Speil, speil på veggen der…
Hvem definerer hva skjønnhet er?

Speil, speil på veggen der…
Får du prosenter på salg av klær?

Speil, speil på veggen der…
Hvem tjener penger på dem som står her?

Speil, speil på veggen der…
Oppgi på flekken hvem sjefen din er!

Bevisste valg
Kristian Meisingset har kritisert min kronikk ”Uniform av kjøtt og blod” i innlegget ”Kvinner har aldri vært friere” på Minervas nettsider. Meisingset mener det er et uttrykk for frihet når en kvinne i dag ”ødelegger sin egen kropp på nye måter”, og han stiller seg negativ til mitt fokus på struktur.

Hva frihet og fritt valg egentlig innebærer kan diskuteres i det uendelige på et abstrakt nivå. Jeg er mer opptatt av bevisste valg, og hva vi kan foreta oss helt konkret i møte med utfordringer som følger i kjølvannet av forskrudde ideer om skjønnhet. Det første skrittet på veien mot endring er refleksjon rundt våre innforståtte handlinger, og kronikken ble trykket som et bidrag i så måte.

Nytte av struktur
Jeg vektlegger struktur fordi det ofte har vist seg å være en hensiktsmessig tilnærming til skjønnhetsidealer. Det gir for eksempel liten mening å forklare 1000 år med fotbinding som uttrykk for frihet eller personlig smak blant kinesere.

Strukturelle modeller gir derimot et innblikk i hvordan fotbinding kunne oppstå, opprettholdes, videreføres – og avsluttes. Slik kunnskap kan med fordel overføres til vårt eget samfunn, for det gir en inngangsport til konstruktive endringer – og de trengs.

Fokus fremover
Vi er i en situasjon der urealistiske kroppsidealer repeteres systematisk i våre daglige omgivelser. Det er betenkelig at kvinner, menn og barn blir oppfordret til å kopiere en fasit – ofte naturstridig – på bekostning av sitt medfødte utseende. Mange følger oppfordringen på ulike måter. Selv en ekstrem metode som plastisk kirurgi, aksepteres i økende grad som et reelt alternativ for å tilfredsstille kulturelle krav om skjønnhet. Dette må vi ta på alvor.

I stedet for å ignorere eller slå ned på det knyst av motstand som finnes, vil jeg oppfordre Meisingset og andre til å rette fokus mot mekanismene bak idealene, konsekvensene de fører med seg, industriene som tjener penger på dem, og tiltak som kan bedre dagens situasjon.

Utvikling i leker
I kronikken ”Komplekser i gavepapir” gjorde jeg oppmerksom på at dukkene Bratz og Moxie Girlz fra MGA, har kropper som ville tilsvart omtrent 32 cm livvidde på en voksen kvinne. Mange populære leker for jenter har i dag nådd et kroppsforhold der omkretsen på bekkenet er smalere enn hodet. De siste årene har jeg registrert at Disney, som et av verdens mektigste mediekonsern, har produsert en rekke animasjoner der karakterene har samme kroppslige misforhold. Det er snakk om en utvikling fra ille til verre.

I 2000 dokumenterte de tre forskerne Pope, Phillips og Olivardia i boken ”The Adonis Complex” hvordan actionfigurer for gutter har endret seg etter at anabole steroider kom på markedet. Over en 30-års periode gikk lekene fra å imitere vanlige menns fysikk, til å etterligne kropper så store og muskuløse at de er uoppnåelige, selv ved omfattende bruk av doping. Denne standarden er å finne på hyllene i norske leketøysforretninger i dag.

Signaleffekt
Eksemplene over illustrerer at samfunnsstrømninger, og valg kvinner og menn tar i møte med skjønnhetsidealer, gir konkrete utslag for påvirkningen barn utsettes for.

Det bekymrer meg at barn vokser opp i et miljø der tillitspersoner regelmessig serverer urealistiske kroppsidealer gjennom leker, eventyr, kostymer, språk, bøker, og så videre. Budskapet er ofte en direkte oppfordring til å dyrke malen de får utdelt.

Det er ikke tilfeldig at Barbie selges under slagord som ”B who U wanna B”, eller at Depesche velger ”Top Model” som merkevarenavn på sine produkter. Signaleffekten blir ikke mindre av at voksne, som har vokst opp under lignende føringer – gjør bestrebelser for å integrere idealene i sine egne kropper.

Speil, speil på veggen der…
Det er både interessant og trist at spiseforstyrrelser, doping og hverdagskomplekser har blitt et økende problem blant menn –  parallelt med utbredelsen av det nye, mannlige kroppsidealet. Særlig overraskende er det likevel ikke, for kvinner har gått gjennom samme prosess, med lignende resultater.

Vi former omgivelsene, men omgivelsene former også oss. I en tid der fokus er rettet mot å kopiere identiske kroppsuttrykk, vil jeg slå et slag for retten til å avvike – retten til å ligne på seg selv. I møte med sterke og forutsigbare føringer for skjønnhet vil jeg oppfordre alle til å gjøre bevisste vurderinger av egne handlinger, erkjenne noen åpenbare sammenhenger, ta ansvar – og ikke minst, stille kritiske spørsmål og krav, som Snehvit gjorde da hun arvet speilet.

Ta del i Snehvits opprør!

• Rannveig Svendby (f. 1981) er  masterstudent ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Ingressfoto: “Just Barbie” av Brani’s fashin dolls under CC Commons Attribution 2.0 Generic.

Denne artikkelen ble først publisert i Minervas utgave 1/2010, som hadde tema “Globalisering 2.0″.

I 2007 skrev Iver B. Neumann og Halvard Leira boken ”Aktiv og avventende: Utenrikstjenestens liv 1905-2005”. Det sies at forfatterne ville kalle verket ”Aktivt avventende”, men fikk tommelen ned av departementets ledelse. 2005 var året Jonas Gahr Støre overtok som utenriksminister.

Utenriksminister Støre forbød norske diplomater å si at Norge er et lite land. I sin debattbok forklarte utenriksminister Jonas Gahr Støre at det er verden som er blitt mindre. Norge er nå et land i en liten verden. Selv er vi tilsynelatende større enn aldri før. Den utenrikspolitiske konstitusjonen er blitt lagt gjennom en bok, rapport og stortingsmelding. Alt ligger for en økt norsk rolle internasjonalt. Så hvorfor uteblir den?

Utenriksminister Støre forbød norske diplomater å si at Norge er et lite land.

Da jeg som informasjonsrådgiver i sekretariatet til utenriksminister Petersen ikke hadde et godt svar på en journalists spørsmål, svarte jeg: ”Vi følger utviklingen fortløpende, det finnes ingen umiddelbare planer om konkrete tiltak”. Jeg kjenner fortsatt igjen dette svaret i mediene. Det er to svar på dette spørsmålet.

Det første er så vagt som internasjonale utenrikspolitiske konjunkturer. Det andre så kjedelig som enda en rapport. Det er heller ikke Jonas Gahr Støre sin feil. Konklusjonen i boken hans er fortsatt riktig: Norge, norske politikere, norske institusjoner og norske aktivister fortsatt har noe å fortelle verden.

Forklaring 1: Internasjonale utenrikspolitiske konjunkturer
Sannheten er at diplomatiets vesen er aktivt avventende. Diplomatiet er et fag hvor hjulene i maskineriet går rundt selv om det ikke ruller varer ut på samlebåndet. Samtalene går, nettverk knyttes, problemstillinger vurderes, omdømmer styrkes. Men om en freds- eller handelsavtale oppnås eller om en freds- eller handelsprosess i det hele tatt gjennomføres, avhenger ofte av internasjonale tilfeldigheter. Så tilfeldige at de knapt fortjener betegnelsen konjunkturer.

En rask titt på samlebåndet avslører at produksjonen i norsk utenrikspolitikk ikke er annet enn lav. Selv om maskineriet pumper, ventilene plystrer og motiverte arbeidere synger på vei til jobb. Det er lenge siden ordet ”Midtøsten” var det mest brukte substantivet blant norske diplomater. Nå er det ”fredsprosesser” en hører stadig mindre av.

Norge tør endelig å innrømme at vår rolle i fredsprosessen på Sri Lanka på det nærmeste er ikke-eksisterende. Vår rolle i Midtøsten er på mumlenivå, og uten vår formelle rolle som formannskap for AHLC (giverlandsgruppen for De palestinske områdene), ville det ikke være mye igjen.

Rollen som fredsfasilitator innebærer ikke skuffer fulle av ferdige fredstraktater. Det innebærer ofte lite annet enn å rydde møtebordet. Åpne en bakdør til verdenspolitikken og fly inn motiverte parter på et taktisk riktig tidspunkt. Stormingen av Sri Lankas ambassade i Oslo er bare et eksempel på at forventningene til Norges internasjonale rolle ble for høye.

Forklaring 2: Enda en rapport
Mens det er stille om nye norske fredsinitiativer, bygger EU opp sitt eget apparat for fredsfasilitering. Samtidig har EU blitt verdens klart største bistandsgiver. Det blir rett og slett stadig vanskeligere å finne argumenter for ikke å alliere seg med EU når Norge skal gi bort av vår velstand globalt. Det bringer oss til forklaring nummer to. Det manglet en brikke i det internasjonale puslespill UD prøvde å sette sammen med Refleks-rapporten, stortingsmelding 15 og Støres bok: EU.

Med det nyutnevnte EØS-utvalget er muligheten endelig der for å komplettere bilde av Norge i verden. Det er strengt tatt umulig både å lage en norsk utenrikspolitisk analyse – og å drive norsk utenrikspolitikk – uten å diskutere Norges forhold til EU mer åpent.  Fordelen og ulempene. Med dagens tilknytning og mulige framtidige tilknytninger.

Norge tør endelig å innrømme at vår rolle i fredsprosessen på Sri Lanka på det nærmeste er ikke-eksisterende.

I løpet av noen få dager i fjor høst feiret Norge 15 år siden EU-avstemningen, EU fikk nye toppledere og Lisboa-traktaten trådte i kraft. Alt nærmest uten analyse i norsk offentlighet. I realiteten framstår Norge i dag som et uoffisielt EU-medlem. Samfunnsutviklingen i Norge og EU har siden 1994 vært parallell. Det finnes blant dagens regjeringsalternativer ingen alternativ politisk modell, ingen skisse til det mye omtalte ”annerledessamfunnet”. Ved å tilsløre spørsmålet risikerer norsk politikk å miste det som skulle være vår fremste eksportartikkel til EU etter oljen – et åpent og inkluderende folkestyre.

Om Jonas Gahr Støre klarer å lose Norge inn i EU, uten drahjelp fra en nasjonal økonomisk bølgedal, ville han stå klar til å bli vervet til den internasjonale toppstillingen mange internasjonale diplomater mente han fortjente da Fogh Rasmussen overtok NATO. Obama brakte ”the audacity of hope” til amerikansk politikk, skal Støre bringe ”the hope of audacity” til norsk europapolitikk?

Mens vi venter på EØS-utvalgets arbeid og positive konjunktursvingninger, er det fullt mulig å ta tak i følgende utfordringer: næringslivets undervurderte rolle og FNs overvurderte rolle.

Utfordring 1: Næringslivets undervurderte rolle
Norsk næringsliv kritiserte i sin tid UD for ikke å bli mer involvert i utdelingen av EØS-midler. Et stadig mer eksporttruet norsk næringsliv vil ønske seg mer offentlig hjelp i utlandet. Til å være selve bakgrunnen for opprettelsen av UD, blir norsk internasjonalt næringsliv fortsatt stemoderlig behandlet.

Norge kan for eksempel bruke egen IKT-industri til å blande handel med bistand og menneskeretthetsarbeid. I stedet for bare å bruke normativ argumentasjon i menneskerettighetsdialoger med Kina, kan Norge selge norsk fiberoptikk eller nettlesere billig mot at myndighetene fjerner bestemte sensurfiltre. Google truer i disse dager med å trekke seg ut av Kina om ikke myndighetene løfter krav om sensurfiltre, konklusjonen på det vil avgjøre det demokratiske handlingsrommet til utenlandsk industri i Kina.

New York Times-spaltist Thomas Friedman er sitert flere ganger i UDs Refleks-rapport. Under Irak-krigen skrev han: “Power corrupts, but lack of power corrupts even more”. Han siktet til at USA ofte ble kritisert for å være egoistiske i sin utenrikspolitikk. Men, fortsatte han, hva er utenrikspolitikk om ikke en forfølgelse av egne interesser?

Til å være selve bakgrunnen for opprettelsen av UD, blir norsk internasjonalt næringsliv fortsatt stemoderlig behandlet.

Som verdibasert prosjekt rettferdiggjør det norske freds- og forsoningsarbeidet seg selv. Samtidig skriver utenriksministeren i forordet til Refleks at ”vi må våge å drøfte våre egne interesser i verden”. En drøftelse åpner for å sette interesser opp mot hverandre. Flere av våre største bedrifter har nå flere ansatte i utlandet enn i Norge. Norsk næringsliv har grunn til å forvente at deres interesser plasseres høyere.

Utfordring 2: FNs overvurderte rolle
Norges forhold til FN blir mer nostalgisk jo mindre effektiv organisasjonen blir. Mens Norge stiller seg i forgrunnen innen profileringen av internasjonal rettsorden, er bare 40 % av medlemslandene i FN demokratier. I EU er tallet som kjent 100 %, og Lisboa-traktaten sikrer enda mer makt til hovedstedene. Framveksten til Russland, Kina og India har redusert handlekraften til FN i en rekke aktuelle spørsmål (f.eks. Kosovo, Sudan, Burma og Iran). Kosovo-spørsmålet, hvor det var EU-dissens om anerkjennelsen av landet, men EU-konsensus om å overta rettsstatsoperasjonen i landet fra FN er bare et av mange eksempler på EU som en uelegant, men effektiv verdensmakt.

I de fleste multilaterale organisasjoner og forhandlinger ser en også en stadig bilateralisering mellom EU og aktører som G-77/NAM. Selv EUs hovedaktører Storbritannia, Tyskland og Frankrike tvinges stadig oftere å bruke EUs stemme framfor sin egen internasjonalt. Som Jürgen Habermas sa da EU i 2007 fylte 50: “What must change – and has already done so in Europe – is the self-image of nation-states, which must learn to see themselves not so much as independent players but as members of a larger community, who feel bound to adhere to common norms.” (Deutsche Presse Agentur, 23/03/2007).

Klimatoppmøtet var ikke et entydig nederlag. Det ble lagt premisser for et vellykket COP-16. Men det var ikke FN som la det. De etablerte og de fremadstormende stormaktene opererte mer selvstendig enn noensinne. Selv om en ved å lese norske medier kunne få inntrykk av at Norge ledet klimaforhandlingene i København, var vår rolle like begrenset som andre land på vår størrelse.

Norges internasjonale miljøstatus er mest preget av rollen som leverandør for bilforurensning. Samtidig sliter vi med å overbevise veldig mange andre land om at Stoltenbergs månelanding, karbonfangst, er det fremste tegnet på intelligent liv i verdensrommet. Det er ikke alle som sliter like mye med å oppfylle sine CO2-kvoter, har like mye penger til miljøinvesteringer og allerede har tomme hull i jordskorpen å fylle forurensningen oppi.

Troen på diplomatiet
Vi må justere det nasjonale selvbildet, fortalte Støre i sin bok. Norge er tydelig ikke lenger et lite land i verden, men store innen fisk, olje og FN-støtte og skal utnytte dette aktivt. Den store styrken til ”Å gjøre en forskjell” var at den var tett med overbevisende eksempler på hvorfor verden tross utfordringene stadig blir et bedre sted å være. Diplomatisk arbeid ble gitt store deler av æren.

Gjennom snart fem år har utenriksminister Støre satt i gang så mange tanker på Victoria Terrasse at tidsskriftet Stat & Styring sammenliknet hele utenrikstjenesten med en tenketank (2/2007).  Morgenbladets konstituerte samfunnsredaktør, Tove Gravdal, hevdet ved NUPIs 50-års jubileum at direktør Jan Egeland drev NUPI ”mer ut som et institutt for aktivisme enn for forskning” (16/1/2009). Det er for retorisk å hevde at rivalene til statsrådsposten har byttet roller, men det er grunn til å tro at Støre foretrekker å virkeliggjøre framfor bare å tenke tanker.

Norges internasjonale miljøstatus er mest preget av rollen som leverandør for bilforurensning.

Jeg brukte juleferien blant annet til å lese den franske politiske intellektuelle Jacques Attalis nye bok ”Kort historie om framtida”. En av landets fremste Attali-tilhengere, Jonas Gahr Støre, har skrevet forordet. Her skriver han dette om Attalis dagbøker fra årene i Elysée-palasset (Verbatim I–III): ”Framfor alt gjev dei eit innblikk i det miljøet som oppstår når det ikkje er nok å tenkje og diskutere sakene, men når oppgåva kvar dag er å ta avgjerder.” Jeg oppfatter det som et signal om at det er under slike omstendigheter Norges utenriksminister også trives best. Når de politiske prosessene ikke etterlater tid til å skrive bøker, rapporter og stortingsmeldinger.

Det forutsetter altså en åpnere og mer problematiserende diskusjon om Norges forhold til EU, mindre FN-nostalgi, mer støtte til direkte norske interesser representert ved næringslivet og tilslutt: på at Støres utenrikspolitiske maskineri snart skal treffe et hurtigroterende internasjonalt tannhjul.

• Eirik Bergesen (f. 1972) er seniorrådgiver og ansvarlig for internasjonale relasjoner i Burson-Marsteller.

Ingressfoto: ©Jarle Vines. Publisert under Creative Commons-lisensen.

Flere profilerte Ap- og LO-folk ber nå Arbeiderpartiet gå til valg på høyere skatter. Vegard Solhjell følger opp, og sier at ”vi må betale inn mer til fellesskapet for å få en minst like god eldreomsorg”.

Logikken er tilsynelatende enkel: Det blir færre av skattebetalere, flere pensjonister, og flere som mottar mer helsetjenester. Jeg er ingen tilhenger av økte skatter – men at det i hovedsak er skatter som må dekke de velferdstjeneste vi ønsker å holde oss med, det er et uomtvistelig faktum. De økte utgiftene kommer ikke ennå, og behovet for økt finansiering er ennå ikke akutt – men i løpet av ti år er vi inne i eldrebølgen, og løsningene må vi tenke på allerede nå.

Men det betyr ikke at spørsmålet er om vi velger høyere skatter eller lavere velferd. Høyre har rett i at den motsetningen ofte er falsk. Sammensetningen av norske offentlige utgifter tillater mange andre løsninger. Men derfra og ut er Høyres svar på denne utfordring altfor unnvikende. Jan Tore Sanner erkjenner eldrebølgens utfordringer, men uttaler i dag at svaret ikke er økte skatter, ”men å bruke pengene på en mer fornuftig måte. Det er et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor.”

Jo, det er nok et effektivseringspotensial – men to ting taler entydig mot å basere seg på en slik strategi for å møte eldrebølgen: For det første er omfanget av eldrebølgen langt, langt større enn noen fornuftig ”effektivisering” kan kompensere. For det andre er det notorisk vanskelig å effektivisere. Selvsagt kan penger spares ved konkurranseutsetting, ved bedre budsjettdisiplin og ved kommunesammenslåinger. Men slike grep er ofte vanskelig å gjennomføre. Høyre har veket tilbake for tvangssammenslåing av kommuner. I rettferdighetens navn er det heller ikke slik at Sigbjørn Johnsen prøver å sløse penger i offentlig sektor – tekniske innsparinger er mulige, men at Høyre skal lykkes i stort omfang, er mer ønsketenkning enn en strategi.

Uansett er tanken om at effektivisering og fjerning av slark i offentlig sektor skal være nok til å dekke merutgiftene eldrebølgen fører med seg med dagens velferdsordninger, sludder. Snakk om skatteskjerpelser er selvfølgelig politisk ubehagelig for Høyre – men unnvikelser om et så viktig tema er uforsvarlig ikke desto mindre.

Skal vi finansiere fremtidens pensjoner med dagens skattenivå, må vi kutte i offentlige utgifter som ikke gir velferd, eller i velferdsordninger vi mener er urimelige, unødvendige eller kontraproduktive. Debatten helsedirektør Bjørn-Inge Larsen forsøkte å reise om hva det offentlige helsevesen skal ta ansvar for, er et eksempel på en slik debatt. Men selv om Høyres respons på Larsens utfordring rett nok var best av de politiske partienes, var den likevel for passiv: Det er nettopp slike debatter vi må ha om vi mener alvor med å finansiere fremtidens velferdsstat på en måte som ikke krever et skattenivå som fullstendig forrykker balansen mellom offentlig og privat.

Helse og trygdeordninger er to dominerende utgiftsposter på statsbudsjettet. Skal man komme noen vei, er det naturlig å begynne med disse. Den eneste politikeren som har uttalt seg i dagens debatt på en måte som gir mening fra et borgerlig ståsted er Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum, som sier at ”det kan være at man må ha større egenbetaling på enkelte tjenester [innen helsesektoren]” for å unngå et høyere skattenivå. Jeg vil dog omformulere noe: Det kan være vi uansett bør ha et system der alminnelige (altså relativt velstående) nordmenn betaler noe mer for tjenester de benytter seg av.

Ellers er debatten om sykelønn og uføretrygd – en pott på tilsammen 100 milliarder kroner – et åpenbart felt som kan gripes tak i. En noe lavere kompensasjonsgrad for sykefravær sparer penger, og vil etter all sannsynlighet bidra til mindre sykefravær og høyere produksjon – og vil ikke være noen urimelig svekkelse av velferden. Fødselspermisjon og studentvelferd er også områder som med fordel kan strammes inn uten å svekke innbyggernes velferd på noen urimelig måte.

Staten i Norge gjør så mange ting og bruker så mange penger at det ikke burde være vanskelig å kutte. Men skal man unngå høyere skatter for å finansiere eldrebølgen, er det altså nettopp kutte man må gjøre. Og selv da vil et løfte om ikke å øke noen skatter stilt overfor eldrebølgen være unødvendig og uklokt – det er for tidlig å si om det mer realistiske målet er å love lavere skatteskjerpelser enn de rødgrønne.

Skal Høyre bevare sin troverdighet som skatteletteparti (og det bør de, for alternativene har liten troverdighet), kreves større mot i denne debatten. Inntil Sanner kommer med betydelig kuttforslag, går det i alle fall uvegerlig mot høyere skatter.

• Nils August Andresen (f. 1978) er ansvarlig redaktør i Minerva. Han kan følges på Twitter.

Pensjonert ambassadør Rolf O. Berg har i to innsiktsfulle blogginnlegg beskrevet strategien og utfordringene i Afghanistan, mens Jonas Gahr Støre i Aftenposten uttrykker håp på vegne av det krigsherjede landet. Men slaget om Afghanistan står like mye utenfor landet som i landet. NATOs største fiende er egen opinion. Spørsmålet er, som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen påpeker, hvorvidt vi har viljen til å gjennomføre det som kreves for å vinne. Jeg er redd svaret er nei. Jeg tror ikke opinionen verken i Norge eller andre NATO-land er særlig innstilt på å tåle de militære tapene som sannsynligvis kreves for å vinne i Afghanistan. Noe russiske medier tydelig oppsummerte i forbindelse med Russland-Georgia krigen: ”Det er ingen grunn til å ta vesten på alvor – viljen til tap er nærmest fraværende”. Debatten i etterkant av de døde norske soldatene antyder i det minste at de russiske avisene har et poeng.

Nils Rune Langeland raljerte rundt dette tema i Morgenbladet ved sin henvisning til Perikles’ tale 431 f.Kr i etterkant av de Atenske falne ved slaget mot krigerstaten Sparta. Her utdyper Perikles hva det essensielt sett innebærer å være demokrat (i betydningen fri, tilhenger av demokrati). Kjernepunktet til Langeland er at de som ynder å kalle seg tilhenger av demokratiet, også må akseptere nedsiden, viljen til å forsvare, om nødvendig dø, for dens overlevelse.

Problemet er at det er høyst tvilsomt om opinionen i NATO-landet ser denne koblingen, mellom innsatsen i Afghanistan og forsvar av demokratiet. Afghanistan fremstår rett og slett ikke som viktig nok for opinionen i NATO-landene, og ettersom disse er demokratier, hvor politikerne er avhengig av velgerne, påvirker naturlig nok politikerne. John McCain uttrykte det som burde være idealet i en slik situasjon: ”Jeg taper heller et valg, enn en krig” (beklageligvis endte han opp med å svikte sine egne idealer). President Obamas hang til tidsfrister er ikke bare uheldig, den er direkte skadelig og gjør det vanskeligere å nå egne mål. Fremfor å sette urealistiske tidsfrister burde Obama sette realistiske mål for utvikling, og insistere på å gjøre det som er nødvendig for å nå dette, hvorpå det er fakta på bakken som definerer videre handling, ikke kunstige tidsfrister. Det er vanskelig å karakterisere dette som noe annet enn populisme.

En av de mest irriterende flosklene i denne debatten er det evinnelig maset, som også utenriksministeren gjør seg skyldig i, om at denne konflikten ikke kan løses militært, men må løses politisk/sivilt. Noe absolutt alle med et minimum av kunnskap er enig i. Men poenget er at den militære innsatsen er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig for å lykkes. Det er nettopp ved å lykkes med sosial utvikling og mer effektive institusjoner (deriblant et fungerende afghansk militær og politivesen) som definerer seier. Spørsmålet er som sagt om vi har viljen til å følge løpet ut, all den tid Taliban vet at NATOs svakeste punkt er egen opinion, og kontinuerlig vil angripe det svake ledd. Det er her striden står. Er vi villig til å stå løpet ut. Ingen bør være i tvil om at Taliban har tid til å vente, jeg er ikke så sikker på at det samme er tilfellet i NATO.

Det er selvsagt ikke noen automatikk i at bare vi, i betydning utenlandske styrker, blir der lenge nok, så vil afghanske institusjoner utvikle seg til det bedre. Og det er godt mulig at vi burde satse enda mer på den sivile delen av oppdraget, men her virker det som om det er koordinering og ikke mangel på penger som er problemet. Med andre ord overgår nasjonal prestisje viljen til nødvendig koordinert innsats. At dette fremdeles er et problem er jo noe nær en skandale, all den tid dette har vært pekt på som et problem siden den dagen gjenoppbygningen av Afghanistan startet. Forhåpentligvis har den siste Kabul-konferansen evnet å få på plass en bedre koordinering.

De siste dagers Wikileaks avslører for så vidt ikke mye nytt hva gjelder fakta på bakken i Afghanistan. Like fullt kan de tenkes å få en effekt på opinionen i Vesten, og det vil straks gjøre det vanskeligere å lykkes. Og dersom det er slik at politikerne i NATO ikke lenger tror på eget prosjekt, så bør vi komme oss ut jo før jo heller. Det er riktignok risikoer forbundet med et slikt alternativ, hvor Afghanistan igjen kan bli et arnested for terrorisme, samt alvorlig svekket NATO-troverdighet, noe som garantert vil bli notert med interesse i Beijing og Moskva. Som den oppvakte leser sikkert har registrert, er jeg ikke ubetinget optimist.

Generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen har lovet afghanerne at NATO vil bli så lenge det er nødvendig. Det er en dristig påstand, jeg håper han har rett, men er knapt villig til å satse sparepengene på det.

• Eirik Løkke (f. 1980) er journalist i Minerva.

Filmskaperen Polanskis ugjerninger for over 30 år siden er igjen i søkelyset. Men uansett hvor gammel saken er, kommer man ikke bort fra at han i henhold til amerikansk rett foretok en form for voldtekt av et barn.

Sveits har avslått å sende Polanski tilbake til USA. Bakgrunnen for utleveringsbegjæringen er en sak fra 1977, som dreier seg om sex med en 13 år gammel jente. For å bevare jentas anonymitet (hun sto senere frem som Samantha Gailey), gikk jentas advokat med på å la regissøren slippe unna med en «plea bargain». Polanski ble i første omgang dømt til 90 dagers fengsel med psykiatrisk observasjon, for å undersøke hans mentale tilstand.

Etter 42 dager ble han sluppet fri. Han fikk deretter høre rykter om at han ville bli idømt ytterligere straff. Før den endelige straffeutmålingen rømte han derfor til Frankrike i 1978. Valget av land var taktisk smart: Som en fransk statsborger kan han ikke utleveres til amerikanske myndigheter. Dette kan for noen se ut som en bagatellmessig sak, der en filmregissør går på en smell og har seg med en altfor ung person. Polanski-affæren er imidlertid langt mer alvorlig. Mannen burde vært utlevert og sonet sin straff.

Statutory rape – eller voldtekt
Før vi går i dybden på saken, er det greit å avklare om regissøren var klar over at hun var så ung. Det har vært store spekulasjoner rundt dette, og Polanski har uttalt seg litt sprikende om sin egen kunnskap. Jeg synes det mest troverdige er hva han sa under rettssaken som behandlet forholdet. På spørsmålet om «[h]ow old did you believe her to be?», sier Polanski at han trodde hun var 13, og at han også visste dette under den seksuelle akten.

Nettstedet The Smoking Gun har vitneforklaringen fra jenta han utførte samleiet med liggende på sine sider. Her fremgår det fra henne selv at han tok toppløsbilder av henne, fikk henne med i en jacuzzi, kysset og hadde vaginalt og analt samleie med henne – på tross av at hun sa tydelig nei. Hun løy til og med på seg astma for å slippe unna. På toppen av det hele skjenket han henne med champagne og ga henne det beroligende medikamentet Quaalude. Da hun ble spurt om hvorfor hun ikke gjorde mer fysisk motstand, svarte hun: «Because I was afraid of him».

Polanski sa seg skyldig i å ha hatt ulovlig sex med en mindreårig. Ser man litt nærmere på forholdet, faller situasjonen inn under det man i amerikansk juridisk terminologi kaller «statutory rape». Dette brukes for å betegne en situasjon der en voksen person har hatt sex med en mindreårig. Etter norske strafferegler, kunne kanskje Polanskis handlinger blitt kategorisert som voldtekt, særlig siden vi har regler om grov uaktsom voldtekt.

Enkelte har påpekt at Polanski kun ble dømt for «unlawful sexual intercourse», og ikke det man ser på som «statutory rape». Men en slik tilnærming tilslører de faktiske forholdene. Som det påpekes i Slates oppklaring om disse problemstillingene, er Polanskis handlinger synonyme med en form for voldtekt, altså «statutory rape». Det er bare tre delstater i USA som opererer eksplisitt med begrepet «statutory rape». Vanligvis snakker man om juridiske eufemismer som «Rape in the Third Degree», «Felonious Sexual Assault», eller «Carnal Knowledge of a Child».

Merkelige bagatelliseringer
Det merkelige i Polanski-saken er at vanligvis så fremtredende forkjempere for rettferdighet og likhet for loven har forsvart eller unnskyldt Polanskis handlinger. Journalisten Joan Z. Shore hevder at 13-åringen «had been thrust onto him by her mother, who wanted her in the movies». Jaså – hvis moren har prakket på ham en mindreårig, så er det greit å ha sex med vedkommende? Argumentet er like merkelig som å akseptere kjøp av ungjenter på et bordell fordi mødrene har plassert jentene der.

Shore fortsetter sin bagatellisering ved å fremheve at «[t]he girl was just a few weeks short of her 14th birthday, which was the age of consent in California. (It’s probably 13 by now!)». Men hun tar feil. Den seksuelle lavalder i California var 18 på tidspunktet samleiet fant sted. Dessuten, selv om den seksuelle lavalderen hadde vært 14 år i 1977, så var ikke jenta 14 år! Og selv om hun hadde vært gammel nok, er det ikke akseptabelt å gjennomføre sex med noen når de uttrykkelig sier nei.

En rekke filmaktører har signert et opprop mot en fengsling av Polanski, og skriver bl.a. at en «extradition, if it takes place, will be heavy in consequences and will take away his freedom». Dersom man pågripes i et nøytralt land vil dette dessuten «open[…] the way for actions of which no one can know the effects». Underskriverne har imidlertid glemt at de «tunge konsekvensene» vil bli påført en mann som etter all sannsynlighet har voldtatt et barn. At man kan bli pågrepet også i et nøytralt land vil få store effekter. Men er det galt at dette går ut over voldtektsmenn?

Stakkars voldtektsmann?
Washington Post hadde for en stund siden på trykk et spesielt forsvar for Polanski, av den vanligvis reflekterte skribenten Anne Applebaum. Hun fremhever at Polanski har gått gjennom uforlignelige lidelser: han har overlevd forfølgelse i Polen, opplevd at hans gravide kone ble drept av en massemorder, og Polanski «could not return to Los Angeles to receive his recent Oscar. He cannot visit Hollywood to direct or cast a film». Hun avslutter med at «[i]f he weren’t famous, I bet no one would bother with him at all».

At den stakkars mannen ikke får lage filmer i Hollywood er sikkert – skrekk og gru – en lidelse som er tung å bære. Og hvis han ikke var kjent, ville han ikke kommet i situasjonen han er i nå: han ville ikke fått låne huset han utførte overgrep i (som tilhørte Jack Nicholson), han kunne ikke hatt råd til å fly til Frankrike, og han kunne ikke levd et storartet liv i utlandet.

Men for å være alvorlig: Det er ingen tvil om at Polanski har opplevd påkjenninger som få andre har gjort. Det må i rettferdighetens navn likevel sies at selv om man har opplevd Holocaust, så er det ikke akseptabelt å voldta en mindreårig jente.

Den overgrepsutsatte jenta, Samantha Gailey, sier nå at hun vil bli ferdig med saken og har tatt til orde for at Polanski bør få slippe ytterligere reaksjoner. Men rettssystemet skal ikke bare virke for offeret. Det skal også handle på vegne av samfunnets rettferdighet. Også i Norge kan man se vekk fra hva den overgrepsutsatte mener, særlig når såkalte allmenne hensyn er til stede. Det må også føyes til at det er viktig at man sender et signal om at uansett hvor lang tid det er gått, og uansett hvem man er – og uavhengig av hva offeret mener –, vil man likevel straffes om man har gjort noe galt.

En dommers uheldige adferd
Polanski har i ettertid kritisert rettssaken mot ham, og han mener at dommeren, Laurence J. Rittenband, både brøt saksbehandlingsregler og hadde forespeilet den psykiatriske observasjonsperioden som endelig straff. Rittenband var angivelig også mest opptatt av medieoppmerksomhet og å gjøre en god figur utad. Han hadde dessuten kommunikasjon med kun en av partene, uten at det ble skikkelig redegjort for Polanski hva dette dreide seg om – såkalt ex parte-kommunikasjon, som er etisk tvilsomt.

Likevel har jeg vanskelig for å skjønne at en dommers uheldige adferd rettferdiggjør at man stikker av fra et land mens man venter på straffeutmålingen. Og hvis Polanski virkelig er ute etter å renvaske seg, kunne han gjort dette gjennom det ordinære rettssystemet, for eksempel gjennom en gjenopptakelse. Los Angeles’ høyesterettsdommer Peter Espinoza uttalte til LA Times at det kanskje finnes saksbehandlingsfeil som kan tas opp, men at man ikke får prøvd dette før Polanski trer ut av sin rømlingstatus. Så lenge filmskaperen er på rømmen vil de opprinnelige tiltalepunktene mot ham stå åpne, uavhengig av han gikk med på i sin «plea bargain».

Graver man litt dypere i rettssakens sakspapirer, finner vi også at Polanski selv svarer ja på spørsmålet om han skjønner at den endelige straffen vil bli fastsatt på et senere tidspunkt. Retten er også svært opptatt av at man ikke skal skape et inntrykk av at han nødvendigvis slipper lettere unna ved en «plea bargain». Filmskaperen uttrykker under tilståelsen at han ikke er blitt lovet mindre straff, belønning eller mildere reaksjoner ved sin tilståelse.

Bør uansett straffes
Polanski har i nyere tid publisert et offentlig brev som svar på all kritikken av ham. Men dette brevet tilbakeviser ikke hva han har gjort. Tvert imot sier han at «[i]t is true: 33 years ago I pleaded guilty, and I served time at the prison for common law crimes at Chino». Mesteparten av Polanskis videre poenger dreier seg om at han føler seg urettferdig behandlet og nå vil bli ferdig med saken.

Det er ingen tvil om at Polanski er en genial filmskaper. Han er sikkert også en god familiefar, en god venn, og en person som er gammel og utmattet etter et hektisk liv. Det forandrer likevel ikke det faktum at han utførte overgrep mot et barn og stakk av fra straffen. Hans vanskelige tid senere bør antagelig spille inn som formildende omstendigheter i straffeutmålingen. Men det endrer ikke at han har utført seksuelt misbruk og bør straffes for det.

• Ove Vanebo (f. 1983) er jurist og formann i Fremskrittspartiets Ungdom.

Ingressfoto: ©Film Servis Festival Karlovy Vary

Lists arbeid er en av hjørnesteinene innen det Craig Murphy og Roger Tooze[i] har beskrevet som den internasjonale politiske økonomiens ”tredelte pedagogiske rammeverk” -  liberalisme, økonomisk nasjonalisme og marxisme. List er en av de fremste representantene for den kanskje minst kjente av disse retningene: økonomisk nasjonalisme, hvor oppstartsbeskyttelse spiller en sentral rolle. List mente også at økonomisk utvikling i områdene han kalte ”temperate zones” (utviklingsland) skulle gjøres gjennom proteksjonistiske tiltak. Denne debatten har preget mye av politikken siden UNCTAD ble etablert i 1964, og blant annet Erik Reinert har forsøkt å bringe denne tenkningen frem igjen i Norge. Friedrich Lists økonomiske nasjonalisme har overlevd fordi den står som et klart alternativ til liberalismen, som av noen er uglesett som en teori som vil gjøre de rike rikere og de fattige fattigere.

Den største utfordringen til teoriene som ble fremført av List i hans verk Das Nationale System der Politischen Ökonomie (1841) er at de i liten grad utforsker og redegjør for det politiske og økonomiske fundamentet. List skrev sitt verk med ett formål – nemlig at land som slet med industrialisering i det 18. århundret skulle få muligheten til å industrialiseres uten innflytelse eller påvirkning fra andre (mer dominerende) land. Det før-industrialiserte Tyskland måtte beskyttes mot industrialiserte Storbritannia og deres Pax Britannica. List mente at Tyskland ikke kunne utvikle seg i skyggen av Storbritannias laissez-faire-politikk og frihandel. List ønsket også å belyse hva han mente var en klar dobbeltmoral i den britiske politikken, som promoterte laissez-faire-politikk og fri handel, mens også de hadde hatt sin økonomiske utvikling under proteksjonistiske tiltak.

Det er i senere tid blitt trukket paralleller mellom dagens utviklingsspørsmål og situasjonen List beskrev. Forsvarere av List mener at mange utviklingsland er bundet til urettferdige globale økonomiske strukturer dominert av neo-liberale organisasjoner som IMF, World Bank og WTO. Disse organisasjonene er igjen ”styrt” av mektige land som har bygget opp sin nasjonale økonomi gjennom en proteksjonistisk økonomi. Mange akademikere bruker List som eksempel på kreativitet og nytenking innen økonomisk teori, og han er også kjent som en av forfedrene til den tyske økonomiske skolen. Ukjent for mange er dog at Wilhelm Roscher, som var leder av den gamle tyske historiske skolen, kritiserte List sine verk for å være overfladiske og mangle respekt for gode akademiske debatter[ii]. Gustav Schmoller, leder av den nyere tyske historiske skolen har uttalt av List er ”en agitator, ikke en professor”.[iii]

Det er forståelig at mange faller for argumentene til List og trekker paralleller til dagens situasjon. Jeg har likevel ett stort problem med argumentene hans; han har ingen tilfredsstillende politisk-økonomisk begrunnelse for disse påstandene.

Det er en gåte at mange sidestiller List med store tenkere som Smith, Ricardo, Mill, Marx og Keynes. Hovedgrunnen til forkjærligheten for List er, i tillegg til de nasjonalistiske argumentene han fremfører, hans drepende kritikk av Adam Smith, hvor han faglig og personlig diskrediterte Smiths tanker rundt økonomi, handel og utvikling.

Leser man kritikken hans kan man begynne å lure på om han i det hele tatt leste noe av Adam Smith. William Otto Henderson, som skrev biografien om List, kan bekrefte at Lists siteringspraksis var mangelfull. De gangene han faktisk siterte var siteringen upålitelig[iv]. Joseph Shield Nicholson[v] har til og med gått så langt som å si at ”List had never read Adam Smith himself, but had taken for granted the Smithianismus bandied about the popular pamphlets”

List kritiserte Smith for blant annet det han kalte ’Død Materialisme’, ’Grenseløs Kosmopolitanisme’ og ’Oppløsende partikularisme og individualisme’[vi]. Går man gjennom denne kritikken får man en endelig bekreftelse på at List dessverre leste lite av Smiths verk, men heller baserte seg på bøker om Adam Smith.

(i)     Død Materialisme
På dette punktet mener mange at List hadde en velfundert kritikk av Adam Smith, ved at han viste til svakheter i Smiths analyse. List trakk frem kjøpmannsteorien til Smith, som sa at en nasjon tjente på å sirkulere kapital gjennom å kjøpe varer fra det billigste markedet og selge hvor prisen var høyest. List argumenterte med at dette reduserte prosessen med utvikling av kapital til en operasjon for private investorer[vii]. Dette synet kom frem gjennom handelsmannsliknende kalkuleringer og sammenlikninger av hvordan verdien av eksport og import fluktuerer.[viii]. Det stemmer at Smith mente at ved å være bevisst hvor man kjøper og selger kan man bedre sine økonomiske forhold, og han beskrev også Storbritannia på den tiden som et land av handelsmenn. Men det første problemet med analysen til List er at han angivelig siterer direkte fra Wealth of Nations, uten at det han siterer faktisk finnes i boken. Det andre problemet er at Smith også kritiserte den britiske politikken på dette området, fordi det ledet til ”exclusive trade” og ”maintenance of (commercial) monopoly”[ix].

(ii)   Grenseløs Kosmopolitanisme
Lists kritikk går i hovedsak ut på at Smith er en grenseløs kosmopolitt som ikke tar hensyn til individets utvikling og moral. Her kan det se ut til at List har basert seg på McCullogh sin presentasjon av Adam Smith, hvor han antok at Smiths økonomiske teorier var sterkt adskilt fra hans moralske teori[x]. Nicholson har dog bemerket i sin introduksjon til Lists National System at fra et britisk standpunkt er Adam Smith en større nasjonalist enn List .”From a British standpoint Adam Smith is indeed more Nationalist than List himself”[xi].

I Smiths verk The Theory of Moral Sentiments gjør han det klart at det kun er under spesielle omstendigheter at mennesket kan forestille seg mellomenneskelige relasjoner over landegrensene. Slik jeg forstår Smith mener han at nasjonen representerer den ytre grensen for samhold.

”The state or sovereignty in which we have been born and educated, and under the protection of which we continue to live in ordinary cases, the greatest society upon whose happiness or misery, our good or bad conduct can have much influence. It is accordingly, by nature, most strongly recommended to us. Not only ourselves, but all the object of our kindest affections, our children, our parents, our relations, our friends, our benefactors, all those whom we naturally love and revere the most are commonly comprehended within it: and their prosperity and safety depend in some measure upon its prosperity and safety. It is by nature, therefore, endeared to us not only by all our selfish, but by all our private benevolent affections.”[xii]

Det er med andre ord ikke når det gjelder marked at Smith kan betegnes som en nasjonalist, men i den forstand at han snakker om nasjonalfølelse.

(iii)  Oppløsende partikularisme og individualisme
List mener at Smith generaliserer ut fra enkelthendelser og individer. Smith mener at ”jeg-et” formes gjennom tilbakemeldinger fra andre mennesker, og skrev mye om dette i sine verk. Han er likevel nøye med å velge sine ord med omhu, og skriver ofte at ”were it possible” når han viser til menneskelig handling. Gjennom samhandling med samfunnet mener Smith at mennesket utvikler egenskapen sympati, og at gjennom å handle sympatisk vil mennesket oppnå størst mulig sosial aksept. Lists kritikk er problematisk fordi han antar at Smiths teori (som fokuserer på individet) fokuserer på den moralske preferansen for individualisme.

Det er uheldig at List sine tanker om Smith blir brukt når politiske økonomer forsøker å presentere Adam Smith.

Erik Reinert er en av dem som tar List sine argumenter til inntekt for økt proteksjonisme i det List kalte ”temperate zones” (utviklingsland). Marius Doksheim sin artikkel ”økt handel og ikke proteksjonisme” peker på at Reinert sin forkjærlighet for proteksjonistiske tiltak sjelden har ført til at utviklingsland har fått en stabil og bærekraftig økonomisk utvikling. Mange peker på de asiatiske tigrene som gode eksempler på land som bygget en robust nasjonal økonomi før de åpnet markedene sine for import og eksport. Doksheim peker korrekt på at ’proteksjonister lenge har hevdet at alle land som har blitt rike, har beskyttet sin egen industri i ”oppstartsfasen”’. Spørsmål blir da hvorfor noen har lykkes, mens andre ikke har lykkes? Problemet med proteksjonismen, slik List presenterer det, og slik andre har videreutviklet argumentene hans, er at de virker å være universelle anbefalinger. Dette uavhengig av om man befinner seg i ”temperate zone” eller ”hot zone”.

Det er verdt å merke seg at List ikke mente at proteksjonisme var noe som skulle brukes til enhver tid. List mente at for at Tyskland skulle oppnå et tilfredsstillende utviklingsnivå, måtte de først få til en økt økonomisk utvikling basert på proteksjonisme, men deretter skulle Tyskland delta i det internasjonale markedet, hvor frihandel og laissez-faire var nøkkelordene.

Betingelsen for at List skulle støtte frihandel, nemlig et tilfredsstillende utviklingsnivå i alle land, er i overskuelig fremtid dog såpass urealistisk at man vanskelig kan si at han var en forkjemper for laissez-faire-politikk og frihandel.

At mange i dag trekker frem List som en av de store forfedrene for den økonomiske nasjonalismen er en gåte.

Denne artikkelen er bygget på forelesningen i økonomisk nasjonalisme av Professor Matthew Watson ved University of Warwick høsten 2009 og hans artikkel ’The implications for IPE of Friedrich List’s Eccentric Adam Smith Historiography’. Artikkelen er under publisering.

• Maria Upendo Østerhus Lobo (f. 1982) er praktikant i Civita og masterstudent i internasjonal politisk økonomi ved Warwick University.
• Les også Jan Arild Snoens beskrivelse av den empiriske forskningen på infant industry-argumentet i hans bok Åpen Verden (Civita, 2003), s. 93-98.

[ii] Watson (2010) pp.: 6

Roscher, Wilhelm (1842) ‘Rezension von Friedrich List Das Nationale System der Politischen Okonomie’ Gottlingische Gelehrte Anzeigen, andre utgave, nummer 118, Gottingen, University of Gottingen.

[iii] Watson (2010) pp.: 6

Scmoller, Gustav (1888) ‘Zur Litteraturgeschichte der Staats- und Sozialwissenschaft Betreffend, Gotingen: J.F. Rower

[iv] Watson (2010) pp.: 6

Henderson, William Otto (1983) ‘Editors Introduction’ in Friedrich List (1983 (1837)) The Natural System of Political Economy, oversatt og redigert av W.O. Henderson, London: Frank Cass and Company

[v] Nicholson, Joseph Shield (1901)’Introductory Essay’ i Friedrich List (1977 [1844]) The National System of Political Economy, Fairfield, NJ:Augustus M. Kelley.

[vi] Watson (2010)

List, Friedrich, (2005 (1841)), pp 70, National System of Political Economy – Volum 2: The Theory, New York: Cosimo Classics

[vii] Ibid: pp 202

[viii] Watson (2010)

List, Friedrich (2005 [1841]) National System of Political Economy – Volum 3: The Systems and the Politics, New York: Cosimo Classics

[ix] Smith, Adam (1981 [1776]) An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith, redigert av Roy Hutcheson Campbell og Andrew Skinner, I: Liberty Fund.

[x] Harlen, Christine Margerum (1999) pp 735, ’A reappraisal of Classical Economic Nationalism and Economic Liberalism’, International Studies Quarterly, 43 (4), 733-744.

[xi] Op. Cit Smith, Adam

[xii] Adam Smith, The Theory of Moral Sentiments, ed. D.D. Raphael and A.L. Macfie, vol. I of the Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith (Indianapolis: Liberty Fund, 1982). Chapter: chap. ii: Of the order in which Societies are by nature recommended to our Beneficence

De siste 15 årene har vi lært at internett forandrer alt – og ingenting. Vår tids revolusjon består av to ting: Frem til nå har det vært komplisert og kostbart å offentliggjøre tanker og meninger eller å koordinere store grupper av mennesker. Internett har gjort både publisering og koordinering enkelt. Men klarer vi å gjenkjenne en revolusjon når vi ser den?

Amerikanske internett-utopister har predikert at internett er det ultimate redskapet for å fremme toleranse, fjerne nasjonalisme, og omforme jorden til én stor global landsby.

Internettkritikerne har på den andre siden hevder at internett heller enn å styrke, bidrar til å svekke demokratiet og friheten.

I Norge har debatten vært mer jordnær og mindre ekstrem enn i USA, men også her har

politikere, byråkrater og politiske interesserte innsett at samfunnsstrukturer endrer seg når man kan starte dialog på internett, ikke bare drive passive monolog som før. En politisk kandidat uten en blogg eller Twitter-, Facebook- og Flickr-profil blir sett på som forhistorisk og utdatert. (Hvorvidt politikerne oppdaterer nettsidene selv er en annen sak. Men noen politikere legger prestisje i å gjøre dette selv: utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte slik da en Twitter-bruker utfordret ham: ”@ToRD hva tar du meg for? twitrer selv.”)

Men vi har på langt nær sett det fulle potensialet i internett som koordineringsverktøy i Norge. Dersom noen trodde at det ypperste man kan få til på internett med selvorganisert grupper er å fjerne paprikaen på Grandiosa-pizzaen via en Facebookgruppe (som 2000 medlemmer klart i 2009), så må man tro igjen. Vi har mer i vente.

Det sosiale limet
For dette handler ikke bare om pizzapreferanser og kjappe one-liners på Twitter. Det handler også om det sosiale limet i samfunnet. Internett-tenkeren og forfatteren Clay Shirky har noen gode bilder for å forklare de strukturelle endringene som vi nå ser, men ikke alltid forstår.

I den nye boken Cognitive Surplus: Creativety and Generousity in a Connected Age

skriver han om hvordan arbeiderne i Storbritannia drakk gin på 1700-tallet for å døyve de urbane smertene og stresset – de kaotiske konsekvensene fra den industrielle revolusjonen. Gin var billigere enn øl, ga bedre effekt, det var sosialt, og for noen skarve timer kunne fabrikkarbeiderne glemme slitet, forurensningen, fattigdommen og ufriheten. Shirky kaller gin 1700-tallets sosiale lim i overgangen mellom det rurale og det industrielle samfunnet.

TV ble det sosiale limet som gjorde at mennesker ”fikset” overgangen fra det industrielle til det postindustrielle samfunnet. Urbaniseringen og suburbanisering, det monotone kontorarbeidet, det nye fenomenet fritid, færre sosiale bånd mellom mennesker – for millionvis av mennesker i den vestlige verden ble den nye fritiden fylt med endeløse TV-komedier og såpeoperaer. Voksne amerikanere tilbringer utrolige 200 milliarder timer i året foran TVen – for mange er det en deltidsjobb (sågar heltid). I Norge ser hele 84 prosent av befolkning daglig på tv, ifølge TNS Gallup – vi ser i snitt nesten like mye tv som amerikanerne.

Dype sosiale endringer
Derfor kan selv ørsmå endringer i vår TV-tidsbruk føre til store sosiale endringer. Så når noen spør hvordan folk har tid til å skrive Wikipedia-artikler (eller blogge eller dele bilder eller laste opp videoer), så er det greit å vite at 2008-versjonen av Wikipedia krevde om lag 100 millioner timer ifølge beregninger Shirky og IBM-forskeren Martin Wattenberg har gjort. Det er ”bare” 0,05 prosent av tiden amerikanerne bruker foran tv-skjermen. (Husk også at bare de færreste av oss faktisk skriver Wikipedia-artikler, det er mye mer vanlig å bruke internett-tid på eksempelvis morsomme kattebilder, såkalte lolcats.)

Fordi vi er sosiale av natur, så sier Shirky at internett, i motsetning til tv, lar oss få utvikle og utrykke oss på en sosial måte som er mye mer naturlig enn tv. Og mens samfunnet beveger seg fra en postindustriell til en digital fase, tilbringer vi mer og mer tid på prate, fjase, brøle, dele og diskutere i sosiale nettverk på internett.

For å sette dette inn i en norsk kontekst, la meg ta et hyperlokalt eksempel. Jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver i Origo, en norsk nettside hvor folk kan opprette blogg, kalender og sosiale nettverk, og vi ser daglig hvordan sosiale nettverk på internett er med på å forsterke og videreutvikle lokale sosiale bånd. For noen uker siden dokumenterte min kollega Espen Systad en sær og fuktig hendelse som også fikk oppmerksomhet i NRK, Firda og Firda Tidende:

For noen år siden ruslet en fyr oppe i lia over Skei, ved Jølster i Sogn og Fjordane. Da han hørte vannet sildre fra Løkagrova kjente han naturen kalle og fikk en trang til å lette på trykket. Han stilte seg over bekken og lot det renne. Mens han stod der og filosoferte, oppdaget han at han bokstavelig talt fordelte godene sine over to vassdrag. Løkagrova splitter seg to akkurat der jølstringen stod. Vannet renner derifra videre ned i sju kraftverk i tre kommuner.

Gammelt og nytt
Hva har så dette med internett å gjør, spør du nå. Vel, historien spredte seg på nettsiden, som så utviklet seg til en samtale, som så ble en komité, som så arrangerte en fest for 200 mennesker for å rekonstruere tissehistorien. Til stede var fylkesordføreren, tre ordførere, to prester og en eksminister (tidligere samferdselsminister Kjell Opseth) som holdt taler. Kunstneren Stig Eikaas avduket en statue av Løkagrov-mannen i stein. Hele bygda var samlet til vafler, kaffe og taler i den lokale kafeteriaen – en lokal ”snakkis” var blitt skapt og gikk rett inn i hjertene på folk.

Man kan avfeie dette som hyperlokal galskap og humor, men det er også en historie om hvordan folk på Jølster fant og delte en felles historie ved hjelp av sosial programvare.

Min påstand er at internett forandrer samfunnet vårt og politikken på måter vi bare så vidt har begynt å forstå. Men endringene, som egentlig går rasende fort, går faktisk ikke så raskt som mange forestiller seg. Historien på Jølster utviklet seg over 1,5 år. Internett-optimister hadde regnet med at aktivistene bak den grønne Twitter-revolusjonen i Iran skulle klare å kaste sittende president Mahmoud Ahmadinejad, noe de foreløpig ikke har lykkes med.

Det gjør at internett-kritikerne får næring til sine argument, og slår tilbake mot internett-utopistene med slegge. I artikkelen ”Think Again – The Internet”, skrevet av Evgeny Molozov i Foreign Policy i juni, kunne vi lese at internett heller enn å styrke, bidrar til å svekke demokratiet og friheten. Her dissekerer og tilbakeviser Molozov disse sju påstander om internettet positive effekt på samfunnet:

• Internett er i det godes tjeneste
• Twitter vil undergrave diktatorer
• Google forsvarer internett-frihet
• Internett gjør myndigheter mer ansvarlig
• Internett øker politisk deltakelse
• Internett dreper utenlandsk media
• Internett bringer oss nærmere hverandre

Artikkelen er svært leseverdig og tankevekkende, men jeg vil likevel påstå at den fører debatten om internetts samfunnseffekt inn i et blindspor.

Ikke lenger en egen nettverden
Molozov bommer når han tilbakeviser at internett bringer oss nærmere hverandre og viser til at geografi fremdeles er viktig. Selvfølgelig har geografi stor betydning. Det samme har språklige og kulturelle barrierer. Men nettopp de sosiale aspektene ved internett har eksplodert de fire siste årene, med enorm vekst i bruken av sosiale nettverk som Facebook og Twitter (i tillegg til Orkut i Brasil, Bebo i Storbritannia, CyWorld i Sør-Korea, etc), og for lokalsamfunn i Norge – Origo.  Sosiale nettverk stjeler tid fra de fleste andre medieplattformer, både i følge tall fra TNS Gallup og SSB, og den mest hyppige aktiviteten er å sjekke oppdateringer fra venner, kikke på venners bilder og kommentere på venners profiler.

De sosiale nettverkene har gjort de enkelt å vedlikeholde sosial kontakt med venner og beskjed på tvers av landegrenser, og holde seg oppdatert på hva de driver med. Internett bringer oss ikke fysisk nærmere, men om vi ønsker, kan vi ha bedre kontakt med venner i Ghana via chat enn naboen rett over gata. De sosiale verktøyene har også gjort det uhyre enkelt å spre ideer, informasjon, kunnskap, og personlig har jeg flere ganger opplevd å få nye venner i sosiale nettverk fordi vi har vært opptatt av de samme temaene.

Et problem med Morozovs analyse er at han skriver som om internett var isolert fra resten av vår tilværelse. Det er ikke tilfeldig at et ord som ”cyberworld” blir mindre og mindre brukt. For 10-15 år siden var det naturlig å ha et skille, fordi det som skjedde ”der inne” foregikk i en annen verden, eksempelvis Second World, og vi bruke falsk nick eller kallenavn i nettdebatter. Nå opptrer vi med våre egne navn og profilbilder på ulike sosiale nettverk, og adferd ”online” og ”offline” henger sammen – skriver vi noe provoserende i en bloggkommentar, kan vi bli invitert i Dagsnytt 18 for å utdype synspunktene.

Det beste av to verdener
Den stadig tetter koblingen mellom online og offline har vi også sett i politiske sammenheng. President Barack Obama vant ikke presidentvalget i 2008 fordi han hadde en flott nettside, men fordi han hadde en svært godt organisert kampanje som både tenkte nett og ansikt-til ansikt. Obama-kampanjen brukte nettsamfunnet MyBarackObama og sms for å dra folk til politiske møter, og pengeinnsamling på nett for å kjøpe reklametid på tv. Tilsvarende var Arbeiderpartiet det norske politiske partiet som var dyktigst til å kombinere en offensiv nettinnsats med massive mønstringer på lokalt plan (Disclaimer: Origo har laget Arbeiderpartiet nettsamfunn, MittArbeiderparti), blant annet med utdeling av 350 000 roser og 300 000 husbesøk.

Molozov treffer best når han påstår ting som ”The Internet is cable television on steroids; both tuning in and tuning out of political discourse have never been easier” – det har han selvsagt helt rett i. Det er underholdende å følge med på den amerikanske (internett)debatten, men den norske debatten har likevel mye å vinne på ved ikke å hoppe ned i skyttergrav som de amerikanske internett-tenkerne har gjort.

For Molozov er slett ikke alene om å rekke pekefingeren (eller langefingeren) mot internett. Innenfor de fleste kulturelle felt finnes beinharde kritikere av internettets oppskrytte og fordummende kraft. Nicolas Carr har nylig skrevet boken The Shallows – What the internett Is Doing To Our Brains, om hvordan internett er i ferd med å endre menneskelig tenkning; han påstår at internett gjør oss bedre på å scanne og skimme informasjon, men vi mister evnen til konsentrasjon, tenkning og refleksjon. Striden om internett vs. bøker er beinhard i mange akademiske miljø om dagen, og frykten for hvordan internett er i ferd med å ødelegge hodene og læringsevnene våre (og ikke minst barnas) er tema for et voksende antall forskningsprosjekter.

Fordummende?
Jeg er nysgjerrig på hva internett som medium gjør med vår evne til å lære og hvordan vi lærer på nye måter, men jeg tror ikke vi får de mest interessante svarene dersom vi spør ”Is Google Making Us Stupid”, slik Carr gjorde i en artikkel i The Atlantic i 2008. Da er det bedre å gjøre som David Brooks i New York Times nylig gjorde i sin omtale av Carrs bok The Shallowing; ”Det er mulig at den virkelige debatten ikke er bøker vs. internett, men hvordan (vi kan) bygge en motkultur på internett som lykkes bedre med å gjøre seriøs læring attraktivt. Det er langt mer konstruktivt enn de uttalelsene Dag Solstad kom med i 2008 da han langet ut mot blogger og debatter på norske nettaviser: ” Jeg er plaget av denne nye ytringsfriheten. Jeg er for trykkefriheten slik den er nedfelt i vår grunnlov”, og samtidig innrømte at han aldri hadde leste en eneste blogg.

Hvorfor skal vi diskutere om internett er bra eller dårlig? Internett er ikke en svart-hvitt-dings, en with-us-or-against-us-dings. Burde vi ikke være ferdig med den diskusjonen for lenge siden? Jeg får mer utbytte av å bruke energi på hva internett faktisk kan brukes til, fremfor alt det ødelegger eller forflater. Og har vi ikke hørt den før, hvordan nye kommunikasjonsplattformer ødelegger samfunnet? Med Gutenbergs trykkpresse ble Bibelen vulgarisert fordi den kunne trykkes på lokale språk, ikke bare på latin. Gutenbergs ”movable type” (som passende nok også er navnet på et at av verdens største bloggpubliseringssystem) eller boktrykkekunsten førte også til at det ble dannet nye maktstrukturer.

Jeg vil påstå at internett bare er én ting, men en svært samfunnskritisk ting som det ikke lenger er mulig å forestille seg å leve uten i vestlige samfunn (og enda viktigere i  utviklingsland der ytringsfriheten for alvor er truet). For det er nettopp når vi tar noe for gitt (som vann, elektrisitet, veier, søppelhåndtering, telefonforbindelse) at det blir utenkelig å miste tilgangen til dem. Finland og Estland har allerede sagt at det er en juridisk rett å ha tilgang til bredbånd, det samme har også fransk høyesterett, Conseil Constitutionnel, slått fast. FN presser på for universell tilgang til internett. Fire av fem mennesker fra hele verden mener at nettilgang er en juridisk rettighet, ifølge en meningsmåling fra BBC World Service i mars i år. 27 000 mennesker fra 26 forskjellige land deltok i undersøkelsen. Kanskje på tide at Norge også tenker i de baner?

• Bente Kalsnes (f. 1975) er kommunikasjonsrådgiver i Origo.no.

Ingressbilde: Matt Britt. Commons/CC.

Dagsavisen trykket tidligere i sommer flere artikler basert på at 40 prosent av gravide kvinner ikke er totalt avholdende fra alkohol under svangerskapet. Det mangler ikke på påstander om at forskningen viser at selv små mengder alkohol er skadelige for fosteret. Dette er bakgrunnen for at norske myndigheter anbefaler totalavhold, og ønsker at alle leger skal fortelle sine pasienter det samme. I 2008 ble det attpåtil satt i gang en kampanje med dette budskapet.

Jeg har sett litt nærmere på denne forskningen. La meg først kvittere ut at forskningen er tilnærmet entydig når det gjelder stort alkoholforbruk. Det er utvilsomt skadelig for fosteret.

Hvordan finner vi frem i forskningen?
Jeg skriver av og til om den politiske relevansen av forskning, som effekten av legalforskrivning av heroin, og effekten av mindre klassestørrelse på elevenes resultater LINK). Da forsøker jeg å få en god oversikt over den mest relevante forskningen. Presse, politikere og aktivister er dårlige kilder.

På den annen side foreligger det som regel alt for mye forskning, og en del av den er på perifere emner, små grupper, har dårlig kvalitet eller er lite tilgjengelig. Det er umulig for en legmann/journalist å sette seg inn i alt dette i detalj. Min fremgangsmåte er da følgende: Jeg ser først etter meta-analyser, der man altså sammenstiller ulike relevante forskningsarbeider, skreller av eller justerer for arbeider med metode-svakheter, og forsøker å finne et mønster. Meta-analyser er sterkt å foretrekke siden man på de fleste områder vil finne forskning som peker i ulik retning. Da kan det bli fristende for mange å peke på enkeltstående arbeider som passer egen agenda.

Helst skal disse meta-analysene være publisert i fagfelle-vurderte vitenskaplige publikasjoner, men jeg viser også til andre sammenstilinger gjort av kvalifiserte forskere. Til nød kan jeg bruke sammenfatninger gjort av offentlige utvalg eller organer. Problemet med de siste er at det kan være grunn til å trekke i tvil den faglige nøytraliteten, siden de gjerne inngår i en politisert kontekst, og kan være påvirket av slike føringer.

Til slutt ser jeg etter nyere forskning enn den som er tatt med i meta-analysene. Kanskje er gamle resultater reanalysert, kanskje har helt ny forskning kommet til?

Meta-analyser
Og så til vårt tema: Definisjonen av lavt og middels alkoholforbruk varierer fra studie til studie, men generelt kan man si at en alkoholenhet (en øl, et lite glass vin) to-tre ganger i uken er lavt, mens en om dagen er middels.

Jeg kjenner til tre slike vitenskapelige meta-analyser. Den første er en litteraturstudie for perioden 1973-2000 som dreier seg om mental utvikling ved ulike dosestørrelser (Testa et al., 2003). Ved 6 måneders alder fant forskerne ingen signifikant effekt. Når relevante kovariabler tas med, finnes heller ingen signifikant redusert utvikling for lav og middels alkoholbruk på 12-13 måneders-nivået. For 18-26 måneder fant de en signifikant positiv effekt ved lavt forbruk, ingen signifikant effekt ved moderat forbruk og en klart negativ effekt ved høyt forbruk.

En nyere meta-analyse utført ved Oxford-universitetet omfatter 46 relevante forskningsartikler publisert i tidsrommet 1970-2005 (Henderson et al., 2007). Disse vurderer effekten av lav til moderat alkoholforbruk – inntil 10,4 enheter pr. uke, på ulike helseparametre – fødselsvekt, dødfødsel, ufrivillig abort, misdannelser osv. Hovedkonklusjonen er:

At low–moderate levels of consumption, there were no consistently significant effects of alcohol on any of the outcomes considered.

Legg merke til at det her ikke bare er snakk om at negative effekter ikke er signifikante, men at det er funnet både positive og negative effekter:

Small amounts of alcohol appeared to have a mildly protective effect for several of the outcomes, including stillbirth, IUGR and birthweight,

Når Henderson et al på sedvanlig vitenskapelig vis dekker seg med å konkluderer med at man ikke kan være sikker på at alkohol ikke er skadelig, selv i små doser, er det korrekt. Men fra deres egen artikkel følger det like naturlig at alkohol i små doser kan være gunstig for fosteret.

Henderson et al viser også til en meta-analyse av effekten på ufrivillig abort, dødfødsel og for tidlig fødsel fra 1988 (Polygenis et al). Her er grensen for hva som regnes som ”moderat” alkoholforbruk vesentlig høyere enn i deres egen analyse. Sjansen for abort var 35 prosent over det normale, for dødfødsel tilsvarende under det normale, mens effekten på for tidlig fødsel var minimal.

Juks bestilt av Helsedirektoratet
En norsk ekspertgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet la i 2005 frem en rapport som konkluderte med at forskningen nå entydig viste at ”selv små mengder alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet.”

Denne konklusjonen er imidlertid dårlig fundert. Den er basert på en gjennomgang foretatt av det nederlandske helserådet samme år, og foregir å gjenta resultatene derfra. Problemet er at resultatene fra den nederlandske rapporten forsterkes når de skal oppsummeres – ja forsterkes er et for svakt begrep – de forfalskes. Sjekk side 28 og 29.

I tabellen oppsummeres konklusjonene fra den nederlandske rapporten om hva forskningen sier om sammenhengen mellom alkoholforbruk og opp til 13 ulike uønskede effekter. Resultatene av lavt alkoholforbruk – inntil syv glass pr. uke, oppsummeres det med en ”mulig” effekt på et eneste av de 13 områdene, nemlig psykomotorisk utvikling. I fotnoten defineres ”mulig” som: ”Det er muligens en effekt. Resultatene er ikke konsistente, eller det er bare påvist effekter av én eller noen få studier.” I tabellen finnes også alternativet ”sannsynlig”, som altså er en sterkere konklusjon, men dette er ikke brukt om effekten av lavt alkoholforbruk.

Men i brødteksten som utlegges som en oppsummering av den samme tabellen, og som utgjør det politiske budskapet fra denne rapporten, heter det: ”Et økende antall studier indikerer at det er en sannsynlig sammenheng mellom meget lavt inntak av alkohol i svangerskapet og endret føtal atferd, økt intrauterin dødelighet og forsinket psykomotorisk utvikling.”

Dersom vi går videre til dem som drikker litt mer – 1-2 enheter om dagen, viser tabellen ”sannsynlig” når det gjelder negativ påvirkning på den motoriske utviklingen, en ”sikker” effekt (fosteret stopper å puste etter 1. glass i 3. trimester – derimot er det ikke forklart hvorfor dette skulle påvirket fosteret eller det fødte barnet negativt) og syv ”mulige”. I den såkalte oppsummeringen heter det: ”Ved et noe høyere gjennomsnittlig inntak kan en også påvise effekter på føtal vekst og varighet av svangerskapet.” Men tabellen viser at disse to effektene ved 1-2 enheter fremdeles bare er ”mulig” – noe som er noe helt annet enn ”påvist”. For å komme til ”sannsynlig”, som med noe velvilje kanskje kan bety ”påvist”, må man helt til den høyeste kategorien, nemlig 6 enheter eller mer pr. dag når det gjelder redusert føtal vekst.

Dette er rett og slett juks. Oppsummeringen i den nederlandske rapporten er i samsvar med tabellen, men den norske gruppen har ”lagt på litt”. Forskningen sier en ting – den politiserte oppsummeringen noe annet.

Muligens vil forfatterne påberope seg at de med ”noe høyere gjennomsnittlig inntak” mente 2-6 alkoholenheter om dagen, men det er i så fall også juks. Et slikt inntak faller utenfor kategorien ”moderat” i forskningslitteraturen. Det handler ikke her om hvorvidt det er OK for gravide å drikke en halvflaske vin hver eneste dag, men om det er greit å ta en pils eller tre i løpet av uka.

Professor Ann-Mari Brubakk ved NTNU er ansvarlig for denne rapporten. Jeg forstår ikke hvordan hun kan være bekjent av slik manipulering.

Det er verdt å merke seg at Helsedirektoratet fremdeles viser til denne rapporten når de skal begrunne sin tilrådning om totalavhold.

Nyere forskning peker i mindre negativ retning
Det svenske folkehelseinstituttet utga høsten 2009 en rapport som oppsummerte forskningen på effekten av gravide mødres alkoholkonsum på den mentale helsen til barn fra 3 år og oppover. De fant bare seks studier, med i alt åtte analyser, som tilfredsstilte deres meget strenge krav.

Bare tre av disse studiene er av nyere dato (etter 1994). Til gjengjeld baserer de seg på et svært bredt datamateriale. Av disse viser en ingen signifikant effekt – (Rodriguez et al, 2009).

En annen, som tar for seg mødre i Queensland, Australia er klassifisert på samme måte – ingen effekt (O’Callaghan et al, 2007). Disse australske forskerne viser for øvrig til seks studier som gir samme resultat, og to som viser en negativ effekt.

Imidlertid har det nylig kommet en lignende studie på effekten på adferdsproblemer, basert på datamateriale fra Western Australia. Den omfatter et par tusen barn som er undersøkt hvert 2-3 år frem til 14 års alder. (Robinson et al, 2010). Lav og moderat drikking (7-10 enheter pr. uke) er assosiert med positiv adferd, når man justerer for sosioøkonomiske variabler. (For dem som vil ha en grei journalistisk oppsummering har Reuters intervjuet prosjektlederen her). Og dersom man graver seg litt lenger ned i O’Callaghan (s. 5-6 og 9), finner man jammen noe av det samme der. Barnas lærevansker er størst for dem med avholdsmødre og de som drikker over en enhet om dagen, og mindre for dem som drikker mindre, men forskjellene er uansett små.

Den tredje studien, Sayal et al 2007, viser en signifikant negativ effekt, slik svenskene sier, men bare for jenter. Også her er det senere gjort forskning på lignende datamaterialet som gir et annet resultat. Denne andre britisk studien av omkring 9000 barn handler om effekten på adferdsproblemer og mentale problemer for treåringer (Kelly et al, 2009). Den viser at barn født av mødre som drakk 1-2 enheter i uken kom best ut, mens de som drakk moderat (3-6 enheter pr. uke) kom ut omtrent som avholdsmødrene. New Scientist skrev om forskningen her.

Svenskene har sett bort fra Kellys arbeid fordi mødrene er spurt om sitt alkoholforbruk i etterkant, og ikke under graviditet (ved 18. uke), slik som i Sayals studie. Svenskene antar at det er en tendens til økt underrapportering av forbruket når den skjer i etterkant. (Kelly et al drøfter spørsmålet, og er uenig med svenskene. De viser blant annet til forskning av norske Astrid Alvik, en av dem som er intervjuet i Dagsavisens artikler og som er tilhenger av totalavholdsbudskapet). Men det er uansett ikke åpenbart for meg hvordan eventuell underrapportering kan forklare resultatet. En del av dem som påsto at de var totalavholds drakk muligens litt likevel. Men det forklarer ikke at barna til dem som faktisk oppga at de drakk litt, kom bedre ut enn gruppen bestående av dem som faktisk ikke drakk, og dem som jugde på seg avholdenhet.

Svenskene har altså i utgangspunktet tre negative resultater og tre uten effekt. Selv om dette er et veldig lite grunnlag, kan man kanskje si at det peker mot at effekten trolig er svakt negativ. Tar man med Robinsons og Kellys nyere studier, er ikke lenger denne konklusjonen gyldig. Vi kan altså ikke si at vi vet at effekten av litt alkoholinntak enten er null eller negativ. Den kan også være positiv. Det samme fremkommer i meta-analysene nevnt innledningsvis. Og dermed bortfaller grunnlaget for entydige råd.

Informasjon, ikke propaganda
Colin Gavaghan skrev i British Medical Journal i fjor om de etiske utfordringene når vår viten er usikker, og hvorfor rådet om totalavhold under henvisning til føre-var-prinsippet ikke er holdbart.

Where the available evidence does not permit of a straightforward, unambiguous answer to a question like ‘‘how much is it safe to drink during pregnancy?’’, an honest response would be one that communicates that uncertainty. (…) So what is the problem with telling pregnant women this? If this is the current state of knowledge, then a commitment to honesty and accuracy involves explaining this to the patient.

Norske gravide fortjener ærlig informasjon fra sine leger og fra myndighetene. Isteden får de moralistisk propaganda.

En kronikk basert på samme gjennomgang av forskningsmaterialet er publisert i dagens Aftenposten. Ingressbilde: Jon Sullivan.

I Belgia og Frankrike er det nylig fattet beslutninger i nasjonalforsamlingene om forbud mot bruk av niqab og burka på offentlige steder. I begge stater gjenstår konstitusjonelle vurderinger og ytterligere beslutninger før dette kan bli lov. Ifølge Aftenposten (13. juli) er slike fremstøt en generell trend i europeiske land. Både i Tyskland, Spania og Sveits er tilsvarende forslag fremmet. I Norge har det vært diskusjon om bruk av hijab i forskjellige sammenhenger. Forslag om tilsvarende niqab- og burkaforbud har allerede blitt framlagt av Frp. Så hvilke argumenter kan anføres i forhold til et slikt forslag?

Å vise ansikt
Et proargument (P1) er at i offentligheten bør alle vise sitt ansikt. Det gjør at de kan identifiseres og stilles til ansvar for sine handlinger overfor medmennesker der. Derfor har ransmenn gjerne maske (skjerf, nylonstrømpe, finlandshette) foran ansiktet. Niqab og burka gjør at overvåkingskameraer, for eksempel i banker, får redusert virkning. Og når niqab- eller burkakledde kvinner er i banker av motsatte årsaker, for å låne eller ta ut penger, må de jo vise ansiktet for å kunne identifiseres i forhold til et pass eller tilsvarende identitetsbevis. Mer allmennmenneskelig kan det også anføres at det er gjennom ansiktet man framtrer som en individuell person som det blir mulig for andre individuelle personer å forholde seg til, ikke minst kommunisere emosjonelt med (for eksempel reagere med et smil i forhold til når den andre smiler). Den franske filosofen Levinas legger vekt på at din nestes ansikt i en viss forstand er moralens kilde. Bøddelens maske markerer at han har brutt all menneskelig kontakt med offeret.

Et annet proargument (P2) er at forbudet vil bidra til sosial integrering. Bruk av niqab og burka vil markere at en bestemt etnisk gruppe er så forskjellig fra resten av samfunnet at den vil fungere på siden av dette samfunnet.

Et tredje proargument (P3) er at forbudet vil forsvare det sekulære samfunnet mot framstøt for å oppheve skillet mellom religion og stat. Niqab og burka (og også hijab) er religiøse symboler som ikke bør få lov til å invadere vår felles sekulære offentlighet. Dette gjelder alle religioner: En flyvertinne i British Airways fikk ikke bære korshalssmykke ombord i flyet. I Italia kan det bli forbudt å ha krusifikser i klasserommene.

Et fjerde proargument (P4) er at bruk av niqab og burka er kvinnediskriminerende. De er påtvungne plagg som uttrykker en hierarkisk rangorden mellom denne typen muslimske menn og kvinner, og som hindrer disse kvinnene i å delta i den generelle likestillingen i våre samfunn.

Et femte proargument (P5) er, kanskje noe overraskende, at bruk av niqab og burka også er diskriminerende overfor menn. En muslimsk begrunnelse for slike plagg er at kvinners kropp er så tiltrekkende at menn, som angivelig har en dyrisk seksualdrift, må beskyttes mot slike fristelser. For det kan reises spørsmål om vi menn virkelig er slike seksualfikserte dyr. Fra før av er det vel bare kvinnegruppen Ottar som har ment noe tilsvarende her i Norge? Dessuten blir homofile menn forskjellsbehandlet. Ektemennene til niqab- og burkakonene er ikke tildekket. Homofile mannsdyr utsettes dermed for fristelser som heterofile mannsdyr spares for.

Frihet til å være annerledes
For alt jeg vet eller ikke vet kan det finnes flere proargumenter, men la meg stoppe der og gå over til contraargumenter:

De to viktigste contraargumentene er (C1) at et forbud strider mot ytringsfriheten og (C2) religionsfriheten. Et tredje contraargument (C3) er at forbudet er paternalistisk. I et liberalt samfunn er alt dette så sterke argumenter at jeg ikke behøver å si så mye om dem. Jeg skal i stedet anføre noen contraunderargumenter i forhold til noen av proargumentene, men jeg antar at disse på forskjellige måter har sin kilde i disse tre contraargumentene:

Mot P1 kan anføres at vi allerede godtar mange tilfeller av skjuling av ansikt: I juletider kan vi gå rundt med julenissemaske. Flere ran er faktisk foretatt med julenissemaske. Når det er kaldt er det legitimt å bruke finlandshette (også et velbrukt ransredskap), eller headover og skjerf slik at store deler av underansiktet skjules. I en hard vinter i Norge kan dette foregå i flere måneder. Under influensaepidemier brukes munnbind. Motorsyklister bruker hjelm med ugjennomsiktig visir. Bilførere kan det også være vanskelig å se ansiktet på, særlig bak solskjermede frontruter. Hva med transvestitter som med sminke og parykk og klesdrakt skifter identitet til det ugjenkjennelige? Og vi er vel ennå ikke kommet så langt i retning av et overvåkingssamfunn at man er lovpålagt å bevege seg i offentlige rom med ansiktet i en oppadvendt posisjon som letter arbeidet for overvåkingskameraene? Bare det å ha på seg en litt bredbremmet hatt skjuler ansiktet overfor høytplasserte kamera.

Selvfølgelig kan det anføres at det allerede er situasjoner hvor niqab og burka utvilsomt strider mot loven: Å kjøre bil med slike antrekk bryter med veitrafikkloven. Men dette gjelder antagelig også når det gjelder å kjøre bil mens man har på ekstreme stilettheler. Og at et antrekk ikke kan brukes overalt, betyr ikke at det må totalforbyes.

P2 er i mine øyne et sterkt proargument, det vil si hvis man er tilhenger av integrering basert på pluralisme (hvor et mangfold av forskjellige etniske, religiøse etc grupperinger likevel kommuniserer med hverandre gjennom felles språk og verdier) som noe forskjellig fra multikulturalisme (hvor grupperingene eksisterer ved siden av hverandre uten kommunikasjon). Det har vært anført at et forbud, i likhet med et forbud mot hijab, vil hindre integrering fordi niqab- og burkakledde kvinner da ikke vil kunne delta i en vanlig offentlighet. Slipp først slike kvinner til, så vil de selv senere kunne kaste av seg draktåket. Niqab og burka er likevel forskjellig fra hijab fordi de i utgangspunktet avstenger deltagelse i arbeidslivet. Fedre og ektemenn som påtvinger kvinner slike klær ville dessuten aldri tillate dem å arbeide utenfor hjemmet.

På den andre siden er det ytterst få som bruker niqab og burka. I Frankrike er det bare ca 1200 av en muslimsk befolkning på 5 mill., dvs 0,024 %. Tallene i Norge kjenner jeg ikke, men de er neppe særlig forskjellige. Og vi har allerede tradisjon for å akseptere små, dårlige integrerte religiøse grupperinger, f.eks. Jehovas vitner og læstadianere og adventister, hvor kvinner skal holde seg på kjøkken og soverom, og kle seg ”tekkelig”.

P3 kan motsies ved hjelp av en distinksjon mellom en fri, ikke-institusjonell offentlighet, og en offisiell, institusjonell offentlighet. Gaterommet tilhører den første, og her har vi til alle moderne tider akseptert religiøse symboler. Prester har fått lov å krysse gaten i prestedrakt. Nonner har fått lov til å handle i butikker. Hare Krishna-disipler har fått vandre rundt og slå på trommene sine. Denne godtatte pluralismen av religiøse symboler har tvert imot vært et forsvar for sekularisme. Anti-sekularister godtar gjerne bare synligheten av egen religion.

Forskjellige offentligheter
Derimot, når det gjelder en offisiell, institusjonell offentlighet, f.eks. en domstol, eller et klasserom, kan forsvaret for sekularisme sies å bestå i nettopp å utelukke religiøse symboler, ettersom de verdier som formidles der, ikke skal begrunnes i, eller assosieres med noen bestemt religion.

Akkurat hvor skillet går kan diskuteres. I Frankrike vil sosialistene forby Niqab og burka inne i statlige og kommunale institusjoner, hva enten man er der som kunde eller, mer selvfølgelig, som offentlig tjenesteperson. Men forbudet skal ikke gjelde gater og offentlige plasser.

Når det gjelder P4 og P5 er jeg selv enig i at niqab og burka utvilsomt er diskriminerende. Men vi har allerede en likestillingslov, som også har begrensninger. Sado-masoschisme er ikke forbudt. Og hvor paternalistisk og maternalistisk skal et samfunn være, særlig når det skal fjerne paternalisme og maternalisme?  Kanskje kan vi tvinge noen til å velge mellom tvang og frihet. Men kan vi tvinge noen til frihet? Jo, vi kan tvinge barn til å bli frie og selvstendige voksne. Men det må være noe annet med voksne. Niqab- eller burkabrukende kvinner er juridisk sett voksne, med stemmerett etc. Kvinnefrigjøringen i Norge har vært drevet frem av kvinnene selv.

Tilsvarende er det nå heldigvis klarlagt at Norges krigføring i Afghanistan ikke har som mål å frigjøre afghanske jenter og kvinner, eller innføre et vestlig demokrati. Målet er å bekjempe islamistisk terrorisme.

En annen ting er at vi alle i det norske samfunn, gjennom vårt generelle lovverk og praksis (blant annet kritisk argumentasjon, aktiv påvirkning) kan vise en attraktiv modell for likestilling og frihet overfor grupperinger som ønsker å tvinge kvinner til å være vandrende telt.

Mot et forbud
Så hva bør så være konklusjonen på denne argumentavveiningen? Det beror naturligvis på verdier og holdbarhetsvurderinger hos hver enkelt. Selv om jeg har lagt vekt på å framstille argumentene saklig (logos uten ethos), burde det likevel være klart at jeg ikke er tilhenger av forbudslinjen. Jeg antar også at den liberale og pragmatiske siden av Høyre ikke støtter Frp, selv om det skulle gjøre det vanskeligere å få bygd opp et livskraftig regjeringsalternativ.

Mens det i Frankrike er 82 prosent som støtter nasjonalforsamlingens vedtak, er det i USA over 60 prosent som avviser et slikt forbud, på tross av at det er dette landet i Vesten som har vært hardest rammet av islamistisk terrorisme. At noen er mot forbud av multikulturalistiske grunner (kanskje motivet for at Klassekampen er motstander) burde ikke hindre en fra å komme til samme konklusjon ved hjelp av andre premisser, noe som er både empirisk og formallogisk mulig.

• Arild Pedersen (f. 1946) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han kom i april ut med boken Niels Normanns oversjøiske reise. 27 merkelige forelesninger om pragmatisme på Abstrakt forlag.

Videoopptak som viser IHH-aktivister i kamp med israelske marinejegre har gått verden rundt i etterkant av flotilla-hendelsen. Organisasjonen mistet ni aktivister i det kontroversielle sammenstøtet. Og de har påvirket Tyrkias internasjonale relasjoner.

Hvem er denne gruppen, og hva motiverer deres Palestina-engasjement? Vi besøkte deres hovedkontorer i Istanbul.

Stor kontrast
Kontrasten kunne knapt vært større til de kornete videoopptakene av IHH-aktivister ikledd oransje livvester bevepnede med stokker, kjettinger og stikkvåpen, og i full kamp med israelske marinejegre.

– ”Good deeds everywhere and at every opportunity”, er mottoet som står skrevet på brosjyrene som dekker veggen. Og resepsjonen i de lyse og moderne lokalene vitner om at dette er en veldrevet og travel humanitær organisasjon.

Med mer enn 100 ansatte har IHH aktiviteter i over 120 land. Jeanskledde menn og mer konservativt kledde kvinner haster rundt i et tydelig internasjonalt miljø, og “Marhaban”, “Salam al-eikum” og “Hello” er ord som brukes om hverandre. Men til tross for den hyggelige atmosfæren som råder: Særlig etter deres rolle i flotillaen, anklages altså denne organisasjonen for å være tilknyttet radikal islamisme.

Yavuz Dede var ikke selv til stede på flotillaen, men han hadde det administrative ansvaret. Og i ettertid har han hatt sitt fulle hyre med “flotilla-affairs”, som han smilende betegner det.

– IHH har et imponerende og verdensomspennende humanitært engasjement. Etter flotillaen assosieres dere imidlertid av noen med internasjonal terror. Er dette et problem?

– Våre donasjoner kommer hovedsaklig fra Tyrkia. Og folk her i landet vet hvem vi er, og kjenner allerede godt til vårt arbeide. Med tanke på donasjoner, så har flotillaen derfor ikke hatt negative konsekvenser for oss. Disse har faktisk økt, for en annen konsekvens av hendelsen er at vi blitt bedre kjent, også internasjonalt. Israel gjorde oss berømte, så alt i alt så har dette virket positivt inn for oss.

– Vi bekymrer oss heller ikke så mye for terror-anklagene, fortsetter Dede. – Etter 9/11 angrepet i New York, bruker alle denne terminologien når de vil angripe noen. Andre har også tidligere rettet lignende anklager mot oss, uten håndfaste beviser. Vi mener imidlertid at disse anklagene må bevises rettslig for å kunne bety noe. Vi vet at alle deres kilder kommer fra Israel, og derfor mangler de troverdighet.

– Det hevdes imidlertid at dere ønsket en voldelig konfrontasjon. Uttalelser fra IHH-aktivister forut for avreisen understøtter dette. At alle de drepte tilhørte IHH, beviser vel dessuten av dere stod i forfront for motstanden. Hvorfor?

– Mange mener at videoklippene fra sammenstøtet beviser dette. Men de viser jo bare at våre aktivister forsvarte seg. En må huske at vi befant oss i internasjonalt farvann da båten ble bordet. Så uansett, så var det jo Israel som stod for det største overgrepet i denne situasjonen.

Humanitær bistand og storpolitikk
Bakgrunnen for flotillaen er den israelsk-kontrollerte blokaden av Gazastripen, som begrenser fri flyt av varer og mennesker inn og ut av området. Israelerne begrunner dette som et forsvarsmessig grep for å begrense Hamas-regjeringens ressurser.

Hamas tok makten på Gazastripen sommeren 2007, etter blodige sammenstøt med Fatah-fraksjoner. Da Hamas vant flest seter i nasjonalforsamlingen ved det palestinske valget i 2006, nektet de å etterfølge allerede vedtatte punkter i forholdet til Israel som anerkjennelse av staten Israel og fravikelse av voldelig motstandskamp. Så til tross for at toneangivende internasjonale aktører strides om selve blokaden, står Fatah samt Kvartetten for Midtøsten (FN, EU, Russland og USA) samlet mot anerkjennelsen av Hamas som en legitim politisk aktør.

Etter maktovertagelsen har myndighetene på Gazastripen blitt anklaget for en rekke menneskerettslige overgrep, der i blant forfølgelse og likvidering av sine politiske motstandere.

– Det er tydelig at flotillaen var koordinert med Hamas-regjeringen. Hva er forholdet til denne, og hvordan forholder IHH seg til de alvorlige anklagene som rettes mot Hamas med hensyn til deres frynsete humanitære omdømme?

– Hamas er de folkevalgte myndighetene på Gazastripen. Der som andre steder vi opererer, er vi som en humanitær organisasjon avhengig av å være i dialog med det politiske lederskapet. Vi kjenner selvsagt til problemene mellom Hamas og Fatah, og på Vestbredden samarbeider vi med Fatah-regjeringen.

– Som en humanitær organisasjon begrenser imidlertid vårt mandat seg til å gi bistand til sivilbefolkningen. Så får det bli opp til internasjonale organer og stater å løse de politiske problemene.

– Israel tilbød dere å ta inn nødhjelpen over land, slik at frakten kunne undersøkes for våpen. Ved å avslå dette og å forsøke å bryte blokaden, har dere vel strengt tatt blandet dere inn i storpolitiske spørsmål?

– Folk lider og vi kan ikke akseptere denne formen for kollektiv avstraffelse, uansett hvem for implementerer den. Vi anser dessuten Hamas-regjeringen for å være legitime: For 55 prosent av befolkningen på Gaza stemte for Hamas ved sist valg.

– Sist valg var imidlertid i 2006. Hamas tok siden makten på Gazastripen ved bruk av vold. Og de seneste meningsmålingene viser bare rundt 20 prosent støtte til Hamas i Gaza. Hamas slår ned på opposisjonen og har nylig avslått et pan-palestinsk nyvalg. Hvordan kan dere fortsatt anse dem som legitime myndigheter?

– Altså, vi kan ikke forholde oss til alt dette. Som jeg allerede har sagt, så er vi bare en frivillig organisasjon.

Tyrkias internasjonale relasjoner
I etterkant av flotilla-hendelsen har Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan stilt seg bak IHH. Tyrkiske myndigheter har gått sterkt ut mot Israel og med USA i spissen, har dette vekket skepsis om Tyrkias rolle på den inter-nasjonale arenaen blant landets vestlige allierte.

– Det har blitt hevdet at dere har nære bånd til Erdogan-regjeringen. Stemmer det?

– Nei. Den nåværende regjeringen er helt enkelt mer interessert og har et langt mer interaktivt forhold til frivillige organisasjoner. Derfor har vi nærere kontakt med denne, sammenlignet med tidligere regjeringer.

Med flotilla-hendelsen har imidlertid IHH påvirket Tyrkias internasjonale relasjoner, hvorav deler av denne i negativ retning. Hvordan ser dere på dette?

– Jeg vil presisere at vi ikke hadde dette som målsetning. Dersom Israel ikke hadde bordet skipet, ville dette oppstyret aldri funnet sted.

– Som jeg forstår det så beror imidlertid amerikansk og vestlig skepsis mot Tyrkia ikke bare på flotillaen, men like mye på den senere tids tilnærming til våre naboland. Etter det Ottomanske imperiets kollaps så har vi hatt våre problemer, og det er vår rett å nå prøve å forbedre disse relasjonene. Det å kunne ha gode relasjoner til sine naboer er en stats grunnleggende rettighet, og jeg synes derfor ikke at det er på sin plass at dette kritiseres. For på et generelt nivå, så avhenger internasjonalt samarbeid og allianser av gjensidighet.

– Mener du altså at det er en oppfatning om at USA, Israel og andre vestlige land ikke har gjort nok for å opprettholde relasjonene til Tyrkia?

– Dersom vi ser på den siste tidens hendelser, så fremstår dette som klart. Ni tyrkiske statsborgere ble drept, og vi har ikke sett en passende reaksjon fra våre allierte.

– Israel har her utført en åpenbart kriminell handling. Vi lever i det 21. århundret, og det har tatt menneskeheten mange tusen år å nå nåværende standarder i henhold til rettferdighet, demokrati og internasjonal lovgivning, som sikret av organer som FN og NATO. Dette angrepet strider mot alt dette, og dersom Israel vinner dette ordskiftet betyr det i praksis at alle disse verdiene nullifiseres. Resultatet er at verden vil bli full av terrorist-stater som handler utelukkende etter eget forgodtbefinnende.

– Men slikt skjer vel hele tiden? Verden domineres i dag av asymmetriske konflikter som gjør det vanskelig å skille mellom sivile og militære. Dette gjelder i Afghanistan, Irak, og til og med her i Tyrkia, ovenfor kurderminoriteten?

– Vår regjering og det tyrkiske folket er beviste på problemene som vi står ovenfor med hensyn til kurderne. Men det tyrkiske samfunnet er nå rede til å ta tak i dette.

– Konfliktløsning avhenger imidlertid av at begge sider gjør en innsats. Det har kanskje ikke vært tilstrekkelig vilje tidligere, men dette har endret seg nå. Og dersom PKK ønsker det beste for sitt folk, så vil de møte oss på dette. Men de dreper i praksis sitt eget folk.

– Dette minner vel svært mye om den israelske posisjonen ovenfor palestinerne, og særlig Hamas?

– En kan ikke sammenligne disse to konfliktene. Det finnes problemer i Syria, Hellas og Bulgaria. Men ulike folkeslag har levd i naboskap i denne delen av verden i årtusener. Det er imidlertid annerledes med Israel. Menneskene kom utenfra, og landet er derfor ikke en naturlig del av Midtøsten.

– Men selv om Israel oppfattes som vestlig, så stammer rundt 50 prosent av israelere i dag fra arabiske og muslimske land? Som følge av progomer og forfølgelse flyktet de fra sine hjemland, hvorav de fleste til Israel. Har ikke historien med dette flere sider?

– Jødene kom uansett utenfra. Og de bygde opp den israelske staten ved å drepe palestinerne og å kaste dem ut fra sitt land.

Historisk bakgrunn
Dede forsvinner ut nå av kontoret, og kommer tilbake med et ark med fire kart over det historiske Palestina: Disse hevder å vise status i fordelingen mellom jødisk- og palestinskkontrollerte områder i 1946, 1949-1969 og 2009, samt FNs partisjonsplan fra 1947.

– Det har vært mange initiativ fra FNs side for å løse problemene, forklarer han. – Men Israel har aldri respondert eller fulgt noen av resolusjonene som har blitt utstedt. Det var til og med en plan om å dele området i 1947, men jødene nektet å etterfølge denne.

FNs partisjonsplan anbefalte avslutningen av det britiske mandatet, samt delingen av det historiske Palestina til en jødisk og en arabisk stat. De jødiske lederne ved Jewish Agency aksepterte planen, mens araberne ledet av Palestine Arab Higher Committee avslo med støtte fra stater fra den Arabiske liga.

– Så vidt jeg vet så var det nettopp palestinerne med araberstatene i ryggen, som avslo partisjonsforslaget? De nye grensene som du viser til var videre et resultat av 1948-krigen, som ble initiert ved invasjonen av Egypt, Irak, Jordan, Libanon og Syria?

– De invaderte ikke israelske, men palestinske områder. Israel invaderte derimot palestinske områder. Men uansett så er saken nå at vi må forholde oss til to parter; Israel og palestinerne.

En unik konflikt?
– Yavuz Dede, om jeg til sist får bemerke det; Dere er jo i utgangspunktet en humanitær organisasjon. Stemmer det om jeg sier at engasjementet deres synes å anta et mer politisk uttrykk ovenfor Israel/palestiner-konflikten, sammenlignet med andre konflikter?

– Som sagt så er denne konflikten annerledes enn andre. Denne konflikten strider mot alle verdier som danner grunnlaget for vår sivilisasjon. Israel plyndrer og dreper. Og dersom de vinner ordskiftet, så taper hele verden.

– Derfor er nettopp denne konflikten er så viktig. Ikke bare for alle verdens muslimer, men også for alle andre.