – da om det skulle bli vedtatt – noe som fremdeles er usikkert.
Det var noen usedvanlige misvisende spørsmål, men er vel ca. i tråd med nivået tilhengerne har lagt seg på.
Fordummende.
BrittL: Spørsmålet er utformet av motstandere av DLD. Samtlige tre redaktører har gått ut offentlig mot direktivet. Du kan jo begynne med å kikke opp på lederplass.
Spørsmålet burde være så enkelt som: Er du for eller i mot datalagringsdirektivet?
Hvorfor skal noen argumenter tas med i spørsmålet? Det er en push poll, og hvem i Minerva er det som har utformet spørsmålet?
Snoen,
“En knapt flertall av Senterparti-velgerne er imot – 45-42, mens et knapt flertall av SVs velgere faktisk er for – 44-41. (…) Kristelig Folkepartis velgere ligger omtrent på gjennomsnittet, med 49-32. Mer oppsiktsvekkende er det at Venstres velgere også er klart for – 48-33. For de mindre partiene må vi riktignok ta forbehold om at relativt få er spurt, men likevel er det en klar kontrast mellom Venstres unisone nei og hva deres velgere mener.”
I utvalget er det 37 fra Sp, 60 fra SV, 39 fra KrF og 38 fra Venstre. Det er veldig lavt å generalisere ut fra.
Du prøver å ta et forbehold, men feiler i det du tydeligvis mener at kontrasten mellom Venstres 38 velgere og partiet er noe å merke seg. La meg minne om at 48 og 33 prosent av 38 ikke er mer enn hhv 18 og 13 personer. Si at fem av de som sa at de var for skiftet mening og nå er i mot, så ville fordelingen vært fullstendig motsatt.
Snoen pleier i sin mediekritikkspalte å være flink til å ta journalister som skriver noe feil, men her (på dette punktet) går han i meningsløsfellen selv. Dataene Syonvate hentet inn er rett og slett for dårlige til å brukes på så detaljert nivå.
[...] Synovates undersøkelse for Minerva viste at 51 % av de spurte syntes det var greit at staten kunne pålegge tele- og internettselskpene å registrere vår gjøren og laden på telefon og internett for å bekjempe terrorvirksomhet. Døgnet rundt. Barn og unge, gamle. Alle. [...]
Om noe, synes jeg spørsmålet er ledende mot direktivet, det skaper nemlig inntrykk av at datalagring ikke skjer i dag men at det foreslåes innført.
Sånn sett kunne et riktig spørsmål vært:
Så lenge telefon og internett har vært i bruk har trafikkdata blitt lagret, og vært tilgjengelig for politi og sikkerhetstjeneste. slik er det i alle land i hele verden.
EU har nå innført et direktiv som samordner reglene om dette og som sikrer at lagringen fortsetter. Synes du Norge skal innføre dette direktivet?
[...] også Minervas meningsmåling som viser klart flertall for [...]
Noe av resultatet kan forklares av at utvalget er skjevt:
Undersøkelsen viser for eksempel at kvinner generelt sett er mer positive til direktivet enn menn. Det er derfor viktig å merke seg at 53,3 % av respondentene er kvinner (mot 50,4 % i befolkningen), mens 46,7 % av respondentene er menn (mot 49,6 % i befolkningen).
En annen skjevhet ligger i alder: Gruppen 15-24 utgjør 15,8 % av befolkningen, men kun 12,8 % av respondentene. Likeledes utgjør gruppen 25-39 25,3 % av befolkningen, men bare 21,8 % av respondentene i undersøkelsen. Det er i disse gruppene motstanden synes å være sterkest. Den aldersgruppen som er mest positive til direktivet (40-59) er overrepresentert, og utgjør 40 % av respondetene mot 33,3 % av befolkningen.
Kvinner mellom 40-59, som er den gruppen (ut fra kjønn og alder) som er mest positive til direktivet, er overrepresentert i undersøkelsen (utgjør 22,2% av respondentene, men kun 16,3 % av befolkningen).
Selv om det å bøte på disse skjevhetene ikke ville ha vippet undersøkelsen i retning av et flertall imot direktivet, kunne gapet mellom “For” og Imot” blitt mindre.
[...] Klart flertall for Datalagringsdirektivet minerva.as: 51 prosent for, 31 prosent mot i meningsmåling. (tags: datalagringsdirektivet personvern meningsmålinger) [...]
Hei.
Så du mene at hele Norge er klar for å lagre alt de gjør av elektronisk kommunikasjon, Hitler begynnte på samme måte, vi er ikke medlem av EU, og blir vi det er all rikdom og “Det gode liv” borte, som Hellas og da må vi som Hellas og island( og snart Spania og Portugal) låne penger fra IMF mot billige naturresurser og høy rente og sikkert mange andre betingelser.
Datalagringsdirektivet burde vært bestemt under valg, som EØS-avtalen var i Sveits. Men demokratiske Norge bare skrev oss inn i den værste avtalen etter min mening Norge har noen gang vært borti. trekker vi oss ut av EØS så faller ikke Norge i do, det er alltid behov for olje og vi har store fiske områder som EU ikke har, visst vi ikke gir bort mer til EU.
Hvordan bestemte EU President og Utenriksmenister Med Valg? nNei
Med “Elle melle di forteller” Eu gjør nettopp hva som passer dei best og om noen år så er priser gjevnet ut i Europa og en liter melk i sverige koster det samme som i spania, en sentralbank,IMF og Verdens Bankensom styrer EU etter min mening og i følge den Gammle §100 kunne eg si hva eg ville, men etter forandringer i 2004 og i 2006 er eg ikke sikker på hva som står der nå.
Men §1 er ganske klar “Kongeriget er et frit, selvstendigt, udeligt og uafhændeligt Rige.” Ganske klare ord der, så Eu medlemskap bryter med vår Grunnlov, vi var jo i Union i 500år men det har folk glemt for det er en genrasjon siden, Vis meg en Union som funket? SovietUnionen?
Når ble 51% et klart flertall?