Skriv ut utskriftsvennlig side

Sharia har ingen plass i dansk lovgivning, og de fleste danske muslimer vil gjerne være fritatt for særhensyn som reduserer kvinner til halve verdien av menn.

Kultur, religion og tradisjoner bør spille en større rolle i det danske rettsvesen. Det mener tre danske professorer med jura i islam, som i Kristeligt Dagblad slår på tromme for at vi i dansk lovgivning tar større hensyn til sharia. Deres holdning er at det danske rettssystem skal utøve en fleksibilitet i forhold til islamsk lovpraksis og folks kultur, religion og tradisjoner når det føres saker for danske domstoler. Det kan for eksempel være i saker om skillsmisse, arv og foreldremyndighet.

I strid med grunnleggende prinsipper
Forslaget er absurd og helt i strid med de grunnleggende prinsipper i dansk lovgivning og dansk rettspraksis. Den danske lovgivningen er hjørnesteinen i vårt demokrati og bygger på individuelle rettigheter og individuell frihet. Sharia derimot, bygger på totalitære prinsipper, tillater undertrykking av blant andre kvinner og annerledes tenkende og er helt i motstrid med de individuelle frihetsrettigheter som er grunnsteinen i det danske samfunnet.

Jeg kan på ingen måte akseptere at vi i Danmark begynner å innføre parallelle rettssystemer for på den måten å imøtegå et lite mindretall i mindretallet. Det er det mindretallet som hele tiden overdriver sin religion og krever mer og mer. Det er ikke kvinnen som ønsker sharia-rettstilstander. Det er ikke til deres fordel. Det er heller ikke det moderate flertall av muslimer som ønsker det. Man kan faktisk godt være rettroende muslim og gå imot sharia som lov.

Når folk velger å bosette seg i Danmark sier de samtidig ja til å følge dansk lovgivning og dansk rettspraksis. Og det skal det ikke gjøres om på.

Gir man lillefingeren…
Tar vi først et lite skritt i retning mot å akseptere religiøse mindretalls rettslige normer, vil det være å bøye seg for mindretallet i mindretallet og undertrykke flertallet. Og det vil være i strid med danske rettsprinsipper.

Hvis vi snakker om mulighetene for å bli skilt når man er muslimsk viet, så er det riktignok slik at dersom man ikke er viet av en av de moskeer her hjemme som har rett til å vie, så er det i prinsippet ikke noe ekteskap som foreligger, og slik sett vil oppløsningen av forholdet være sidestilt med oppløsningen av et samliv mellom ugifte. Men nå er det nå slik at et visst antall moskeer her hjemme har rett til å vie, og at disse ekteskapene dermed er underlagt dansk lov, inkludert reglene for oppløsning. Og et ektepar som er viet i opprinnelseslandet aksepteres som ektefeller når de kommer hit.

Oppfattes man som ugifte samboende etter dansk lov, så gjelder de danske reglene om barn og foreldremyndighet, på samme måte som vi har justert arvereglene de senere år også for ugifte samboende.

Løsningen er ikke å ta hensyn til sharia i dansk lovgivning, for med det vil kvinners rettigheter falle til jorden med et brak: I sharialovgivningen tilhører barna faren, kvinnene er av halv verdi i forhold til arv, også videre.

Lik for alle
I Danmark hyller vi prinsippet om at loven gjelder for alle – men vi har langt de fleste lover lagt inn rom for skjønn og dispensasjoner hvis forholdene taler for det. Det får holde.

Men vi kan når det er sagt styrke informasjonen om de danske rettsreglene og om konsekvensene av å ikke være omfattet av danske regler – for eksempel i tilfelle av et tradisjonelt muslimsk ekteskap som ikke er inngått av en imam med rett til å vie.

Og hvorfor skulle man i det hele tatt begynne å innrette lovgivningen med særhensyn som et flertall av muslimer slett ikke etterspør? Faktisk er mitt budskap at de fleste danske muslimer gjerne vil være fritatt for særhensyn som reduserer kvinner til halve verdien av menn.

• Naser Khader (f. 1963) er medlem av Folketinget for Det Konservative Folkeparti.