Den norske velferdsstaten minner mer og mer om et pyramidespill.
Velferdsstatens utfordringer gjør at vi står overfor tre valg: å bryte handlingsregelen for oljefondet, øke skattene, eller kutte i tjenestetilbudet og satse mer på private forsikringsordninger.
Oljepengene bør brukes til å skaffe Norge gode næringsveier for fremtiden, ikke sy enda større puter under armene på folk flest. Skattenivået i Norge er høyt allerede, og et enda høyere nivå vil gjøre Norge lite konkurransedyktig. Da står vi igjen med det siste alternativet: å satse mer på forsikringsordninger og å våge å gjøre endringer i velferdstjenestene som sikrer at de har bæreevne også i fremtiden.
Bismarck og Beveridge
Siden velferdsstatens spede begynnelse på slutten av 1800-tallet, har velferdsgodene og områdene som er omfattet av velferdsordninger bare økt. Historisk diskuterte man hvem som skulle motta ytelser og hvordan de skulle finansieres. Forsikringsordninger og skatteordninger var, da som nå, de to vanligste finansieringskildene. Kjernen i en av de to historiske hovedmodellene, Bismarckmodellen, går enkelt fortalt ut på at ordningene er forsikringsbaserte, og derfor ofte selektive. Den andre modellen, Beveridgemodellen, henter sitt navn fra den britiske liberaleren William H. Beveridge.
Denne velferdsmodellen har universalitet, flate ytelser og skattefinansiering som underliggende premiss, og har preget ordningene i de skandinaviske landene etter annen verdenskrig. Det norske velferdssystemet kjennestegnes ved universelle ordninger, hvor det offentlige i hovedsak har ansvaret. Vi har i tillegg mange offentlige ansatte, stor vekt på velferdstjenester, økende grad av kontantoverføringsordninger og stor vekt på sosial omfordeling.
Lever lengre, jobber mindre
Men hva skjer om – eller rettere sagt når – velferdsstaten viser seg ikke å være bærekraftig? Statistikk viser at vi jobber kortere og lever lenger, og forsørgerbyrden til de arbeidende er økende. De neste 40 årene vil det bli om lag dobbelt så mange eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Utviklingen er skremmende. Den norske velferdsmodellen har basert seg på et ”pay as you go”-system, der skatteinntekter hvert år brukes til å dekke årets pensjoner og velferdstjenester. Økningen i antall eldre i forhold til den arbeidende befolkningen en finansiell utfordring. Når vi også vet at det spesielt er på eldre dager at en borger trenger mest fra velferdsstaten, og at hver generasjon lever litt lenger, så forklarer det hvorfor ”eldrebølgen” setter velferdsstaten under press.
Jeg er ikke redd for en sosialistisk revolusjon slik mange var på slutten av 1800-tallet, men litt redd er det lov å være for at vi i Norge til slutt bruker opp alle oljepengene på å trygde hverandre. Mange mennesker i Norge i dag trenger velferdsordningene og sikkerhetsnettet det innebærer, men minst like mange eller flere klarer seg utmerket godt uten barnetrygd, minstepensjon, kontantstøtte eller sykelønn, fordi de enten har gode ordninger gjennom arbeidsgivere, har skaffet seg egne pensjoner og forsikringsordninger, eller lagt seg opp midler. Hvorfor skulle det ikke være mulig å behovsprøve flere av ordningene, eller tilrettelegge for at flere av dem baseres på forsikringsprinsipper?
Uløste problemer i kø
Er den norske velferdsstaten et eksempel på et klassisk pyramidespill? I en analyse utført av SSB, konkluderes det med at det er ”grunnlag for å hevde at Norge har et uløst langsiktig problem med å finansiere velferdsordningene.” Når vi ikke engang klarer å diskutere finansieringen av sykelønnen, er det ikke lettere å se på hele velferdsstatens finansiering. Men reformer som gjør velferdsstaten bærekraftig over tid er en nødvendighet om man i hovedsak vil opprettholde velferdsordningenes utforming og omfang. Velger man å la være å reformere og effektivisere, er det fremtidige generasjoner som må betale prisen gjennom store reduksjoner i velferdstjenestenes nivå eller omfang eller økte skatter.
Oljeinntektene holder ikke i all fremtid. Jo før vi tar den diskusjonen, jo lettere blir reformene.
- Mathilde Fasting (f. 1965) er prosjektleder i Civita.
Jeg synes liberale er alt for opptatt av sin egen lommebok og ikke noe annet. Dette gjelder demografien og innvandringen. Det fremstilles som om lave fødselstall og innvandring ikke skaper noen problemer så lenge de ikke berører lommebøkene til den øvre middelklassen, noe jeg er sterkt uenig i.
Jeg er enig i mye av det som skrives her, men jeg vil påpeke at det er mer naturlig å se på andre utgifter den norske stat har før man går løs på velferdsstaten. Jeg nevner i fleng:
Innvandring. Politikerne har aversjon mot å legge fram et pålitelig innvandringsregnaksp, men utenlandske beregninger viser at innvandringen til Norge koster norske skattebetalere minimum 50-60 milliarder kroner i året, antagelig mye mer.
Uhjelp. Norge bruker rundt 28 milliarder kroner i året på uhjelp, og det beste man kan si om norsk uhjelp er at den er virkningsløs, og i mange, kanskje de fleste tilfeller, gjør norsk uhjelp forholdene i ulandene verre. Eksempelvis er Midt-Øten/Palestina et katastrofeområde etter mange år med norsk uhjelp, på Sri Lanka klarte Erik Solheim nesten egenhendig å provosere fram en borgerkrig ved hjelp av norske uhjelpsmilliarder, og Zimbabwe, som også er mottager av norsk uhjelp, er omtrent så bånn i bøtta som det går an. Desverre er det umulig å gjøre noe med dette, fordi det er et jerntriangel av korrupte norske politikere, korrupte norske embetsmenn og korrupte politikere i ulandene som ser det i sin interesse å fortsette galskapen.
Klimasvindelen. Norge bruker rundt 4 milliarder kroner i året på klimasvindel.
Krigen i Afghanistan, som koster Norge rundt 1,5 milliarder kroner i året. Hvorfor i all verden kriger Norge i Afghanistan?
Så bare ved å stanse innvandringen, redusere uhjelpen, stoppe bidragene til klimasvindel og avslutte Norges engasjement i Afghanistan har Norge et innsparingspotensiale på bortimot 100 milliarder kroner. I året.
PeeWee, jeg synes du ser alt for lett på fremtidige betalingsforpliktelser. Betalingsforpliktelsene overstiger innbetalingene og pensjonsfondet. Her har du en link som viser galskapen (litt gammel, men tallene i dag er nok heller verre enn bedre).
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/meld-st-1-2009-2010/3/1/4.html?id=579780
Man har lagt opp til et forbruk som er større enn inntektene. Nedgangen i fødselsratene og økt levealder gjør ikke situasjonen bedre. Vi kan ikke fortsette med et system som vi vet ikke er bærekraftig! Vi er vel mer oppegående enn en struts som putter hodet i sanden?
Det er langt fra sikkert at det levestandarden for den enkelte ikke lar seg opprettholde. Det er fordi vi i dag lever på kredittkort. Men er det riktig at andre generasjoner skal ta regningen for dagens generasjoner?
Man må kunne ta disse diskusjonene uten at du kommer drassende med dine liberalistkritikk…
@exbo, koster ikke Afganistan krigen mer? Det hørtes unaturlig billig ut…
Jeg synes faktisk at det å dø ut som folk er et større problem enn å ha noen betalingsproblemer…
Før man begynner å kalle andre for strutser, så kan man jo begynne å selv presentere alternativer som er mer bærekraftige enn det man kritiserer. Ser man bort fra det sosiale og politisk, som i seg selv tar knekken på en nattvekterstat over tid i de fleste kulturer, så må faktisk noen betale for de eldre i privatiserte system også. Disse systemene forutsetter også en jevn og kraftig vekst på aksjemarkedene så folk sin pensjonssparing gir den avkastkningen som skal til for å leve av det som pensjonist.
Dere synes det er ille med at fremtidige generasjoner må betale mer skatt, men med dagens fødselstall er det begrenset hvor mange fremtidige generasjoner det vil bli, og om ikke så mange generasjon så kan våre etterkommere raskt stryke med i en “rasekrig” mot muslimske innvandrere og deres etterkommere. Det å være en minoritet i et muslimsk land har jo aldri vært noen dans på roser.
@Peewee,
Alternativet til “private systemer” er faktisk at familier i større grad kan og bør ta vare på sine egne foreldre. Det er slik vi mennesker har organisert oss helt frem til de siste 50 årene.
Du legger til grunn at de private løsningene skal være identiske med de offentlige løsningene, men med private eiere. Men slik trenger det ikke å være.
Vi må bort fra den tankegangen at barn bare et nødvendig onde som vi plasserer bort til barnehager og som ikke skal ta ansar for sine foreldre når de blir voksne. Vi må styrke båndene mellom generasjonene. Det tror vil føre til flere barn og reduserte utgifter til offentlig eldreomsorg.
Det er ingenting som tilsier at det å legge ned velferdsstaten skulle føre til at folk får flere barn. Eneste tilfellet i så måte kan være USA, men ser man bort fra USA så har heller de landene som ikke har noe særlig med statlig velferd og er rike heller lavere fødselstall enn Norden. Faktisk, så er de mest typiske velferdsstatsløse samfunnene som Taiwan, Singapore og Sør Korea blant de landene som har aller lavest fødselstall.
Det er jo heller ikke slik at alle kan få barn. På grunn av miljøet i rike land er det ganske mange som rett og slett ikke er fysisk istand til å få barn. I tillegg til dette kommer det faktum at en stor andel av menn, rundt 25 prosent faktisk aldri klarer å finne en kvinne som ønsker å ha barn med dem.
Det med at barna tar vare på sine eldre er rett og slett en modell som er helt avlegs, rett og slett fordi det er alt for mange som er barnløse til at det skal kunne fungere idag. De som mener at familien skal være et sosialt sikkerhetsnett er de som egentlig mener at de fattige og svake skal sulte ihjel, fordi med så lave fødselstall vi har idag og så stor geografisk mobilitet som svekker bådene i den større familien fungerer rett og slett ikke familien som et sikkerhetsnett lenger.
Problemet er heller at slik som SMG trekker frem hvert eneste halmstrå de kan finne som en unnskyldning for å legge ned velferdsstaten. Han har jo tatt opp taktikken til DLF gutta som trekker frem alle store og små problem de kan finne frem i Norge, for så å bruke de som argument for å legge ned velferdsstaten.
Det kan være mye negativt med sterke bånd mellom generasjonene. Det kan gjøre samfunnet mindre dynamisk, innovativt og kan føre til at negative verdier føres videre. Mye av problemene med islamsk innvandring skyldes jo nettopp negative verdier som føres videre fra eldre medlemmer i familien.
PeeWee sier; “De som mener at familien skal være et sosialt sikkerhetsnett er de som egentlig mener at de fattige og svake skal sulte ihjel, fordi med så lave fødselstall vi har idag og så stor geografisk mobilitet som svekker bådene i den større familien fungerer rett og slett ikke familien som et sikkerhetsnett lenger. ”
Du tar ikke hensyn til at dagens velferdsordning ikke er bærekraftig. Ja, dagens samfunn er på mange områder bedre enn hva det var for kun kort tid siden. Vi tar bedre vare på de vanskelig stilte, og folk flest er mye mer mobile. Dessuten har man enda ikke opplevd de negative følgene av demografiske endringer og redusert tilgang på kompetent arbeidskraft (da tenker jeg på at 50-60% av real- og språklærerene + mange av landet ingeniører går av med pensjon innen 5 års tid).
Men dette landet, og store deler av vesten, har levd på kredittkort og har latt ”sosial rettferdighet” gå på bekostning av bærebjelken i det moderne samfunn. Dette vil bli avslørt innen kort tid, uavhengig av at slike ”velferdsmotstandere” som meg påpeker dette.
Så kan man spørre; Hvem er det som er mest ondsskapsfull? De som påpeker at noe er alvorlig galt, og mener at vi bør gjøre endringer slik at vi i det minste kan få et bærekraftig samfunn, eller er det de som lukker øynene og heller kjører velferdsstaten rett i fjellveggen?
Når man leser statsbudsjetter helt tilbake til 2001 at velferdsstaten ikke er i nærheten av å være bærekraftig – til tross for ekstraordinære inntekter fra oljebransjen som var ment til å fordeles over mange generasjoner – er det rart at ingen kaller en spade for en spade. For meg virker det som om alle bare håper at problemene ikke påviker dem, men at fremtidige generasjoner får løse problemet. For meg er _dette_ ren ondskap!
Ja, sterkere bånd mellom generasjoner hadde garantert hadde negative følger. Men det hadde bedret mye også.
Så SMG mener at holocaust, stalinisme og krig er bedre enn et middelklassen må betale litt mer skatt? Det meste SMG beskriver bærer jo også ganske klart preg av krisemaksimering. De som jobber blir stadig mer produktive, ordninger kan ha noe lavere utbetalinger uten at de behøver å legges ned av den grunn, det er mulig at eldrebølgen gjør at flere kan stå i jobb istedet for å bli uføretrygdet også videre. Det vektlegges bare på det negative, aldri på det positive. Dette kommer i tillegg til at det presenteres en modell som ikke er politisk bærekraftig. Hvis det er slik at man må innføre en nattvekterstat, så kommer Europa rett og slett til å gå under. Når man får klassekonflikter i tillegg til etniske konflikter så vil det rett og slett ikke overleve.
Egentlig er folk som SMG i kombinasjon med sosialistene selve årsaken til problemet. Flere av de underliggende årsakene til våre problem som økonomisk globalisering og innvandring har kommet til som en følge av at sosialistiske og liberalistiske intellektuelle fra den øvre middelklassen har klart å presse frem sine ideer på bekostning av alle andre og ikke minst samfunnet som helhet.
Nå driver du stråmannsargumentasjon. Jeg har aldri sagt at velferdsstaten skal legges ned, men begrenses til et minimum. Egentlig det du selv sier her.
Problemet er at debatten ikke er i nærheten av å begrense noe som helst. Diskusjonen går alltid på å utvide velferdsstaten. Aldri noen justeringer. Du så det nettopp i sykelønnsdiskusjonen. Den skulle ikke røres. Den skulle være 100%. Ikke 99% ikke 70% ikke 88% – den skulle være 100%!
Fortsetter vi slik som dette, spesielt når andre land gjør justeringer fordi de har kniven på strupen, så går det galt. Det ser du også.
Hva mener du konkret med å “kutte velferdsstaten til et minimum”? Hvor beskjeden skal ordningene være? Uansett, så synes jeg uansett at brukerne av Minerva ser alt for mye på egen lommebok og for lite på alt annet. Jeg blir direkte skremt når jeg hører folk som tror at alle problem med muslimsk innvandring og endret demografi forsvinner bare Ali og Mustafa skaffer seg en renholdjobb.
@Mathilde,
Godt skrevet. En velferdsstat hvor vi lover at stadig færre skal betale stadig mer til stadig flere er jo i grunn å stjele fra de som kommer etter oss.
Vesten er på vei inn i solnedgangen slik Minervas stigende stjerne Magnus konkluderer her.
Blir vel litt drøyt å kalle “kpt_hoppefrosk” fra VGD en stigende stjerne?
Jeg vil anmode alle kommentatorer ved minerva om å holde følgende visdomsord i hodet når det tenker på å svare på PeeWee’s poster:
Don’t feed the troll.
Terje: Akk ja. Om bare alle tenkte slik.
Egoper