Nok en gang blusset striden om karikaturen av profeten Mohammed (fvmh) opp i Norge. Denne gangen var det Dagbladet som ville skape litt uro. Lars Helle sa ved dialogmøtet hos det islamske forbundet at, ja, de visste det ville provosere, men det var ikke meningen å såre noen.

Dette blir rett og slett bare for dumt. Det henger ikke på greip når man ser på forhistorien denne saken har hatt. Når man vet at dette vil såre mange så kan man ikke gjemme seg bak at det hadde en journalistisk nyhetsverdi å videreformidle den opphetete debatten på PST sine sider. Det var helt unødvendig å ha tre sider og en vulgær forside om dette. Så viktig var ikke denne ”nyheten”. Samme dag fantes det nok andre saker som hadde en større betydning for allmenheten.

For hårsåre
På den andre siden er muslimer altfor hårsåre. Dette må muslimer i Norge tåle. Når vi har ytringsfrihet bør vi sette pris på dette. Mange muslimer kommer fra land med totalitære regimer. Hvis man kritiserer slike regimer kan man risikere tortur og dødsstraff. I Norge har vi det så trygt at statsråder kan vandre fritt på Karl Johan uten å ha med seg en hær av livvakter. Denne friheten og tryggheten må vi verdsette.

Det er også et paradoks at muslimer demonstrerer sjeldent i andre saker som ikke dreier seg om deres ”identitet”. Norges muslimer bør derfor begynne å engasjere seg mer generelt i samfunnet, og verne om de norske verdiene uten å gå på akkord med sin egen identitet.  Dagens innvandrerungdom og deres foreldre må innse at her skal vi leve og bo for mange generasjoner.

Muslimer en del av samfunnet
Denne kamelen må også de etniske nordmenn som er imot det flerkulturelle samfunnet svelge enten de vil eller ikke. Muslimer har kommet for å bli en del av dette samfunnet. De muslimer i Norge som elsker profeten (fvmh) så høyt at de må få utløp for sitt raseri, bør tenke på hva han måtte gjennomgå og hvor nedverdigende han ble behandlet da han prøvde å spre Islams budskap.

Mohammed (fvmh) er derfor muslimenes ideal og beste eksempel på hvordan man ter seg i et samfunn hvor man er en minoritet. Og en minoritet vil vi alltid være, selv om Siv Jensen er redd for at muslimer skal ta over Norge. Så, kjære muslimer, vi må akseptere at vi er en minoritet og at media vil skape konflikter og ha et kritisk søkelys på innvandrere. Det er jobben deres – men det er også innvandrernes rett til å benytte seg av ytringsfriheten når urett begås.

• Abdelhak Abdellaoui (f. 1977) er sykepleierstudent.

En av mange ting jeg har trodd på en gang er multikulturalismen. Det var vanskelig å vokse opp i Norge på 80- og 90-tallet uten å bli innprentet i verdien av det fargerike fellesskap, og jeg antar at det er det enda. Det var en grunn til denne innprentingen. Et land hvor nærkontakt med fremmede kulturer stort sett hadde vært forbeholdt sjøfolk og misjonærer taklet naturligvis innvandring dårlig, og dette var utgangspunktet for anti-rasistiske bevegelser og multikulturelle visjoner. Det var godt ment, og riktig tenkt.

Men barnelærdommen holdt ikke det den lovet. Den lovet, i Jo Tenfjords ord, at meget er forskjellig, men det er utenpå. Inni er vi like. Men det kulturelle mangfoldet i verden forteller oss at det er omvendt: Av utseende er vi mennesker ganske like, det er på innsiden vi finner de virkelig store forskjellene. Ikke bare på tvers av kulturer, men innad i dem.

De klareste forskjellene bunner i religion. Som tidligere kristen vet jeg hva det betyr å se verden fra et religiøst ståsted, hva det betyr å virkelig tro på noe. Sekulære nordmenn tenker gjerne at med unntak av en og annen abortprest er den kristne troen et lett slør man legger over et ellers normalt verdensbilde. Men for en som er personlig frelst er troen selve fundamentet man bygger alt annet på.

Tro kommer ikke hendig innpakket i sære klesdrakter og fanatiske blikk. I morgen sitter du ved siden av noen på bussen. Han ser ut som deg, og snakker som deg, men han tror at Jesus har en plan med livet hans, og det påvirker alle beslutninger han tar, og hele hans forståelse av verden.

I Norge har vi lært oss å leve med forskjellene mellom kristne og ikke-kristne, delvis ved å flytte religion inn i den private sfæren, og delvis ved å late som om forskjellene ikke finnes. Den multikulturelle drømmen var at vi enkelt kunne dytte islam inn i den samme modellen.

Bildet slår sprekker
Men alt var ikke som det skulle: Mange innvandrere til Norge holdt fast på autoritære levemønstre de fleste kristne hadde lagt langt bak seg, og noen var til og med villige til å drepe som del av en global kamp for et islamistisk diktatur.

Vendepunktet for mange var terrorangrepene i 2001, men dette var en del av en langsiktig trend, hvor multikulturelle idealer møtte en multikulturell virkelighet, og kom til kort. Året før avslørte TV2 skremmende holdninger til kjønnslemlestelse blant somaliske innvandrere. Det multikulturelle bildet slo sprekker, og kritikk av holdningene i innvandrermiljøer kunne ikke lenger like enkelt avfeies som en form for rasisme.

Selv startet jeg en politisk blogg på denne tiden, som et verktøy for å forstå hva det var for en verden jeg nå hadde oppdaget at vi levde i. Jeg gravde frem kilder på nettet som manglet fra det offisielle bildet: Intervjuer med islamister, wahhabiske fatwas, arabiske aviskronikker.

Motivasjonen for å grave frem dette på egen hånd var en følelse av at de etablerte autoritetene på islam hadde mistet all troverdighet. Nå var det opp til hver og en av oss å bidra til et nytt, og riktigere bilde av verden. Vi var mange som hadde denne reaksjonen, og det var gjennom de påfølgende årene at politiske blogger stod frem som et selvsikkert alternativ til midtstrømsmediene.

Kontrasten mellom faktasøkende nettamatører og etablerte kommentatorer bidro til å styrke denne selvsikkerheten. Aviskommentatorene gikk på autopilot, og hadde lite annet å bidra med enn det samme gamle budskapet: Tannløs dialog er alltid det beste, og USA er uansett den virkelige fienden. Selv kalte jeg meg krigsblogger, og hadde et amerikansk flagg i bloggbanneret.

Alle som har befunnet seg på opprørersiden når et verdensbilde ender opp som en selvhøytidelig parodi på seg selv, vet hvor gøy dette kan være. Av krigsbloggernes positive egenskaper er jeg mest stolt over denne: Vi var morsommere enn våre motstandere.

Motstridende impulser
Helt fra starten av var dette nettmiljøet, som primært var amerikansk, men hadde global utstrekning, preget av motstridende impulser. Flertallet stod for liberale og demokratiske prinsipper. I utenrikspolitikken tok dette form av støtte til Irak-krigen som et forsøk på å legge forholdene til rette for en demokratisk oppvåkning i Midtøsten. I innenrikspolitikken tok det form av et ønske om å aktivt innføre toleranse og likestilling også i konservative muslimske miljøer.

Kort sagt mente man at verdens muslimer trengte, og var mottagelige for, en egen Opplysningstid. Den vestlige samfunnseliten hadde sviktet muslimene. Den trakk på skuldrene over diktaturene i Midtøsten, og lot kvinner lide i stillhet i patriarkalske innvandrermiljøer. Løsningen var å konfrontere mørkemennene, der borte og her hjemme.

Men det var også anti-demokratiske strømninger i dette miljøet. Disse gikk ut på at islam i seg selv var en trussel, at muslimske innvandrere utgjorde en fortropp for en islamifiseringsprosess som en dag ville gjøre Europa om til Eurabia, et kontinent hvor ikke-muslimer var annenrangs borgere. Islamistene representerte ikke bare en ekstrem retning innen islam, det var de som var det egentlige Islam. “Liberale” muslimer var enten bløffmakere eller hadde misforstått sin egen tro.

Løsningen var derfor å bekjempe islam slik vi for 60 år siden bekjempet nazismen. Det gikk ikke klart fram hvordan en slik bekjempelse skulle foregå, men premisset var klar: Muslimer kan aldri ta del i våre liberale og demokratiske tradisjoner, og kan aldri bli våre allierte i kampen mot islamistisk terrorisme. Det er de som er fienden, og de er på mange måter en farligere fiende enn terroristene, fordi det er så mange av dem. Islam er den grønne fare som vil oversvømme Europa. Terrorisme er det minste av våre problemer.

Disse impulsene levde i starten side om side, fordi man var mer opptatt av sine felles motstandere enn av sine ulike prinsipper. Gradvis tok dette slutt. For meg kom bruddet i 2004, i form av flere oppgjør med anti-muslimske lesere av bloggen min. Andre hadde lignende opplevelser. Deler av det anti-muslimske miljøet beveget seg på sin side nærmere nyfascistiske grupper som Vlaams Belang og BNP.

Den liberale ydmykheten
Selv ble jeg skeptisk til tanken om å presse frem en liberal oppvåkning blant konservative muslimer og andre innvandrergrupper. Prinsippene var gode – personlig frihet og likestilling må gjelde for alle, vi kan ikke utelukke store deler av verdens befolkning ut fra en misforstått ærbødighet for fremmede kulturer. Friheten til å velge må gjelde likt for begge kjønn, og om denne tanken er kontroversiell i en kultur må den kulturen endre seg, slik vår har gjort det.

Men retorikken ga bismak, og spesielt viljen til å frata folk friheter for å gjøre dem til bedre, “friere” mennesker, med retningslinjer for dypt personlige ting som klesdrakt og ekteskapsinngåelse. Denne veien har andre gått før, senest for å skape det opplyste sosialdemokratiske mennesket, som trener, drikker med måte, aldri røyker, sender barna i offentlige barnehager og offentlige skoler, tenker varmt om Fellesskapet, og ikke stikker seg ut i noen bestemt retning.

Det meste som er godt i den liberale tradisjonen kan oppsummeres med ett ord: ydmykhet. Tanken om at vi ikke alltid vet hva som er best for andre, at vi ikke kan tvinge de riktige holdningene ned over samfunnet ovenfra, men må gi folk frihet til å velge selv.

Da må vi akseptere at noen bruker frihetene til å leve på en “feil” måte. At de sender barna til en religiøs skole, til tross for at vi selv kanskje ikke tror på noen gud. At de bruker pengene de tjener på noe bortkastet, når vi kanskje selv skulle ønske de ga til et godt formål. Og at de velger å la være å bruke friheter vi andre setter pris på.

Vi kan bruke loven til å sikre at alle har de samme rettighetene, og den samme beskyttelsen mot overgrep. Men vi kan ikke bruke loven til å gi alle som bosetter seg i Norge troen på liberale, sekulære og demokratiske verdier.

Vi må bruke andre midler, som ord, eller bare å gå foran med et godt eksempel. Og for at ordene skal være egnet til å overbevise må vi forstå de vi snakker med. Jeg har fått sansen for det “politisk korrekte” konseptet dialog. Det å snakke med folk som tenker annerledes, og høre hvordan verden ser ut fra deres ståsted. Ikke som erstatning for debatt, men som en forutsetning for debatt.

Si det du mener, og men det du sier
Vi trenger også noe grunnleggende å falle tilbake på når debattantene går hjem for kvelden, noe som gjør at vi alle kan fortsette å leve sammen i samme samfunn. Det vi trenger er gjensidig tillit, basert på enighet om felles spilleregler.

Tillit er oljen i samfunnsmaskineriet, i alle relasjoner mellom grupper og mellom enkeltmennesker. Når det er til stede gjør det alt lettere, når det mangler gjør det alt vanskeligere. Jeg lar pengene mine stå i banken fordi jeg har tillit til at jeg kan ta dem ut når jeg trenger dem. De tapende partiene i et stortingsvalg aksepterer å være i opposisjon fordi de har tillit til at vinnerne vil holde et nytt valg om fire år.

Hvis derimot sekulære og kristne nordmenn tror at muslimske nordmenn ønsker å ødelegge det norske demokratiet, og hvis muslimer tror at sekulære og kristne nordmenn ønsker å utrydde islam, så vil vi finne det vanskelig å leve i samme land. Vi kan leve med forskjeller, og vi kan leve med urettferdighet. Men vi kan ikke leve med usikkerhet om selve spillereglene.

Det er noe litt magisk ved tillit, det oppstår ikke bare fordi vi ser verdien av det. Det er heller ikke gitt at tilliten er fortjent, det er iallefall ikke noe jeg skal gi meg inn på her. Men tillitsmangel, enten den er velbegrunnet eller ikke, er selve nøkkelen til å forstå norsk innvandringsdebatt.

Det ser vi i den meningsløse karikaturdebatten som har herjet kronikkspaltene de siste årene. Konflikten har fra starten av handlet om å utføre symbolske handlinger som uttrykker mistillit til motparten. Det hele kunne vært unngått om alle hadde fulgt et enkelt prinsipp: Si det du mener, og men det du sier. Men slik oppfører man seg bare blant folk man stoler på.

Klare forventninger og klare løfter
Mye har skjedd i norsk offentlighet siden 2001. FrP foreslo nylig å forby bruk av burka og niqab på offentlig sted. Det var ikke så overraskende. Det er sånt de har det med å foreslå. Mer overraskende var det at Arbeiderpartiets innvandringspolitisk talskvinne allerede hadde foreslått det samme. Og enkelte i SV vurderer nå å forby hijab i skolen. Tanken er å hjelpe liberale muslimer å stå opp mot de konservative.

Høres kjent ut. Den samme tanken lå bak den nykonservative oppblomstringen etter 2001. De nykonservative ble grovt misforstått i Norge: Man trodde de var en ondskapsfull kabal, men i virkeligheten var de liberale idealister som ønsket å legge makt bak idealene sine. Problemet var at de ikke visste hva de drev med. Det tror jeg heller ikke de som nå vil fremtvinge en liberal oppvåkning i norske innvandrermiljøer gjør heller.

Jeg vil ikke tilbake dit vi startet, eller til noen av stoppestedene underveis. Kritikken mot multikulturalistene var for det meste riktig. Deres største forbrytelse var å hysje ned og brunstemple alle sine kritikere, og dermed gjøre en sunn debatt umulig. Resultatet sliter vi med fremdeles.

Innvandringen til Norge har hatt mange mørke sider. Personlig tror jeg det viktigste vi kan gjøre er å legge både glansbildet og motreaksjonen mot det bak oss, og heller lære av amerikansk innvandringspolitikk. Jeg vil at vi møter nye innvandrere med klare forventninger og klare løfter:

“Delta i arbeidslivet. Lær deg norsk. Til gjengjeld vil vi akseptere deg som en ekte nordmann, ikke en første- og annengenerasjons innvandrer, og du får lov til å leve ut de delene av kulturen din som ikke bryter med våre grunnprinsipper. Velkommen hit, og takk for at du valgte Norge som ditt nye hjemland!”

Det er de ordene jeg selv ville ønsket å bli møtt med, om jeg flyttet til et annet land. Og det er jo en grei pekepinn. Det innvandrere faktisk møter når de kommer til Norge, både fra det offentlige og fra de innfødte, unner jeg ikke noen.

• Bjørn Stærk var den første “blåblogger” og blogger nå på Bjørn Stærk’s Max 256 blog, der han garanterer at postene er på maks 256 ord. Han jobber til daglig som programmerer.

Foto: Hans-Petter Fjeld (CC-BY-SA)

En av de mest udiskutable påstander i samfunnsdebatten er at det norske folk trenger mer utdanning, og derfor at jo flere som fullfører en universitetsutdannelse, desto bedre. Alle er enige om at det er ”kunnskapsøkonomien” som skal erstatte oljen, og den fordrer stadig bedre utdannede arbeidstakere.

For et par år siden kom jeg over en bok som utfordrer dette synet: Does Education Matter: Myths about education and economic growth, skrevet av professor of education Alison Wolf ved Londons Institute of Education, der hun ledet The International Centre for Research on Assessment. Wolf, er som hør og bør, utdannet ved Oxford, og dessuten i Neuchatel, Sveits. I dag er hun Professor of Public Sector Management ved King’s College, London, og har også arbeidet for det amerikanske utdanningsdepartementet.

I boken fra 2002 advarer Wolf mot Blair-regjeringens voldsomme satsing på utdanning. I fjor sommer publiserte Wolf en artikkel med de samme argumentene i det amerikanske tidsskriftet Change: The magazine of higher learning. Nedenfor siterer jeg betydelige passasjer fra denne artikkelen, som har den fordelen at Wolf har kunnet teste ut sin tese i syv år til. Jeg har også inkludert et par sitater fra en lengre artikkel publisert i 2002, som er omtrent identisk med nøkkelkapitlet i boken.

Wolf er forsiktig med å konkludere med at hennes funn tilsier at man bør satse betydelig mindre på utdanning. Hennes ærend er snarere å avvise at det finnes noe empirisk grunnlag for å si at utdanningens økonomiske avkastning tilsier at man bør satse mye mer, og at myndighetene må være mer kritiske til hva de satser på. Det er viktigere med kvalitet enn kvantitet.

Wolfs anliggende er den privat- og samfunnsøkonomiske avkastningen. Men utdanning kan også tillegges egenverdi som ikke måles i lønn eller BNP, både for den enkelte i form av kunnskap, forståelse, dannelse, og for samfunnet som helhet. Private fordeler begrunner ikke subsidier, men noen vil hevde at en godt utdannet befolkning gir samfunnsfordeler utover de økonomiske, og at det derfor er rett og rimelig at de mindre utdannede subsidierer de mer utdannede. Den debatten får ligge til en annen gang.

Wolfs synspunkter er såpass interessante at jeg synes de fortjener oppmerksomhet og ettertanke. Min artikkel er altså ikke basert på noen bred undersøkelse av dette feltet – da måtte jeg ha skrevet en lengre avhandling, men er et partsinnlegg. (Lant Pritchett ved Kennedy School of Government, Harvard kommer til mange av de samme konklusjonene som Wolf.) Kanskje tar Wolf feil. Motargumentene mottas med takk i kommentarfeltet, og kanskje blir noen også inspirert til en svarartikkel.

Det alle mener
Wolf starter med å vise til den konvensjonelle visdommen, i 2002 som nå:

Back in 2002, England’s then-Education Secretary Estelle Morris wrote an article for the Guardian newspaper, the national broadsheet most popular with educators, informing the world that “a one percentage point increase in the number of workers with higher education qualifications raises GDP by 0.5%.” (…)

Morris and her colleagues were well placed to carry out their ideas. Government policy was dedicated to increasing university enrollments and increasing qualification levels (academic and vocational), and education spending rose rapidly.

When everything fell apart last year, it suddenly turned out that funding more students wasn’t, after all, a recipe for guaranteed growth. It wasn’t even a recipe for relative protection from a global maelstrom. On the contrary, Britain is set to experience a particularly sharp downturn.

Konvensjonelle beregninger gir dårlig avkastning i Norge
Wolf går så systematisk til verks og starter med den vanlige måten å beregne avkastningen ved høyere utdanning på, nemlig ved å sammenligne den ekstralønnen dette gir, fratrukket private og offentlige kostnader under utdanningsløpet. I de aller fleste tilfeller gir dette et positivt beløp. (Det kan innvendes at denne måten å regne økonomisk avkastning på er for snever).

OECD har nylig publisert beregninger av avkastningen i Education at a Glance 2009 (s. 166). Den største private kostnaden er tapte inntekter under utdanning. Norge har blant de aller laveste private avkastningsratene i OECD. Det skyldes primært kombinasjonen av lav lønnspremie og relativt høye skatter. Dette kan igjen henge sammen med en høy produksjon av høyere utdannede og våre relative egalitære tradisjoner, men la nå det ligge i denne omgang.

OECD har også regnet på det offentliges kostnader og fordeler (i form av høyere skatteinntekter – s. 168). Da kommer Norge nesten aller dårligst ut i OECD, bare slått av Danmark. Staten taper faktisk litt for hver kvinne som tar høyere utdanning. Til sammenligning er høyere utdanning svært lønnsomt i USA, både for den enkelte og for staten, hovedsakelig fordi lønnspremien er svært høy der, noe som mer enn oppveier høyere direkte private utgifter.

Sorteringsmekanisme
Selv når det offentliges kostnader tas med, mener Wolf det er store problemer med en slik måte å regne på. Utdanning tjener i økonomisk forstand to hensikter – å tilføre kunnskap og ferdigheter som vil være til nytte senere, og å rangere. Evnen til å ta høyere utdanning speiler altså ferdigheter og egenskaper man allerede har, og arbeidsgiverne bruker dette som en sorteringsmekanisme, uten at det nødvendigvis er noen sammenheng med det selve utdanningen har tilført. Dersom sorteringseffekten er den viktigste, burde det finnes langt billigere måter å gjøre dette på enn å la folk studere i fem-seks år.

I artikkelen fra 2002 skriver Wolf:

Employers are generally on the lookout, other things being equal, for the most able and intelligent people they can find. How long you stay in education is itself very closely related to how well you do in school, so years of education are a good proxy for the sort of general intelligence that schools reward. Academic achievement fairly early on also determines what sort of courses you take. So the differences in earnings associated with different qualifications may say less about skills these courses teach than about the people who take them. On top of that, years in education are also a reasonably good indicator of motivation, perseverance and organization – all of which top employers’ wish lists.

Og i sin ferske artikkel utdyper hun dette.

You assume that graduates are mostly from the top end of the distribution. If you have a desirable, well-paying job on offer, you recruit only college graduates. Even if they are not the world’s greatest brains, graduating successfully shows they are apt to be reliable, conscientious, and hard-working. Graduates duly earn more. But only some of that is because of their college-learned skills. Some of it is because they had above-average skills and abilities before they entered college, and some is because the graduate “badge” put them in the employer’s line of vision.

Grunnleggende utdanning er viktig
Wolf viser i artikkel fra 2002 til at grunnleggende utdanning og de grunnleggende ferdighetene dette gir, særlig i matte, lesing og skriving, er svært viktige.

Almost everyone who masters the core skills properly now goes on to higher education. So the returns they get look as though they aren’t payoffs to primary or even lower secondary education, but to later education levels and formal degree awards. However, we can’t conclude from this that the skills that employers are actually using and looking for are indeed the ones gained late in one education. The most valuable could well have been acquired much earlier, by age 14, 16 or 18 – and we have seen strong suggestions that this may indeed be the case.

Å lære på jobben
I artikkelen fra 2002 drøfter Wolf også forskning av Mark Bils og Peter Klenow som viser betydningen av den erfaringen vi får i arbeidslivet, sammenlignet med betydningen av utdanning.

The basic argument of the “education leads to growth” school is that education increases productivity, and this is why the educated have higher wages. However, it is also the case that, as workers become more experienced and build up time on the job, they tend to earn more. This is because of the skills they have gained while in employment – an “experience premium.”

In most countries, over the past few decades the average duration of education for young workers in any given occupation has increased markedly compared to their older workmates. If all this additional education has really increased their productivity, both immediately (since they have less to learn when they start work) and in the longer-term (because they learn faster and more thoroughly), wages should reflect this. Over time, we should find that the experience premium declines. Highly educated young workers should get paid more on entry than the previous generation, but less of an experience premium because they have less to learn and learn it faster. And those countries with the most rapidly narrowing premiums should be the fastest growing, as they benefit from educated young workers.

These patterns can’t be found; the breadth or narrowness of the experience bonus in workers’ wages seems to bear no relationship to growth rates.

Men konkurranseevnen da!
Wolf kan heller ikke finne noen sammenheng mellom andelen som tar høyere utdanning, eller samlede utgifter til utdanning, og økonomisk vekst. Hun avviser argumentet om at globaliseringen gjør det enda viktigere å konkurrere gjennom et høyt utdanningsnivå.

In the 1980s, Japan was the feared rival—and not just for Americans. The French concluded that they had to catch up with Japan’s high school graduation rates and poured enormous effort into doing so. It is not obvious what this did for the French economy, which has, for the last fifteen years, had unemployment rates well above the OECD average. Meanwhile the Japanese themselves were on the cusp of a decade-long recession from which the economy has never fully recovered. (…)

Yet there is no obvious statistical relationship between a country’s growth rate (or income per head) and the proportions of the population entering higher education or education spending. This is true whether you look at the world as a whole or compare like with like—developing countries with each other, or countries within the “rich” group. The World Bank’s studies show that some of the poorest and economically least successful developing countries (such as Egypt) have had very high levels of university participation. Within the group of developed nations, the richest per head—Switzerland—has the lowest university participation rate and has done for years.

I 2002-artikkelen skriver hun mer om tilfellet Sveits:

Switzerland was the richest developed country in both 1980 and 1993 – and also one with a history of relatively low public expenditure. The proportion of its young people in university or other higher education is way below the average for the developed world. Compared with the average for the OECD countries, Swiss university enrollment rates have for much of the past quarter century hovered at around a third of the average for the OECD, and some OECD countries registered rates five or six times higher.

Selv om Sveits er kjent for utmerket kvalitet på sine universiteter og høyskoler, kan jeg ikke huske å ha sett den lave studentandelen fremhevet noen gang i norsk utdanningsdebatt. Det passer vel ikke.

Effekten av høyere utdanning overdrives
Lønningene speiler fire typer ferdigheter: De som stammer fra grunnleggende fordeler som ikke har noe med utdanningssystemet å gjøre, for eksempel intelligens og oppvekstvilkår, de som er oppnådd i grunnutdanningen, de som stammer fra høyere utdanning og de som stammer fra læring i jobben. I tillegg har det stor betydning for lønnsnivå og lønnsforskjeller hvordan et samfunn er organisert, og på hvilket utviklingstrinn det befinner seg. Da blir det feil å gå ut i fra at hele lønnspremien for dem med høyere utdanning stammer fra effekten av selve utdanningen. En naturlig implikasjon av dette og OECDs avkastningstall, er at vi i samfunnsøkonomisk forstand utdanner for mange i Norge i dag.

Jeg tror at for de fleste av oss er de grunnleggende ferdighetene vi tilegner oss i løpet av 13 års skolegang, i kombinasjon med den erfaringen vi får i arbeidslivet, den optimale utdanningen. Altså at det bare for et klart mindretall vil være samfunnsøkonomisk fornuftig å forlenge utdanningsforløpet ut over dette. Akkurat hva som er riktig andel er vanskelig å si, men en ting er jeg sikker på: Mest mulig til flest mulig er ikke optimalt.

Twitter: @jasnoen

”Giske samler yngre ledere” heter det på Næringsdepartementets hjemmeside. Gruppens medlemmer skal dele erfaringer om trender og utviklingstrekk som vil påvirke hvordan norsk næringsliv vil se ut i fremtiden, og være en arena for å drøfte hva Norge kan leve av i fremtiden.

Tvilsom utnevnelse til tvilsomt råd
Allerede før gruppen har holdt sitt første møte, har den fått stor medieoppmerksomhet, fordi Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var oppnevnt blant de 20 medlemmene. Dette vakte, med rette, stor oppmerksomhet. Flere spørsmål ble stilt. Er H.K.H. en yngre leder? Hvem leder han så i tilfelle? Ligger en slik utvalgsdeltakelse innenfor den rolle H.K.H. kan spille?  Et spørsmål som så vidt jeg har notert ikke ble stilt, er hvilken kompetanse og erfaring H.K.H. i tilfelle vil bidra med.

Nå er disse spørsmål ute av verden og heller ikke mitt anliggende med denne blogg. Det er et ganske annet spørsmål jeg ønsker å stille.

Er det tenkelig at et slik ”fremtidsråd” vil kunne bidra med noe av verdi? Mitt svar er nei. All erfaring, og for den saks skyld mye god teori, indikerer at vi ikke noensinne vil kunne forvente å se inn i fremtiden. Markedet er for komplisert, for desentralisert, for uberegnelig, til at et klokt råd vil kunne si hva som kommer til å skje.

Vanskelig å spå om fremtiden
For vel 100 år siden ble det nedsatt et tilsvarende råd i USA. Dets oppgave var å finne ut av hva landet skulle leve av de kommende 100 år. Utgangspunktet var at landbruket, som inntil da hadde sysselsatt de fleste, på grunn av den produktivitetsvekst som hadde funnet sted, ville trenge vesentlig færre mennesker i fremtiden. Hva kunne sysselsette befolkningen i de kommende 100 år?

Etter mange alvorlige møter kom det ressurssterke utvalget frem til at produksjon og drift av luftskip ville kunne være et svar. Mens utvalget var i sving hadde enkelte innovatører i USA begynt å sette sammen noe de kalte automobiler. Det skjedde i bakgårdsgarasjer og i forlatte låvebygninger, og fanget ikke utvalgets oppmerksomhet. Hva som skjedde i virkeligheten vet vi. 1900-tallet ble automobilens århundre. Da den perioden var på hell, vokste det frem noe nytt i Silicon Valley – noe heller ingen bekymret politiker hadde tenkt på eller forutsett.

Det er forståelig at mange synes det er en morsom beskjeftigelse å tenke på hva som kanskje kan skje. Det kan ikke gjøre noen skade. Eller kan det det? Faren ved slike øvelser er at styringsglade politikere – folk som tror deres oppgave er å lede landet, å sørge for at vi treffer de riktige beslutningene, folk som ikke forstår det markedsøkonomiske systems desentraliserte karakter – blir ansporet til å tro at nå har de fått noen klare mål å styre mot.

Jernverk og koksverk
Det er mulig at denne faren er liten, at min frykt er overdrevet og ikke vel begrunnet. Men sporene skremmer, selv om det er lenge siden våre politiske makthavere satset på jernverk og koksverk.

Det synes imidlertid klart at det politiske beslutningssystemet har vansker med å treffe de vedtak som må treffes, for at forholdene skal legges til rette for vekst. Det er ikke vekst de først og fremst har i tankene. Vår fysiske infrastruktur er bygget ut etter distriktspolitiske hensyn. Vårt skattesystem er basert på behovet for omfordeling. Vårt utdanningssystem er basert på ønsket om å dekke til at elever har forskjellige egenskaper. På denne bakgrunn vil det være fristende for politiske intervensjonister å håpe på at deres generelle unnlatelsessynder kan kompenseres ved bevisste valg av vekstområder.

• Egil Bakke (f. 1927) er tidligere konkurransedirektør.

Har du stoppet langs veien for å få deg en matbit noen gang? Da har du trolig spist seige karbonader druknet i slimete løk, overkokt grønnsaksblanding fra Findus og wienerpølser som har ligget i lunkent vann hele dagen.

Nå er hjelpen her – i hvert fall på det dusinet steder på Østlandet der den sveitsiske kjeden Marché har overtatt restaurantene til harrykjeden By the Way (ikke la deg lure av veiskiltingen, som fremdeles av en eller annen grunn henviser til By the Way).

På to av familiens harry-utflukter til Sverige har vi stoppet på en av de to Marché-restaurantene ved Rygge. Her finner vi en buffet presentert lekrere enn vi er vant til i Norge (Petter Stordalens hoteller har mye å lære), ferske råvarer og rimelig godt utvalg. Prisene er nok litt høyere, men ikke avskrekkende.

Marché har drevet i Norge i drøye tre år, og er store i sentral-Europa. Kjeden eies av Møvenpick-konsernet, som mange nordmenn har støtt på i hotellsammenheng, gjerne på litt uvanlige steder. Skikkelig utenlandsk storkapital, altså.

Min eneste bekymring er at det har vært lite folk på restaurantene når vi har vært innom. Er dette rett og slett for bra for Grandiosa-spisende nordmenn? Hva mener de med å servere grønnsaker som ikke er ihjelkokt, eller nylaget potetsalat og skikkelige stekte poteter istedenfor pomfri? Og hva er dette – rødbet- og eplesalat og stekt pasternakk. Er de homser, eller?

Derfor denne bloggposten. Her må alle stemme med føttene for å redde et kvalitetstilbud!

DHLs sjåfører er enige med meg i sin veikrotest fra i fjor sommer.

Minerva ønsker med dette Gaute Brochmann velkommen som ny, fast spaltist.

Max Manus er en utrolig dårlig film. Dette er ikke et polemisk krumspring, men en faglig vurdering, og et nødvendig punkt for å forstå hvorfor en opposisjonell tendens er så sterkt etterspurt. Og for å summere opp kritikken: Fraværet av en tydelig fortellerstemme og mangelen av en bevissthet utover det dokumentariske er så prekær at Max Manus knapt kan kalles annet enn en påkostet undervisingsfilm.

Dette er ikke et angrep på det kommersielle formatet eller sjangeren, da jeg setter for eksempel Spielbergs Saving Private Ryan svært høyt. Men det er ikke teknisk uovertruffenhet og historiske etterrettelighet som er filmens store fortrinn. Motoren i foretaket er en personlig agenda der de moralske spørsmålene rundt det å ofre mange manns liv for å redde én, samt en inngående utforsking av krigens – og krigerens – vesen, gir all teknisk finesse betydning og relevans.

En slik motor er det essensielle i enhver film; personlighet, distinksjon og intensjon. Og det er ikke bare i Max Manus fraværet av dette er totalt, da svært mange norske filmer lider under samme problem, hvilket må sies å være vår nasjonale bransjens klart største svakhet akkurat nå.

Fra top-down til bottom-up
En svakhet jeg tror kan forbedres langt enklere utenfor enn innfor det etablerte produksjonsapparatet. Og det gledelige er at enkelte av de som lager film begynner å ta dette innover seg. La oss kalle tendensen Den Nye Dugnadsånden, for å gi den et navn. En trend som, slik navnet tilsier, handler om å lage film nesten uten penger. Og dermed uten restriksjoner. Jeg sier ikke at dette alltid er den beste måten å lage film på, men poenget er at når alt det kostnadskrevende er skrelt vekk, er det bare den essensielle kjernen som står tilbake uten noe å gjemme seg bak.

Det hittil beste eksemplet på effekten av dette er Tommy Wirkolas filmer. Man kan mene hva man vil om Kill Buljo og Død Snø, men mens Max Manus knapt har blitt sett i sin helhet av et menneske uten norsk pass, er Død Snø solgt til intet mindre enn seksti land. Og er dermed de siste års utvilsomt største internasjonale filmsuksess. Uten et rødt øre fra det offentlige.

Unngår å drukne i den Vest-Svenske Bølgen
En stund så det ut som om dette var en ensom eksponent her til lands, mens svenskene som vanlig tok innersvingen på oss med det som har blitt kalt den Vest-Svenske Filmbølgen. Der Gitarmongo, Farvel Falkenberg, De Ufrivillige og nå senest Apen er strålende filmer lagd på utsiden av et svensk system som ikke har produsert mer interessant film enn den norske ekvivalenten de siste ti årene. Og mange av oss tenkte at det var dét. Slått igjen.

Men slik ble det ikke. Høsten 2009 tok Ole Giæver med seg et mikroteam på syv stabsmedlemmer pluss to skuespillere opp på Norefjell for å produsere langfilm. Budsjettet på 300.000,- er i prinsippet lik null – i alle fall om man tenker innenfor tradisjonell filmproduksjon. Men det er akkurat det dette ikke er. Og for å ha det nevnt med én gang. Ole er ikke noen hvem som helst. Kortfilmene hans er bredt anerkjente og novellefilmen Sommerhuset fikk kinodistribusjon, noe som er meget uvanelig. Det er liten tvil om at Gieæver er en som vil få produksjonsstøtte så det monner. Saken er at dette tar tid, og i stedet for å vente, dro altså mannen til fjells og gjorde det selv. Og mon ikke det er et lykkelig valg for både ham selv, oss som publikum og bransjen han snart blir en del av.

En ny trend?
I Fjellet, tittelen på filmen, jobbet noen for litt penger, andre gratis – mot eierandeler i selve verket og betaling ved eventuell inntjening. Litt nødvendig utstyr ble lånt, venner og venners venner deltok med teknisk bistand der det trengtes. Og dette er ikke snakk om skolefilm; det er den unge generasjonens beste som velger å arbeide på denne måten.

En arbeidsmetode som flere og flere søker seg mot. Av de unge filmskaperne som kommer ut fra Lillehammer sier mange rett ut at dette er måten de ønsker å jobbe på. Kollektiver dannes fremfor at det skrives kontrakter med etablerte produksjonsselskaper. Inspirasjonen foredles gjennom andre instanser enn ordnede møter med konvensjonelle spillefilmkonsulenter.

Og endrete produksjonsformer er selvsagt ikke en garanti for bedre film. Men en god grunn til optimisme.

Tommy Wirkolas nye film Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa har premiere 5. mars, Ole Giævers ”Fjellet” kommer høsten 2010. Begge distribuert av Euforia film.

• Gaute Brochmann (f. 1980) er filmredaktør i Natt & Dag

Mitt svar på dette er entydig og åpenbart ja.

Den faktiske situasjonen synes for en utenforstående observatør  å være omtrent slik:  Dagens Næringsliv oppdaget før valget i 2007 at det var uklarheter om rederbeskatningen etter et Stortingsvedtak i 1996, og formulerte en sak der inntrykket var at rederne nå ville slippe skatt med den rødgrønne regjering.  Kristin Halvorsen – som leder i SV – likte ikke oppslaget, og skrev en bloggkommentar i VG om at det skulle selvsagt ikke regjeringen gjennomføre. Redere spiser man som kjent til frokost i SV.   Det Norske Arbeiderpartiet ble tatt litt på sengen, men i en valgkamp måtte man jo støtte SV-lederens utgangspunkt. Senterpartiet, som synes å være uenig om man skal tolke Ola Borthen Moes utspill etter Høyesteretts dom, ble ofret på samarbeidsregjeringens alter. Og vips så fikk Halvorsen stemmeflertall på Stortinget for sitt syn.

Det ble gjennomført saksforberedelse og høringer på Stortinget med vektige innvendinger i forhold til Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkningsforbud av lover. Stemmeflertallet på Stortinget representert ved regjeringspartiene trumfet imidlertid gjennom en lov der de også ”vedtok” at loven deres ikke var i strid med Grunnloven.

Slik fikk et egentlig mindretall blant de folkevalgte vedtatt en rederlov.

Grunnlovens bestemmelse er imidlertid innført ikke bare for å sikre at et mindretall ikke trumfer gjennom sine lovforslag. Den er innført slik at også et klart, ekte og velmenende flertall på stortinget ikke skal kunne trumfe gjennom lover som kommer i strid med Grunnloven.

Skal først Grunnlovens regler om forbud mot tilbakevirkning utfordres, er et minimum at det skjer ved en endring i selve Grunnloven. Dette krever 2/3 flertall på Stortinget, og et mellomliggende Stortingsvalg der folket gjennom valget kan si sin mening om endringsforslaget. Det er en grunnleggende spilleregel i det norske demokrati at et tilfeldig sammenrasket knapt flertall på Stortinget ikke skal eller kan bestemme hvordan Grunnloven er å forstå. Da ville jo hele poenget med spillereglene være borte. Dersom flertallet til en hver tid skal fortolke Grunnloven slik at den passer med deres politikk og ønskede vedtak, kan Grunnloven kastes på skraphaugen.

Derfor har vi en dynamisk og rettskaffen Høyesterett, som uavhengig av et til enhver tid knapt Stortingsflertallets navlebeskuende forsøk på å bortforklare Grunnloven for å tilpasse den sitt eget syn, løfter seg over politiske forhold og ønsker, og i stedet setter seg i de høye grunnlovsfedres stoler. Samfunnet skal ikke ha for store forandringer i et jafs. Vi skal være sikret mot at lovgiver vil endre fortiden til borgernes ugunst. Det får være nok at de ser fremover og regulerer fremtiden.

Hva som er riktig juss ved prøvingen av Grunnloven, vil juristene ha ulik oppfatning av. Det har fremstående jurister i begge leire også i denne saken. Og rederiskatten skal jeg ikke legge meg opp i.

Høyesteretts flertall kom til at Stortingsflertallets argumentasjon for hvorfor de mente at Grunnloven ikke var krenket var uten betydning, all den tid det fremgikk som klart for dem at Grunnloven faktisk var krenket. Dette er prøvingsrett i praksis. At Høyesteretts mindretall kom til at Grunnloven ikke var krenket, innebærer ingen reduksjon av prøvingsretten. Uenighet skal det alltid være rom for.

Men spillereglene må følges.

På den måten ble fasiten at Høyesterett stanset et statskupp i Norge – begått av en mindre del av landets egne folkevalgte.

• Jon Christian Elden (f. 1967) er advokat med møterett i Høyesterett.

Regjeringspartiene mangler tydelige perspektiver i innovasjonspolitikken. Men det er de ikke alene om, for opposisjonen er ikke stort bedre, kunne man nylig lese i Ukeavisen ledelse. Innovasjon er utfordrende. Ulike fagmiljøer har ulike syn på hva som er innovasjon. La meg derfor benytte anledningen til å si litt om det siste på området i et av våre samarbeidsland som ikke er så ulikt vårt eget.

Akkurat som Norge så er ikke Storbritannia spesielt gode når det gjelder innovasjon slik det måles internasjonalt. Begge kan samtidig vise til fin produktivitetsutvikling. Hvordan henger dette sammen? Her hjemme snakker vi om det norske paradoks.

EU rangerer innovasjonsklimaet i en rekke land. Også USA er med i det European Innovation Scoreboard (EIS). En konkret utfordring for oss er at i oljesektoren registreres ikke brorparten av utviklingsarbeidet som FoU fordi det defineres som for nært de daglige gjøremål. Slik innovasjon i oljesektoren er helt vesentlig for Norge.

OECD har arbeidet med å forbedre definisjonen av innovasjon i den såkalte Oslo Manualen. Fra å ha et smalt fokus på teknologi inkluderer definisjonen nå også innovasjon i tjenestesektoren og i bransjer med lav teknologi.

Tradisjonelt brukes investeringer i FoU som en indikator på innovasjon. I følge nylig gjennomførte undersøkelser representerer disse investeringene imidlertid bare 11 prosent av de totale investeringer i innovasjon. Det er det britiske National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) som har kommet frem til dette. Det er stort behov for et godt mål på innovasjon. Det vanligste og mest aksepterte mål på innovasjon relaterer seg imidlertid fortsatt til den lineære modell som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning og teknologi tilpasset industrien. Det som gjelder er investeringer i FoU, antall patenter og antall nyutdannede forskere og teknologer.

Storbritannia viser vei
Ideen om å etablere en egen ”Innovation Index” ble foreslått i Storbritannia allerede i 1994 av innovasjonsenheten i Industri og handelsdepartementet. Først i 2008 i dokumentet ”Innovation Nation” fikk imidlertid NESTA i oppgave å utvikle en ny indeks basert på en bred definisjon av innovasjon. For folk som bryr seg om fremtidsutsiktene for økonomien er denne indeksen like viktig som konsumprisindeksen.

Hittil har debatten i England vært fokusert på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Dette vil fortsatt være viktig for nasjonens økonomiske utvikling. Men Englands økonomiske suksess vil også avhenge av evnen til kommersialisering, evnen til å innovere i tjeneste sektoren og de såkalte kreative næringer. Dette krever at det satses på en rekke områder fra design til organisasjonsutvikling.

Hovedmålet for indeksen er å gi en vesentlig bredere basis for regjeringens politikkutforming. Det viktigste i indeksen er følgelig å måle de årlige investeringer i innovasjon og betydningen dette har for økonomisk vekst og produktivitet. For det andre er indeksen et verktøy for å gi en bedre forståelse av innovasjon og avspeile de forskjellige måter innovasjon finner sted på i bedriftene. For det tredje får man et mål på klimaet for innovasjon samt hvor det kan forbedres. På sikt ønsker man også å måle innovasjon innen offentlig sektor.

Syv veier til innovasjon
Arbeidet med den nye indeksen har tatt nesten to år. Pilotutgaven som nylig ble lansert viser at den private sektor i England investerte mer i innovasjon enn mange sammenlignbare land. Indeksen deler innovasjon inn i syv ulike elementer.

FoU: Dette er en klassisk innovasjonsinvestering. Vitenskapelig forskning og utvikling som gir ny kunnskap i form av ideer eller produkter som kan kommersialiseres av bedriftene.

Design: Investeringer i design har av enkelte samfunnsøkonomer blitt beskrevet som ikke vitenskapelig FoU. Design kan være et kritisk element i innovasjonsprosessen i det den spiller en viktig rolle i utviklingen av et nytt produkt eller tjeneste. Denne kategorien inkluderer også investeringer i nye tjenester og finansielle produkter.

Organisasjonsutvikling: Organisasjonsmessige forbedring gir økt effektivitet. Investeringer i denne type kunnskap er kritisk for fortsatt å være konkurransekraftig samt være i stand til å utnytte innovative ideer kommersielt.

Opplæring: I følge indeksen er investeringer i arbeidsstyrken den enkelt faktor som gir størst uttelling for innovasjon. Slike investeringer er kritiske for en bedrifts innovative kapasitet. Dette er særlig viktig for tjeneste innovasjon.

Software: Investeringer i utvikling av software og databaser gir verdifulle aktiva.

Markedsundersøkelser: Dette er helt grunnleggende for innovasjon. Å identifisere markedspotensialer for produkter påviser den fremtidige etterspørsel. Kategorien inneholder også investeringer i merkevarebygging i forbindelse med produktlansering. Begge er strategiske elementer i innovasjonsprosessen.

Annet: Investeringer i ny kunnskap i forbindelse med utnyttelse av råvareressurser og ideer som kan rettslig beskyttes, fører begge til aktiva som bedriften kan utnytte kommersielt. Disse er ofte kapitalisert i regnskapet. Dette er for øvrig den minst betydningsfulle kategori i indeksen.

I følge den nye indeksen skyldes 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor i årene 2000 til 2007 innovasjon. Det er stor sammenheng mellom vekst og innovasjon. Dette ser ut til å gjelde de fleste bransjer. Det kan se ut som om Storbritannia har et gjennomsnittlig innovasjonsklima. Det kan imidlertid tyde på at man er noe dårligere innen områdene tilgang på finansiering, offentlige innkjøp som stimulerer til innovasjon og ferdigheter innen innovasjon.

Også vi har behov for en målestokk som måler det som er viktig i ulike sektorer og der dagens skjulte innovasjon er viktigere enn vitenskapelig basert innovasjon. Ikke minst må vi måle det som er viktig for nettopp vår spesielle økonomi slik at våre politikere får bedre data å styre etter. For politikere som vil sette seg inn i hva som egentlig skal til for å skape innovasjon start med å sette av 27. april til Forskningsrådets BIA-dag (brukerstyrt innovasjonsarena) på det Norske Teatret. Der vil du møte erfarne innovatører som vil dele sine verktøy med deg. Hvilket parti tar utfordringen?

”… om jeg beskriver meg selv om mann, vil mesteparten av min eksistens, mitt indre liv, men også det ytre, den jeg er sammen med andre, bli liggende i mørke,” skriver Geir Gulliksen i et essay i nyeste nummer av Samtiden. Avslutningsvis utbryter han: ”Se, jeg har kjole på meg. Jeg er en sånn mann som må gripe etter det kvinnelige for å kjenne igjen min egen mannlighet.”

Jeg siterer fra essayet, som absolutt bør leses i sin helhet, fordi Gulliksen på en så god måte viser frem alt det ved å være mann og kvinne som det biologiske på ingen måte angår.

Første episode av Hjernevask er virkelig bra (les også Tversovers kommentar). Samtidig kommer Ole-Martin Ihle og Harald Eias forsvar for biologiske forklaringer på så utrolig mange måter til kort når det gjelder å forklare kjønnsforskjeller i våre virkelige, levde liv. Dette sier de også selv når de understreker at biologi på ingen måte dikterer atferd. Om biologi er relevant eller ei, betyr lite for praktiske likestillingsspørsmål, som Minervas redaktør Nils August Andresen skriver godt om i ukens leder.

Poenget kan trekkes enda lengre: Biologiske forklaringer spiller overhodet ingen rolle når det gjelder å forsvare kjønnsforskjeller. Det kan bare gjøres moralsk, og likestilling forblir derfor et moralsk ansvar. Ettersom liberale og konservative er naturlig skeptiske til statlig inngripen, er det opp til hver av oss å ta aktiv stilling. Det er vår plikt. La meg ta et par eksempler.

Fordeling av foreldrepermisjonen diskuteres mye. Hovedskillet går mellom dem som argumenterer for statlig regulering og dem som vil ha frivillighet. Argumentet som høres sjeldnere er at jo, selvfølgelig må det være opp til hvert enkelt par å fordele som de selv ønsker, men like fullt bør det være et mål at permisjonen fordeles likt.

I dag er det naturlig for arbeidsgivere å ta hensyn til kjønn og alder, rett og slett fordi det er mer sannsynlig at unge kvinner i fødealder tar ut lengre permisjoner. For mange er dette et problem. Ikke et problem som staten trenger å blande seg opp i, men et problem som man selv bør ta ansvar for å løse ved å fordele permisjonen likt. Hvis staten setter reglene, mister man også, som mange har påpekt, fleksibiliteten som gjør at par som ønsker det annerledes, faktisk kan velge annerledes. Men lik fordeling bør være logisk for par hvor begge har jobbambisjoner.

Et nesten mer spennende tema er barneoppdragelse. Er det greit at barn blir en del av stereotype forestillinger om kjønn? Aftenposten skrev nylig interessant om dette, og Gulliksen konkluderer pessimistisk: ”Den kjønnsmessige todelingen har bare blitt dypere i de årene jeg har vært voksen, ungene mine lever under en enda sterkere kjønnsmessig apartheid enn jeg vokste inn i.”

Det er ikke et problem at gutter spiller fotball eller at jenter leker med Barbie. Det er et problem først når kjønnene ikke rommer mer enn dette. Gulliksen kaller sitt essay ”Se min kjole”. Når gutter ikke tør å være sarte og forsiktige og foretrekke å snakke fremfor å slåss, når jenter helst ikke skal være skitne, stygge i språket og like fysiske reaksjoner, først da er det et problem. Da blir de sosiale strukturene innskrenkende, helt uavhengig av biologi. Er det slik i dag? Ja, det er godt mulig, og det er godt mulig at guttene opplever de snevreste kjønnskategoriene.

Skal kjønnsrollene være fleksible og åpne for barn og ungdom, kan de ikke låses til forventninger om bestemte holdninger og interesser. Det moralske ansvaret for dette ligger hos foreldrene.

Uavhengig av biologiske forklaringer er det lov å bruke hodet. Hvis forskjeller mellom kjønn gjør at frihet innskrenkes, er det vår plikt, som enkeltindivider, å gjøre noe med det.

• Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter: @meisingset.

Det bør være ganske klart at den politiske og etiske begrunnelsen for likestilling ikke er avhengig av at det ikke finnes statistiske biologiske forskjeller mellom kjønnene. Likestilling er et moralsk imperativ fordi alle mennesker, uavhengig av kjønn, er like mye verdt. Om statistiske biologiske forskjeller kunne tenkes å påvirke yrkesvalg, bør det være ufarlig for dem som er opptatt av likestilling.

Likestilling bygger ikke på biologi
Likevel er det en del aktører i likestillingsfeltet som synes frenetisk opptatt av å diskreditere alle tanker om slike biologisk betingede statistiske forskjeller mellom hva menn og kvinner interesserer seg for, som om det ville gjøre det vanskeligere å arbeide for reell likestilling, vanskeligere å fjerne sosiale barrierer mot å skape like muligheter for alle.

Den samme tendensen har vi sett i homofilidebatten: Det biologiske gjøres av mange på begge sider i debatten til et viktig poeng. I motsetning til i likestillingsdebatten er det i homofilidebatten ikke kjønnsforskere av Jørgen Lorentzens eller Cahtrine Egelands støpning som avviser biologiske forklaringer: Det er homofilimotstandere. Mange forkjempere for homofiles rettigheter, derimot, har vært opptatt av at homofili skal være en biologisk betinget tilstand; for hvis man er født homofil, da kan man ikke ”helbredes”, slik enkelte særlig kristne grupper ønsker. Reaksjonen er forståelig, og faglig har det sikkert også mye for seg: Men et slikt forsvar mot tanken om helbredelse er for svakt; det flytter kampen fra moralens arena til den biologiske forskningens. Og hvis forskere i fremtiden kan fastslå at mange homofili ikke er født homofile, da står man med brustent skjold og brukket sverd. Forsvaret mot tanken om helbredelse er selvsagt et annet: Nemlig at homofili ikke er en sykdom. At det ikke er sykt, ekkelt eller umoralsk å elske og begjære en av samme kjønn. Og at det derfor ikke finnes noe å helbrede. Så er det vitenskapelige interessant i seg selv, men det er en helt annen debatt.

Også forkjempere for likestilling på arbeidsmarkedet gjør seg en bjørnetjeneste hvis de bygger sine forsvarsverker på antagelser om biologisk likhet som kan vise seg å slå sprekker. Disse forsvarsverkene er også i all hovedsak unødvendige: Man kan godt oppfordre kvinner til oftere å søke lederstillinger, selv om det skulle vise seg at kvinner statistisk sett er mer opptatt av trygghet i jobben enn menn. Man kan reklamere for ingeniørfaget selv om kvinner statistisk sett tenderer mot å ønske å jobbe med mennesker og ikke maskiner. Og man bry seg om sosiale strukturer som påvirker valg.

Urimelige og rimelig strukturer
Hvorfor er det likevel slik at mulige medfødte interesseforskjeller tilsynelatende oppfattes som farlige? ”Problemet” med medfødte interesseforskjeller er at de, i den grad de er reelle, danner én åpenbart “rimelig” årsak til statistiske forskjeller på menn og kvinners utdannings- og yrkesvalg, som staten ikke automatisk bør prøve å kompensere for. For dem som ønsker å bruke statistisk ulikhet mellom menns og kvinners yrkesvalg som et tilstrekkelig bevis på undertrykkende sosiale strukturer som staten må endre med tvang, blir mulige biologiske forskjeller en trussel. For dem som derimot bare er opptatt av å endre det de mener er urimelige sosiale strukturer, utgjør biologiske forskjeller overhodet ingen fare.

Det kan tyde på at grunnen til at det biologiske skys som pesten i norsk likestillingsdebatt, er at for mange av debattantene tvilholder på å kunne basere sin argumentasjon for statlige inngrep på resultat (for eksempel statistiske forskjeller i yrkesvalg) snarere enn prosess (hvordan rimelige og urimelige sosiale strukturer fungerer). Det er et dårlig utgangspunkt. For det er nettopp hva slags samfunnsstrukturer det er legitimt at staten forsøker å endre gjennom politisk makt, som bør være det politiske spørsmålet. Da kan det ikke være et premiss at resultatet må bli likt.

Hva er rimelige og hva er urimelige strukturer som påvirker yrkesvalg? Hva er begrunnelsen for å hevde at visse sosiale strukturer er urimelige? I hvilken grad er det rimelig å forsøke å kompensere resultatene hvis de sosiale strukturene ikke er urimelige eller undertrykkende? Det er nettopp det likestillingsminister Lysbakken må svare på i likelønnsdebatten. At kvinner velger deltid, og at de søker jobber i offentlig sektor, er ikke noe tilstrekkelig grunnlag for å hevde at det finnes strukturer staten må endre. Ikke først og fremst fordi slike forskjeller kan ha en biologisk betinget komponent, men først og fremst fordi mange strukturelle forskjeller ikke er urimelige i noen meningsfull forstand – heller ikke om foreldre har litt forskjellige forventninger til sine barn, om små forskjeller forsterkes gjennom sosialisering på skolen, eller om ektemenn og hustruer påvirkes av kjønnsstereotypier. Og om resultatet er at kvinner statistisk sett oftere synes det gode liv innebærer å jobbe som lærer med moderat lønn, trygg jobb og lange ferier, tilhører det i utgangspunktet privatsfæren. Slike strukturer er formende; men ikke uten videre undertrykkende.

Fra et konservativt perspektiv er det åpenbart at statlige forsøk på å overprøve kombinasjonen av eventuelle biologiske forskjeller og kjønnskulturen i et organisk samfunn grenser mot hybris. Men også for sosialdemokrater bør dette være commonsensisk: Jovisst, aktivister må gjerne argumentere for likere barneoppdragelse, og gjerne oppdra sine barn så likt de kan, men om staten prøver å styre folks privatsfære direkte, glir den mot det totalitære. Selv mener jeg at man bør forsøke å oppdra gutter og jenter relativt likt på de viktigste områdene, og utsette begge kjønn for stimuli av ulike typer. Men om det er slik at barna av sosiale eller biologiske grunner bekrefter noen av kjønnsstereotypiene, mener jeg ikke at foreldrene bør drive ideologisk motprogrammering med sine barn. Om det finnes statistiske kjønnsforskjeller i interesser mellom sunne, friske, opplyste og utdannede mennesker i Norge som nærmer seg yrkesalder, kan ikke disse forskjellene i seg selv regnes som illegitime. Om de er biologisk eller sosialt betinget er underordnet.

Så finnes også andre forskjeller, mer urimelige forskjeller. Da kan staten ha en rolle. Et eksempel er fravær knyttet til graviditet og fødsel. Det er en viktig debatt, som imidlertid er en veldig liten del av forklaringen på kjønnssegreringen av arbeidsmarkedet. Noen hevder at kvinnedominerte yrker har tapt i lønnsoppgjørene. I privat sektor har dette lite for seg, fordi lønnen over tid konvergerer mot markedslønnen. I offentlig sektor kan det være et argument – men det må i så fall være spesifikt og godt belagt. Det holder ikke å si at en gruppe tjener dårlig, og at den eo ipso er diskriminert.

Er og bør
Hva kan så staten gjøre i etterkant av at forskjeller oppstår? Det er her debatten må stå: I hvilken grad og på hvilken måte skal staten kompensere for statistiske forskjeller som oppstår gjennom en kombinasjon av biologi og akseptable sosiale strukturer?

Det betyr ikke at mennesker i samfunnet ikke kan argumentere mot kulturelle trekk, det betyr ikke at mennesket trenger å la seg begrense av biologien, hverken statistisk eller individuelt. Om kvinner er født med større interesse for relasjoner enn for raketter, er det ikke noe argument for at samfunnet bør forsøke å få dem til å jobbe med relasjoner. Men motsatt er det slik at om kvinner og menn biologisk har like interesser, bør samfunnet ikke av den grunn forsøke å tvinge dem til å velge like jobber. Samfunnets hovedoppgave er at de sosiale strukturer de biologiske menneskene inngår i, ikke er undertrykkende på en måte som fratar dem muligheter.

Og fordi menneskers oppvekstforhold, biologisk og sosialt, i dagens Norge ikke på noen meningsfull måte generelt er undertrykkende eller urimelige, bør staten være tilbakeholden med å angripe resultatene av menneskers valg. En debatt som i så stor grad fokuserer på aggregerte resultater som den norske, skygger for forsøk på å identifisere det som finnes av undertrykkende eller urimelige strukturer, samtidig som det åpner opp for dårlig begrunnet statlig inngripen som kan være samfunnsøkonomisk kostbart, og i verste fall et overgrep overfor enkeltmennesker som presses til å endre sine valg og hindres i å leve sine liv.

David Hume formante oss til ikke å slutte fra er til bør. Likestillingsdebatten er i hvert fall definitivt ikke som den bør være.

• Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han kan følges på Twitter.