Ayaan Hirsi Alis mener at muslimer bør forlate islam hvis de vil være demokrater. Men hun er ikke den eneste kvinne som har utvist overmenneskelig mot gjennom å bekjempe islams religiøse undertrykkelse. Jacob Mchangama har møtt Mukhtar Mai, Marina Nemat og Lubna Hussein, som alle har gått gjennom grufulle ting, men de deler ikke Hirsi Alis holdning.
Denne artikkelen ble først publisert i Berlingske Tidende 7. mai 2010, og republiseres her med tillatelse fra forfatteren. Den er oversatt fra dansk av Minerva.
I forrige uke klarte Ayaan Hirsi Ali nok en gang å sette fart i debatten om hvorvidt islam er forenelig med demokrati og vestlige verdier. Hirsi Alis oppfordring om at muslimer bør forlate islam provoserte selv folk som støtter Hirsi Alis resolutte kamp mot islam(ismen)s innflytelse i Vesten. Naser Khader kalte eksempelvis Hisri Alis visjon for ”mission impossible”.
Hirsi Ali har med god grunn oppnådd ikon-liknende status i debatten om islam. Men Hirsi Ali er ikke den eneste kvinne som har utvist overmenneskelig mot gjennom å bekjempe islams religiøse undertrykkelse.
På den storslåtte menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum deltok, blant en rekke av verdens førende menneskerettighetsaktivister og dissidenter, en rekke kvinner som har utmerket seg ved å kjempe for kvinners rettigheter i muslimskdominerte land.
Blant disse var Lubna Hussein, som ble berømt etter at hun ble anholdt og risikerte piskeslag for å ha på seg bukser i Sudans hovedstad Khartoum, og nektet å rette seg etter myndighetenes pålegg. Pakistanske Mukhtar Mai, som av sitt lokale stammeråd ble dømt til massevoldtekt, men besluttet seg for å rettsforfølge gjerningsmennene fremfor å begå selvmord, og Marina Nemat, som i flere år satt innesperret og ble torturert i Irans beryktede Evin-fengsel. Nemat slapp først ut da etter press ble konverterte til islam og giftet seg med en av sine (nå avdøde) fangevoktere. Hun bor nå i eksil i Canada.
Jeg satte meg ned med disse tre kvinnene i et hotellrom på Grand Hotel i Oslo.
Alle de tre kvinnene har det til felles at de er blitt undertrykt i land der islam spiller en vesentlig rolle i politikk og lovgivning, samt at de har hatt mot til å si ifra. Jeg er derfor interessert i å få vite hvorvidt de anser islam som forenlig med kvinners grunnleggende rettigheter.
Lubna Hussein, som er troende muslim, retter ikke pekefingeren mot islam. Ifølge henne er piskestraff for å ha på seg bukser ikke en del av islam. ”Det er mange feiltolkninger uten basis i islamsk rett. I Sudan er det dessverre slik at vold mot kvinner utøves av politiet i islams navn. Vi gjentar de samme erfaringer som Europa gjennomlevde i middelalderen, der religion blir brukt som et middel til å undertrykke folk,” sier hun.
Hussein understreker sitt poeng ved å vise frem et bilde fra 1920 av en sudanesisk kvinne med løst h¨r, bare armer og en slags buksedragt som går til like over kneet og som ifølge Hussein tidligere var en tradisjonell klesdrakt for muslimske kvinner i Sudan. I dag ville den vært forbudt.
Jeg påpeker at det ikke bare er i Sudan at islam brukes til å undertrykke kvinner. Vi ser det også i blant annet Saudi Arabia, Malaysia, Iran. Tyder ikke det på at det er et grunnleggende problem med islam og at løsningen er en adskillelse av stat og religion?
”Det er klar at denne ”kalde krig” må opphøre på et tidspunkt. Det er mulig at løsningen består i sekularisering, som også var svaret i Europa,” svarer Lubna Hussein. Jeg konfronterer henne med Hirsi Alis utspill om behovet for helt å bryte med Islam, noe som Lubna Hussein erklærer seg uenig i.
”Islam er som enhver annen religion et personlig forhold mellom et individ og Gud. Politiet skal ikke være en del av det forholdet. Regjeringens oppgave er å bygge skoler og sørge for sikkerhet, ikke å sikre at borgerne har adgang til himmelen.
Heller ikke Mukhtar Mais modige kamp for kvinners rettigheter innebærer et oppgjør med islam. Da hun blir spurt om den gruppevoldtekten hun ble utsatt for, forteller Mukhtar Mai at det var hennes lokale imam som gav henne motet til å anmelde gruppevoldtekten.
”Jeg er ikke jurist eller imam, men islam ville aldri tillate den slags overgrep som stammerådet utsatte meg for,” sier hun.
Da Marina Nemat bodde i Iran tilhørte hun en liten kristen minoritet og har om noen merket prestestyrets intoleranse på egen kropp. Nemat fortelle blant annet om systematiske voldtekter i Evin-fengselet. ”Folk nektet å tro på det, fordi det var et islamsk fengsel, og voldtekt er ikke tillatt i islam. Men en sharia-frommer kan erklære en innsatt for en fangevokters hustru – i helt ned til to timer av gangen – hvorpå voldtekten blir lovlig,” forklarer hun.
Undertrykkelsen i Iran er dog ikke begrenset til fengselet. ”Hvis en kvinne eksempelvis ønsker skillsmisse på grunn av en voldelig ektemann og går til en sharia-dommer, vil han si: Gå hjem og vær en god hustru. Så din mann ikke behøver å banke deg,” forklarer hun.
Nemat forteller også at hun etter å ha blitt løslatt etter sin manns død konverterte tilbake fra islam til kristendommen og giftet seg med en kristen mann og dermed risikerte dødsstraff. Først da hun flyttet til Canada kunne hun fritt og åpent leve i et kristent ekteskap. Derfor spør jeg henne om hun, som Lubna Hussein og Mukhtar Mai, mener at islam blir misbrukt eller om det ikke er et problem med islam som sådan. Tross den religiøse undertrykkelse Nemat har vært utsatt for, avviser hun at fundamentalisme og undertrykkelse har noe med islam å gjøre.
”Derimot handler det om ideologi. Folk som ønsker makt besluttet å bruke islam, fordi man med religion kan nå ut til folk.” Ifølge Nemat ”er det forskjell på den ekte islam og hvordan religionen blir brukt politisk”.
Da jeg konfronterte Nemat med at det finnes flere passasjer i Koranen som legitimerer undertrykkelse og vold, erklærer Nemat seg uenig i denne utlegningen, men hun er likevel enig i at løsningen på problemet med religiøs undertrykkelse en adskillelse mellom religion og stat.
Selv om Lubna Hussein, Mukhtar Mai og Marina Nemat deler Hirsi Alis ønske om å skille religion og stat og å gjøre islam til et personlig forhold mellom muslim og Allah, er det åpenlyse forskjeller på deres syn på islam og tiltro til mulighetene for forandring.
Men spørsmålet er om det gjør så mye. Man kan muligens dra en parallell til opplysningstidens Europa, der den radikale del av opplysningen så et oppgjør med kristendommen som avgjørende, mens mer moderate deler av opplysningen insisterte på at kristendommen kunne fortolkes i lys av de nye tanker om sekularisering, demokrati og menneskerettigheter. Begge fløyene bidro til at Vesten i dag er fri fra tidligere tiders religiøse tyranni. Forhåpentligvis vil det samme skje i den muslimske verden.
- Jacob Mchangama (f. 1978) er sjefsjurist i den danske tenketanken CEPOS.
Ingressfoto: Hamed Saber. Wikimedia Commons/CC.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva, wpscan. wpscan said: Minerva: Kvinneundertrykkelse i islams navn http://bit.ly/bw0×7a #wikimedia [...]
Man kan vel ikke si at de tre kvinnene “motsier” Hirsi Ali. De argumenterer bare ut i fra Luther. Hirsi Ali kan godt svare med at 25 % av FNs medlemsland – altså et anselig antall statsledere og statsapparater – har en helt annen utlegning av islams rolle enn disse tre kvinnene har. Og at sjansen er størst for at maktens, og ikke kvinnenes, definisjon vil være rådende i overskuelig fremtid. Sagt på en annen måte: Det er innlysende at problemet er ideologisk, ikke religiøst, og at svaret er politisk, ikke kulturelt (identitetspolitikk). Men det er en sterk motvilje i Vesten til å akseptere at den ideologiske krigen overhodet eksisterer. Hirsi Ali kan strengt tatt argumentere med at de tre damene ikke skal forvente noen hjelp fra Vesten, for det de sier støter mot et politisk tabu. Vesten dyrker det bildet som står på forsiden av Vakttårnet. Det er ingen som har hørt om noen ideologisk krig her, heller ikke etter London, Madrid, New York og nå nylig, heldigvis spolert, Oslo. Islamismen er bare salmer og bønner, og alle som sier noe annet lider av “fobi”.
Som et tredje argument kan Hirsi Ali vise til at islamismens retorikk og politisk psykiatri er legert inn i den politiske korrektheten i Vesten. Slik at all kritikk av islamistisk fascisme blir omfortolket til “hat mot muslimer”, og deretter til beskyldninger om privat-psykiatriske “utfordringer”. Kombinert med massiv og ensidig støtte til f.eks. Hamas og like massiv og ensidig fordømmelse av alt jød … unnskyld, “israelsk”.
Sjansen er muligens mindre for at én enkelt person kan forandre OIC, FN og Vesten enn at vedkommende selv forlater den politiserte religionen. Hirsi Ali har nok den enkeltes tarv for øynene når hun sier at de må “forlate religionen”. Men impulsen til å demonisere henne – å fortolke henne inn i det ismalistiske hat-skjemaet – har satt seg dypt. Også hos de såkalt “liberale”.
Islam har regler som regulerer alt i dagliglivet til den enkelte og samfunnet for øvrig. Islam og samfunnet er ett for de såkallte troende.
Disse tre sier at islam ikke tillater hverken pisking eller de andre tingene de er blitt utsatt for. Mulig det, men det skjer likevel i islams navn. Ellers er Nemats uttalelser om at koranen ikke legitimerer vold, helt “på trynet”. Koranen har i begynnelsen en mild og forsonende uttrykksform. Senere blir det mer og mer vold og på slutten er det nesten bare krig og undertrykkelse og straff og makt for å utbre islams lære dette dreier seg om. Mao. omtrent samme oppskrift som benyttes når islams disipler skal overta et samfunn.
Vesten er i dag fri. Det er ikke den muslimske del av verden. Det har den heller aldri vært. Og så lenge læreboka deres prediker vold og undertrykkelse og fortsatt utbredelse av denne lære, vil det heller aldri bli noe annerledes. For i disse landene er det voldsmennene som råder, ikke de såkallte moderate. Når de moderate ikke vil kvitte seg med voldsmennene, får de det styret de ikke vil ha.
Jan Arild Snoen. Jeg synes Minerva som tenketank virkelig burde ta for seg nytenking i innvandringsspørmålene.
Er en løsning alltid en dårlig løsning dersom det ikke resulterer i at asylantene kommer vekk fra forfølgelse — i Norge?
Dersom vi får hjulpet flere mennesker vekk fra forfølgelse ved å bruke andre virkemidler — er det da automatisk en dårlig løsning?
Hvilke løsninger kan vi se for oss?
Disse sakene som har kommet opp i det siste har fått meg til å ville se litt mer på tallene. Og jeg er litt overrasket over hva som kommer frem.
Somalia er et land med svært mange mennesker som har det svært vondt, og flere og flere søker asyl i Europa.
Somaliere er den aller største gruppen asylanter som har fått opphold her det siste året.
Når de søker asyl ligger Norge på topp tre listen over land de velger. Kanskje fordi de vet at når de søker opphold i Norge, på asylgrunnlag, ligger innvilgelsesprosenten på over 90%.
Det er ofte nok at man vet at kjønnslemlestelse foregår i de områdene de kommer fra, for at de skal få asyl.
Men det paradoksale er at når de kommer til Norge, så er det en stor del av de som velger å kjønnslemleste barna sine. Og det er til og med mange som reiser på ferie til Somalia – landet de søkte asyl fra – og gjør kjønnslemlestelsen der.
Merkelige greier.
Men somaliere, og kjønnslemlestelse er egentlig ikke kjernen i dette. Selv mener jeg at mye av kjerne ligger i første avsnittet på UDIs sider:
“Internasjonale konvensjoner
…
Norge er også internasjonalt forpliktet til å gi beskyttelse på bakgrunn av bestemmelser i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Dette innebærer at Norge ikke kan returnere personer som risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig og nedverdigende behandling i hjemlandet.”
Dette ble skrevet i 1950. Og er 50-tallets løsning, på 50-tallets problemer. Og det har ikke blitt modernisert mye siden den gang.
For meg kan det virke som om disse tekstene er veldig generelle. Jeg kan godt skrive under på at kjønnslemlestelse er både umenneskelig og nedverdigende. Men betyr det at dersom, teoretisk sett, somalia hadde opprettet en billigbillettrute til Norge, at vi ikke kan returnere de som kommer med den på grunn av FN-konvensjonene? I mange tilfeller er svaret ja.
Så i bunn og grunn mener jeg det er en viktig problemstilling vi må tørre å gå i dybden på:
Dersom vi tenker nytt i asylpolitikken, og greier å hjelpe flere mennesker bort fra forfølgelse ved å ta i bruk andre virkemidler. Er det da automatisk inhumant? Hvis vi greier å hjelpe tre eller fire vekk fra forfølgelse ved å bruke pengene på en bedre måte, bør vi da ikke gjøre det, fordi sluttresultatet ikke er at de blir bosatt i Norge?
Vi greier tross alt å sende mennesker til månen. Burde vi ikke da også være i stand til å forhandle frem avtaler med land i deres geografiske og kulturelle nærområder om å ta i mot de?
Er det lov å tenke nytt?
Eller er det inhumant å hjelpe flere personer enn vi gjør i dag, ved bruk av andre virkemidler?
Norge på topp#3 for somalske asylanter: http://tinyurl.com/3accknz
UDIs tall:http://tinyurl.com/34xcboc
Over 90% innvilgelse for somaliere
“Dersom vi ser på de e søknadene som UDI behandlet i 2009 var innvilgelsesprosenten for eritreere og somaliere over 90″ http://tinyurl.com/32fzw9j
Jan Johansen,
Fra en liberalists ståsted, så blir det ikke mange billige arbeidere til å jobbe i hagen for et spytt og ingenting av slike idèer. Den blir nok stemt ned fort. Derimot ville det sikkert blitt god innvandringspolitikk, men det er da ikke det overordnede målet. En eller annen luring har kommet på at vi trenger denne innvandringen, antakelig fordi også han trenger underbetalte gartnere og hushjelper. Da må vi bare bukke under og føye oss.
Slik jeg ser det er oppgaven med å reformere islam så gigantisk at det blir noe uhyre hypotetisk ved håpet til artikkelforfatteren.
Det funker ikke å referere til tilfeldig valgte passasjer i Koranen, sånn eller sånn. Islam er et uhyre komplekst redskap for å tolke verden. Innen islam finnes det strengt tatt fire – 4 – og kun fire alment anerkjente fortolkningsmuligheter. Det er de fire lovskoler. Og selv den mest moderate av disse er så langt fra vår samtids idealer som man kan komme.
Som meg bekjent finnes det ingen reformiver innen for disse fire.
Ei heller utenfor.
Ingen anerkjente teologer sier at de vil reformere islam i tråd med moderne viten om historieforskning og psykologi, med den konsekvens at man måtte begynt å se kritisk på det (påståtte) mest perfekte mennesket som har levd, Muhammed. For i det øyeblikk du åpner for en historisk-kritisk tolkning av verden, kollapser islams legalistiske stivhet som et korthus. Og det er nettopp denne loviske rigiditet som gir muslimene så mye av deres trygghetsfølelse. Og som de griper begjærlig til når de som innvandrere opplever den vestlige verdens sekulære, seksualiserte kaos.
Dermed blir det noe drømmerisk når man sier man vil reformere islam. Litt som om noen i Europa i år 1000 sa at de ønsket seg kvinnelige prester. De vant da frem til slutt. Men sett i lys av et menneskelivs korte varighet fremstår endringene som irrelevant treige.
Kanskje er det dette Hishi Ali mener: Hvis du ikke ønsker å kaste bort et liv med å bekjempe vindmøller, hvorfor ikke bare gå utenom? Hvorfor ikke bare velge deg en allerede reformert religion – eller ingen. Tenk så mye overskudd og tid du da kan bruke på andre ting!
Moderat islam er slik jeg oppfatter det sløv islam, dvs en ikke-observat variant som ikke forholder seg til islam som det det er, et helhetlig tekst og lovbasert prosjekt, ikke bare for den enkelte, men for samfunnet som helhet. Fra kristendommens historie kjenner vi stadige tilløp til å ville skape en Gudestat på jord. Men dette er heterodoks og avvikende. For islam er ønsket om en Gudestat så ortodokst og mainstream som det kan bli.
I det øyeblikket man er skikkelig forelsket i religionene sin, og ønsker å ta den på fullt alvor, så må man ta på alvor at islam er et lovisk petimeter (forøvrig, akkurat den typen religion som bibelens Jesus gjør opprør mot).
Buddhister, hinduer, kristne, sikher, jainer slipper da i større gard unna den innvandrende petimeterfanatismen – selv om de er strengt religiøse – fordi deres religioner ikke er lovreligioner med imperialistiske vyer. (Mange ganger har jeg vanskelig for å se forskjell på en strengt religiøs muslim og et sykt menneske som lider av patologisk rigiditet).
Alltid disse lovene og rutinene som skal følges på millimeteren.
Islam skryter tidsvis av ikke å ha et presteskap, det er liksom en direktelink mellom den enkelte troende og Allah.
Det kan så være. Men det de har i stedet for er et korps av humørløse jurister.
Du setter fingeren på noen interessante punkter, Bante – og for all del, det å sørge for at å forlate religionen fremstår som et reelt alternativ for dem som ønsker det, er selvfølgelig svært viktig; men det er en betydelig forskjell på kristendommen i år 1000 og islam idag, og det er dens interaksjon med andre idétradisjoner. Muslimer som vokser opp i Europa og USA blir stilt overfor problemer med å forene islam og andre etiske, juridiske, filosofiske og politiske betraktninger i samfunnene de bor. I lys av det er det lov å håpe at en vestlig islam skal finne sin form raskere enn vestlig kristendom…:)
Nils A. Andresen: Ja, håpe kan man saktens, men når man ser på de landene som har hatt sterkt voksende muslims befolkning for til slutt å ende opp som islamistiske stater i det 20. århundre, er det vanskelig å fatte at intelligente personer fortsatt kan tro på at det største demografiske eksperimentet i vår levetid, kan ende med et positivt resultat. Til det er de islamistiske ideologenes tale altfor klar. Og husk på at muslimene har noe som heter taqihia (eller noe lignende).
Det fins ingen muslimsk stat jeg kunne tenke meg å emigrere til. Det er bevis godt nok for meg.
Jeg ser nå at jeg ikke fullførte mitt eget resonement. Det skal lyde:
Det kan så være. Men det de har i stedet for er et korps av humørløse jurister. Disse gudejuristene nyter stor respekt blant ordinære muslimer. Selv de som ikke er veldig religiøse. Og de bokstavtro forvalterne av islams firkantige bokstav er garantistene for at ingen reform skal kunne skje innen islam.
Jeg ser derfor ikke muligheten for å få med seg disse på en reform. Og hvordan skal man kunne reformere en religion uten brei støtte blant det mannskapet som bestyrer butikken til daglig?
Det som gjør problematikken enda verre er nettopp at muslimer i Vesten har vist seg å bli enda mer nidkjære i sin observans enn de i hjemlandet. Det forhold at det er flere hijaber i Amsterdam enn i Ankara, illusterer problemet veldig godt.
I den grad det vil komme en reformasjon, vil den komme for sent og i for liten grad; islams nærvær i Europa er på eksplosiv fremmarsj både i mengde og selvtillit. I stadig større grad vil vi se at europeerne vil reise seg mot islamiseringen (EDL i UK er et eksempel). Dette vil øke skismaet mellom oss og dem. Ikke akkurat et godt klima for å få til endring. Selv moderate muslimer vil kunne provosert til å lukke seg inne i møtet med den voksende antagonien fra innfødte naboer.
Ringdansen er eskalerende i sin natur.
Problemet Andresen er jo bare at de muslimske institusjonene i midtøsten som nyter størst anerkjennelse i den muslimske verden allerede har avvist en vestlig form for islam. Følgelig er det et naivt senario å drømme om.
Må bare si meg enig med Bante. Kløften kommer nok bare til å øke.
Kutt ut hatet mot islam og muslimer, nå er det jo sommer.
@ A. Nordahl
Sosialismen (inkl. islamismen) kan bare tolke kritikk rettet mot seg som “hat” mot sosialister (islamister). Det vil gi deg stor glede å forlate det skjemaet de andre årstidene også.
“I lys av det er det lov å håpe at en vestlig islam skal finne sin form raskere enn vestlig kristendom…:)”
Håpe? Her HÅPER du?
Og hva om så ikke skjer? Kan vi da reversere dette prosjektet? Kan noen i det minste stilles til ansvar for sine handlinger på en viss plass på Akershus Festning?
Og er det per dags dato noe som tyder på at det er en bevegelse i retning reform av islam her? For meg ser det ut til at de heller ønsker å knytte teologiske bånd til deler av verden vi ikke ønsker noen påvirkning fra, så utviklingen går feil vei her i landet.
Jeg tror jeg heller vil håpe på at lottokupongen min slår til.
Det er et aspekt som glemmes her hva gjelder reformering av islam. Man kan selvsagt ikke reformere Guds egne ord. Muslimer tror at Koranen er Allahs egne ord slik de ble formidlet til Muhammed via Gabriel. Man kan selvsagt ikke reformere Allahs ord, derfor er det svært lite rom for nytolkinger i islam. Kristne ser også på Bibelen som Guds ord, men tror den er skrevet av mennesker som er inspirert av Gud. Her åpner de judeokristne skrifter opp for tolkinger allerede i sin opprinnelse.
Jeg ville nok holde en knapp på Hirsi Ali’s strategi. Hvis jeg ikke husker feil har Mukthar Mai rett nok på en imponerende måte tatt til motmæle mot den inngrodde misogynien, men om jeg ikke husker feil har hun krevd dødsstraff for seksuelle overguipere, -både hennes egne og rent generelt.
Det er for så vist en forholdsvis logisk omtolking av islamsk jusprudens i “feministisk” retning, men vel neppe en vi ønsker å se realisert?
Cassanders
In Cod we trust
Ja, la oss fortsette å drømme og håpe, sammen med de tre S-er(Stoltenberg, Støre og Storberget)lurer virkelig på om de tror på sine drømmer og håp, eller om de rett og slett bare har GITT OPP?
Versene i koranen er vakre og poetiske, og de synges, forstår at noen og enhver kan la seg forføre.
Koranen består av 114 suraer(vers), hvorav
STRAFF/E blir nevnt 486 ganger i samme antall blir ILD OG HELVETE nevnt.
DRAP/DREPE 116 ganger
VANTRO 346 -”-
DOM/DØMMING 300 -”-
KJÆRLIGHET 6 -”-
FORSONING 6 -”-
FRELSE 1 -”-
Skjønner meg ikke helt på disse tre kvinnene, de må jo kun holde seg til de 13 sistnevnte versene. Eller det kan være REN REDSEL som forhindrer en reflektert tanke. Jeg er fan av Hirsi Ali, hun er en virkelig MODIG kvinne, hun fortjener ALL respekt. DEt samme fortjener en annen sterk og modig SYRISK kvinne WAFA SULTANA…
Dette er en interessant artikkel som sier en del om de såkalte islamkritikerne som har tidligere vært muslimer. Spørsmålet man kan stille seg selv er følgende: Hvorfor er det slik at en god del av disse såkalte islamkritikerne har som vane med å bli fundamentalister som vil nekte mennesker deres religionsfrihet (religiøse privatskoler og hodeplagg)? Den tyskeren som sa “He who fights with monsters might take care lest he thereby become a monster. ” hadde rett. Det sitatet har aldri vært mer beskrivende enn nå.
The audience at the sold-out event at Sydney Opera House was predominantly white (or at least white-skinned), with not a burqua or headscarf in sight – telling in itself. Hirsi Ali was interviewed by the ABC’s Monica Attard. It started out benignly enough, with Hirsi Ali talking about her childhood and decision to seek asylum in the west.
When she moved on to critique Islam’s requirement of unwavering adherence to the will of Allah without questioning or critical thinking, its governing of sexuality by honour and shame, and the abuse of young girls through FGM, I found myself nodding in agreement.
But alarm bells started to go off when, asked by an audience member about the moves to ban the burqua in Europe, she said: “If I were a law maker I would make it my priority to ban Muslim schools rather than the burqua.”
When challenged on how she could justify banning Muslim schools and not other faith-based schools, she replied:
“We know how bad Muslim schools are for assimilating Muslims into society. The point of Christianity is enlightenment. If we apply the argument of cultural legitimacy, it is ok to allow Jewish or Christian schools while banning Muslim schools because Islam is a very different religion. We should ban Muslim schools because they are grooming people to reject the values of the country they are now living in. Muslim kids are isolated in Muslim schools and it’s not fair to isolate them. Also there is a worldwide jihad movement that targets vulnerable kids. Judeo-Christian schools are not targeted this way. A ban on Muslim schools is in the interests of the kids and society.”
Her comments elicited a large round of enthusiastic applause. And if the people sitting at my table were anything to go by, audience members were not uneducated rednecks or right-wing conservatives, but liberal, left-leaning folk who would proudly reel off their support for equality and social justice in most other contexts.
Artikkelen i sin helhet kan leses her: http://www.thescavenger.net/feminism-a-pop-culture/why-white-people-like-ayaan-hirsi-ali-83967.html