At seksuell og moralsk frigjøring har en mørkere bakside, hindrer den ikke i å være et solid uttrykk for reell frihet.
Les også Rannveigs Svendbys svar her: “Snehvits opprør”.
Mens jeg et lite øyeblikk titter ut av sommeren og inn i samfunnet for å se om det pågår noe morsomt, kommer masterstudent Rannveig Svendbys kronikk om kvinners forferdelige situasjon som et friskt sjøsprøyt i ansiktet. Det er godt å se at kampviljen mot de falske seksualbildene den moderne kvinnen tortureres inn i, fortsatt lever. Men friskheten gjør den dessverre ikke riktigere.
Svendbys angrep er den del av en samtidig, beinhard kamp om hva et positivt kvinnesyn er for noe. Feminismen – som skal fronte kvinnenes frihet og som det på ingen måte er vanskelig å være knallhard forkjemper for – spriker i alle tenkbare retninger.
Det er like lite overraskende at feminister har ulike oppfatninger av frihet som at en kommunist har en annen mening om frihet enn undertegnede.
En av de kvinnerollene det er vanskeligst for feminister å akseptere er den shoppende, seksuelle kvinnen. Hun som gleder seg over å bruke penger og menn, og har tillit nok til egen kropp til å pynte den og vise den frem på en positiv måte.
Mistanken denne kvinnen møtes med, var synlig for eksempel i den allmenne dommen over Sex and the City 2, som jeg selv vurderte positivt. Og også i det interessante faktum at Cathrine Holst – den nye redaktøren av Nytt Norsk Tidsskrift, som har brukt sommeren på å diskutere den intellektuelle borgers posisjon – i sin bok om feminismen knapt berørte den seksuelle kvinnens posisjon.
Kanskje henger den skeptiske holdningen sammen med at den frie, seksuelle, shoppende kvinnen nok heller befinner seg i folkedypet enn i de intellektuelle kretser. Der mange kvinner har brukt sine liv til å vise seg like argumentasjonssterke som menn, er det mange andre kvinner som ikke nøler med å forføre mennene hardt og brutalt i stedet. Ikke rart det leder til konflikt.
Et symptomatisk fenomen kan være fremveksten av folkepornoen, tydelig på nettsider som erotikknett.no, nakenprat.com og sikkert mange, mange andre steder. Mye ved sidene kan nok kritiseres. Men her deltar mange kvinner på lik linje med menn. De hevder sin seksualitet uten å være underlegne. Og et godt flertall av dem stiller nok uten doktorgrad eller kultureliteposisjon.
Mellom porno og burka er det vanskelig å være feminist (ref SU, som stadig befinner seg langt, langt, langt ute…). Det er mulig å anerkjenne bruken av klesplagget. Men er det også mulig for den intellektuelle feminismen å anerkjenne utagerende, frilynt seksualitet som faktisk frigjøring? For mange kvinner er det åpenbart ikke noe problem.
Enda vanskeligere blir det når kvinner endrer på kroppen gjennom kirurgi, mange tenker nok det samme som Rannveig Svendby, at det er: ”et eksempel på at kvinner er i ferd med å underkaste seg nok en falsk standard for kvinnekroppen.” Det er ikke frihet, men ny underkastelse.
Det er klart at skjønnhetsidealene former oppfatninger og handlinger. Og fordummende idealer finnes for alle grupper, det være seg menn, kvinner og akademikere som ikke klarer å være intellektuelle. Ekte menn har stor biceps og brede skuldre. Ekte kvinnfolk har store pupper. Men kvinneidealer hadde verken oppstått eller overlevd uten at mange kvinner helhjertet støtter dem.
Svendbys kronikk uttrykker heller en innsikt i friheten kvinner har oppnådd: Forsiden er skinnende blank og naivt glad, men baksiden viser at mange kvinner bruker friheten på en måte flere opplever som dårlig og ureflektert. Uansett: Like fullt er det frihet.
Det er typisk sosialantropologer å skylde all atferd på omkringliggende, undertrykkende strukturer. Svendby burde innrømme at damer som bruker friheten til å ødelegge sin egen kropp på nye måter, heller bør skylde på seg selv enn holde på stråmannen ”undertrykkende samfunn/grusom mann”. Det bør ikke overraske at friheten er vond å bære.
- Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter: @meisingset.
Les også Rannveigs Svendbys svar her: “Snehvits opprør”.
Jeg påberoper meg retten til å si at de fleste er enige om at det er kvinner selv, som opprettholder de falske seksualbildene.
Sminke nevnes ofte i slike debatter (ref til Svendby) men de samme menneskene som nevner dette vet åpenbart ikke at sminke er noe som har blitt brukt i tusenvis av år. Jeg mistenker at feministenes tankegang er en slags pervers hybdrid mellom victorianske skjønnhetsidealer og 70 tallets lesbe radikalisme. Muligens derfor jeg aldrig kan ta feminister alvorlig, spesiellt ikke når kvinner lever lengre og har mer utdanning.
[...] This post was mentioned on Twitter by Tidsskriftet Minerva and Kristian Meisingset, Hårek Hansen. Hårek Hansen said: Bra leder av @meisingset Kvinner har aldri vært friere: http://ow.ly/2eUEQ [...]
Apropos å sprike i alle retninger. Det er lenge siden jeg har lest en så usammenhengende tekst som denne lederen.
Før du skrev lederen burde du bestemt deg for om du skulle skrive om burka, feminisme, folkeporno, synet på seksuelle kvinner, shopping, sex og singelliv eller kronikken til Svendby.
Et lite tips til slutt:
Det er ikke nødvendigvis en styrke ved en tekst at den er stappet full av linker. Her er det snart mer rødt enn svart.
Enig med Rødt. Men jeg vil tilføye noe mer.
Svendby har skrevet en fremragende kronikk som har noe sammenheng med virkeligheten. Jeg kan ikke si det samme som om denne artikkelen her.
For eksempel så skriver Kristian Meisingset: “En av de kvinnerollene det er vanskeligst for feminister å akseptere er den shoppende, seksuelle kvinnen. ”
Dette handler ikke om å akseptere den rollen – men å forstå bakgrunnen til den rollen. Den samme feminismen (venstresidens feminisme) som du indirekte prøver på å kritisere er den som er den fremste årsaken til at kvinner kan føle seg til dels fri i dagens samfunn. Kvinnekampen er ikke over – mange kamper er vunnet, men det er mange flere igjen å vinne. Det at kvinnen lever lengre idag som signaturen Tom K skriver er irrelevant i dette tilfelle. Særlig så lenge (uten å starte en ny diskusjonen) en kvinne tjener mindre enn mannen (likelønn).
Alt er ikke fryd og gammen med feminismen og alt det feminister (som er en heterogen gruppe) forfekter er ikke fullt så fornuftig. Men de anti-feministiske holdningene/retorikken som en del menn har, viser at det er en mannsjåvinist som skjuler seg bak holdningene/retorikken.
Problemet er det at hva som er feminint bestemmes av mannen og hans seksualitet – på hvilken måte er kvinnen fri da? Det andre er den ødeleggende påvirkningen kapitalismen har på jenter og kvinner (spiseforstyrrelser, plastisk kirugi, make-up industrien, trafficking, pornoindustrien etc).Den påståtte rollen som du mener viser den friheten kvinnen har i samfunnet er en rolle som er ment for å tekke mannens seksualitet, en rolle laget av mannen, for mannen.
Du skriver: “Det er typisk sosialantropologer å skylde all atferd på omkringliggende, undertrykkende strukturer.”
Typisk sosialantropologer? I mangel av argumenter mot Svendby så peker du på hennes faglige disiplin? Svendby treffer spikeren når hun skriver følgende (om den rollen du romantiserer).
“Med god hjelp av mediene har fenomenet blitt ufarliggjort. På norsk TV ifører kvinner seg dagens definisjon av «den perfekte kroppen» som en uniform av kjøtt og blod, og svinger seg foran speilet med henførte hvin – til applaus fra et beundrende publikum. Opprinnelig flatbrystede kvinner med ferske sting på brystet forteller at de «endelig føler seg som kvinner.”
Mye av skylden for folkeporno, brystimplanter, overseksualiseringen av kvinnekroppen kan skyldes på det du kaller for “omkringliggende, undertrykkende strukturer”. Et eksempel er såkalte “missekåringer” som er ment for å fremstille kvinnen som bare et objekt. Kvinnens formål i slike fordummende “konkurranser” er å opprettholde det formålet som “omkringliggende, undertrykkende strukturer” har foreskrevet henne – dvs å være et seksualobjekt og ingenting annet – mer eller mindre.
Det finnes mange andre eksempler. Det mest soleklare eksemplet er pornoindustrien – et kapitalistisk og kvinnehatende industri som er ment for å tilfredsstille pubertale gutter og sexfikserte menn. Det fremste eksempelet på denne undertrykkelsen er det man kaller for “cumshot” i industrien – som er en total nedverdigelse av kvinnen.
Du skriver: “Enda vanskeligere blir det når kvinner endrer på kroppen gjennom kirurgi, mange tenker nok det samme som Rannveig Svendby, at det er: ”et eksempel på at kvinner er i ferd med å underkaste seg nok en falsk standard for kvinnekroppen.” Det er ikke frihet, men ny underkastelse.”
Selvfølgelig er det en ny underkastelse. Man underkaster seg for “de omkringliggende, undertrykkende strukturene”. Den påståtte valgfriheten er falsk – så lenge underkastelsen finner sted.
Du skriver: “Det bør ikke overraske at friheten er vond å bære.”
Frihet på hvem sine premisser? Kvinnen (individet) selv eller de undertrykkende strukturene? Jeg anerkjenner selvføligelig jenter og kvinners rett til å underkaste seg for disse “undertrykkende strukturene”. Det skulle bare mangle. Fordi når alt kommer til alt så handler dette om kvinnens valgfrihet – og ikke hva hun velger eller som andre vil at hun skal velge.
Men det er lov å se på hvorfor mange kvinner skaffer seg implanter eller går for det noen kaller for en “falsk standard for kvinnekroppen” (noe Svendby på en eksemplarisk måte greier). Dette er et standpunkt man kan ha uten at anti-feminister som er med å opprettholde disse “undertrykkende strukturene” skal kalle en for fiende av friheten ( nærmere bestemt den mannlige forståelsen av kvinnelig frihet). Ikke det at du har gjort det nå, men generelt sett.
Glimrende innlegg av Mohamed over her! Tatt på kornet!
Her lukter det OTTAR.
For noe pølsevev fra Rødt og Mohamed. Meisingssets innlegg er da overhodet ikke usammenhengende. Den er akkurat så konsistent at leseren skjønner hva som er poenget til forfatteren: slutt å skylde på omliggende strukturer og gå i dere selv.
Men sosiodeterminister (som Eia forøvrig tok et framifrå oppgjør med i sin serie “Hjernevask”) har vanskelig for å se at mennesket også styres av noe annet enn bare sosiale strukturer. Feks eget psykologisk skurr, gjerne parret med en evolusjonær biologi.
OG sosiodeterministene har vanskelig for å se det eksistensielle ansvar som påligger enhver av oss. I stedet for velger de den pubertale poisjon hvor de skylder på sine foreldre/samfunnet/strukturer/etc.
Å leve er å underkaste seg. Per definisjon.
Vi er alle underkastet en hel masse vi ikke har valgt selv: foreldre, morsmål, livssyn, rase, nasjonalitet, etnisitet, kjønn og en hel del andre småting.
Samt vi er underkastet vårt kjøtt. Og det er fint lite vi kan gjøre med det (prøv å bestemme deg for at du ikke skal ha noen seksuelle fantasier, lyster, tanker den neste månenden. Good luck!).
Kjøttet er ingen sosial konstruksjon kjære Mohamed.
Men det er helt sant at man kan til en viss grad manipulere hvordan kjøttets drifter skal komme til uttrykk. Hva man tenner på kan variere mellom individer og kulturer.
Freud påpekte feks for 100 år siden at i Brazil stod dyresex sterkt (ulike kulturer har ulike seksuelle særegenheter). Pussig nok, den dag i dag er Brazil storprodusent av dyreporno. Trender har en tendns til å holde seg, med andre ord.
Det som er 68-ernes våte drøm – det politisk korrekte driftsmønster, den striglede seksualitet, et liv uten skam, selvforakt og lave selvbilder, uten tvil og frustrasjoner – det vil aldri skje. Dekonstruksjon eller ei.
Så gå og vogg kjære raddiser. Og kom ikke tilbake før dere har sluttet med tåteflaske og smukk.
@Bente
Såvidt jeg kan se er poenget i kronikken at individet gjør en del destruktive handlinger. Det oppfordres videre til at individet slutter med dette på individuelt basis.
I kronikken blir kvinner oppfordret til å ta ansvar selv. Da blir det litt spesielt når Meisingset kritiserer kronikken for å skylde på strukturer istedet for at kvinner tar ansvar selv.
Hvis du ser på Rødts første innlegg, så sikter det til en påstått inkonsekvens i Meisingsets innlegg – som spriker i alle retninger ifølge Rødt.
Hva gjelder Svendbys kronikk så er den i tråd med 68er tradisjonen. Hun oppmuntrer norske kvinner til å bryte ut av de undertrykkende strukturer:
“Det blir ingen endringer før kvinner bryter sirkelen og krever at «kvinnelighet», «femininitet» og «skjønnhet» defineres ut ifra mangfoldet av reelle kvinnekropper.”
Det er enda skikkelig FÆLT å være kvinne, skal vi tro Svendby.
Poenget til Meisingset er at folk som Svendby ikke liker hvordan andre kvinner bruker friheten kvinnene i dag nyter. Meisingset kritisere derfor Svendbys puritanisme, ganske enkelt.
@Mohamed: Takk for en konstruktiv tilbakemelding, i kontrast til @Rødts syreoppgulp
Du kommer med flere interessante innspill, men har et par kommentarer:
1. Er helt enig i at kvinnekampen i mye har vært bra, og regner absolutt meg selv som feminist med tro på individuell frihet. Utfordringen min går mer på å også kunne regne en seksuell, shoppende kvinne som fri. Svendby er så arrogant og selvhøytidelig når hun kritiserer slike kvinner, at det er helt umulig å ta det seriøst. Det hun mener er falsk frihet, er noe mange kvinner setter stor pris på.
2. Du skriver at slike kvinner er ofre for kapitalisme og menn, men jeg synes nok du er noe arrogant; hva skal til for at du kan se en sminket kvinne med shoppingbag fra ZARA i øynene og innrømme at hun er fri og har tatt egne valg?
3. Er helt enig i at det finnes mange eksempler på aktører som formidler uheldige verdier, som jeg også har skrevet om for eksempel her http://www.minerva.as/2008/11/20/tynne-deilige-damer/,
@Individ vs struktur: Enig i at kronikken til Svendby oppfordrer kvinner til å ta valg selv, men hun blir kun fornøyd om de velger i tråd med det hun selv mener er gode, kvinnelige verdier. Altså et noe arrogant syn på frihet. Selv tror jeg for det første at mye av det hun kritiserer faktisk er en god frihet (shopping, sex), mens vi for det andre må anerkjenne at noen også velger ting vi ikke liker, og at vi i noen tilfeller bør vurdere det som dumhet heller enn undertrykkelse.
@Bante: Gode penger. Enig i at Svendby avrunder på en noe absurd måte, i det hun tilsynelatende mener det finnes et perfekt, utopisk mål der kvinner lever i tråd med sin biologi og dermed ikke er offer for ideologi. Kanskje noe naivt…
@Kristian Meisingset:
“Selv tror jeg for det første at mye av det hun kritiserer faktisk er en god frihet (shopping, sex)”.
Nøyaktig hvor i kronikken mener du Svendby kritiserer sex? Nå er jeg spent.
Bante:
Bante skrev: “Så gå og vogg kjære raddiser. Og kom ikke tilbake før dere har sluttet med tåteflaske og smukk.”
Jeg sluttet med tåteflasken for en god stund siden. Nå er jeg ikke 68-er, men 86-er.
For øvrig det å bli kalt en raddis er hyggelig. Jeg er en (demokratisk) sosialist med stolthet og glede. Jeg anser både ordet “raddis” og “sosialist” som en del på høyresiden bruker som skittkasting for å være hedersord.
Når det gjelder resten av ditt innlegg: Så anbefaler jeg deg å lese både Svendbys kronikk og Kristian Meisingset før du reagerer på autopilot slik som enkelte av dere anti-sosialister har som vane…..
Kristian Meisingset:
1. Svendby kritiserer rollen, ikke kvinnene som velger den rollen.
2. For all del jeg har ingenting imot sminket kvinne med shoppingsbag fra ZARA med Manolo Blahnik-sko på seg. Det handler ikke om at noen kvinner velger en slik rolle eller et slikt liv, men hvordan samfunnet (det vil si de undertrykkende strukturene) er med å skade en del kvinner med sin overfokus på seksualitet, plastikk kirugi og slanking. Det er dette Svendby tar opp i sin kronikk. Jeg syns det er lite konstruktivt at man kritiserer Svendby for å ha fremmet genuin kritikk av deler av samfunnets syn på kvinnen. Man er ikke imot valgfriheten til kvinner fordi man kritiserer et slikt syn.
Jeg anbefaler deg å lese kronikken hennes på nytt og reflektere over innholdet. Det er ikke sikkert du er så uenig med hun.
@Rødt: Nei, du har rett, hun nevner ikke det direkte. Det er min tolkning (og kanskje en stråmannskontruksjon) at kvinner som uttrykker sin seksualitet i Norge gjerne gjør det på måter Svendby er kritisk til (og her sier hun jo veldig mye).
@Mohamed: Et sitat fra Svendby: “Blant nordmenn er det i dag bred enighet om at det er «feminint» når damer kliner kjemiske fargeklatter ut over ansiktet, og vakler rundt på stolpesko som maltrakterer beina. Hår under armene er «ukvinnelig» – selv om det vokser der naturlig, og flatbrystede kvinner faller utenfor kategorien «kvinnelige former», selv om kroppene deres er skapt slik fra naturens side.”
Språket er er så fordømmende at…. Og hun kritiserer sminke, høyhælte sko, barbering på armer (og sikkert bein) og bruk av virkemidler for å fremheve former. Alt dette er meget, meget vanlig. Er du ikke enig?
På 50-tallet var den hjemmeværende husmoren vanlig, men få av dem barberte vekk det meste av kroppshåret. I dag er vel husmoren like vanlig som kvinner som lar alt hår gro. Om en skal følge Svendbys logikk; er kvinner mer eller mindre frie i dag enn på 50-tallet? Problemet med å vektlegge struktur så mye som Svendby gjør, er at det blir vanskelig å forklare endring. I tillegg forsvinner det handlende individet hvis all makt ligger i samfunnsstrukturene. Hvorvidt det er akseptert å bruke botox eller stille med hårete legger, avhenger av sammenheng. Jeg tipper en ville føle seg mindre beklemt med fullt kroppshår på SU-leir enn på cafe i Bogstadveien, så det vi snakker om er at det finnes ulike standarder for kvinnelighet (selv om en standard er mer vanlig, betyr ikke det at den er enerådende).
Meisingset slår hodet på spikeren når han holder frem den nytende, seksuelle kvinnen som et problem for mange feminister. Jeg tror at dette blant annet har noe med klasse å gjøre. Middelklassekvinnen har nok lenger til rå nytelse enn kvinner fra arbeiderklassen. Siden det er få arbeiderklassekvinner som ender opp i akademia, hører man sjelden andre perspektiver på seksualitet enn den pene og pyntelige. Svendby og hennes medsøstre gjør seg skyldig i å ta for gitt at en bestemt erfaring gjelder alle kvinner. En grunn til at det finnes så mange feminismer er nettopp det at ulike kvinner har ulike erfaringer. En hvit, norsk akademiker lever et annet kvinneliv enn en filippinsk vaskehjelp. Derfor kan en ikke, som Svendby gjør, snakke for alle kvinner. Det pussige er at nettopp sosialantropologer er eksperter på å plukke slike generaliseringer fra hverandre. En bør alltid utfordre sine overbevisninger, og jeg håper at Svendby leser denne lederen. The truth is out there
@Mina: Takk, du sier det bedre enn jeg sier det selv
Jeg kommer ikke fra den følelsen at det hviler noe livsfiendtlig og trangsynt over Svendbys kronikk. Akkurat som tilfellet er med den demokratisk-sosialistiske venstresiden (demokratisk sosialisme er forøvrig like mye en selvmotsigelse som det ikke eksistrerende fenomenet demokratisk fascisme); det lukter innestengt og puritansk, en lengsel etter blendhvit renhet og anti-septikk.
Det er ikke dit du skal gå for å finne aksept for mennesket som et fallibelt vesen.
Jeg hørt SV-mennesket Hans Olav Lahlum på radioen her om dagen. Han klarte å forvise hele Hamsuns forfatterskap til “Skammens bokhylle”. Hvorfor? Ikke fordi Hamsun var nazist primært, men fordi Hamsuns forfatterskap gjennomsyres av det Lahlum anser er holdninger som ikke er akseptable i 2010.
I Sult uttrykker for eksempel hovedpersonen, som ofte leses som Hamsun selv, en forakt for en gammel og fattig kar som går i veien for romanens protagonist.
Dette er den typen “holdninger” som Lahlum vil forvise vekk fra vår tid.
Problemet er bare at Lahlum da også forviser menneskene vekk fra scenen. Sin egen høyst gebrekkelige moralske person inkludert.
Om Hamsun er det mangt å si. Han var en kompleks fyr. Om Lahlum er det dette å si: han mangler jording.
Han er så tett på sine idealer, akkurat som Svendby, at han ser ikke sitt eget grums.
Slike folk er de farligste menneskene på planeten.
Du finner dem i litteraturhistorien, så som Heart of Darkness av Conrad, og du finner dem en masse i norsk offentlighet – hvor de masserer hverandres rygger, helt ned til endetarmsåpningene.
[...] valg Kristian Meisingset har kritisert min kronikk ”Uniform av kjøtt og blod” i innlegget ”Kvinner har aldri vært friere” på Minervas nettsider. Meisingset mener det er et uttrykk for frihet når en kvinne i dag [...]
Jeg føler at denne tegningen passer godt for å beskrive 2010 på mange måter.http://www.aftenposten.no/tegneserier/article3725130.ece
Vi har nå en generasjon av mange menn som ikke takler hår på et kvinnekjønn eller avskyr cellulitter.
Unge jenter som vil ha keisersnitt for å ikke ødelegge skjeden.
Beklager Meisingset, men for allmuen har aldri kravene vært så høye til utseende som nå, og så unaturlige.
Gud hjelpe dere menn som måtte oppdage at kjæresten ikke er blond og har masse løshår, hun ser helt annerledes ut uten sminke og ikke minst vokser det hår både under armene, på bena og skrittet. Og så var det cellulittene da.
Det verste er jo at skjønnhetsmyten med perfekt kropp uten hår har nådd dere også.
Ønsker dere ikke mer frihet for begge kjønn der en vanlig kvinne ikke kalles ufeminin eller menn umandige og pingler/tjukkaser uten at det har noen rot i virkeligheten?
Er det ikke festlig Bea at det var i den mørke middelalder, jeg tenker på tiden før den andre feministbølgen, altså 1950-tallet blant annet, at man hadde hår i massevis, og hvilke husmødre snakket om cellulittene?
En 29-årig kvinnelig kollega kunne fortelle meg her om dagen at hår på mannskropper er heslig.
Men hvorfor være nyansert når man kan legge hele ansvaret for tingenes tilstand på “dere menn”. Kvinner som barbarer seg, gjør det ikke fordi de selv vil det, men for deres menn vil det. Det hele er snakk om falsk bevissthet, åpenbart.
Beas innlegg er et karakteristisk eksempel på en utilsiktet konsekvens av feminismen: kvinner kan velge å la være å ta ansvar for verden slik vi mennesker skaper den, men kan legge det ut på mannfolkene (samfunnets strukturer er selvsagt skapt av menn). Og som derfor i realiteten viderefører en en mangetusenårig tradisjon som ser på damer som barn man egentlig ikke kan forvente noe av.
Og menn? Vel, de er protagonistene (om enn slemme), selvsagt. De handler og skaper. Godt at alt er ved det gamle i feministleiren.
Jeg har ikke lagt noe ansvar på menn, jeg bare advarer og ser at Meisingset er 10 år yngre enn meg, og tilhører en generasjon jeg har oppdaget det er større forskjell på enn tidligere generasjoner.
Min generasjon var vel de første som hørte og leste om cellulitter/appelsinhud i ukeblader på 80-tallet. Jentene tok håret under armene om sommeren, de som trengte det, bikinilinjen.
80/90% av kvinner som er ferdig med puberteten har cellulitter, når ble det bestemt at det var unaturlig?
http://en.wikipedia.org/wiki/Cellulite
Vi hadde det mye friere.Både menn og kvinner. Og som sagt, kun en advarsel for når en 29-årig kvinne sier at en mannekropp med hår er avskyelig, hvem i helsike har ansvaret for det? Neppe menn.
Hvorfor skal mitt innlegg automatisk tolkes som et angrep på menn? Beklager det var slett ikke ment slik, mer et svar på hva jeg synes er galt i Meisingsets kronikk og kritikk av Svendsby. Hva slags tankegods som flyter rundt hos endel i hans generasjon.
Alle har frihet til å gjøre som de vil, men spør en 29 år gammel kvinne om hun noen gang tar på seg en bukse som sitter langt nede på hoftene igjen. Noe hun utvilsomt ikke kunne leve uten i tenårene, til tross for hvor ubehagelige de var for enhver som hadde antydning til hofter etter puberteten.
Jeg vil bare ikke at noen kjønn havner i båser, så alt står bra til i feministleiren, ja, bortsett fra den bekymringen på vegne av begge.
Jeg har ikke noe faglig bakgrunn å slå i bordet med her, vil bare vise et glimt av en av flere virkeligheter. Jeg vokste opp i to afrikanske land som datter av et norsk par ansatt hos NORAD. Vi hadde svært liten adgang til TV og radio, langt mindre ukeblader og slikt, mao. svært liten ytre påvirkning hva angår sminke, klær osv. På skolen hadde vi skoleuniform. Vi barn var fullstendig uinteressert i det som barn her hjemme begynner å mase om nesten i barnehagen; vekt, kroppshår, sminke. Selvfølgelig prøvde vi ut det vi fant hos våre foreldre og eldre søsken, men det var lek, ikke viktig.
Tenk dere da mitt sjokk når jeg kom tilbake til Norge i 1987, rett inn i 7. klasse. Jeg skjønte ingen ting. Hvorfor skulle man gå med klær og sko som var ukomfortable, klamme, stramme og attpåtil ukledelige, og til og med gjøre det verre ved å dra buksa langt opp i rumpa og stramme beltet så man nesten mistet pusten? Eller mishandle håret til det var helt ødelagt? Eller fryse seg fordervet om vinteren bare for å se kul ut? Jeg skjønte aldri noe av dette, og kjørte min egen stil: olabukse og strikkegenser. Det gjorde jeg til jeg var langt over 20, det var mest komfortabelt. Å bruke sminke, frisere håret eller fjerne kroppshår har jeg aldri brydd meg om, selv ikke etter at jeg fikk en samboer som fra naturens side er hårløs som et barn, og som syns det er kjempefestlig å sammenligne sine “raselegger” med mine gorillabein. Jeg har ikke vært på SU leir, men jeg går ofte på kafe i storbyen, uten å føle meg det minste beklemt over mine kroppshår. Men så går jeg da heller ikke halvnaken, slik mange mener er helt nødvendig for å vise seg utendørs. Det eneste som har fått med til å begynne å tenke i disse banene og få meg til å bruke BH og barbrere legger og armhuler hvis vi skal i byen eller på stranda er min datter på 13, som er helt med på moderne trender og nekter å vise seg sammen med meg offentlig hvis jeg ikke “skjerper” meg. Så er jo spørsmålet: hvor har hun dette fra? Min påstand er at man trenger da ikke være feminist for å tenke at dette skyldes påvirkning fra det hun ser på TV, i blader og rundt seg generelt. Det er vel ingen som vokser leggene fordi de syns det er gøy? Eller går med stramme hold-in, push-up og control plagg fordi de er komfortable? Det handler kun om en ting, det er å være hot og sexy og tiltrekkende, og det er helt utrolig at så mange påstår at dette er noe man har frihet til å velge å gjøre. Hvor er da friheten til å velge anderledes uten å bli stemplet som femininst, lesbe, kommunist, religiøs fanatiker eller bare raring? Hvilken frihet er det i det? Jeg har fra tid til annen prøvd å style meg opp etter kunstens regler, og fått positive tilbakemeldinger på det, men det har bare handlet om mitt ytre, og det har vist seg at de personene jeg tiltrakk meg i rollen som “kvinne i tiden” var svært lite å ta vare på. Derfor kommer ikke jeg til å anstrenge meg noe særlig for å følge tidens krav til utseende og stil, og bare riste medfølende på hodet av mine medsøstre som “velger” å plage seg selv for å tekkes andres idealer. Bare ikke gå rundt å tro at valget et fritt, for det er det slett ikke. Bare spør en hvilken som helst 13-14åring om de kan velge å kle seg anderledes enn de andre uten at det koster. Dessverre er det slik blant voksne også, vi er bare mindre ærlige om det, har lært oss å lyve bedre.
Veldig gode innlegg fra Sabine og Bea!! Setter saken i perspektiv.
Hva synes dere om Svendbys svar til Meisoddset?
http://www.minerva.as/2010/07/30/snehvits-oppr%C3%B8r/